Nr. 393: Partnerbytte i norske frimenigheter!

Nr. 393:

Partnerbytte i norske frimenigheter!

John Kjetil Lode

Verdens mennesker er mer ærlige her da de forteller om dette åpent. Mens Guds folk lar det foregå i det skjulte men vil og ønsker ikke å ta dette opp og prøver å fortie det i hjel, men det er å tie i hjel synden

Som bibellærer er jeg sjokkert over å se den unnfallenhet som råder i omtrent samtlige kristne trossamfunn i Norge, ikke minst i min egen sammenheng, trosbevegelsen. Helt siden jeg gikk på Livets Ord Bibel Center i Uppsala i 1987/88 har jeg undret meg over det paradokset at de som hevder Bibelens inspirasjon og autoritet i tråd med Guds eget Ord, samtidig har et så liberalt syn og praksis når det gjelder skilsmisse og gjengifte. Riktignok har Ulf Ekman gått kraftig ut og kalt tanken om skilsmisse som "antikristelig og verdslig"(Månedens Video desember 1989), men praksisen har likevel dessverre vært en annen, uten at man at den grunn skal laste Ulf Ekman. Kenneth Hagin, som jeg tidligere anså for å være den perfekte bibellærer, har dalt kraftig i min anseelse i senere år. Jeg har klart å heve meg over den blinde hengivenhet jeg før hadde til Hagin (selv om han har enormt mye å tilføre) og stille meg kritisk til de ting i hans undervisning som er direkte vranglære. Herunder kommer det som har med synet på kvinner og familielivet. Den ellers så bokstavtro Hagin er helt ute og kjører når det gjelder disse forholdene, inkludert forholdet skilsmisse/gjengifte. Noen nære venner av meg som har gått på Rema Bible Training Center i Tulsa, Oklahoma, var sjokkert over hvor overveldende stor del av elevene der som var skilt og gjengifte, uten at noen stilte spørsmålstegn ved dette. Det å være en kristen vil si å være Jesu Kristi læresvein. Jesus sa at en disippel skal døpes og læres opp i "alt det som Jeg har befalt dere". I dag er trenden at man bortforklarer Jesu klare ord for å tilpasse Bibelen til tidsånden som har sneket seg inn i samtlige menigheter i større eller mindre grad.

Vi burde alle kjenne til Jesu oppgjør med GTs og Moses liberale skilsmissepraksis: "Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille. De sa til ham: Hvorfor har da Moses bestemt at en skulle gi hustruen skilsmissebrev og skille seg fra henne? Han sa til dem: Fordi dere har så hardt et hjerte, tillot Moses at dere skiller dere fra deres hustruer. Men fra begynnelsen av var det ikke slik. Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han driver hor. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han driver hor. Disiplene sa til ham: Er mannens forhold til hustruen slik, er det ikke godt å gifte seg!" (Matteus 19:6-10).

Det er klart at Jesus innskjerper skilsmisse- og gjengiftepraksisen i en så streng grad at disiplene er sjokkerte! I stedet for å berolige dem og forklare at det var ikke så alvorlig ment, begynner Jesus i stedet å tale om at mennesker velger å avstå fra seksualliv for himlenes rikes skyld!

I dag kan jeg konstatere at ca. halvparten av KRISTNE ekteskap ryker, og at i mange tilfeller så gifter man seg om igjen uten at det reageres eller stilles offentlige spørsmål ved dette fra lederskapets side. Statistikker viser at i dag er det kvinnen som i 75 % av tilfellene tar initiativet til skilsmissen. Mannen blir å vårt samfunn den store taperen, der han i tillegg til å bli avskåret fra samlivet med sin hustru, også mister det naturlige samværet med barna, samt taper huset og ofte ender opp som økonomisk taper.

Man kan se visse åpninger for skilsmisse og gjengifte i NT, men disse åpningenes begrensninger later til å være ukjent for folk flest. Legg merke til at Jesus sa at en mann som SENDER bort sin hustru, altså tar initiativet til skilsmisse, uten at hun har drevet hor, har ikke lov til å gifte seg igjen. OG: den uskyldig bortsendte hustruen har UANSETT ikke lov til å gifte seg igjen så lenge hennes første ektemann lever! Dette kan virke urettferdig i våre øyne, men hvem er vi som vil dømme Guds Ord? Denne læren presiseres av Paulus på 2 steder, i Romerbrevet kapittel 7 og 1. Korinterbrevet kap. 7: "For den gifte kvinne ER ved loven bundet til sin mann så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. Derfor skal hun kalles en horkvinne dersom hun, mens mannen ennå lever, blir en annen manns HUSTRU (altså ikke bare samboer). Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, og er ingen horkvinne om hun gifter seg med en annen mann." (Rom. 7:2-4). Det samme sitatet finner vi i en kortform i 1. Kor. 7:39, og det levnes i sammenhengen ingen tvil om at dette er noe som gjelder i den kristne menighet.

Dessuten vet vi jo hvor liberalt dette var ifølge Moseloven, så dette er uten tvil en nytestamentlig tolkning av ekteskapsloven på bakgrunn av Jesu undervisning. Nå til noe oppsiktsvekkende: Om vi studerer nøyere 1. Kor. 7 finner vi det påfallende at Paulus ikke sidestiller menn og kvinners rett til gjengifte: "En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. Men er hun skilt fra ham, skal hun enten FORTSETTE å leve UGIFT eller forlike seg med mannen (komme tilbake til ham igjen). Og en mann skal ikke skille seg fra sin hustru." Merkelig nok skriver ikke Paulus om MANNEN at han skal fortsette å leve ugift, slik han skriver om kvinnen.

Vi så tidligere at Jesus forbød ham å gifte seg igjen med en annen kvinne dersom det ikke var HOR med i bildet (altså at hans første hustru på et eller annet tidspunkt har hatt sex med en annen mann enn sin egen ektemann). Dersom det har vært hor med i bildet, kan det synes som at mannen (ikke kvinnen) har lov til å gifte seg på nytt. Dette ser ut til å være Paulus lære i 1. Kor. 7:27-28: "Er du bundet til en hustru, så søk ikke å bli fri. Er du ikke bundet til en hustru, da søk ikke en hustru.

Men om du likevel gifter deg, så synder du ikke. Og om JOMFRUEN (ikke den fraskilte kvinne med en eks-mann som fortsatt lever) gifter seg, så synder hun ikke." Praksis i dag er at man vokser fra hverandre, tar ut skilsmisse og finner en ny livspartner, av og til innenfor SAMME menighet!!! Dette er noe man i verden kaller partnerbytte, om enn i en offentlig forkledning der man tilsynelatende er lovlig gift. Men Norges lover KAN ikke settes over Guds egne universelle lover. Så beklager: Mange av de som i dag er gjengifte lever i hor ifølge Jesu og Pauli ord, og Paulus advarer at ingen som lever i hor skal arve Guds rike. Våger vi å spille lotto med våre egne og andres evige skjebne?

Hvilken kristendomstype er dette når kristne som skal elske hverandre som Jesus elsket oss, og som til og med skal elske sine fiender, be for dem og velsigne dem, ikke klarer å leve sammen i et ekteskap? Der uforsonlighet og utilgivelighet blir akseptert i kirkens midte, og hormonene har tatt plassen for gudsfrykten, har man der rett til å kalle seg med Herrens navn? Jeg vet at dette er et sårt område og at veldige følelser er involvert, men nettopp derfor må man ALDRI ta i sin munn trusler om skilsmisse mot sin ektefelle. Dette har en enorm smitteeffekt og sprer seg raskt fra familie til familie, som vi ser det i vårt land som aldri før. Skal ikke de kristne være lys og salt?

Men om saltet mister sin kraft, da duger det ikke til annet enn å bli kastet på bakken og bli nedtråkket av mennesker, sa Jesus selv. Er du i den ulykkelige situasjonen at dere har gått fra hverandre, så søk å bli gjenforent med din ektefelle som du har lovet troskap inntil døden skiller dere ad!

Relaterte linker: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Ekteskapet http://blog.janchristensen.net/2012/04/nr-389-siewert-oholm-som-er-gjengiftet.html http://blog.janchristensen.net/2012/04/nr-389-siewert-oholm-som-er-gjengiftet.html

Nr. 381: Jesus døde på en onsdag, sto opp antageligvis lørdag kl. 15, og ble sett på søndagen!

Nr. 381:

Jesus døde på en onsdag, sto opp antageligvis lørdag kl. 15, og ble sett på søndagen!

Matt. 28. 1. Men ved enden av sabbaten, da det lysnet mot den første dag i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. 2 Og se, det kom et stort jordskjelv; for en Herrens engel fór ned fra himmelen og trådte til og veltet stenen fra og satte sig på den. 3 Og han var som et lyn å se til, og hans klædning var hvit som sne; 4 og av frykt for ham skalv de som holdt vakt, og de blev som døde. 5 Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: Frykt ikke! jeg vet at I søker efter Jesus, den korsfestede; 6 han er ikke her; han er opstanden, som han sa; kom og se stedet hvor han lå! 7 Og gå avsted i hast og si til hans disipler at han er opstanden fra de døde. Og se, han går i forveien for eder til Galilea; der skal I se ham. Se, jeg har sagt eder det! 8 Og de gikk i hast bort fra graven med frykt og stor glede, og løp avsted for å fortelle hans disipler det. 9 Og se, Jesus møtte dem og sa: Fred være med eder! Men de gikk frem og omfavnet hans føtter og tilbad ham. 10 Da sa Jesus til dem: Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea; der skal de få se mig.

Markus 16. Og da sabbaten var til ende, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende urter for å gå og salve ham. 2 Og meget tidlig på den første dag i uken kom de til graven, da solen gikk op. 3 Og de sa til hverandre: Hvem skal velte bort stenen fra døren til graven for oss? 4 Og da de så op, blev de var at stenen var veltet bort; for den var meget stor. 5 Og da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte på høire side, klædd i en hvit, sid kjortel; og de blev forferdet. 6 Men han sier til dem: Forferdes ikke! I søker Jesus fra Nasaret, den korsfestede; han er opstanden, han er ikke her; se, der er stedet hvor de la ham. 7 Men gå bort og si til hans disipler og til Peter at han går i forveien for eder til Galilea; der skal I se ham, som han har sagt eder. 8 Og de gikk ut og flydde bort fra graven; for beven og forferdelse var kommet over dem; og de talte ikke et ord til nogen; for de fryktet. 9 Men efterat han var opstanden tidlig den første dag i uken, åpenbarte han sig først for Maria Magdalena, som han hadde utdrevet syv onde ånder av.

Lukas 24. 1. Men på den første dag i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven, og hadde med sig de velluktende urter som de hadde tilberedt. 2 Men de fant stenen veltet fra graven, 3 og da de gikk inn i den, fant de ikke den Herre Jesu legeme. 4 Og det skjedde mens de stod rådville ved dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klædebon; 5 og da de blev forferdet og bøide sitt ansikt mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker I den levende blandt de døde? 6 Han er ikke her, han er opstanden; kom i hu hvorledes han talte til eder mens han ennu var i Galilea, da han sa 7 at Menneskesønnen skulde overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og opstå på den tredje dag! 8 Da kom de hans ord i hu.

Joh. e. 20. 1. Men på den første dag i uken kom Maria Magdalena tidlig til graven, mens det ennu var mørkt, og hun så at stenen var tatt bort fra graven. 2 Hun løp da avsted, og kom til Simon Peter og til den andre disippel, han som Jesus elsket, og sa til dem: De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham. 3 Peter og den andre disippel gikk da avsted og kom til graven. 4 Men de to løp sammen, og den andre disippel løp i forveien, hurtigere enn Peter, og kom først til graven, 5 og da han bøide sig ned, så han linklærne ligge der; men han gikk ikke inn. 6 Simon Peter kom da bakefter ham, og han gikk inn i graven, og så at linklærne lå der, 7 og at svededuken som hadde vært på hans hode, ikke lå sammen med linklærne, men var lagt sammen på et sted for sig selv. 8 Da gikk også den andre disippel inn, han som var kommet først til graven, og han så og trodde; 9 for de forstod ennu ikke Skriften, at han skulde opstå fra de døde. 10 Disiplene gikk da hjem igjen. 11 Men Maria stod utenfor ved graven og gråt. Som hun nu gråt, bøide hun sig og så inn i graven, 12 og hun fikk se to engler sitte i hvite klær, en ved hodet og en ved føttene, der hvor Jesu legeme hadde ligget. 13 Og de sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sier til dem: De har tatt min herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham! 14 Da hun hadde sagt dette, vendte hun sig om og så Jesus stå der; og hun visste ikke at det var Jesus. 15 Jesus sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du efter? Hun trodde at det var urtegårdsmannen, og sa til ham: Herre! dersom du har båret ham bort, da si mig hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham! 16 Jesus sier til henne: Maria! Da vender hun sig om og sier til ham på hebraisk: Rabbuni! det er mester.

Påske

Jesus døde på en kors stamme som nok ikke var helt slik som vi forsestillers oss den og det skjedde ikke på langfredag, det er en katolsk bløff som treenighetslæren, læren om helvete er evigvarende straff for ikke troende etc.

Siden 800 tallet har man hver søndag proklamert sin tro på Jesus i gudstjenesten: Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, fór ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag, fór opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.

Hvert eneste år, siden 300 tallet, har kirken feiret Jesu død på Langfredag og hans oppstandelse på 1. påskedag (søndag). At oppstandelsen hadde funnet sted før det begynte å lysne på en søndag det året Jesus døde, bekreftes jo av bibelen: "Etter sabbaten, da den første dagen i uken (søndag) begynte å lysne, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven."

Matteus 28:1 {Han er oppstått!}

"Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: "Frykt ikke, for jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede. 6 Han er ikke her; for Han er oppstått, som Han sa. Kom, se stedet hvor Herren lå! 7 Og skynd dere å gå og si til disiplene Hans at Han er oppstått fra de døde. Og se, Han går foran dere til Galilea; der skal dere se Ham. Se, jeg har sagt dere det." Matteus 28:5-7 Så langt, så greit. Man har klart å få slutten nesten riktig, det var søndag i år 30 e.Kr. , men hvilken ukedag skal dette feires på i 2011? Når det gjelder dagen da Jesus døde, har man nok snublet. Det skjedde IKKE på en fredag. Det kan vi slå fast ved å se på de skriftlige bevisene. Matteus 26:2 "Dere vet at om to dager er det påske, og Menneskesønnen skal overgis til å bli korsfestet." Jesus og disiplene feiret hvert år Guds påske slik den er forordnet i 3. Mosebok 23. Der slås det fast at påsken skal feires "på den fjortende dagen i den første måneden (14. Aviv) – mellom de to aftenstundene (kl. 15 – 18) . Det var da også denne påsken han feiret det året han ble korsfestet. " I Johannes 19:31 står det: "De jødiske lederne ville ikke at de døde skulle henge der neste dag, siden det var sabbat (og dessuten en meget spesiell sabbat, for det var påske). Derfor bad de Pilatus gi ordre om at bena måtte brytes og kroppene tas ned."

Det er viktig å ha klart for seg at bibelen opererer med to typer Sabbat.

1. Ukesabbaten (hviledagen) som går fra solnedgang fredag til solnedgang lørdag 2. Alle Guds høytider innledes med en Hellig Sabbat. Høytider som går over flere dager, avsluttes også med en Hellig Sabbat. I enkelte år sammenfaller den Hellige Sabbat med ukesabbaten. Jødene har i dag oversikt over hvilke ukedager alle Herrens påske har kommet på, flere tusen år tilbake. I år 30 e.Kr., det året Jesus døde, kom den på en onsdag ( 5. april i gregoriansk/norsk kalender). Herrens påske er tiden mellom 15 og 18 på den 14. Aviv. Ved solnedgang samme dag, innledes De Usyrede brøds Høytid med en Hellig Sabbat. Jesus døde da prestene ofret påskelammet kl 15, onsdag 14. Aviv , og ble begravd før kl. 18 samme dag. Dette bekreftes jo også av Jonategnet som er beskrevet av Jesus selv:

Jona tegnet " 38 Da tok noen av de skriftlærde og fariseerne til orde og sa: "Mester, vi ønsker å se et tegn av Deg." 39 Men Han svarte med å si til dem: "En ond og utro slekt søker etter tegn. Men ikke noe tegn skal gis den, bortsett fra profeten Jonas tegn. 40 For som Jona var tre dager og tre netter i den store fiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte. 41 Menn fra Ninive skal stå opp i dommen sammen med denne slekten og fordømme den. For de omvendte seg ved Jonas forkynnelse. Og se, her er Én som er større* enn Jona. <* noe som er større.> 42 Dronningen fra Syden skal stå opp i dommen sammen med denne slekten og fordømme den. For hun kom fra jordens ender for å høre Salomos visdom. Og se, her er Én som er større* enn Salomo." <* noe som er mer.> Matteus 12:38-42 Hvordan er det mulig å oppfylle dette tegnet om Jesus døde langfredag, og var stått opp fra de døde tidlig søndag morgen?

• Så vidt jeg vet ble Jesus gravlagt (lang)fredag før solnedgang, og sto opp første påskedag før soloppgang. Det betyr at han var i graven fra fredag til lørdag og fra lørdag til søndag, i alt to netter. Hva angår dager, var han i graven hele lørdagen, men bare en del av fredagen og søndagen. Selv om man godtar en fortolkning som mange lener seg på, at når det står dager, så kan del av dag være riktig forståelse, gjenstår fortsatt spørsmålet om antall netter. Uansett om jeg bruker kalkulator eller teller på fingrene, mellom fredag og søndag morgen er det bare to netter! Tell selv. Det ligger et brev i British Museum i London, England. Det er fra Pontius Pilatus til Cæsar i Rom, der han forklarer hvorfor han lot Jesus korsfeste. Brevet var datert 5. april. Bare i år 30 e. Kr. kom Herrens påske på den datoen. (Men, hallo – har vi ikke lært siden søndagsskolen, at Jesus begynte sin gjerning i en alder av 30 og døde da han var 33? Jo, men dette er galt. Dvs – det stemmer at han døde i år 30, i en alder av 33. Forklaringen er å finne i det faktum at man rotet det til da man innførte den gregorianske kalender. I sin iver etter å rive seg løs fra bibelens (den jødiske) kalender, bommet man med ca. 3år. Jesus ble altså født i år 3 f.Kr. Dette betyr at vi nå egentlig er i år 2014 e.Kr.) At største delen av kristenheten fortsetter å feire skjærtorsdag og langfredag på tross av hva Guds ord sier, er tragisk. Det skyldes det sørgelig faktum at store deler av kristenheten er blitt ført vill hva angår de bibelske – eller, mer korrekt, Guds høytider. Bakgrunnen er at den hedenske soltilbederen keiser Konstantin i Rom tok avstand fra jødene og forandret hellige tider, og satte det hele i scene fra Kirkemøtet i Nikea i år 325 e.Kr. Resultatene av dette kirkemøtet ga ikke bare grobunn for erstatningsteologien, men ga også legitimitet for inkvisisjonen, korsfarerne, pogromene mot jødene og holocaust. Der ble treenighetslæren til og mye annet som er direkte ubibelsk og demoners lære som er selvfølgelig inspirert av Satan og hans åndehær (1. Tim. 4. 1.-5).

Vi er dypest sett ikke pålagt å holde noen høytider, helligdager eller noe av dette før 1000 års riket. Men feirer vi disse jødiske høytiden, så la oss gjøre det rett. Og å han den åndelige forståelsen som ligger bak, er viktig. Dette er skyggebilder på selve virkeligheten som er i Kristus Jesus.

Jesus Kristus var død i tre hele netter og tre hele dager, og det blir 72 timer. Skriften sier:

Tradisjonen sier at Jesus døde på en fredag, dersom det er tilfellet hvordan kan det bli tre netter og tre dager? Fra Fredags natt til Søndagsmorgen blir to netter og en dag. En natt + en dag + en natt er kun to netter og en dag. Natt til Lørdag + lørdagen + natt til søndagen. På hvilken dag skjedde korsfestelsen, på Onsdag eller på Fredag? Bibelen har alltid rett, derfor la oss se hva som er sannheten. Vi regner et døgn fra midnatt til midnatt. Mens Jødene regner et døgn fra solnedgang til solnedgang. Ved en nøyere undersøkelse av skriften ser vi at Jesus blev korsfestet på en onsdag, og ikke som tradisjonene sier på en fredag. Jesus blev lagt i graven på ONSDAGs kveld like før solnedgang, og sto opp ved lørdagens ende ved solnedgang. Slik at LANGFREDAG skulle ha blitt forandret til LANGONSDAG.

I 3 Mosebok kap 23 leser vi om syv av Israels høytider som er profetiske høytider, og tre av dem blev oppfylt da Jesus døde og sto opp igjen. Den første høytiden var Påske høytiden, som taler om Jesu død. Den andre var de Usyredebrøds høytid, som taler om Jesus i dødsriket, se 1Pet.3.18-20. Den tredje høytiden var Kornbåndets høytid, som taler om Jesu oppstandelse.

Vi skal se på to aktuelle spørsmål:

1. Var den sabbaten som fulgte etter jesu død ukesabbaten, lørdagen, eller var det påskesabbaten?

2. Hvis det var påskesabbaten, på vilken dag i uken falt da den det året? får vi det klart, er alt klart.

Ang.sp. 1. Forteller Joh.19.14. "...Det var beredelsedagen i påsken", altså ikke lørdagssabbaten. Ang.sp. 2. Men hva så med spørsmål 2. På hvilken dag i uken falt påskesabbaten det året? Av Joh.12.1. vet vi at Jesus kom til Betania seks dager før påsken, dvs. seks dager før den 15 Nisan; altså den niende Nisan. Vidder vet vi av Luk.19.1-40. at Jesus og disiplene kom til Betania den niende Nisan fra Jeriko. Dette bør vi endelig merke oss! For hvis 15 Nisan falt på fredagen, betyr det at Jesus foretok reisen fra Jeriko til Betania på sabbatsdagen, og det er utelukket, for det var i mot loven og foreta en så lang reise på en sabbat.

Forholdet er at Jesus må ha reist fra Jeriko og kommet til Betania enten før eller etter sabbaten. Etter sabbaten kunne det ikke være, all den stund han kom til Betania seks dager før den 15 Nisan. Disse seks dager gjør det klart at han kom til Betania på fredagen, og festen for Jesus i Simon den spedalskes hus, (Matt.26.6-7. og Mark.14.3 flg.) ble holdt den niende Nisan. Av dette vet vi da at den 15 Nisan da falt på en torsdag, for seks dager fra den niende tar oss til den 15. Den følgene dag (den tiende) fant inntoget i Jerusalem sted, å reise fra Betania til Jerusalem på sabbaten, var tillatt, for Betania lå en sabbatsreise fra Jerusalem. Luk.24.50-51. Apg.1.12. Joh.12.12 flg. Så fulgte begivenhetene slag i slag: Innstiftelsen av nattverden, avskjedstalen, kampen i Getsemane osv. Dette svarer nøyaktig til forbildet i 2Mos.12 som sier at påskelammet skulle taes ut på den tiende dagen og så has i forvaring til den fjortende dag. Da skulle det slaktes mellom solens nedgang og nattens frembrudd. Men fire dager fra Lørdagen den tiende tar oss til Onsdagen den fjortende. Vi må her være oppmerksomme på at Jesus ikke døde på påske sabbaten den femtene., men på BEREDELSEDAGEN den fjortende. Derfor døde Jesus på onsdag og ble lagt i graven på torsdag, altså i skiftet mellom den fjortende (14) og den femtene (15) Nisan. Og slik får vi nøyaktig TRE DAGER og TRE NETTER i jordens skjød.

Relaterte linker: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=dode-gud-paa-korset http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-312-hva-skjedde-med-jesus-fra-korset.html

Nr. 391: Kristenfolket i Norge sover, er lunkne og likegyldige! Verden er ivrig, engasjert og ønsker noe mer!

Nr. 391:

Kristenfolket i Norge sover, er lunkne og likegyldige! Verden er ivrig, engasjert og ønsker noe mer!

Efes. 5. 14 Derfor sier Skriften: Våkn op, du som sover, og stå op fra de døde, og Kristus skal lyse for dig.

Jeg og min kone

Mitt tidligere liv

Før jeg ble frelst var det for meg fotball morgen, middag og kveld! Jeg hadde fotball på brødskiva og i senga. Det var livet for meg. Men så kalte Gud på meg og jeg svarte ja, 16 1\2 år gammel. Frelsen og livet med Jesus var og er herlig! Det gamle livet for meg var egentlig godt, trygt og spennende. Men jeg viste at jeg måtte ta et valg da jeg både trodde og erfarte at Jesus var en realitet.

Her fra Ebenezer Skudeneshavn, det fra ut i fra den menigheten jeg fikk kallet til å forkynne evangeliet

Åndens dåp – et vendepunkt for meg

For meg ble åndens dåp et vendepunkt for meg som troende. Jeg hadde blitt frelst januar 1981 og etter en tid så kom det en lengsel hos meg etter å erfare Gud mer. Sommeren 1981 var det på besøk på Ebenezer i Skudeneshavn der jeg hadde blitt frelst bibelskolestudenter fra Smyrna Bibelinstitutt og det glinset av dem fra himmelen i ansiktene og øynene. Jeg skjønte de hadde noe som jeg og de aller fleste av ungdommene ikke hadde, de hadde erfart Guds kraft. Det fødte en lengsel hos og i meg gjennom bl. a deres besøk.

Her fra bibelskolen Smyrna bibelinstitutt jeg gikk på i 1982, den er sikker den bibelskolen i Norge som ligger aller best til med hensyn til natur, beliggenhet og sentralt

Dåp i vann og ånd

På nyåret fikk jeg også kontakt med en bibel lærer og Evangelist Finn Arne Lauvås som underviste meg om disse ting. Jeg ble da døpt i vann og ånd med tunger som tegn april 1982. Finn Arne døpte meg, noe som han angret på i ettertid stort. Han har bl. a. sagt at han angret på at han ikke druknet meg, han skulle holdt meg nede så lenge at jeg var død bokstavelig talt. Men døpt ble jeg, og herlig var det for meg å bli døpt i Den hellige ånd og ild!

Etter jeg ble døpt i Den hellige ånd ble jeg en outsider i det kristne miljøet fort

Det er trist og leit når jeg ser tilbake på dette. Dette som er så herlig og bibelsk, ble også som et banesår for meg. Det virket også til dels mot sin hensikt da jeg og noen brødre som jeg fikk kontakt med som hadde erfart det samme som meg tjente Gud med liv og lyst. Dette ble egentlig ikke tolerert og ønsket, en skulle være dempet, moderat og ikke for «åndelig». Dette ble for mye, en skulle tilpasse seg og ikke være for ivrig og pågående! Dette kunne jeg ha skrevet mye om. Men frafallet begynte allerede på 80-tallet.

Jeg ble pinsevenn

Det å skifte menighet fra frie venner og bli pinsevenn var egentlig ikke store forskjellen. Pinsevenner var litt mer åpne, men ellers var det mye av det samme. Hvorfor er det slik? Det er ikke alltid like lett å gi et fullgodt svar på dette. Jeg vet ikke til fulle, men leit og trist er det at det overgitte og total hengivne Kristus livet er egentlig ikke akseptert og tolerert blant de troende, da tenker jeg på den frikirkelige del av kristenheten først og fremst som jeg har vært med i og var en del av. Hvor skal dette ende? Dette kan jeg heller ikke gi et fullgodt svar på. Men jeg vet at hvis jeg og du holder oss nære Jesus så har også ifølge sitt eget ord lovet å holde seg nær oss!

Gud har vært med på tross av en frafallen og lunken kristenhet

Nå, etter over 31 år som en troende står jeg bevart, godt frelst, godt gift og som en åndelig «frilanser». Driver menighet og virksomhet her i Oslo og opplever at det jeg står for og forkynner fremdeles blir neglisjert, utskjelt og det er noe feil med meg, selv kristenheten i Norge er ute å kjøre. Skal en ta dette innover seg? Det klarer jeg ikke helt da jeg erfarer at det jeg står for og alltid har stått for holder. Men hva den sløve, likegyldige og sovende kristenheten står for ikke gjør det. Dette er litt svart og hvit, men for å sette det på spissen så blir mer og mer av verden og hva verden står for allment akseptert innforbi kristenheten om det er den frikirkelige og kirkelig del av kristenheten.

Hvem må omvende seg? Guds menighet eller verden?

1. Pet. 4. 17 For det er nu tiden da dommen skal begynne med Guds hus; men begynner det med oss, hvad blir da enden for dem som ikke vil tro Guds evangelium? 18 Og blir den rettferdige vanskelig frelst, hvor skal det da bli av den ugudelige og synderen? Matt. 7. 13 Gå inn gjennem den trange port! for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennem den; 14 for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den. Leser Guds folk bibelen som den står og lar det gå innover seg? Det kan jeg ikke svare til det fulle, men kristenheten lever i en farlig gråsone som er farlig for det åndelige livet. En vet på kvelden mens sola går ned før kvelden og natten kommer at det er en gråsone. Da klarer enn ikke å se og alt dimmer og det er også vanskelig å opplyse da noe av lyset blir borte, det er faktisk den farligste tiden på døgnet mange ganger f. eks. å kjøre bil og ferdes ute. Slik er også den Norske og sikker hele kristenheten i den vestlige verden kommet inn i. en vet ikke lengre hva som er rett og hva som er feil, en vet ikke lengre hva som er hellig og hva som er vanhellig, en vet ikke hva som er hva! Slik er det blitt, det er Laodikea tilstanden!

David Wilkerson var i Norge i 2004 og ga dette budskapet

David Wilkerson var i Norge og Sverige og ga det samme budskapet. At det var en likegyldighetens ånd over kristenfolket i Norge og Sverige. Det betyr svært lite for noen om noen lever i synd, hvilket lære eller hva annet enn står for. Bare en ikke pirker borti noe som en selv holder på med. Vi ser hvor stille det er, ingen konflikter og aldri noe som engasjerer og får noen til å bli opprørte, tragisk! Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, hat er forkrøplet kjærlighet. Det motsatte av kjærlighet er likegyldighet, sa Eli Wiesel. Det er her kristenheten i Norge har kommet inn i for det store og hele.

Jeg får tilbakemelding på at jeg ikke trekker frem mine svakheter og feil

Jeg har også og fremdeles gjør mine feil, som alle andre mennesker. Men for meg blir det også søkt å trekke frem ting slik uten videre. Det må og skal føles naturlig. Jeg og min kone har våre uoverstemmelser men vi vi har begge lært å be om tilgivelse og unnskyld. Da ordner seg det meste, for å ikke si alt! Men når vi gjør feil og synder, så tar vi oss i vare og omvender oss slik at Jesu blod renser i fra all synd! Det er vidunderlig og herlig!

Mitt liv har vært i det store og hele som de første kristne`s

Når jeg ser på mitt liv så har jeg opplevd så utrolig og fremdeles opplever så mye med Herren der jeg går fra seier og til seier, fra herlighet til herlighet. Alt p.g.a. et totalt overgitt liv til Gud og den Herren Jesus Kristus. Men hvis jeg ikke tar meg i vare så faller jeg like lett om ikke lettere i synd enn andre? Kjødet mitt er like bedervet og dårlig som hos alle andre, det vet jeg. Men det blir også søkt å legge noe til i sitt liv hvis det er seier? Skal jeg holde på slik som f. eks de på Evangelisenteret gjør eller andre? Et slikt liv de har hatt har aldri tiltrukket meg, eller skal jeg holde på slik Jan Hanvold, Jan Åge Torp holder på med å forsvare synden min? Alt dette blir temmelig søkt. Jeg har hele mitt liv levd et godt og meningsfullt liv, også før jeg ble en troende hadde jeg et godt og sunt liv med mening og innhold. Og etterpå jeg ble frelst ble det enda bedre og herligere!

Jeg har mine nederlag

Men de kan jeg få gå til Jesus med og ikke alltid ta opp i full offentlighet. Det gjør så mange andre så mye bedre enn meg.

1. Pet. 5. 7 og kast all eders sorg på ham! for han har omsorg for eder.

I grunnteksten står det at vi skal velte vår sorg på Herren. Akkurat som en velter en stein over slik skal vi velte vår sorg på Herren. Dette har jeg lært meg og slik lever vi som familie i dag. Men å tro at kristenlivet er en autostradaer er bare for tåper. Selvfølgelig er det kamper og strider, og de trenger du ikke å be om skal komme da de kommer uten bønn. Bare det å være et lys og være salt i denne verden, det er nok til at kampene og stridene er der og kommer. Derfor er min oppfordring klar, det går an å være en seirende kristen der fokuset ikke er en selv på noen måter, men Kristus! Det er så mye bedre og herligere også at Kristus er fokuset i ens liv en problemer og vanskeligheter! Nå tror jeg på at Gud er mer enn mektig og villig til å både lede enn utenforbi vanskeligheter og problemer, og også gjennom problemer og vanskeligheter. Vil til slutt gjøre Asaf`s ord til mine etter han gikk innforbi Gud med sitt liv og alt det som lå ham på hjerte.

Salme 73. 23 Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd. 24 Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet. 25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden. 26 Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig. 27 For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor. / 28 Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.

Relaterte linker:
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=smyrna-oslo-forut-for-sin-tid http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Mitt-personlige-vitnesbyrd http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-285-noen-ord-om-meg-selv.html

Nr. 392: ”BORTVEKET ER HERLIGHETEN….” –

Nr. 392:
 ”BORTVEKET ER HERLIGHETEN….” –

Eva Nilssen

Artikkelforfatteren mener at Pastor Jan Hanvolds tjeneste at herligheten og nærværet ikke er tilstede i møtene hans, i tråd med Eli og sønnene hans; nemlig pga synd!

… sa presten Eli’s svigerdatter idet hun døde under en for tidlig fødsel etter beskjeden om at hennes svigerfar Eli og ektemann Pinehas med broren Hofni var omkommet.. Hun rakk så vidt å gi den nyfødte gutten navnet IKABOD (som betyr ingen herlighet) – samtidig som hun sa: Bortveket er herligheten fra Israel, for Guds ark er tatt. Arken i GT var forenlig med det følbare Guds nærvær. Se 1.Samuelsbok 4;19-22. Hele kap er verd å lese og i kap.2 ser vi at Eli’s sønner’s synd var stor for Herrens åsyn . 1.Sam.2;12,17. De ringeaktet blant annet det som andre kom for å ofre til Herren. Det står at de var onde menn og kjente ikke Herren. Eli, deres far og prest – hindret dem heller ikke. Enda han var prest i Israel. Og Gud sendte en av sine menn for å irettesette dem for deres synd, og fortelle dem om konsekvensene. Det gikk som han hadde sagt. (1. Sam.2;30-35). La oss ikke glemme at Gud Herren ikke har forandret seg. Det har Han selv sagt. Hans syn på synd og situasjoner er den samme også idag – men vi har fått NÅDE og TILGIVELSE ved Hans Sønn Jesu Kristi Blod når vi angrer, omvender oss og søker å gjøre og leve etter Hans Ord og vilje. Han vil stadig tale, lede og velsigne hvert enkelt menneske som lever i , med og for Hans Ord og vilje. Av et oppriktig hjerte. ”Svikefullt er hjertet – mer enn noe annet. (Jer.17;9-10) – derfor har vi fått Den Hellige Ånd – vår hjelper, vår veileder og vår talsmann. Hør Ham. Så vi kan unngå vårt eget hjertets mulige svik..

Jeg ser her paralleller til vår tid og våre menigheter i fortellingen om Eli og sønnene hans.. Filistrene, Israels fiender, hadde stjålet Guds ark. Nærværet var borte på grunn av synd. Eli’s manglende inngripen ifm synd i Guds hus, syns jeg er et godt bilde på dagens generelle menighetsliv. Noe som også stadfestes i 4.Mos.25;4 om å ta lederne først.. (som jeg før har sagt ifm NT’s lys). Videre i Esekiel 34;v.1-12,og v.15-22. Gud vil dømme både mellom får og får, mellom værer og bukker (lederne) samt mellom de fete og de magre fårene. Jeg sier: ”Sela” – noe å tenke på.. Siden den siste artikkel jeg så på Himmelbloggen nå, så var Jan Hanvold nok en gang nevnt og avbildet og vil jeg gjerne flette inn han og Visjon Norge i sammenhengen her. Vi lever i ”de siste tider av den siste tid”, og de siste tider skal bli vanskelig sa Jesus. Vi er der nå. (”THIS.. is THAT” som disiplene sa om pinseilden! ). Det jeg vil si om det, er at Gud ikke angrer verken sine nådegaver eller kall. Derfor er det fullt mulig å operere i sitt kjøtt og ikke i Ånd. Rom.11;29 og gjerne 2.Tim.2;13 også! Nemlig at om vi er troløse så forblir Han trofast.. For Han kan ikke fornekte seg selv. Hanvold er født med et business-talent. Det kan ingen være i tvil om. Jeg tror personlig at talenter er noe vi er født med og at nådegaver er gaver vi får etter frelsen alt etter som. Hanvold har heller ikke ”begravet sitt talent” men tvert imot så” driver han handel med det” slik Jesus har sagt vi skal gjøre i Matt.25;14-29. (Altfor mange har begravd sine talenter eller opplevd at andre har” lagt steiner på talentet deres” – om jeg kan si det slik – sånn at det ikke kom til sin rett i dette livet. Dessverre. ). Derfor kan Hanvold fortsette som han gjør.. Men personlig opplever jeg at herligheten og nærværet ikke er tilstede i møtene hans, i tråd med Eli og sønnene hans; nemlig pga synd. Og det er i tråd med det Jan Kåre skriver om Bibelens budskap om krav til dagens ”presteskap”, altså menighetenes lederskap som er hyrdene (pastorer) og eldste.

Jeg har ingen problemer med å trekke paralleller her til mye av dagens utidige pengemas også, på kristne TV både i USA og nå også her.. Det er lov å spørre seg selv, Gud og disse lederne om hvordan pengene brukes. På rett vis, eller om de ”stikker gaflene sine i vårt offerkjøtt i sine gryter” .. ”Sela”. Når Israel vandret i ørkenen og de fikk manna fra himmelen så står det at den som samlet mye skulle dele med den som samlet lite og de skulle sanke kun for hver dag og bare sanke dobbelt på sabbaten.. Se 2.Mos.16;16-23. Se også 2.Kor 8;12-15!! Om dette. Jeg har bodd i USA i mine yngre år. Og jobbet der. Etter jeg ble født på nytt og vokste fortere enn menighetens ledere forstod den gangen, så vendte jeg mine øyne til amerikanske TV-ministries og har vært på mange mange av deres konferanser og deltatt i diverse ”salvelser” og ”få-den-samme-salvelse-som-jeg-har” køer.. De siste 10 årene har jeg hatt adgang til et dusin amerikanske kristne TV-kanaler som bl.a. TBN, Church-channel, JC-TV (for ungdom, som Hanvold nå forhandler om å få inn her, og den er med rockemusikk og mye annet og for oss ukjent pr dd.) og INI og Word channel i tillegg til Gospel channel og nå også beskjedne kanal 10 i tillegg til Visjon Norge. I tillegg diverse katolske og adventist-ministries kanaler.. Jeg nevner det bare fordi at den som leser dette skal vite at jeg vet hva jeg snakker om. Jeg har også vært ”partner” med noen av disse og Herren TILLOT meg å gå inn i det for deretter å lede meg helskinnet ut av det igjen med en mengde dyrekjøpte erfaringer som bekrefter Skriften og avslører bedraget. Dette kommer nå inn i våre stuer via Visjon Norge. PRØV derfor ALT – og hold fast ved det gode. For øvrig er kristne TV-program beregnet på vantro og ikke kristne. Troende” skal ikke holde seg bort fra sine egne forsamlinger som noen har for vane” Hebr.10;25! . Og om vi fortsetter å lese vers 26 og 27 også så taler det tydelig om at vi umulig kan fortsette å synde etter at vi har lært sannheten å kjenne! For da er det ikke lenger noe offer tilbake for våre synder og de kan umulig omvendes til fornyelse, siden de på nytt korsfester Guds Sønn for seg, og gjør han offentlig til spott. i Hebr.6;4-6. Les selv. La oss derfor gi akt på Skriften så vi kan bli stående i dommen!

Jeg kan også peke på Saul og Samuel som eksempel her. I 1. Sam.10;10 kommer Herrens Ånd over Saul på Samuels ord. Men i kap.19;22-24 profeterte Saul samtidig som han kledde seg naken, hvilket er en ugudelig handling og uforenlig med Den Hellige Ånd. Fordi vi kan lese i kapitlene imellom her at Saul var ulydig mot Herrens Ord og en ond ånd (16;14) fra Herren forferdet han. Han profeterte da han kom i samfunn med de salvede Samuel og David ved Rama men da manifesterte også den onde ånden seg ved at han kledde seg naken. Jeg skal ikke komme mer inn på dette her og nå, men la meg si med Samuel i 15;22-23 at v.22: ”Har vel Herren like meget behag i brennoffer og slaktoffer som i lydighet mot Herrens ord? Nei, lydighet er bedre enn offer, lydhørhet er bedre enn fettet av værer.” (Min kommentar er at fettet av værer kan brukes som et bilde på salvelsen og vi ser i så fall at lydighet er viktigere for Gud fordi det er vårt personlige valg og villighet, mens salvelsen er noe Han selv har gitt til oss). Videre i v.23a: ”For gjenstridighet er ikke bedre enn trolldomssynd, og trass er som avgudsdyrkelse……………”

Til slutt et siste eksempel som bidrar til å hindre Guds Ånd, nærvær og manifestasjoner iblant oss – nemlig når en Herrens tjener begynner å ta seg til rette selv og innta embeder i Herrens hus som de ikke er salvet og innsatt av Herren selv til å gjøre, nemlig slik som kong Ussia gjorde i 2.Krøn.26;3-21 nemlig å true seg inn til en prestetjeneste da han var innsatt og salvet til konge og ikke til prest. V.16:” Men da han var blitt mektig, ble han overmodig i sitt hjerte, til hans egen undergang. Han ble ulydig mot Herren sin Gud og gikk inn i Herrens helligdom for å brenne røkelse på røkofferalteret.” Da ble han spedalsk på pannen (v20-21) som representerer tankelivet vårt – og ble derfor utelukket fra Guds hus. ”Sela” sier jeg.. (tenk på det).

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2012/03/nr-374-undergrunns-kirken-i-norge-hva.html http://blog.janchristensen.net/2012/03/nr-388-skjuler-du-deg-bak-jesus-og.html http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-343-visjon-norge-er-en-andelig.html http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-326-brandon-spiker-en-avlegger-av.html http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-347-visjon-norge-oppfordrer-gi-en.html http://blog.janchristensen.net/2012/03/nr-390-hvorfor-det-er-pakrevd-i-henhold.html

Nr. 390: Hvorfor det er påkrevd i henhold til skriften at en forkynner og lærer ikke er gjengiftet som en troende eller er gift med en fraskilt?!

Nr. 390:

Hvorfor det er påkrevd i henhold til skriften at en forkynner og lærer ikke er gjengiftet som en troende eller er gift med en fraskilt?!

Pastor Jan Hanvold er skilt og gjengiftet tre ganger som troende og Pastor og har dermed satt seg selv utenforbi alt som har med den levende Gud å gjøre skal vi tro skriftens ord, han har også selv sagt at han er skyld i to ekteskapsbrudd som gjør at sakens hans er enda verre en «vanlige» hedninger!

Jakob 3. 1. Mine brødre! ikke mange av eder bli lærere, eftersom I vet at vi skal få dess tungere dom! 1. Tim. 3. 1. Det er et troverdig ord: Om nogen attrår et tilsyns-embede, da har han lyst til en god gjerning. 2 Derfor skal en tilsynsmann være ulastelig, én kvinnes mann, edruelig, sindig, verdig, gjestfri, duelig til å lære andre, 3 ikke drikkfeldig, ikke voldsom, men saktmodig, ikke stridslysten, ikke pengekjær, 4 en som styrer sitt eget hus vel og har lydige barn med all sømmelighet 5 - men hvis nogen ikke vet å styre sitt eget hus, hvorledes kan han da ha omsorg for Guds menighet? - 6 ikke en nyomvendt, forat han ikke skal bli opblåst og falle i djevelens dom. 7 Men han skal og ha godt vidnesbyrd av dem som er utenfor, forat han ikke skal bli hånet og falle i djevelens snare.

Forkynnergjerningen og ha et tilsynsembete henger høyt

Dette er et embete. Tenk deg at Kong Harald var fattig, så ut som en uteligger og gikk med byens løse fugler, hadde det passet seg? Nei, han må og skal omgi seg med verdighet om han ikke i seg selv er bedre enn andre mennesker. Slik er det også å være en forkynner.

Gjengifte er synd

Skriften er egentlig veldig klar, ja klinkende klar når det gjelder skilsmisse og gjengifte, for troende.

Gjengifte eller gifte seg med en fraskilt er hor.

Lukas 16. 18 Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor.

Hva skal en troende gjør hvis en er så uheldig å bli skilt? Leve ENSLIG eller FORLIKE SEG! 1. Kor. 7. 10 De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann; 11 men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru.

Dette protestantiske pølsevevet om en uskyldig part er bare noe stort renkespill fra Satan. Er du skilt så forbli i din stand eller forlikt deg med din første kone. Skulle du finne på å gifte deg, så driver du hor og setter deg selv utenforbi nåden i Kristus. Hvordan skal andre troende forholde seg over den som troende gifter seg på nytt eller gifter seg med en fraskilt? En skal utstøte de av menigheten og de skal selvfølgelig ikke være Apostler eller Pastorer eller eldste. 1. Kor. 5. 9 Jeg skrev til eder i mitt brev at I ikke skulde ha omgang med horkarler - 10 jeg mente ikke i almindelighet horkarlene i denne verden eller de havesyke og røverne eller avgudsdyrkerne, ellers måtte I jo gå ut av verden; 11 men det jeg skrev til eder, var at I ikke skulde ha omgang med nogen som kalles en bror og er en horkarl eller havesyk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker eller røver, så I ikke engang eter sammen med ham. 12 For hvad har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? dømmer ikke også I bare dem som er innenfor? 13 men dem som er utenfor, skal Gud dømme. Støt da den onde ut fra eder. Det finnes selvfølgelig de som har lov å gifte seg igjen som troende. Hvis f. eks. at det viser seg at en gifter seg med en homse eller lesbisk eller noe slikt. At en blir bedradd inn i ekteskapet, men dette er ikke regelen men unntaket!

Gjengifte åpner opp for «verre» synder

Jeg har arbeidet noe med rusmisbrukere, det som jeg la merke til var at de som ble kvitt røyken ble også kvitt mange andre ting. Men de som holdt fast ved røyken kom som regel aldri videre og enkelte falt tilbake til verden. Slik er det også ellers på det åndelige område, slipper enn først Satan til så tar han hele hånden. Åpner vi først opp for gjengifte, så kommer alt det andre også reken på en fjøl. Det være seg homoseksuelle, lesbiske og andre «verre» synder!

En forkynner eller tilsynsmann kan ikke være gjengiftet eller gift med en fraskilt som troende

Men allikevel er en blitt skilt som troende og en innehar en tjeneste, så stilles det strengere kriterier. Der heter det flere plasser i Paulus undervisning at en skal være èn kvinnes mann (se Pastoral brevene og hva jeg siterte til å begynne med i artikkelen). Hva da? Jakob sier i sitt brev kapittel 3:1: «Mine brødre! Ikke mange av dere må bli lærere! For vi vet at vi skal få desto strengere dom». Ansvaret er meget stort å være forkynner. Det er en stor forskjell å være et vanlig menighetsmedlem og å være forkynner. Men det er ikke dermed sakt at en er mer elsket av Gud, men det har med å være tro over det ansvarsområde Gud har gitt en. Jeg tror at Gud vil tilgi alle enhver synd. Men her er det andre ting som må komme i betraktning, som forkynner innehar man et spesielt ansvar. Ville noen i en profan sammenheng tillatt en pedofil å arbeide med barn? Nei. Like klar er Skriften på at vi ikke skal tillate at en gjengifte forkynner skal forkynne for andre mennesker med et Pastoral og lærer ansvar. At en er Evangelist som bl.a. Frank Mangs var etter han ble fraskilt, kan vi tillatte. Men ikke bli innsatt som Pastor, Hyrde eller eldste. En skal ikke være leder for flokken og hjorden, men være selv under en form for tilsyn.

Men når en innehar et embete som forkynner, så kreves det mye. Derfor sier Jakob at ikke mange skal være forkynnere. Derfor kan ikke en forkynner ta seg friheter bare på egen bekostning, han har et spesielt ansvar over Gud og sine medmennesker. Når det gjelder ekteskapet, så er det ikke tillatt for en forkynner å gifte seg opp igjen under noen omstendighet, da diskvalifiserer han seg for det embete han har fått. Det er som en idrettsmann hogger bena av seg, han er ikke lengre skikket til å være idrettsmann, om han så gjerne vil. En forkynner skal være èn kvinnes mann ser vi Paulus underviser om gang etter gang. (1. Tim. 3.2 og Titus 1:6). Skulle noe være uklart her, så anbefaler jeg å sende inn et spørsmål til bloggen vår eller skrive noe selv der. Dette burde og skulle vært en felleskristen forståelse der ikke gjengiftetde fikk og kunne dra land og strand runde. Det er åndsmakter, demoniske sådanne som følger i fotsporet av løs seksual- og moral liv. 1. Tim. 4. 1. Ånden sier med klare ord at i de siste tider skal noen falle fra troen. De skal holde seg til ånder som fører vill, og til lærdommer som stammer fra onde makter. 2 De blir bedratt av løgnaktige hyklere som er brennemerket i sin samvittighet. 3 Disse nekter folk å gifte seg og krever at en skal holde seg borte fra visse slag mat, enda Gud har skapt dette for at de som tror og kjenner sannheten, skal ta imot det med takk. 4 For alt det Gud har skapt, er godt, og ingen ting er forkastelig når det mottas med takk. 5 Det blir helliget ved Guds ord og bønn. Det er ikke snakk om A og B kristne. Ekteskapet er en Gudgitt ordning som også viser forholdet mellom Kristus og menigheten. Derfor ligger det i selve naturen her, at det stilles så store krav. Gud står bak sitt ord, derfor er dette et forbilde på noe enda større og rikere. Vårt forhold til Jesus og hans forhold til oss. Vær derfor nøye med både den du gifter deg med og at du ikke tilsøler ditt liv her. Ved at du lever i samsvar med Guds ord her, er den beste forutsettingen at du vokser som troende.

1. Tess. 4. 1. For øvrig, brødre, ber og formaner vi dere i Herren Jesus: Dere har mottatt og lært av oss hvordan dere bør leve og være Gud til behag, og slik lever dere allerede. Men dere må gjøre enda større fremskritt i dette! 2 Dere vet jo hvilke påbud vi gav dere fra Herren Jesus. 3 For dette er Guds vilje – deres helliggjørelse: Dere skal holde dere borte fra hor; 4 enhver skal vite å vinne seg sin egen hustru i hellighet og ære, 5 ikke i sanselig begjær som hedningene; de kjenner jo ikke Gud. 6 Og ingen må gjøre sin bror urett eller bedra ham i disse ting. Herren straffer alt slikt, det har vi tidligere sagt og lagt dere på sinne. 7 For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til et hellig liv. 8 Derfor, den som avviser dette, avviser ikke et menneske, men Gud, han som gir dere sin Hellige Ånd.

Vi leser om at skriften gir et klart vitnesbyrd om presten i den gamle pakt hvordan han skulle leve, som sto i det samme ansvarsforholdet innfor Gud og sine medmennesker som forkynneren og tilsynsmannen står i den nye pakt. 3. Mosebok 21:14: «En enke eller en fraskilt eller en vanæret kvinne eller en skjøge – noe slikt må han ikke gifte seg med. Bare en jomfru av sitt folk skal han ta til hustru». Vi leser om at Gud gir det samme vitnesbyrd og krever det samme av Presten under det kommende 1000-årsriket som skal tjene for folket i Jerusalem i Israel, der lov og rett skal gå ut i fra. Esekiel 44:22: «En enke eller en kvinne som hennes mann har skilt seg i fra, skal de ikke ta til hustru, men bare jomfruer av Israels ætt. Men de kan ta en enke som er enke etter en prest».

Når Skriften er så klar når det gjelder presten i den gamle pakt og under 1000-årsriket, så er den ikke mindre klar når det gjelder under menighetens tidshusholdning, vi som lever under det herligeste og største privilegium av alle; «èn kvinnes mann». På samme måte som at Skriften sier at det er demonisk og forførisk å nekte en forkynner og tilsynsmann å gifte seg (1. Tim. 4:1), er det å komme under de samme negative forholdene å akseptere og tillatte at forkynnere gifter seg på nytt mens ektefellen lever. Det er kun ved død at det kan være riktig for en tilsynsmann å gifte seg på nytt igjen, og da med ei som ikke er fraskilt! Bl.a. Derek Prince som var en flott bibellærer giftet seg med ei fraskilt, dette var selvfølgelig aldri Guds vilje. Får bare håpe at han ble frelst om han gjorde imot Guds vilje.

Så langt jeg vet om det, så praktisere den store pinse retningen i Amerika Assembly of God dette? Hvis så er sant, er de et forbilde for alle andre. Råder derfor andre til også å hente mer informasjon der og andre plasser en tar opp dette. Jeg anser ikke at jeg har den ultimate og hele sannheten, men det Gud har vist meg i sitt ord. Det holder jeg frem og den gaven jeg har fått til å undervise. Det lar jeg komme frem ikke minst på vå hjemmeside som du kan lese også flere artikkel om dette emne og mange andre emner fra Guds ord. Assembly of God har også skrevne statuer for hvordan en skal gå frem for forkynnere som er utro etc. Bl. a får ingen som er gjengiftet som troende ha et tilsynsembete, akkurat hva skriften lærer. Det var bl.a. dette som gjorde at den store og mektige Evangelisten Jimmy Swaggart ble utstøtt, noe som viste seg i ettertid var nødvendig og riktig da han ikke var fri sine sexdemoner og lyster. Vi må holde oss til Jesus og Guds ord i denne tiden, så vil det gå bra! Hvis ikke så ender det i frafall og katastrofe!

Nr. 388: Skjuler du deg bak Jesus og evangeliet med din synd og skam?

Nr. 388:
Skjuler du deg bak Jesus og evangeliet med din synd og skam?

Jan Hanvold (gift for 3. gang), Albert Aanensen (gift for 2. gaang), Jostein Kirkenes (gift for 3. gang), Jan Åge Torp (gift for 2. gang), Harald Hæreide (gift for 2. gang), Arvid Pettersen (gift for 2. gang), Biskop Per Oskar Kjølaas (gift for 2. gang), Rolf Håkonsen (gift for 2. gang), Prest Trygve Hellesøy (gift for 2. gang), Sveinung Ramstad (gift for 2. gang), Kent Morgan Johnsen (2. gang), Jan Eriksen (gift for 5. gang), Terje Berntsen (gift for 2. gang), Asbjørn Skjortnes (gift for 2. gang), Harald Hareide (gift for 2. eller 3. gang), John Langerud (gift for 2. eller 3. gang), Monika Karlsen (gift for 2. gang), Runar Søgård (gift for 2. gang), Ivar Helmersen (gift for 2. gang), Jon Egil Brevik (gift for 3. gang), Hans Inge Fagervik (skilt og gift for 2. gang), Sten Klevås-Olsen (gift for 2. eller 3. gang), Jan Hagen (gift for 2. gang), Arvid Fosse (gift for 2. gang), Jon Welo (gift for 2. gang), Sten Sørensen (gift for 2. gang) og alle andre som er gjengiftet som troende eller gjengiftet med en fraskilt. De er like mye fortapt og lever på sidespor av Guds vilje som homoseksuelle og lesbiske etter hva skriften sier. Samtidig har de og den protestantiske del av kristenheten fått et feilaktig syn på Guds ord og nåden i Kristus som tror at en kan skjule seg bak Jesu navnet om en lever i synd og hor som skriften sier, hvilket selvbedrag! Det er som Adams fikenblader, ikke noe bedre!

1. Mosebok 3. 6 Og kvinnen så at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øinene, og at det var et prektig tre, siden en kunde få forstand av det, og hun tok av frukten og åt; og hun gav sin mann med sig, og han åt. 7 Da blev begges øine åpnet, og de blev var at de var nakne, og de heftet fikenblad sammen og bandt dem om livet. 8 Og de hørte Gud Herren som vandret i haven, da dagen var blitt kjølig; og Adam og hans hustru skjulte sig for Gud Herrens åsyn mellem trærne i haven. 9 Da kalte Gud Herren på Adam og sa til ham: Hvor er du? 10 Og han svarte: Jeg hørte dig i haven; da blev jeg redd, fordi jeg var naken, og jeg skulte mig. 11 Da sa han: Hvem har sagt dig at du er naken? Har du ett av det tre som jeg forbød dig å ete av? 12 Og Adam sa: Kvinnen som du gav mig til å være hos mig, hun gav mig av treet, og jeg åt. Rom. 3. 23 alle har syndet og fattes Guds ære.

Alle har syndet

Innfor samvittighetens søkelys og Guds ransakende øye prøver vi å kle oss i alskens fikenblader: vi legger skylden for våre synder på andre mennesker, vi søker å bortforklare at vi har syndet mot Gud, vi prøver å smykke oss med smukke motiver til dårlige handlinger, vi forsvarer vår ferd med alle slags utflukter - osv. Akkurat som Adam. Det er selvrettferdighetens fikenblader - åndelig og moralsk lappverk og makkverk. De skjuler likevel ikke vår skam, og de holder ikke stand for en litt rettskaffen prøvelse. Adam prøvde å bøte på sin brøde med å kle seg i fikenblader og legge skylden på Eva. Er ikke det synonymt for oss mennesker også i dag? Gud måtte kle Adam i skinn klær 1. Mos 3,7 og 21 om de to slags klededrakt det første mennesket opptrådte for Gud i. Da Adam var falt i synd, søkte han først å lage seg en kledning selv - av fikenblader, (v.7). Men Gud forbarmet seg over ham og laget en kledning til ham av skinn (v. 21). 1. Mosebok 3. 21 Og Gud Herren gjorde kjortler av skinn til Adam og hans hustru og klædde dem med. Dette sikter hen imot Jesu offer på Golgata. Et dyr måtte bøte med livet for å kle de første mennesker. Slik måtte også Jesus dø for våre synder og på den måten sonet han vår synd. Ved troen på Kristus er Kristus selv vår kledning for Gud. Da holder vi stand i dommen. Da kan vi stå for Gud. "Hvem vil nå anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør", d.e. Gud er den som kler oss med Kristus, for at han skal være vår rettferdighet ved troen. (Rom 8,33). Gud kunne bare kle Adam i skinndrakt idet han lot visse dyr late livet. Disse dyr avga sitt skinn til klær for Adam. Det er et bilde og vil si oss: Gud har bare kunnet kle oss med Kristus idet han lot sin egen sønn dø for våre synders skyld. Jesus er blitt oss til liv idet han døde. Han er blitt oss til velsignelse idet han ble en forbannelse i vårt sted (Gal 3,13). Gjennom hele sitt jordeliv sydde Kristus vår rettferdighets drakt idet han oppfyldte loven i vårt sted med sitt hellige liv. Og han satte den siste søm i den drakt, idet han ropte: "Det er fullbrakt". Fra det øyeblikk av bydes alle syndere Jesus Kristus selv til en kledning for Gud. Tror du hans navn, så finnes du også i ham. "For han som ikke visste av synd, ble gjort til synd for oss, for av vi i ham skal bli rettferdigge for Gud" (2. Kor 5,21).

Det er ikke engang frelst alltid frelst

Det finnes noen som mener at frelsen er en garanti som ikke er mulig å miste. Men frelsen er på betingelse av tro. Hvis man mister troen, mister man også frelsen. Det er ikke engang sikkert at man virkelig tror, selv om man tror at man tror. Men ingenting av dette kan bedømmes av mennesker, for det er Gud som frelser, ikke mennesker. Det er heller ingen mennesker som frelser på vegne av Gud. Det er BARE Gud som frelser. Gud så i medynk til sitt folk som var slaver i Egypt. Han bestemte seg for å frelse sitt folk fra dette fangenskapet. Herren tok for sikkerhets skyld ledelsen under hele ferden. Folket kunne hele tiden SE Herren, enten som en skystøtte om dagen eller som en ildstøtte om natten. De kunne HØRE Herren snakke til Moses fra Sinai berg, mens fjellet skalv og sto i røyk. De hadde SETT at Herren delte havet og at vannet flommet ut av en stor stein på toppen av ei steinrøys. Det ene underet etter det andre. Er det mulig å være personlig vitne til alt dette og likevel komme ut på den andre siden som vantro???? Er det mulig? Ja, dessverre. Det VAR mulig den gangen, og det er mulig idag. Av de ca. 1 500 000 som kom ut av Egypt var det 2-to personer som nådde frem til frelsens mål, Kanaan. 5 Mos 1,32-38 Men allikevel trodde I ikke på Herren eders Gud, 33 han som gikk foran eder på veien for å søke ut leirplass for eder, om natten i en ild, så I kunde se den vei I skulde gå, og om dagen i en sky. 34 Da Herren hørte eders tale, blev han vred og svor: 35 Sannelig, ikke nogen av disse menn, av denne onde slekt, skal se det gode land jeg har svoret å ville gi eders fedre – 36 ingen uten Kaleb, Jefunnes sønn; han skal få se det; ham og hans barn vil jeg gi det land han har trådt på med sin fot, for han har trolig fulgt Herren. 37 Også mig blev Herren vred på for eders skyld og sa: Heller ikke du skal komme der inn. 38 Josva, Nuns sønn, som går dig til hånde, han skal komme der inn; styrk ham, for han skal skifte det ut til arv blandt Israel. Det finnes nesten ikke en mer usann påstand enn "en gang frelst alltid frelst". Frelsen krever en vedvarende tro som er virksom i gjerninger. Det krever lydighet i gudsfrykt. Fil 2,11-16 Og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære. 12 Derfor, mine elskede, likesom I alltid har vært lydige, så arbeid, ikke bare som i mitt nærvær, men nu meget mere i mitt fravær, på eders frelse med frykt og beven; 13 for Gud er den som virker i eder både å ville og å virke til hans velbehag. 14 Gjør alt uten knurr og tvil, 15 forat I kan være ustraffelige og rene, Guds ulastelige barn midt iblandt en vanartet og vrang slekt, iblandt hvilken I viser eder som lys i verden, 16 idet I holder frem livets ord, til ros for mig på Kristi dag, at jeg ikke har løpet forgjeves eller arbeidet forgjeves. Det er ikke min mening å gjøre dette vanskelig for noen. Tvert imot. Tro og lydighet er overhodet ikke vanskelig, Det er LETT. Det er lett fordi gudsfrykt er å kjenne Gud. 2 Pet 1,3-8 Eftersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som kalte oss ved sin egen herlighet og kraft 4 og derved har gitt oss de største og dyreste løfter, forat I ved dem skulde få del i guddommelig natur, idet I flyr bort fra fordervelsen i verden, som kommer av lysten, 5 så legg og just derfor all vinn på i eders tro å vise dyd, og i dyden skjønnsomhet, 6 og i skjønnsomheten avhold, og i avholdet tålmod, og i tålmodet gudsfrykt, 7 og i gudsfrykten broderkjærlighet, og i broderkjærligheten kjærlighet til alle. 8 For når disse ting finnes hos eder og får vokse, da viser de at I ikke er uvirksomme eller ufruktbare i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus; Mange autostradaer fører til Roma, men bare en smal sti fører til Guds rike.

Hvis vi bekjenner Jesu navn så er vi på den trygge siden uansett?

Tenk på f. eks. på alle de som er gjengiftetde som troende, hva med dem? Jan Åge Torp hadde jeg en disputt med på nette og etterpå var han såpass frekk og freidig etter jeg hadde holdt frem Guds ord og hva Guds ord sier om dette at han ikke ville miste nattesøvnen. Tenk for et hovmod. Leste på bloggen hans at nå drømte han om seg selv at han gikk imot tilintetgjørelse (http://pastortorp.org/2012/03/26/en-drom-om-dodens-intethet/).

Men han prøvde å bortforklare det med at de gjaldt hedningene og de som ikke trodde på Jesus. Det hjelper ingenting å tro på Jesus hvis vi ikke har omvendt oss og lever i en daglig omvendelse og fornyelse med Jesus for hver dag. Torp lever i synd da han er gjengiftet som en troende og som en Pastor, skammelig og urent er det!

Hva med f. eks Jan Hanvold som dømmer andre til helvete gjennom TV ruta si hver dag nesten? Det hjelper ikke å dømme andre til fortapelsen når en selv står fremst i køen der som Hanvold gjør! Han lever i åpenbar synd, og er derfor et fortapelsens barn så sant han ikke omvender seg. Dette gjelder alle «troende» som ikke har rent mel i posen og som ikke lever i lyset med sitt liv. Alt er avhengig av det at vi lever rett innforbi Gud til enhver tid for å ha del i frelsen. Vi kan ikke bekjenne våre synder uten også å omvende oss i fra dem. Hvis vi ikke omvender oss så lever vi i et selvbedrag og vil enten miste lønnen vår og i ytterste konsekvens selve frelsen. Skriften sier bl.a. at den som lever med en fraskilt lever i hor og horkarler skal ikke arve Guds rike og vi skal ikke angang spise i sammen med de som er gjengiftede som troende, langt mindre de som er Pastorer og hyrder i Guds menighet som lever i synd! 1. Joh. b. 1. 7 men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfund med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd. 8 Dersom vi sier at vi ikke har synd, da dårer vi oss selv, og sannheten er ikke i oss; 9 dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. Det er avhengig av en daglig og jevnlig strøm av nåden over vårt liv. Den brødskiva vi spise i går metter ikke i dag. Vi trenger stadigvek ny påfyll eller så sulter vi. Slik er det også på det åndelige område, vi må ha en kontinuerlig og jevnlig strøm og flyt av Jesu rensende blod over vårt liv. Da må omvendelse være noe som ikke er engangs opplevelse, men det trenger vi å erfare og ta del i jevnlig for å blir bevart i frelsen. Og for å nå frem til seierprisen og kronen som venter oss der hjemme i de evige og salige boliger gjort av Gud en by istand for oss som tror på Jesus.

Vi skal nå frem til målet, sluttfrelsen

1. Pet. 1. 9 når I vinner frem til endemålet for eders tro, sjelenes frelse. Målet er å få del i slutt frelsen. Det hjelper ikke å bli frelst en gang, hvis vi ikke når frem. Det er så mange som har bøyd seg for Jesus og blitt frelst, men som ikke får del i sluttfrelsen. Tenk på Demas som forlot Jesus for å ta del i verdens gleder og fornøyelser igjen. 2. Tim. 4. 10a For Demas forlot mig, fordi han fikk kjærlighet til den nuværende verden, og drog til Tessalonika.

Bære frukt, frukt som varer

Joh. e. 15. 16 I har ikke utvalgt mig, men jeg har utvalgt eder, og jeg har satt eder til å gå ut og bære frukt, frukt som varer, forat Faderen skal gi eder alt det I beder ham om i mitt navn. Mange oppriktige kristne tror at å bære frukt ganske enkelt betyr å føre sjeler til Jesus. Men å bære frukt betyr noe mye større en sjelevinning. Frukten Jesus taler om er Kristuslikhet. For å si det enkelt, å bære frukt betyr å gjenspeile Jesuslikhet. Og uttrykket ”mye frukt” betyr ”stadig voksende Kristuslikhet.” Å vokse mer og mer lik Jesus er selve hovedhensikten i livet. Den må være sentral i alle våre aktiviteter, vår livsstil, våre relasjoner. Ja alle våre gaver og kall – vårt arbeid, tjeneste og vitnesbyrd – må virkelig strømme ut fra denne hovedhensikten. Dersom jeg ikke har et hjerte som Kristus – dersom jeg ikke blir merkbart mer lik ham – så har jeg fullstendig bommet på Guds hensikt med mitt liv. Det betyr ingenting hva jeg har oppnådd for hans rikes skyld. Dersom jeg bommer på denne ene hensikten, så har jeg levd, forkynt og strevd forgjeves. Du må forstå at Guds hensikt for meg kan ikke bli oppfylt i det jeg gjør for Kristus. Den kan ikke måles på grunnlag av noe jeg presterer, selv om jeg helbreder de syke eller kaster ut demoner. Nei, Guds hensikt for meg blir bare oppfylt ved at jeg blir mer lik ham. Kristuslikhet handler ikke om hva jeg gjør for Herren, men om hvordan jeg blir forvandlet til hans bilde. I disiplenes forestilling var tempelet i Jerusalem et stort verk av Gud, en storartet dåd. De tok med Jesus på en omvisning for å vise ham det storslagne ved konstruksjonen, de store folkemengdene som daglig samlet seg der og alle de religiøse aktivitetene som fant sted der. De trodde at Kristus ville bli like imponert over det som dem. I stedet kvalte Jesus deres entusiasme. Han sa til dem, i korte trekk: ”Alt dette vil falle ned. Det vil ikke bli en stein igjen. Disse folkemengdene vil bli spredt og til og med hyrdene vil flykte. Alt ved dette stedet som imponerer dere – alt som ser så religiøst ut – kommer til å bli forkastet. Og det vil skje fordi dette ikke gjenspeiler Kristus. Det er menneskesentrert, og det åpenbarer kun ting om menneskene.” Disiplene hadde faktisk vært opptatt av feil tempel. De hadde festet blikket på dette menneskeskapte tempel. Deres fokus var rettet mot den religiøse aktiviteten. Og de ble imponert over de gale tingene. Det som skjedde der var ingen presentasjon av Faderen. Tempelet hadde blitt en hule for tyver og pengevekslere. Profetene og prestene var bare ute etter å mele sin egen kake. De misbrukte til og med sine foreldres økonomi. Tempelet handlet ikke om Kristi hensikter i det hele tatt. Kort sagt så fikk Jesus vendt disiplenes oppmerksomhet mot det åndelige tempel. Som Paulus senere skrev til menigheten: ”Vet dere ikke at dere er Guds tempel?” (1. Kor. 3.16). Jeg tror at mange av dagens kristne er som disiplene. Vi blir imponert over de enorme kirkebygningene, av de mengdene som strømmer til hver søndag, over den enestående tilbedelsen over de mange programmene og tjenestene. Men Jesu budskap til oss er tydelig: vi skal ikke fokusere på bygninger av stein og tre, på tilbedelsesstil eller hvordan menigheten er ledet. Disse tingene vil bare distrahere oss. I stedet skal vår fokus være på det åndelige tempel. Faktum er at Den hellige ånd er i sitt tempel hele tiden. Han bor i våre legemer. Og han er til enhver tid beredt til å føre oss frem til den hensikt han har for oss. Det betyr at vi må ha vårt åndelige hus i orden. Det finnes tider da vi er kalt til å dømme rettferdig. Skriften kaller alle kristne til å avsløre falske lærer og falske profeter. Spesielt pastorer skal i Guds hus tale tydelig imot det som ikke gjenspeiler Kristus. Men Peter sier at dommen begynner med Guds hus. Og ”hus” betyr ikke bare kirken, men også vårt legemlige tempel. Jeg skal dømme meg selv – å se på tilstanden til mitt eget tempel – før jeg er i stand til å dømme noe jeg ser i kirken. Jesus sier: ” Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort … Om noen ikke blir i meg, da kastes han ut som en gren og visner, og de samler dem sammen og kaster dem på ilden, og de brenner.” (Joh. 15:2,6). Hva det måtte være i kirken som ikke gjenspeiler Kristus – alt som er fordervet eller falskt, eller som ikke leder hans folk inn i større likhet til ham – vil bli tatt hånd om. Jesus vil kaste det ut. Og han vil få denne tjenesten og dens onde utøvere til å visne. Tilslutt vil han avsløre den, ruinere den og stenge den. Jeg er overbevist om at dersom alle kristne som lever i dag kunne ha vandret gjennom tempelet på Jesu tid, så ville de ha blitt sorgfulle over det de fikk se. Prester som tømte folkets lommer på ’si, grådighet og forderv, pengegalskap – alle ting ville virke sjokkerende. En slik kristen ville undre seg: ”Hvor lenge vil Herren holde ut slik dårskap i sitt hus?” Men sannheten er at tilstanden i tempelet ikke burde være gjenstand for vår bekymring. Jesus tok et oppgjør med ondskapen der. Han tok med seg en svepe og renset sin Fars hus. Og han rev ned alle de korrupte tjenestene som hadde sin virksomhet der. I dag er vi tjenere av den samme Kristus som renset tempelet. Og han er trofast så han vil kaste ut alt forfall i sin menighet, i sin tid og på sin måte. Dersom han ville, kunne han føre alle falske profeter til fall over natten. Derfor skal vi stole på at han skal hånd om sin menighet. Vår oppgave er å sørge for at ingen verdslighet sniker seg inn i vårt eget jordiske tempel.

Dø hver dag

1 Kor 15:31 Jeg dør hver dag, så sant som jeg kan rose mig av eder, brødre, i Kristus Jesus, vår Herre. Her svikter så mange og det gjør at bare av det burde og skulle alle stille seg flere spørsmål om hva de egentlig tror på, er det fra Gud eller er det også den Onde, altså Satan som også har fått innpass? Det er for meg veldig åpenbart at det ordet jeg åpnet med når det gjelder åndsmakter. De går og tar syv verre ånder enn seg selv for å angripe og prøve å få fotfeste for de som er blitt oppfylt med Guds ånd. De er Satan mål og skyteskive nr. 1. Her er pinsevenner ekstra utsatt da de tror og mange erfarer åndsfylde og hva det vil si å kjenne Gud på en dypere måte enn mange andre. Åndsfylde og åndens dåp forplikter, det er ikke bare å få uten å regne med omkostningene og være villig å betale prisen, hver dag dør jeg sa Paulus, her svikter så mange underveis. Men for å si til mange pinsevenners «unnskyldning», de er mer utsatt enn noen andre da de erfarer det som Guds ord taler om og hva de første kristne forkynte. Ikke bare å bli frelst, men at Gud skal være alt i alle i menigheten selv her i tiden.

Ta opp vårt kors

Mark 8:34 Og han kalte folket til sig tillikemed sine disipler og sa til dem: Den som vil følge efter mig, han må fornekte sig selv og ta sitt kors op og følge mig. Hva betyr det? Vi skal ikke bære noe kors for å på den måten frelse oss selv og sone vår synd. Nei, det kors som frelser oss har Jesus båret. Men du og jeg skal bære et kors hvor vi selv skal dø. din gamle natur, ditt begjær, din synd og din stolthet. Alt det som hos deg hindrer deg i å følge Jesus, det skal du daglig gjennom bønn bekjenne og be om tilgivelse. Slik korsfester du ditt kjød, din gamle natur. Og ved å lese Bibelen, og ta til deg forkynnelse gir du føde til din nye natur. Det Jesus snakker om i Lukas 9.23 er det samme som Paulus skriver om i Gal.2.20 Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg.

Seireskaransen venter

2. Tim. 4. 7 Jeg har stridt den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. 8 Så ligger da rettferdighetens krans rede for mig, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi mig på hin dag, dog ikke mig alene, men alle som har elsket hans åpenbarelse. Som å være på en løpebane ser Paulus for seg kristenlivet. Langs veien er det herlige og viktige opplevelser, men fokuset må en ikke bort i fra. Det er å komme i mål og med seierskransen rundt hode. Det finnes ingen snarveier eller muligheter for å jukse for å nå frem. Og det er med et høyt kall. Ingen har et høyere kall enn oss kristne. Vi har i sikte: 2. Pet.3. 13 Men etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.

Relaterte linker:
http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-172-de-frste-grunner-i-guds-ord.html http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Veiskille http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-70-hva-mente-jesus-med-ta-opp-sitt.html

Nr. 387: Gjøgler, Evangelist, sanger og moromann Jørn Strand er en hykler!

Nr. 387:
Gjøgler, Evangelist, sanger og moromann Jørn Strand er en hykler!

Matt. 23. 2 På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne. 3 Derfor skal I gjøre og holde alt det de byder eder; men efter deres gjerninger skal I ikke gjøre. For de sier det, men de gjør det ikke.

Her er noen beskrivelser om Jørn Strand fra hans egen hjemmeside Himmelekspressen: «Pernille og Jørn Strand er et evangelistpar som brenner for å nå ut til ufrelste mennesker med evangeliet. Dette gjør de ved å arrangere gatemøter med Himmelekspressen, holde teltmøte kampanjer, eller ved tradisjonelle vekkelsesmøter i den lokale menighet. De har sin tilhørighet i Pinsebevegelsen, og står tilknyttet pinsemenigheten Filadelfia Vennesla.

Jørn Strand var i ti år en tungt belastet rusmisbruker, men ble fullstendig løst og fri etter et kraftig møte med Gud. Han har skrevet mange sanger, og har etter hvert gitt ut fire CD plater. Den kanskje mest kjente av hans sanger er “Er det rart at jeg er glad”. I dag reiser han på full tid som sanger og evangelist, og sprer evangeliet på en humoristisk og forfriskende måte».

Fra Wikipedia om hykler: «Hykleri er inntrykk av å ha en bestemt tro, holdning, verdier, følelser, kvalitet eller standard som du ikke har. Eksempler på hykleri: Noen foreldre forbyr et barn å røyke sigaretter, fordi det er usunt, men foreldrene røyker selv sigaretter. Et annet eksempel: Når en forelder sier: "Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør" da det er hykleri. Hykleri har en karakter av feighet og elendighet. Hykleri er i denne forstand et uttrykk for en frykt for konsekvensene av å uttrykke sin sanne stilling, etc. Aktiv hykleri kan være en generelt mangelfull dekning personlig umodenhet, der naturlig uttrykk for psykologi kalles passiv aggresjon. Passiv aggresjon består i at den ikke kommuniserer sin sanne stilling osv når situasjonen setter scenen for det, fordi du ikke kan eller tør. Det hykleri er at heller enn å si noe annet, typisk det som virker mest gunstig situasjon».

Da vi bodde på Vestlandet ble jeg litt kjent med Jørn Strand da han også bodde der noen år. Vi gav bl. a. hvis jeg husker rett noen klær til hans barn som arvet fra våre barn. Og så traff jeg han igjen sommeren 2009 mener jeg. Da hadde han liksom begynt å forkynne mer radikalt om bl. a. skilsmisse og gjengifte. Og han gav meg en CD om dette emne, og den CD`en var ikke så aller verst. Men samtidig var han ikke bare avertert på Visjon Norge, men han prekte der også. Da jeg hadde noe kontakt med ham påpekt jeg hulheten og hykleri med å preke en ting, som var bibelsk og riktig. Men etterleve noe annet.Det jeg sa var at det var hykleri å preke imot skilsmisse og gjengifte og samtidig stille opp på Visjon Norge. Da fikk jeg passet påskrevet av ham at jeg ikke hadde sosiale antenner og annet som var mye verre en dette, det var rene utskjellingen og mye verre! Og jeg svarte pent igjen men han oppførte seg som en vulgær bajas, noe som også det viste seg at han er i ettertid.

Kontakten ble bryt

Etter dette har vi ikke hatt noe med hverandre å gjøre, fordi jeg sa rett ut at hvis en preker imot gjengifte og samarbeider med slike som er gjengiftet. Som her «Pastor» Jan Hanvold så hykler en!

Umoden og en kverulant

Vil herved advare imot Jørn Strand, ikke ha noe med ham å gjøre. Han er umoden og en kverulant. Men dessverre så er det fritt leide for slike i Guds menighet i dag, ikke minst i den pinsekarismatiske forgreiningen av kristenheten. Tragisk men sant. Det hele kommer av umodenhet og at personen aldri er blitt fostret inn i en tjeneste. En kan ha en tjeneste, men det er noe helt annet å bli fostret inn i en tjeneste. Det er det som er mangelvare i dag. Skriften sier klart at en skal vede seg i fra slike personer som Jørn Strand og Himmelekspressen som preker en ting. Og som etterlever noe helt annet da de går inn og samarbeider åpent og fritt med de som lever i hor og driver på som bl. a. Visjon Norge. Herved er du advart!

2. Tim. 3. Men dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. 2 For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, stortalende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige, 3 ukjærlige, upålitelige, baktalende, umåtelige, umilde, uten kjærlighet til det gode, 4 svikefulle, fremfusende, opblåste, slike som elsker sine lyster høiere enn Gud, 5 som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft - og disse skal du vende dig fra. Titus 3. 10 Et menneske som gir sig av med vranglære, skal du vise fra dig, efterat du har formant ham én gang og én gang til, 11 for du vet at han er forvendt og synder, dømt av sig selv. Hykler fra The Free Dictionary: «person som er falsk, skinnhellig person».

Da jeg avslørte Jørn Strand`s hykleri ble han aggressiv og vulgær tilbake. Det kommer av lavt selvbilde, kjødelighet og umodenhet. Derfor er min klare oppfordring, hold deg langt unna denne mannen og hans virksomhet. Det er hykleri det han driver på med. Kunne ha skrevet så mye, mye mer om dette emne.

Fariseerne på Jesu tid var hykleri

Har allerede sitert fra Matteus i begynnelsen av denne artikkelen om Fariseerne. De lærte rett om det meste, men etterlevde det på ingen som helst måte. Jørn Strand lærte rett om ekteskapet og skilsmisse og gjengifte, men har samarbeidet og godtok dem samme dagen og tiden de som han prekte imot. Dette er og forblir hykleri å lære en ting, og praktisere noe helt annet uansett grunn!

Relaterte linker: 
http://blog.janchristensen.net/2012/03/nr-378-sang-evangelist-albert-anensen.html http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-343-visjon-norge-er-en-andelig.html http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-167-visjon-norge-er-det-en-kanal-vi.html http://blog.janchristensen.net/2011/06/nr-92-menighetstukt.html http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-138-hvem-var-bileam-og-hva-star-hans.html http://janchristensen.net/Lewi_Pethrus_-_Bibelsk_menighetstukt_1930.pdf

Nr. 380: Alle kristne menigheter, kirkesamfunn og bevegelser er egentlig sekter da ingen har den fulle og hele sannheten, men tror de har mer enn de har derfor bedrar de seg selv og alle andre!

Nr. 380:

Alle kristne menigheter, kirkesamfunn og bevegelser er egentlig sekter da ingen har den fulle og hele sannheten, men tror de har mer enn de har derfor bedrar de seg selv og alle andre!

Jehovas Vitner er en av mange kristne sekter da ingen kristne kirkesamfunn lærer og tror rett om alt i Guds ord!

Joh. e. 16. 14 Jeg har ennå mye å si dere, men ikke som dere kan ta til dere rett nå. 15 Men når sannhetens ånd kommer, skal den veilede dere i hele sannheten. Den skal ikke tale av seg selv, men bare tale det den selv har hørt talt. Og den skal forkynne det som skal komme. 16 Den skal herliggjøre meg, for den skal ta av det som er mitt og forkynne det for dere. 17 Alt det som min Far har, er mitt. Derfor sier jeg at den skal ta av det som er mitt og forkynne det for dere. Kristenhetene er delt opp i forskjellige sekter Ordet ”sekt” kommer fra det latinske ordet ”secta”, som betyr: å følge, danne, spesielle avvikende meninger og snerversynt. Ordet sekt som er brukt i Apgj 24,5 (nasareernes sekt), kommer fra det greske ordet ”hairesis”, som betyr: velgende, parti, lære og skole. De første kristne fikk dette stemplet på seg. Årsaken var at de kom med en ny lære. Men selv så de ikke på seg som ”hairesis”, men som en menighet. De første kristne var en homogen gruppe eller menighetet, der ingen hadde «monopol» på sannheten. Var det overstemmelse så snakket, debatterte og argumenterte enn seg gjennom ting (Gal. 2., Ap.gj. 15 etc.). Men gjennom enn 2000 år lang kirkehistorie er kristenheten delt opp i forskjellige sekter, fraksjoner og bevegelser (kalt kirkesamfunn). Dette er en historisk kjensgjerning! Men å tro at alle troende vil gå videre med Gud er selvfølgelig som å tro på «julenissen». Men muligheten for den som VIL er alltid tilstede, men det koster og har sin pris. Men prisen for å la vær er egentlig større. En kan ved å ikke å gå videre med Gud både tape lønnen og frelsen. Kristenlivet er aldri et liv i stillstand. Enten går vi fremover eller tilbake!

Hvordan komme videre å gå videre med Gud?

Det er tre sider jeg vil fokusere på her for å komme videre med Gud, og erververe seg både nye åndelige opplevelser og få se «nye» ting i Guds ord. Det er nr. 1. modning. Nr. 2 ydmykhet. Og til slutt nr. 3 at her har forkynnerne et ekstra stort ansvar.

1.) Modning: Her fra mine bibelkommentarer Efeserbrevet 4. 14 Så skal vi ikke lenger være umodne, ikke la oss kaste hit og dit og drive med vinden fra enhver lære, så vi blir bytte for menneskenes falske spill og villfarelsens listige kunster. Paulus oppfordrer en til ikke lengre å være umodne, men bli modne. I modningsprosessen går en fra et stadium til neste, men alle “trappetrinn” i våre liv hører med. Vi får ikke gå til neste “trapp” før vi har gått på “trappa” nedforbi. Vi må ikke se på alt det som vi møter som fra fienden alltid, men det hører med til vår modning, utvikling og lære å skille det edle fra det uedle. 2. Pet. 3. 18 Dere skal vokse i nåden og i kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus. Ham tilhører æren, nå og i all evighet! Amen. 15 Vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus. Sannheten er ikke bare Guds ord, men en person. Derfor har vi noe å lære av Jesus i måten også å formidle budskapet. Jesus er budskapet, men hans måte og i den åndskraft han bar det frem, det høres også med til vår modning. Matt. 11. 29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. 30 For mitt åk er godt, og min byrde lett.» 16 Fra ham kommer hele legemets vekst; det sammenføyes og holdes sammen av hvert støttende bånd, alt etter den oppgave som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser legemet og blir bygd opp i kjærlighet. Fra ham er Kristus ved sin ord og Ånd i første rekke, det er vår kilde som troende. Når dette er på plass i de troendes liv begynner en sunn utvikling og modning. Men modningen og utviklingen skal også ta seg ut slik at vi evner, klarer og vil utføre Herrens gjerning. Skal dette være en vedvarende og progressiv prosess, så er kjærligheten til Herren og hverandre avgjørende. Vi leser i sendebrevene i Åpenbaringsboka omtrent godt 30 år senere at menigheten hadde sviktet da de hadde mistet og forlatt sin første kjærlighet. Det er ikke noe å trakte etter, men passe oss! Mine bibelkommentarer Åpenbaringsboka 2. 4 Men dette har jeg imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet. Av alle menigheter i menighetens 2000-årige lange historie er menigheten i Efesus et mønsterbilde for alle i alle deler. Det er den menigheten fremfor noen andre som har tatt ut det potensialet, muligheten og kraften det ligger i Kristus. Alle nådegavene som det om til Korinterne virket i menigheten der og menigheten i Efesus var ikke mindre virksom i så henseende. Paulus grunnla menigheten og både Timoteus som var Paulus nærmeste medarbeider virket der. Apostelen Johannes var også en av menighetens Forstandere som hadde Maria Jesu Mor med seg der og som levde og døde der. Når den menigheten kunne sporer av så lyder Herrens ord klart til alle oss andre. 1. Kor. 10. 12 Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller! (sitat slutt).

Nr. 2. Ydmykhet: Her fra mine bibelkommentarer Kolossenserbrevet 3. 12 Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse, godhet og ydmykhet. Ta dere ikke selv til rette, men strekk dere langt, Vi valgte ikke ham men han valgte oss. Vi er blitt helliget gjennom frelsen slik at Gud aksepterer oss og vi er og forblir elsket av ham. Nå begynner Paulus å fortelle hva vi skal kle oss med; inderlig medfølelse, godhet, ydmykhet, ta dere ikke selv til rette og strekk dere langt. Her var det bare ord som passer for en kristen. Alt dette er Jesus vårt store forbilde, han hadde disse egenskapen og karakter trekka fylt ut. 13 så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre, hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. Når vi ser på Fadervår er det en bønn som er rettet mot Fader som er i himmelen. Og likesom vi er tilgitt så uendelig mye må vi evne å tilgi hverandre. Men forutsetningen er at de ber om tilgivelse. Vi skal tilgi men tilgivelse er også basert på bekjennelse. Og helt konkret hva som er gjort og sakt som er ille og synd. Men da må og skal vi tilgi og glemme som Gud har tilgitt oss våre synder i Kristus Jesus. 14 Og over alt dette, kle dere i kjærlighet, som er det bånd som binder sammen og fullender. Kjærligheten er kristendommens innerste vesen og det eneste som skal bestå for alltid. Derfor er kjærligheten også det største og viktigste. Kle oss i kjærlighet fra topp til tå. Kjærligheten virker også legende på oss selv. Et menneske fylt av Guds kjærlighet har de aller beste forutsetninger for å lykkes, være frisk og være en tjener i Guds menighet. Kjærligheten binder oss troende i sammen som ingenting annet. Det er ikke bare å tro og tenke likt, men å elske og bli elsket av Gud og hverandre. Joh.e.13. 34 Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. 35 Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» 15 La Kristi fred råde i hjertene, for til det ble dere kalt da dere ble ett legeme. Og vær takknemlige! Før var våre liv, sinn og ferd fylt av uro men nå er det fred. Å hele tiden være i oppesesjon til alle og alt er ikke en kristen verdig. Det er ganger vi skal og må si i fra, men det er av tvungen nødvendighet. Vi skal ikke ha for sterke meninger og synspunkter om andres religion, tro og hudfarge. Gud er den som kjenner ethvert menneske og vårt fokus er ikke hvor simpel og dårlig andres tro er. Men hvor stor og dyrebar Kristus er for oss. Og vær takknemlige. Det er det finest og det mest naturlige for en troende; å være takknemlig! Her fra mine bibelkommentarer Efeserbrevet 4. 1. Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kall dere har fått. Når vi har tatt imot Jesus som frelser, fordres det også at han er Herre. Vi skal leve et liv som er verdig det høye kall vi er kalt med, det er et himmelsk kall. 2 Vær ydmyke, ta dere ikke til rette, strekk dere langt så dere bærer over med hverandre i kjærlighet. Det er som vi finner bergprekens undervisning i mye av hva Paulus her sier. Bergprekens budskap var ikke bare til jødene, men også til oss hedningkristne. Matt 7, 12 {DEN GYLNE REGEL} Men det vil hjelpe å forstå budskapet til mer en kjenner Jødisk tro og tenkemåte. Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene i en sum. 3 Legg vinn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen: Kristne er ett i ham – som grenene på vintreet. Dermed skal du og jeg søke å bevare denne enheten i en atmosfære som binder sammen. Den onde er ute etter å skape konflikt og splittelse. Vår onde natur vil lett sette opp gjerder. Den ufreden vi av og til kan kjenne inni oss, kan få oss til å frembringe ufred mellom kristne brødre og søstre. «Salige er de som skaper fred,» sa Jesus. Og Paulus minner om at vi skal søke å bevare Åndens enhet i fredens sambånd. Vi trenger ikke bli like. Gud har skapt oss forskjellige, og vi kan ha ulike meninger om allmenne spørsmål. Den virkelige, fruktbare enheten skapes når vi vokser nærmere Jesus. 4 Ett legeme, én Ånd, likesom dere fikk ett håp da dere ble kalt, Alle kristne er et i Jesus. Vi er hverandres lemmer og Jesus er hode. 1Kor 12: 13 For med én Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, treller eller frie. Og vi har alle fått én Ånd å drikke. Vi har alle fått en Ånd å drikke. Alle får vi del i hans Ånd, her og nå. Men når vi kommer til himmelen får vi del i den samme Ånd da i fylt mål. At noen gjør den Hellige Ånd til en egen person og en egen Gud er 100 % ubibelsk og brudd på all grammatikalsk språkbruk. Den Hellige Ånd er en del av Gud selv, ikke en egen person. 1. Joh. b. 4. 13 At vi blir i ham og han i oss, det vet vi fordi han har gitt oss av sin Ånd. Legg merke til ordlyden, det står ikke personen, men av. Det indikerer og forklarer at Ånden er en del av Gud selv, ikke en egen person, Amen. Et felles håp har vi. Det er himmelen og det kommende livet som venter oss. Vi skal bli Jesus lik og se ham som han er. Hvilken dag og hvilken fremtid! 5 én Herre, én tro, én dåp, En Herre, det er Jesus Kristus. De første kristne bekjente kun en Herre, sønnen Jesus Kristus. Det lå i de første troende begrep og forståelse. En tro. Vi har ikke mange slags tro, men troen er noe vi dypest sett kommer til, ikke noe som vi oppnår eller erverver. Det ligger der allerede som en øy ute i havet, det gjelder bare å komme der for å bli berget for tid og evighet. En dåp. Det er kun en dåp i bibelen. Det er etter vi er kommet til tro og bli døpt i den Herre Jesu navn med fyll og hel neddykkelse. Reist opp for å vandre med Jesus. Dåpen symboliserer vår forening med Jesus, at vi legger bort og er døde bort fra det gamle. Synden og loven. Vi blir begravet med Jesus og står opp med ham for å leve med Gud og la Jesus prege og leve i og gjennom oss 100 %. 6 én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle. Gud Fader, Jahve, Elohim, Adonai og andre navn forteller oss om hvem som er den eneste sanne Gud. Det er han som er den eneste sanne Gud og vår Far. At han er over og gjennom og i alle samtidig er det ved sin egen Ånd. Denne Ånd kan vi få i et rikere og rikere liv med Herren, både her i tiden og i det kommende rike. 7 Nåden er gitt hver enkelt av oss alt etter som Kristi gave blir tilmålt. Dette ordet er veldig viktig. Nå har vi alle en del av nåden og i et begrenset omfang. Vi får også av nåden etter som vi trenger det og som vi blir tilmålt, også fra Guds side. Rom. 12. 3 I kraft av den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: Gjør deg ikke større tanker enn du bør, men bruk din forstand og vær sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham. (sitat slutt).

Nr. 3.) Forkynnerne har et ekstra ansvar: Her fra mine bibelkommentarer Efeserbrevet 4. 11 Det er han som gav sine gaver: Han satte noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere. Den profetiske gave virker ved Guds Ånd som meddeler seg til en åndsfylt person som er åpen og istand til å la seg bli brukt av Gud og som selv ønsker og lengter etter å bli brukt av Herren. Jeg tror på Apostel tjenesten når det innbefatter i å være utsendt. Som ordet Apostel betyr: Ordet kommer av det greske ordet ”apostolos” (απόστολος) som betyr «en som er utsendt»[1]. Ordet innebærer at man er sendt med en fullmakt og opptrer med autoritet på vegne av den som har sendt en. Dette i motsetning til en budbærer eller herold som bare fremfører et budskap på vegne av en annen. I latinske bibler er ordet oversatt med «misjonær». Begrepene apostel og misjonær brukes i dag – og gjennom kirkehistorien - likevel om ulike funksjoner, selv om det formelt sett er samme ord på to ulike språk. I noen tilfeller er det dog en overlapping mellom funksjonene til apostel og misjonær. Profet er å tale under Guds inspirasjon, til trøst, formaning og veiledning! Hyrde er å være Pastor, eldste eller Forstander. Det ligger i disse tjenesteoppgavene. Evangelist er den som peker på Kristus i forkynnelsen og som når de ikke troende. Lærer gaven er viktig, det leser vi flere plasser i Guds ord og lærerne skal ta vare på Guds ord og bringe balanse inn i menigheten. Rom. 12. 6 Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Den som har profetisk gave, skal bruke den slik som troen tilsier; 7 den som har diakontjeneste, skal ta seg av sin tjeneste. Den som er lærer, skal ta seg av læren, 8 og den som rettleder, skal ta seg av dette; den som gir av det han eier, skal gjøre det av et udelt hjerte. Den som er forstander, skal være det med iver, og den som gjør barmhjertighet, skal gjøre det med glede. Gud vil aldri opprette Lammets Apostler igjen og gamle testamentelige Profeter som forkynner Guds ord på nytt igjen. Det er Apostler i dag, men ikke “rene” Apostler. Det er Profeter i dag, men ikke “rene” Profeter. Det vil være en del av deres utrustning og vi finner eksempler både på Apostler i Guds ord foruten de 12, likeså med Profeter. Her er eksempler på Apostler: 1. Kor. 1.1. 12. 28. 9. 6 (Paulus omtaler Barnabas som en Apostel som seg selv og Peter). Ap.gj. 14.14. Her er eksempler på Profeter: Ap.gj. 11.27. 13.1. 21.10 og 1. Kor. 12. 28. Og Ap.gj. 21. 10 Vi slo oss til her for flere dager, og da kom det ned fra Judea en profet som hette Agabus. Dette er en profet som ikke var blant Apostlene! 12 Han gjorde det for å utruste de hellige så de kan utføre sin tjeneste, og Kristi legeme kan bygges opp, Alle skal se på Jesus, ikke minst de med en tjenestegjerning og oppgaven. Hvordan var Jesus? Hva ville Jesus gjort lød det for noen år siden og det er like aktuelt og sant i dag. I fellesskapet med Faderen fikk han instruksjoner for sin tjeneste og kraft fra himmelen. For Sønnen kunne ikke gjøre noe av seg selv, han kunne bare gjøre det han så Faderen gjøre (Joh 5.19). For Faderen elsker Sønnen og viser ham alt det han selv gjør (Joh 5.20). 13 inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskap til ham, og vi blir den modne mann, som har nådd sin fulle vekst og har fått hele Kristi fylde. Ved at forkynnerne finner hverandre, blir istandsatt, utvikler seg og modnes. Så skal det også virke den samme veksten og utviklingen blant de troende. Vi skal vokse å nå en full vekst og modning i Kristus. 14 Så skal vi ikke lenger være umodne, ikke la oss kaste hit og dit og drive med vinden fra enhver lære, så vi blir bytte for menneskenes falske spill og villfarelsens listige kunster. Paulus oppfordrer en til ikke lengre være umodne, men bli modne. I modningsprosessen går en fra et stadium til neste, men alle “trappetrinn” i våre liv hører med. Vi får ikke gå til neste “trapp” før vi har gått på “trappa” nedforbi. Vi må ikke se på alt det som vi møter som fra fienden alltid, men det hører med til vår modning, utvikling og lære å skille det edle fra det uedle. 2. Pet. 3. 18 Dere skal vokse i nåden og i kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus. Ham tilhører æren, nå og i all evighet! Amen. (sitat slutt).

Mitt «hjertebarn» menigheten i Efesus

Jeg synes at det er så utrolig mye som står her, at jeg ikke vil i denne artikkelen kommentere så mye mer. Som dere forstår så er menigheten i Efesus og ikke minst Efeserbrevet som et «hjertebarn» for meg. Tar med til avslutting en artikkel som skrev om menigheten i Efesus til slutt for noen år siden, og avslutter med det.

Den herlige menigheten i Efesus!

Jeg har alltid hatt en stor interesse for menighetens fremgang og betydning. Både i dag og når vi ser tilbake på menighetens virke i snart 2000 år. Til alle tider så har Gud hatt sine redskaper og sine tjenere gjennom 2000 år. Kanskje en av de herligeste og en av de menigheter med størst betydning, er menigheten i Efesus i det gamle lille Asia, det nåværende Tyrkia. Her var det ikke bare en eller flere personer som var tent i brann for Gud, men en hel menighet! Bare det får en sterk begeistring i meg; en hel menighet i brann for Gud! Hva var det som gjorde at menigheten i Efesus ble et slikt herlig redskap for Gud? Det er selvfølgelig mange sider ved dette, ikke bare en grunn. Men vi har noe å lære her. Vil ta med 5 punkter hvorfor menigheten i Efesus ble og var en herlig menighet.

1. Menigheten skilte seg ut i fra verden og det religiøse.

2. Menigheten hadde sterke tjenestegaver gjennom lang tid.

3. Menigheten elsket Guds ord og smeltet sammen med Ordet.

4. Menigheten tålte og likte alt Guds ord.

5. Menigheten opplevde en overnaturlig dimensjon.

Det er de 5 mest sentrale punkter i menigheten Efesus historie, hvorfor den ble det den ble. En menighet tent i brann for Gud. Ser vi på det kristne menighetslivet i Norge, så er nok det veldig mange gjenfødte kristne i Norge fra Sør til Nord og fra Vest til Øst. Men det er så langt jeg vet om det ingen virkelige brennende menigheter som er i nærheten av menigheten i Efesus. Hvorfor? Prøv å gå igjennom de 5 punktene jeg har listet opp, så bør en forstår hvorfor. Skal menigheten i Norge komme videre, så kan vi begynne å lære av historien. Det vil skape en langt dypere forståelse av hvorfor ting er som de er. Vi trenger ikke fare hit og dit for å finne svarene. Alle svarene finner vi i Guds ord og i historien. Historien forteller oss at hele menigheten i Efesus var i funksjon og de var brennende og tjente Herren med glede! Dette er veien å gå. Historien gir svar. Guds ord gir et korrekt og bibelsks svar! (sitat slutt).

Vil du vokse som en troende? Og komme videre med Gud? Nr. 1. modning. Nr. 2 ydmykhet. Og til slutt nr. 3 at her har forkynnerne et ekstra stort ansvar. De du låner ditt øret til, vil prege deg. Og de som forkynner Guds ord har et ekstra stort ansvar å leve etter Guds ord og tale som Guds ord. 1. Pet. 4. 11 om nogen taler, han tale som Guds ord; om nogen tjener i menigheten, han tjene som av den kraft Gud gir, forat Gud må æres i alle ting ved Jesus Kristus, han som æren og makten tilhører i all evighet. Amen.

Relaterte linker: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=forskjellige-kristne-sekter http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Menigheten http://blog.janchristensen.net/2010/11/nr-34.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=smyrna-oslo-forut-for-sin-tid