mandag 6. juni 2011

Nr. 150: Engle åpenbarelser!

Spørsmål 150:

Engleåpenbarelse, er det et tegn på åndelighet eller mangel på åndelighet?

Svar:

Meget interessant spørsmål!

Når Kornelius som vi møter i Ap.gj. 10 fikk engelåpenbarelse var det fordi han trengte det og måtte bli gjort i stand for å møte Peter som skulle tale ord til ham som han skulle bli frelst ved. Samspillet her er både viktig og vidunderlig!

Det ser ut som om dette med engleåpenbarelser utgjør en spesialkategori under det overordnende begrepet "syner". Når Gud gir et menneske den nåde å få se og møte en engel, er dette en så mektig og spesiell opplevelse at den blir betegnet med det greske ordet "horama" - et syn.
Serafene har en mer opphøyet stilling enn de andre fordi de er i Guds umiddelbare nærhet.

Kjerubene blir karakterisert som kunnskap og kjærlig visdom. Etter syndefallet ble de satt til å vokte veien til Livets tre.
Tronene er de skapningene som profeten Esekiel beskriver som hjul som er utstyrt med vinger og øyne.
Maktene blir av Dionysos beskrevet som «sanne herrer» som lever i frihet fra alt det jordiske.
Kreftene er personifiserte guddommelige egenskaper som mot og ydmykhet og de bringer dette videre til menneskene.
Herredømme er en regulering av de intellektuelle og overnaturlige kreftene, og de misbruker aldri autoriteten sin til tyrannisk tvang.
Fyrstedømme er helt og fullt vendt mot Prinsen over prinsene og leder andre på en fyrstelig måte.
Erkeenglene er i denne fremstillingen syv i tallet. De leder en hærskare av engler eller verneengler og de er mer i kontakt med synlige og jordiske ting.

Flere slags engler

Til vanlig benytter vi i dag ordet engel om en rekke himmelske vesener som i Bibelen er kalt ved ulike navn. Det finnes to hovedgrupper: De gode og de onde. Dette skal vi komme tilbake til i kursbrev 3. Men blant de gode englene finnes det flere slag, og den første typen som omtales er kjerubene. Dem møter vi allerede i første Mosebok, hvor en kjerub blir satt til å vokte inngangen til Edens hage etter at Adam og Eva er bortvist fra hagen etter syndefallet (1 Mos 3,24). Betydningen av ordet kjerub er usikker, men er muligens forbundet med et ord som betyr 'å velsigne'.
I 2 Mos kap. 25 og 26 mottar Moses instruksjoner fra Gud om hvordan jødenes helligdom skulle innrettes: "Helligdommen skal du lage av ti teltduker. De skal være av fint, tvunnet lingarn og fiolett, purpurrød og karmosinrød ull. I dukene skal du veve inn kjeruber i kunstvevning" (2 Mos 26,1). Forhenget inn til Det aller helligste skulle lages på samme måten, og der skulle Paktens ark anbringes. På denne skulle det stå to kjeruber av rent gull. Gud sa: "Siden vil jeg møte deg der. Hver gang jeg sender deg med bud til israelittene, vil jeg tale med deg fra stedet over soningslokket mellom de to kjerubene som er festet til lovkisten" (2 Mos 25,22).
I 1. Kong kap. 6 finner vi beskrivelsen av Salomos tempel i Jerusalem. Også her møter vi kjeruber. Versene 23-28 skildrer to store kjeruber overtrukket av gull, som ble stilt opp i det innerste rommet. V. 29 forteller at på alle veggene rundt bygningen fantes det utskårne relieffer av kjeruber, palmer og utsprungne blomster.

I mange av Bibelens salmer brukes bildet av Gud som den som troner over kjerubene. I Sal 80,2 heter det: "Hør oss, Israels hyrde, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, vis deg i stråleglans for Efraim, Benjamin og Manasse!" Og i Salme 99,1 leser vi: "Herren er konge, folkene bever; jorden skjelver for ham som troner over kjerubene."
Profeten Esekiel beskriver i sitt første kapittel et syn der han så fire skikkelser (kalt 'livsvesener' i Norsk Bibel (1988). Disse omtales i kap. 10 som kjeruber. Og hvordan så nå disse kjerubene ut? Han begynner med å si at de liknet mennesker (1,5), men den følgende beskrivelsen viser at de var langt mer enn mennesker. Hver av dem hadde fire ansikter og fire vinger (1,6). Under vingene hadde de menneskehender (1,8), og under kjerubene fantes det hjul (1,15-17).
I Joh.Åp kap. 4 møter vi igjen en beskrivelse av fire vesener (også disse kalt 'livsvesener' i Norsk Bibel) som minner mye om den vi finner hos Esekiel. Men i Åpenbaringen har hvert vesen seks vinger, som er dekket av øyne over alt (v. 8). Det som er viktig i begge disse meget symbolske beskrivelsene, er at disse vesenene er voktere av Guds trone. De befinner seg hele tiden i Guds nærhet, og uopphørlig sier de dag og natt: "Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige, han som var og som er og som kommer" (v. 8).
Er kjerubene engler? I Åpenbaringen omtales englene og 'de fire vesener' hver for seg, (se 7,11) og 'de fire vesener' oppholder seg hele tiden ved Guds trone. De hører altså ikke med til de englene som sendes ut for å hjelpe menneskene, men er himmelske vesener som er satt til å tjene Gud. Deres spesielle oppgave er å vokte og hegne om Guds herlighet og hellighet.
En annen betegnelse som vi møter i forbindelse med himmelske vesener, er serafer. De er imidlertid navngitt kun ett sted, og det er i Jes. 6,2.3. Her beskrives Gud på sin trone: "Serafer stod omkring ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to holdt de seg svevende. De ropte til hverandre: 'Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. All jorden er full av hans herlighet.'" Ordet seraf er entall av det hebraiske flertallsordet serafim, som betyr 'de brennende'. Noen av serafenes trekk går igjen hos de fire vesener som er beskrevet i Johannes' åpenbaring. Men i motsetning til kjerubene, som forblir ved Guds trone, henvender en av serafene seg på Guds befaling til Jesaja (Jes 6,6). Serafene synger til Guds pris, noe vi også finner igjen hos de levende vesener i Åpenbaringen.
Kjeruber, serafer eller vesener, eventuelt livsvesener? Er de det samme? Det kan vi ikke vite sikkert. I Bibelens beskrivelse likner de mye på hverandre, men helt like er de heller ikke. Likevel kan vi uansett si om dem at de hører til blant de himmelske vesener som omgir Guds trone, og kanskje kan vi inkludere dem i begrepet engler.
Flere steder i Det gamle testamente møter vi uttrykket 'Herrens engel' eller 'Guds engel'. Dette er en person som knyttes så nær til Herren selv at de ikke kan skilles. I noen beretninger veksler uttrykket mellom 'Herrens engel' og 'Herren', slik at vi får det inntrykk at det er en og samme person det er tale om. Dette ser vi bl.a. i 1 Mos kap. 16 i beretningen om Hagar. I v. 7 står det: "Herrens engel fant henne ved en kilde ute i ødemarken, ved kilden på veien til Sjur." Men i v. 13 står det: "Da gav hun Herren, som hadde talt til henne, navnet: 'Du er Gud som ser.' For hun sa: 'Har jeg virkelig fått se et glimt av ham som ser meg?'"
Vi leser i 2 Mos 3,2-4: "Der viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild, som slo opp fra en tornebusk. Med ett fikk han se at busken sto i lys lue, men den brant ikke opp. Da tenkte Moses med seg selv: 'Jeg vil bort og se dette underfulle synet, at tornebusken ikke brenner opp.' Men da Herren så at han kom borttil for å se, ropte han ut av tornebusken: 'Moses, Moses!'" I beretningen om Gideon leser vi i Dom 2,1: "Herrens engel kom fra Gilgal opp til Bokim. Han sa: Jeg førte dere opp fra Egypt og lot dere komme til det landet som jeg med ed hadde lovt deres fedre." Disse to eksemplene viser også at benevnelsene 'Herren' og Herrens engel' iblant brukes om hverandre.
I det danske Salomonsens leksikon skriver teologen F. C. Krarup om "Herrens engel" at "det er særlig i Israels eldre historie at det tales om 'Herrens engel', som mange teologer både i eldre og nyere tid har ansett som en tidlig åpenbaring av den annen person i treenigheten." Den norske stiftsprost I. H. H. Brochmann skriver på s. 82 i Lutherstiftelsens bibelverk: "Ut ifra det som her i GT sies om 'Herrens engel', har det helt fra oldtiden av blitt antatt at han er den samme som 'Guds sønn'."
"Herrens engel" i Bibelen henviser til Kristus.
I tillegg til de eksemplene vi har undersøkt, finnes det atskillige andre tekster fra Det gamle testamente der disse uttrykkene brukes synonymt, se f. eks. 1 Mos 21,17; 28,13; 31,11; Dom 6,12; 6,23; 1 Mos 48,15-16; Mal 3,1. Det er altså ingen fremmed tanke for Det gamle testamente at Gud åpenbarer seg gjennom et sendebud eller en engel, som tilsynelatende også er identisk med Gud. I Det nye testamente innleder Johannes sitt evangelium med en beskrivelse av hvem Jesus er: "I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til. … Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne Sønn, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er" (Joh 1,1-3.18). Legger vi bl.a. denne teksten til grunn, er det altså meget sannsynlig at Herrens engel i Det gamle testamente er den samme som Guds Sønn, Messias, og altså ikke én av de skapte englene som omgir Gud som tjenende ånder.
Til slutt har vi hele himmelens hærskare av "alminnelige" engler, i den grad det er rett å kalle dem alminnelige. Dette er den store skare av skapte himmelske vesener som tjener Gud og utfører hans befalinger. At de er skapte, levner Bibelen ingen tvil om.
Paulus skriver: "For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og usynlige, de som troner og de som hersker, både makter og myndigheter – alt er skapt ved ham og til ham" (Kol 1,16). Dette må også innbefatte englene. De utgjør en "himmelsk hærskare" som ingen kan telle. Daniel skriver: "Tusen på tusen tjente ham, ti tusen, ja, titusener stod foran ham" (Dan 7,10). Og Johannes sier: "Og i mitt syn hørte jeg koret av de mange engler som stod omkring tronen og de fire vesener og de eldste – det var titusener på titusener, tusener på tusener av dem" (Åp 5,11).

Noen ganske få engler er nevnt ved navn i Bibelen. Den mest kjente er Gabriel, som av Gud ble sendt til profeten Daniel og til Sakarja og Maria i forbindelse med fødslene til Johannes døperen og Jesus (Dan 8,16; Luk 1,19.26). Også erkeengelen Mikael omtales (Jud v. 9), og Daniel beskriver ham som "høvding over dere" (10,20) og "den store fyrsten” (12,1). Se også Dan 10,13. Det fortelles i Åp 12,7 at "Mikael og hans engler gikk til krig mot draken." Dette antyder at Mikael er den samme som Kristus selv. Han er englenes leder og fyrsten over hele himmelens hær. I de apokryfiske bøkene omtales en engel ved navn Uriel, som kom til Esra (4 Esra 4,1), og erkeengelen Jeremiel og Rafael, som oppsøkte Tobit (Tob 5,4). De fleste forestillinger om engler, deres hierarki, navn og oppholdssteder er overleveringer fra de tre Enoksbøkene, som aldri har vært ansett som autoritative skrifter, verken i jødedommen eller kristendommen. Det er likevel fra disse skriftene at mange av tidligere tiders kunstnere har hentet sine forestillinger om engler.

Fra mine bibelkommentarer Kolossenserbrevet 2. 18 La ikke seierskransen bli røvet fra dere av disse som gir seg av med det de kaller selvfornektelse, og med engledyrkelse, og holder seg til syner de har hatt. Med sine rent menneskelige tanker gjør de seg til uten grunn.

Det ser ut som de var blitt villedet til å tro at en engleåpenbarelse var av større åndelig verdi enn en Kristusåpenbaring?! At de la unaturlig og mye vekt på åpenbaring er sikker. Men med den hensikt for å få den til å stole og tro mer på engler og andre åpenbarelser enn på Kristus og Guds ord. Engler i oppdrag er ikke noe nytt, den forførelsen ble også de første kristne utsatt for. Vi tror på engleåpenbarelser og andre åpenbarelser. Men stemmer det med Guds ord og tar det oppmerksomheten bort fra Kristus og Guds ord? Gjør det det, forkast det uansett hvor fint og ydmykt det høres ut. Engleåpenbarelser er som et supplement til Kristusåpenbarelser og Guds ord.

19 og holder ikke fast på ham som er hodet. Men fra ham utgår hele legemets vekst slik Gud vil den skal være, og legemet støttes og holdes sammen av alle ledd og bånd.

Det dreier seg om å holde fast ved hodet, Kristus. Hvor blir legemet styrt i fra? Hodet. Vi som Jesu legeme skal alltid styres av hode, for fra han får vi vår åndelige vekst. Når alle andre troende også gjør det samme, lever i sammen med Jesus utfyller og supplerer vi hverandre akkurat som legemet vårt gjør det. Det er alltid en styrke for legemet å bygge opp flere ledd på legemet. Det skjer ved at vi alle får et større og riktigere syn på Kristus.

Menigheten Guds ord her i Oslo

Det er en merkverdig og rar menighet her i Oslo som sender på Radio 107.7 som jeg har hørt en del på. Dette er noe av det mest spesielle jeg har hørt. De sender mange programmer med den avdøde Bill Stenberg. Denne Bill Stenberg har sikkert hatt en del opplevelser. Men for en profilering av sine egne opplevelser. Dette er helt sykt, men Peter sier at den som taler skal tale som Guds ord og han har kalt oss fra mørke til sitt lys for vi skal forkynne hans storverk! Her blir en hobbypsykolog med syner og åpenbarelser som gir ut sine åndelige, eller manglende åndelige opplevelser til syke og skakkjørte troende.
Det er virkelig mye rart innen rekkene til oss troende, spesielt innforbi de pinse\karismatiske kristne rekker.
Vi leser om slike flere plasser i Guds ord, blant annet i Paulus brev til Timoteus 1 og 2. Det står om å være bedervet, kaste samvittigheten i fra seg, og være fylt av Satans rus etc. Det er dessverre det snart hele den pinse\karismatiske del av kristenheten i den vestlige verden er i ferd med å bli! Hvis ikke, så hadde en for lenge siden advart imot slike abnorme utskudd som Jesus Church, Catch The fire, Oslo Kristne Senter, Hillsong, menigheten Guds ord etc. er!

Er engleåpenbarelse tegn på åndelighet eller mangel på åndelighet? Vi trenger alle åpenbarelser, men hvor leder det oss? Det er det som er viktig! Paulus tok veldig sjelden opp sine høye åpenbarelser, det tok faktisk 14 år før han gjorde det med sin opplevelse av å være i himmelen. Skulle en få se en engel eller ha andre spesielle opplevelser. Hold det for deg selv i første omgang, og fortsett med å vitne om Jesus. Det er han som er hovedbudskapet og alt dreier seg for oss troende. Vi er Jesus troende, så kommer opplevelser om det være seg både det ene og det andre i 2. rekke. Og skulle en dele slike opplevelser med andre, gjør det sjeldent!

Relatert artikkel om menigheten Guds Ord: http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Kong-Hiskia
http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Kong-Hiskia

Ingen kommentarer: