Nr. 92: Menighetstukt!

Spørsmål 92:

Er menighetstukt bibelsk? Og utstøtelse? Hva er dette og hva innbefatter dette?

Svar:

Ja, men det blir veldig sjelden praktisert slik det burde og skulle. Det er nesten slik at i dag blir de som vil stå for sannheten støtt ut, men de liberale som hele tiden snakker om kjærlighet etc. blir godtatt!

Vi leser om menighetstukt flere steder i det Nye testamente, her er noen skriftsteder:

2. Tess. 3.14: “Men dersom noen ikke lyder vårt ord her i brevet, da merk dere ham; ha ingen omgang med ham, for at han må gå i seg selv. Hold ham ikke for en fiende, men forman ham som en bror.” Skille seg fra, men ikke i fiendskap.

Matt. 18. 15 Men om din bror synder mot dig, da gå bort og irettesett ham i enrum! hører han på dig, da har du vunnet din bror; 16 men vil han ikke høre, da ta ennu en eller to med dig, forat enhver sak skal stå fast ved to eller tre vidners ord. 17 Men hører han ikke på dem, da si det til menigheten! men hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for dig som en hedning og en tolder.

Det er viktig at en går frem med visdom og forstand her. Jesus taler om å først gå frem i enerom. Dette gjelder ikke til forkynnere som offentlig lærer feil eller lever usømmelig, men “vanlige” menighets medlemmer.

I ungdommen var jeg temmelig blåøyd og naiv. Da sendte jeg brev og ringte for å samtale med personer som lærte og levde feil. Det var virkelig å kaste perler til svin. Aldri var det noen som gadd og ville høre av offentlige forkynnere, de turte alltid frem som de alltid hadde gjort.

Men i menigheten skal vi ta vare på hverandre, utstøtelse er siste utvei etter at alle andre metoder og muligheter er brukt.

På en måte så kan en si at på det nivå som en person lever, så skal en behandle han\henne. I nyfrelst broder og en garvet Pastor skal selvfølgelig behandles forskjellige men faktisk. Alle er i behov av vår kjærlighet og omsorg som troende. Det er det som Paulus nevner som “straffen” for å ikke leve sømmelig, at en blir skilt fra det kristne felleskapet. Men det blir dessverre svært lite praktiser da tom forkynnere kan være gjengift ørten ganger og lære en hel del vrang lære uten å bli avsatt og boikottet. Men den som står uavkortet på Guds ord i liv og lære, vil få og ha problemer. Vi trenger vekkelse og ikke svekkelse!

Vi trenger også å ha mer bordfelleskap i menigheten for å snakke ut med hverandre, og ikke om hverandre. Vi trenger ikke alltid si at Gud sier, men det er mulig å nevne f. eks for vedkommende at jeg føler en uro i min ånd eller jeg har hørt jeg har kjent etc. Vi må og skal ikke være for snar til å dømme sier skriften!

Men faktisk utstøtelse av det kristne felleskapet er noe som skulle vært praktisert men i dag må vi dessverre snu dette på hodet. Det er i ferd med å bli slik at alt er tillatt både med hensyn til liv og lære. Det er derfor Gud har oppreist Smyrna her i Oslo by for å være som en fane og rettesnor for alle andre i liv og lære. Store ord? Men faktisk, det trengs noen som går foran i denne frafalls tiden, før det vil være for sent og når ingen kan arbeide sier Jesus!

Judas brev Og nogen skal I tale til rette fordi de tviler, 23 andre skal I frelse ved å rive dem ut av ilden, andre igjen skal I miskunne eder over med frykt, idet I hater endog den av kjødet smittede kjortel. 24 Men ham som er mektig til å verne om eder, så I ikke snubler, og å stille eder lyteløse frem for sin herlighet i fryd.

Det er ikke tvil om at vi skal både gå varsom frem og enkelte ganger så skal vi ta autoritet og sette mennesker også på plass. Men så langt som det er mulig, alltid i en diskre og på privat basis. Vi har med levende mennesker å gjøre. Men når det gjelder offentlige forkynnere, som ikke lever og lærer rett. F. eks som Pastor Jan Hanvold, Biskop Per Oskar Kjølaas og andre.

Menighetstukt

Jeg angrer på at jeg enkelte ganger under diskusjoner, samtaler og veiledning ikke har skilt nok mellom sak og person. Dernest kommer en veldig lett over fra en god samtale\dialog til å angripe vedkommende når en ikke er enig. Samtidig må den fornærmede også kunne stå oppreist med at vi har med mennesker å gjøre. Der vi alle prøver å forsvare og “håndheve” hva vi mener er rett og bibelsk. Det beste etter eventuelt u overstemmelser er å be rolig i sammen og gjerne lese Fadervår til slutt. Det har kostet meg meget å komme ditt jeg er i dag.

En av grunnene til det var at jeg har også hatt for store forhåpninger til troende mennesker. De er faktisk mange ganger mer feilende en verdens barn, det er derfor de har innsett at de trenger Jesus og evangeliet.

Hvem skal da utelukkes av menigheten? Det er først og fremst de som ikke VIL OMVENDE SEG! DET ER DE SOM IKKE ØNSKER FORANDRING OG MENER DET ER TILLATT FOR DEM Å LEVE OG LÆRE SOM DE GJØR OM DET IKKE STEMMER MED GUDS ORD OG SKRIFTEN!

Dette med menighetstukt har vært veldig misbrukt, ikke minst overfor de som levde med Gud og gikk hans vei. Slik før og slik i dag. Men belyser vi dette emne ut i fra Guds ord, så taler skriften om at vi ikke skal godta de som ikke lever og lærer rett, da i særdeleshet de som skal forkynne og lære andre.

Jakob 3. 1. Mine brødre! ikke mange av eder bli lærere, eftersom I vet at vi skal få dess tungere dom.

Det er forkynnerne som har hovedskylden for den utglidningen vi ser i dag, det er det ingen tvil om.

2. Tim. 2. 20 Men i et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også kar av tre og ler, og nogen til ære, andre til vanære. 21 Holder da nogen sig ren fra disse, da vil han være et kar til ære, helliget, nyttig for husbonden, rede til all god gjerning.

Holder noen seg til den “gode” og “rette” forkynnelsen, da vil en bli og være et ærens kar. Holder noen seg til den “dårlige” og “ubibelske” forkynnelsen, da vil også vedkommende bli og være en lite fruktbærende og til dels en livløs troende. Forkynnelsen er med å fostre, utvikle og sette oss i stand til å kunne gjøre all god gjerning.

2. Tim 2. 2 og det som du har hørt av mig i mange vidners nærvær, overgi det til trofaste mennesker som er duelige til også å lære andre!

Det dreier seg om hvordan skape og fostre fram åndelige og Kristus like mennesker som igjen vil påvirke og lære andre i den samme retningen og på samme måten.

Jeg tror på menighetstukt, men fremfor alt. Vi skal og må lære å snakke med hverandre som brødre og søstre i Kristus. Faktisk, den biten må også være på plass. Når vi gikk ut av menigheten som vi tilhørte før vi startet Smyrna Oslo så oppførte vår tidligere Forstander seg som en raring. Jeg ville ha samtale minst fem ganger, men vedkommende ville ikke engang prate. Vi ser her og mange andre tilfeller, dessverre hvilken dårlig og uåndelig forfatningen menigheten og de troende er i!

Vi var på tur med noen til Israel g jeg spurte de om hvilken menighet de gikk i. De hadde gått ut av en og til flere, da de ville gå i en menighet som hadde kjærlighet. De hadde begge skilt og giftet seg på nytt, og levde da i synd. Men de ville finne en menighet som godtok deres synd. Slik er det også blitt i dag, og det er ikke vanskelig å finne en menighet som godtar dette og andre synder i dag. Hvor langt på natt er vi kommet mon tro? Ser det bare mer og mer, vi trenger et Ordets og åndens folk i denne tiden!

Det er selvfølgelig ikke lett å utøve menighetstukt i dag da flere og flere “bare” velger å gjøre som de selv har bestemt.
Min tidligere bibel skole lærer fra Smyrna Bibelinstitutt fra Våler\Tønsberg var veldig radikal på skilsmisse og gjengifte. I dag er han vel en av de mest liberale på det område når han i dag er både skilt og gjengift. Hadde kontakt med en her som ville være med å skrive bibelkommentarer her på hjemmesiden vår, men han tålte ei heller Guds ord da han var gjengift som troende! Trist at det er blitt slik, men jeg tror allikevel på Guds ord som det står skrevet, om endetids mennesker skal være temmelig korrupt og ødelagt. De troende ser det ut som ut i fra Guds ord og hva jeg erfarer skal være like ille med alle. Det skal ikke være forskjell da alle, både troende og ikke troende skal være slik pervertert og ødelagt at Gud har “gitt” dem opp og overlatt dem til seg selv og kjødets ødeleggelse som Apostelen Paulus skriver om.

1. Kor. 5.5 Overgis til Satan til kjødets ødeleggelse, forat hans ånd kan bli frelst på den Herre Jesu dag.

Det er det som er i ferd med å skje, at Gud overlater de gjenstride, for å ikke kalle dem super-gjenstridige. I Satans varetekt slik at han kan få ha sin vei og vilje med dem og ikke han selv. En blir rett og slett overlatt her i tiden i den ondes vold, da er frafallet kommet lang når en ikke lengre er gjenstand for det godes påvirkning!

Dette med menighetstukt har gjennom hele kirke historien vært veldig misbrukt da det har vært og er et påskudd å få bort de sanne og bibeltro kristne fra menigheten og offentligheten.
Kristen Norge kalte det menighetstukt når ei dame som skulle synge som var ugjenfødte og sambo. Også var positive til homoseksuelle da ikke fikk synge. Vi kan ikke drive menighetstukt mot noen før de er blitt født på nytt og har tatt imot Jesus. Fra den dagen så skal en få høre også hvor skapet skulle stå! Ikke før, men da.

Hvorfor fungere ikke menighet tukten i dag slik Gud vil? Fordi vi lever i dag som vi finner i Dommer boka 21. 25 I de dager var det ingen konge i Israel; hver mann gjorde hvad rett var i hans øine.

Det er her Guds menighet i Norge står, derfor er også bibelsk menighetstukt så vanskelig å gjennomføre. Og forkynnerne går foran som et dårlig eksempel.

Anbefaler mine bibelkommentarer til Titus brev her som en relatert nettside til dette emne: http://janchristensen.net/Lewi_Pethrus_-_Bibelsk_menighetstukt_1930.pdf