Nr. 2379:
Det skrikes om å drepe den Norske
ulven, men det egentlige problemet er at dagens sau er avlet frem og lider av
det!
Vi har skrevet noen artikler om andre ting en rent åndelige
ting også på den Himmelske blogg. Vi tar opp den regide ulvemotstanden som er
egentlig menneskelaget.
Klimakrisen de skriker om er ikke menneskeskapt, men det er
denne konflikten.
Dette blir ikke tatt opp.
Bilde av Norsk villsau som en dessverre har radert ut her i
Norge. Spesielt der ulven er og blir beskyldt for å drepe sau i massevis.
Ulven dreper avlsau, ikke den sauen som er naturlig for ham.
Dette igjen viser bare at det er sauen, ikke ulven som er
hovedproblemet når vi i Norge har avlet opp en sau som ikke naturlig hører
hjemme her.
Fra Wikipedia:
Gammelnorsk sau, også kalt austevoldssau, utegangersau,
steinaldersau, ursau og villsau, er en norsk sauerase som er bygget opp igjen
på restene av den opprinnelige landrasen som eksisterte i Norge og i deler av
Europa forøvrig. Rasen tilhører de såkalte korthalesauene og er relativt liten
av vekst.
Gammelnorsk sau er en primitiv og svært gammel sauetype.
Værene veier ca. 43 kg i snitt, mens søyene gjerne veier omkring 32 kg. Ifølge
Breed og Livestock skal sauer fra Bergensdistriktet ha blitt estimert å være
etterkommere etter sauer som har eksistert her i mer enn 3 000 år.
Gammelnorsk sau er lettbeint og hurtig sammenlignet med
annen sau. Den kan gå ute hele året. Ulla er fin og varierer i farge fra
nærmest hvit via gråe og brune nyanser og mønstre til nær sort. Om ulla får
vokse fritt, faller den av tidlig i juli. Den blir normalt ikke samlet inn, og
det er sjelden noen bruker den til strikking eller veving, siden garnet gjerne
blir grovt.
Søyene får ett til to lam, avhengig av tilgangen på næring i
tiden før bedekking og i løpet av vinteren. Ved dårlig tilgang på mat om
vinteren, kan det være stor forskjell på lammene om det kommer to og søya
avviser i de fleste tilfeller det minste. Ved fødsel veier lammene ca. 3 kg.
Søyene har godt morsinstinkt og står gjerne i ro i opp til 3 dager, mens de
blir kjent med lammet og det blir sterkere og stødigere på beina. Deretter
følger hun flokken, som er med på å beskytte avkommet hennes også.
Alle værene samt ca. 10% av søyene utvikler horn. Søyene får
relativt små, geiteaktige horn, mens værene utvikler kraftige, muflon-lignende
horn. Hornene utvikles i løpet av det første leveåret og vokser deretter mest
om sommeren.
Gammelnorsk sau har en unik fluktatferd sammenlignet med
annen sau. Når den flykter for rovdyr vil den spre seg ut i vifteform. De
sterkeste dyra vil dominere flukten og trekke rovdyra til seg, slik at de
svakeste rekker å gjemme seg vekk. Siden denne sauen er svært hurtig blir det
nesten aldri registrert tap av sau som følge av rovdyr. Ulempen er at denne
sauen heller ikke er like enkel å kontrollere med en gjeterhund, siden den vil
bruke samme fluktatferd overfor denne. Resultatet er at hundene gjerne kommer
tilbake med kun få dyr. Sauene vil også legge på svøm for å unngå å bli fanget.
Fra Store norske
leksikon
Villsau er en vanlig brukte betegnelser på gammel norsk sau
av spælsautypen, egentlig en forvillet tamsau. Villsauen overlevde på øyer
langs vestlandskysten og er siden 1950-årene spredd langs hele norskekysten.
Villsauen beiter ute hele året, også vinterstid. Langs kysten, og særlig på
noen av de større øyene på Vestlandet, er klimaet så mildt at dyrene kan klare
seg ute hele året. I streng kulde og ved større snøfall får de gjerne
tilskuddsfôr. Norsk Villsaulag ble stiftet i 1995 og teller nesten 400
villsaubønder langs kysten fra Agder til Finnmark.
Fra NRK
Ikke bare all right med norsk sau...
Den er tyngre, tregere og sannsynligvis en god del dummere
enn før. Avlen har trolig gjort den norske sauen mindre egnet til å møte
rovdyr.
Dagens sauavl går på bekostning av sauens naturlige
instinkter. Det tyder forskning fra Bioforsk Nord på. Naturlige instinkter som
å gå i flokk, at lammene holder seg i nærheten av mor, og den konstante
årvåkenheten for rovdyr er mindre utbredt blant moderne saueraser enn norsk
ursau. Noe av årsaken er også at vi i Norge over lang tid har hatt svært få
rovdyr. Når disse nå er på vei tilbake, forsterkes konflikten ytterligere fordi
sauen har ”glemt” hvordan den skal oppføre seg.
Dagens jordbruk er langt unna den gamle driftsformen, hvor
man hadde en rekke forskjellige saueraser som var tilpassa de dalene, fjellene,
klimaet og farene som preget det området de levde i. I dag tilhører om lag 80 -
85 prosent av alle sauene den samme rasen, norsk kvit sau. Dette er en
blandingsrase, en miks av de gamle norske sauerasene, iblandet raser fra andre
steder i verden.
Norsk kvit sau får mange lam, som igjen vokser hurtig opp
til slaktevekt. Også kvaliteten på ull og kjøtt er god. Det man ikke har
fokusert på, er evnen til å unnslippe rovdyr. All avl har fokusert på
hurtigvoksende lam og best mulig kjøttfylde. Avlskriterier NSG har derfor ført
til at sauen blir større. En voksen sau kan nå veie opp mot 100 kg, noe som er
like mye som en liten bjørn.
Sluttkommentar:
På mange måter kan en si at dette er et menneskeskapt
problem.
Vi har avlet opp en sau som ikke naturlig passer inn,
samtidig så går den på beite uten gjeter.
I andre land klarer de å få det meste til, også at villdyr,
husdyr og mennesker lever i sammen.
Det bør en få til i Norge, også!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar