lørdag 8. februar 2020

Nr. 2666: Den Norske stat og øvrigheten fremstår som en stat med null troverdighet og at «tiden» har løpt fra dem!


Nr. 2666:
Den Norske stat og øvrigheten fremstår som en stat med null troverdighet og at «tiden» har løpt fra dem!


Be om visdom, et lydhørt hjerte som kan skille mellom godt og ondt. Dette ba Kong Salomo om, dessverre så har Norske myndigheter og det offentlige Norge totalt mistet evnen til å ha et lydhørt hjerte til å skille godt i fra ondt.
Men hvis de ber, og frykter Herren, så vil de få!
Dette er hva Guds ord sier og lærer, det tror jeg på.



Kong Salomo ba de hugge den levende ungen i to, og da dukket morskjærligheten opp til den ekte moren, og hun fikk ungen sin. Dette er visdom som dessverre Norske myndigheter er blottet for.


Det som nå ble behandlet i Høyesterett, var en mer "ydmyk" stat enn hva jeg har sett på lenge. Nå har det vært 7 saker med BV i Strasbourg i Frankrike (menneskerettighetsdomstolen), og 28 venter.
Når Norge fortsetter å tape, da har de null troverdighet.
Det som skjer nå, er ikke noe annet enn en jordskjelv, som ryster hele «verden!»
La oss bare prøve å være «stille», og for her er det ingen vei tilbake for Norge.
Dette som er i ferd med å skje og som skjer, er en seier for det Norske folk.
Samtidig er det er kolossalt nederlag for besserwisserne og maktapparatet her i Norge. De har vist seg som ikke skikket for jobben!

Dette skriver Marius Reikerås:

Jeg så hvordan staten prøvde, med alle midler, å unndra seg ansvar i nordsjødykkersaken.

Det var ikke måte på hvordan staten jukset med bevisene i den saken, også bekreftet av Den Europeiske Menneskerettsdomstolen i desember 2013.

Jeg har sett, og fortsatt ser, hvordan offentlige tjenestemenn har jukset med bevis i Scandinavian Star saken.

Jeg har sett hvordan FN- soldater, oljearbeidere i Nordsjøen, amalgamofre mm, har blitt sviktet av den norske stat.

Jeg var tilstede da krigsbarna presenterte saken sin for Menneskerettsdomstolen mars 2007, bare for å tape som følge av staten hadde hemmeligholdt den dokumentasjon som kunne påvist offentlig ansvar.

I årene 1988-94 deltok ca. 180 000 ungdomsskoleelever og 50 000 militærrekrutter i utprøvingen av en vaksine mot meningokokk-B sykdom, den såkalte MenBVac.

Jeg har møtt noen av de som er blitt syke for livet av dette gigant eksperimentet, uten at staten løfter en finger for å hjelpe dem.

Hvem ønsker å bli ufør i en alder av 23 år?

Jeg har sett hvordan mennesker går til grunne som følge av et rettsløst barnevernsystem. Regelrett juks satt i system, bekreftet mange ganger av Den Europeiske Menneskerettsdomstolen allerede.

NAV-skandalene er følgelig bare en oppfølging av det vi har sett i mange år allerede.

Juks satt i system.

Og slik kunne jeg ha fortsatt med konkrete eksempler, langt inn i de små nattetimer.
(sitat slutt.)

Sluttkommentar:

1 Kong. 3. 5 I Gibeon åpenbarte Herren sig for Salomo i en drøm om natten; Gud sa: Bed om det du vil jeg skal gi dig!  6 Salomo svarte: Du har vist stor miskunnhet mot din tjener David, min far, efterdi han vandret for ditt åsyn i sannhet og i rettferdighet og i hjertets opriktighet mot dig, og denne store miskunnhet vedblev du stadig å vise ham og gav ham en sønn som skulde sitte på hans trone, således som det er idag.  7 Nu har du da, Herre min Gud, gjort din tjener til konge i min far Davids sted; men jeg er bare en ungdom og vet ikke hvorledes jeg skal bære mig at i ett og alt.  8 Og din tjener står her midt iblandt ditt folk, det som du har utvalgt, et folk som er så stort at det ikke kan regnes eller telles, så stort er det.  9 Så gi da din tjener et hørsomt hjerte til å dømme ditt folk, til å skille mellem godt og ondt! For hvem kunde ellers dømme dette ditt folk som er så tallrikt? 10 Herren syntes godt om at Salomo hadde bedt om denne ting. 11 Og Gud sa til ham: Efterdi du har bedt om denne ting og ikke bedt om et langt liv og ikke bedt om rikdom og heller ikke om dine fienders død, men har bedt om forstand til å akte på hvad rett er, 12 så vil jeg gjøre som du beder: Jeg vil gi dig et vist og forstandig hjerte, så det ikke har vært din like før og ikke vil komme din like efter dig. 13 Og det du ikke har bedt om, vil jeg og gi dig, både rikdom og ære, så det ikke skal være din like blandt kongene alle dine dager. 14 Og dersom du vil vandre på mine veier, så du holder mine lover og mine bud, som din far David gjorde, så vil jeg gi dig et langt liv. 15 Da våknet Salomo, og han skjønte at det var en drøm. Og da han kom til Jerusalem, trådte han frem for Herrens pakts-ark og ofret brennoffer og bar frem takkoffer og gjorde et gjestebud for alle sine tjenere. 16 På den tid kom det to skjøger og trådte frem for kongen. 17 Og den ene kvinne sa: Hør på mig, herre! Jeg og denne kvinne bodde i samme hus, og jeg fødte et barn i huset hos henne. 18 Og den tredje dag efterat jeg hadde født, fødte også denne kvinne et barn. Der var vi nu sammen; det var ingen fremmed hos oss i huset; bare vi to var i huset. 19 Om natten døde sønnen til denne kvinne fordi hun hadde ligget på ham; 20 og hun stod op midt om natten og tok min sønn fra min side, mens din tjenerinne sov, og hun la ham ved sin barm, og sin egen sønn som var død, la hun ved min barm. 21 Da jeg så stod op om morgenen for å gi min sønn die, fikk jeg se at han var død; men da jeg om morgenen så nøiere på ham, da var det ikke min sønn, den som jeg hadde født. 22 Da sa den andre kvinne: Nei, den som lever, er min sønn, og den som er død, er din. Men den første sa: Nei, den som er død, er din sønn, og den som lever, er min. Således talte de mens de stod for kongen. 23 Da sa kongen: Den ene sier: Denne som lever, er min sønn, og den som er død, er din. Og den andre sier: Nei, den som er død, er din sønn, og den som lever, er min. 24 Så sa kongen: Hent mig et sverd! Og de kom med et sverd og bar det frem for kongen. 25 Da sa kongen: Hugg det levende barn i to stykker og gi den ene halvdel til den ene og den andre halvdel til den andre! 26 Da sa den kvinne som var mor til det levende barn, til kongen - for hennes hjerte brente for hennes barn - hun sa: Hør på mig, herre! Gi henne det levende barn og drep det for all ting ikke! Men den andre sa: Hverken jeg eller du skal ha det; hugg bare til! 27 Da tok kongen til orde og sa: Gi henne det levende barn og drep det ikke! Hun er dets mor. 28 Hele Israel fikk høre om den dom kongen hadde felt, og de hadde ærefrykt for kongen; for de så at Guds visdom var i hans hjerte, så at han dømte rett.

Kong Salomo skulle lede folket, hva trengte han da?
Visdom, det ba han om og fikk.
Alt annet enn hva Norske myndigheter og det offentlige Norge har.
Da må de be, og da vil de også få!

Nr. 2667: Søker en på Jan-Aage Torp på Facebook, så får en opp mine artikler!


Nr. 2667:
Søker en på Jan-Aage Torp på Facebook, så får en opp mine artikler!

Her fra Facebook når en søker på Jan-Aage Torp, så får en dette:



fredag 7. februar 2020

Nr. 2665: Jeg er bare fred sa Kong David – men fienden hater fred!


Nr. 2665:
Jeg er bare fred sa Kong David – men fienden hater fred!

Av alle mine motstandere jeg har møtt, så skiller nok Pastor Jan Aage Torp seg ut som den skitneste og mest uærlige jeg har møtt.
Særlig verre og hyklersk er det vel ikke mulig å være?
Ja, Pastor Jan Aage Torp er den sleipeste, styggeste og mest ondsinnede av alle mine motstandere.
Som har bare vært ute etter å lage kvalme og problemer for meg og min familie. Det har vært et skittent spill, men jeg har satt meg fore at ingen skal noen gang kunne bringe meg ute av fatning. Da jeg og min familie har Guds ord og Guds løfter på at vi skal bli stående etter å ha beseiret og overvunnet alle!



Salme 120. 1. En sang ved festreisene. / Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte mig.  2 Herre, fri min sjel fra en løgnaktig lebe, fra en falsk tunge!  3 Hvad vil han gi dig, og hvad mere vil han gi dig, du falske tunge?  4 Voldsmannens skarpe piler og glør av gyvelbusken. / 5 Ve mig, at jeg lever som fremmed iblandt Mesek, at jeg bor ved Kedars telt! / 6 Lenge nok har min sjel bodd hos dem som hater fred.  7 Jeg er bare fred, men når jeg taler, er de ferdige til krig.


Sal 120:1-7
Med denne salmen begynner en fortløpende rekke av salmer (Sal 120-134) som alle har samme overskrift: En sang ved festreisene. (Dansk har her: En Sang paa Trapperne.)

Det har vært forskjellige meninger om hva denne overskriften betyr. Noen mener at trappene betyr de 15 trinn på trappen opp til templet. De førte opp fra kvinnenes forgård til mennenes.

Men den mest vanlige mening er visstnok den rette, nemlig at trappene betyr den årlige festreisen som Israels barn gjorde fra hele landet og opp til Jerusalem på de tre store høytider.

Jerusalem ligger nemlig ganske høyt, og derfor heter det alltid å dra opp til Jerusalem. I fjellene omkring slynger veien seg opp fra den ene avsats til den andre slik at den i sannhet ligner en trapp.

Det ligger en fin tanke i dette at Israels barn drog opp til Jerusalem med sang. De gikk høyere og høyere, fra trinn til trinn. Også på den åndelige vandring opp til det himmelske Jerusalem går det framover fra trinn til trinn.

Derfor kun fremad i Jesu navn,
så går det og hjemad tillike,
da er hver glede og hvert et savn
et trinn på vår himmelstige.

Allerede på Davids tid hadde disse festreisene stor betydning i folkets åndelige liv. Fire av disse sangene ved festreisene er da også av David, en av Salomo. De andre stammer sikkert fra tiden etter hjemkomsten fra Babylon.

Disse salmene dreier seg ikke om enkelte personers forhold og tilstand, men de tolker Israels håp og klage i sin helhet. Det er samfunnssalmer som med stor inderlighet og dybde skildrer Guds folks kår i utlendigheten.

Denne salmen som vi har for oss nå kan deles i to. Først kommer v. 1-4 med en bønn om frelse fra falske, svikefulle fiender. Deretter i v. 5-7 skildrer salmisten hvor tungt det var å være omgitt av fiender som stadig pønsket på krig.

Den situasjonen som vi får beskrevet her passer godt på Israels tilstand etter hjemkomsten fra Babel. Da hadde de stor strid med samaritanerne. De var den gang halvveis hedninger, men ville også gjøre krav på å ha samme del i Guds rike som Israel.

Da Israels barn begynte å bygge det nye templet, ville samaritanerne være med. Men de ble nektet det, for Serubabel og Josva sa til dem: "Det er ikke sammen med dere vi skal bygge et hus for vår Gud" (Esr 4:3).

Da ble samaritanerne forbitret for at de ikke ble anerkjent og satte ut et ondt rykte om jødene hos perserkongen. På den måten ble jødene hindret i å bygge templet i lang tid.

Disse samaritanerne er et godt bilde på alle navnkristne som blir forbitret når Guds sanne barn ikke vil anerkjenne dem som troende.

Guds folk går til Herren i sin nød. Denne veien har jo alltid vist seg å føre til frelse (v. 1). I v. 3 henvender salmisten seg til fienden med spørsmålet: "Hva skal han (det vil si Herren) gi deg, du falske tunge?"

Og han svarer: "Stridsmannens skarpe piler og slike glør som det blir når gyvelbusken brenner."

Det som fienden hadde forberedt for Israel, skulle nå ramme dem selv. De hadde prøvd å skade Guds folk med onde, løgnaktige ord - de var skarpe som piler og svidde som glør. Nå ville de oppleve Herrens dom som skarpe piler og Guds brennende vrede.

"Som det blir når gyvelbusken brenner" - det betyr noe som kan brenne lenge. Slike glør ga sterk varme og kunne holde seg lenge under asken.

I slutten av salmen tolker salmisten den tunge tilstand Guds folk var i: "Ve meg, som må leve som fremmed blant Mesek, og må bo ved Kedars telt" (v. 5).

Mesek var sønn av Jafet (1Mos 10:2). Navnet Mesek betyr her et folk som bodde mellom Svartehavet og Kaspiahavet, og de var kjent for sin råhet og grusomhet.

"Kedar" var som Ismaels sønn (1Mos 25:13) og betegner et arabisk folk som hadde arvet lyst til strid og trette fra sin stamfar. Begge navn står her som uttrykk for verdens mennesker. De kan aldri la de hellige være i fred, men stadig angriper og baktaler de dem. Og slik vil Guds folk lære å kjenne sin stilling som fremmed og utlending her på jord.

"Lenge nok har min sjel bodd hos dem som hater fred" (v. 6), slik sier salmisten.

Ja, lenge nok. Altfor lenge har mange bodd sammen med den vantro verden. Likevel er det godt når det lyder fra et hjerte: lenge nok. Men nå skal det også være slutt. Lenge nok var jeg sammen med verden. Nå skal min plass være blant Guds folk, blant de som elsker fred.

Men selv om et menneske blir omvendt, vil Guds folk i en forstand fremdeles bo sammen med verden. Klinten og hveten skal jo vokse sammen inntil høsten.

Alle Guds barn skal nok erfare at man umulig kan bevare fred med verden. "Om det er mulig, da hold fred med alle mennesker, så langt det står til dere" (Rom 12:18). Slik taler Herrens apostel.

Guds barn skal stifte fred (Matt 5:9). Men Guds folk kan ikke la sannheten fare, og sannhetens salt svir i de vantros øyne og hjerter. Derfor blir det aldri annerledes for Guds folk på jord, enn som det står her: "Jeg er bare fred, men når jeg taler, er de klare til krig" (v. 7).

I verden skal dere ha trengsel, har Jesus sagt til alle sine pilegrimer som går med ham opp til Jerusalem. Men han tilføyer: "Vær frimodige! Jeg har overvunnet verden" (Joh 16:33).
(sitat slutt,)

Vi leser her at vi som troende skal bli angrepet av mennesker som ikke kjenner Herren.
Det står i disse bibelkommentarene følgende:
"Kedar" var som Ismaels sønn (1Mos 25:13) og betegner et arabisk folk som hadde arvet lyst til strid og trette fra sin stamfar. Begge navn står her som uttrykk for verdens mennesker. De kan aldri la de hellige være i fred, men stadig angriper og baktaler de dem. Og slik vil Guds folk lære å kjenne sin stilling som fremmed og utlending her på jord.
(sitat slutt.)

Sluttkommentar:

Verdens barn evner, klarer og vil ikke være hyggelige og gode imot oss som Jesus-troende.
De oppfører seg simpelt og urettferdig imot oss.
De lager problemer og beskylder oss for å gjøre det.
Med andre ord, de kommer med falske anklager imot oss.
Dette er nesten ikke til å tro, alt blir snudd på hode.
Vi oppfører oss redelig, godt og sant.
Og vi blir møtt med at vi er uredelige, onde og løgnaktige. Selv om det er sannheten er motsatt.
Dette er en åndskamp – som vi må bare lære oss å stå i.
Samtidig så ser vi her at det å leve i strid, det er noe vi som troende ønsker både å unngå. Samtidig å komme oss bort i fra, men må vi kjempe.
Så gjør vi det uten å bakke ut, for vi vil vinne seier!