Nr. 3517: I det mest meningsløse – at min kone Berit Nyland Christensen dør kun 66 år gammel – tror jeg at Gud kan ha en vei, plan og vilje!

 Nr. 3517:

I det mest meningsløse – at min kone Berit Nyland Christensen dør kun 66 år gammel – tror jeg at Gud kan ha en vei, plan og vilje!

 

Bilde av meg, Berit, Benedikte, Benjamin og Sara da alt var kun lykke, helse, velstand og livet var kun solskinn.

I dag oppleves det akkurat motsatt.

Men da må en legge alt i Guds hender, os søke Herren.

Eneste veien fremover er Jesus, han er løsningen på våres alle problemer og vanskeligheter.

 

 

I mine øyne hadde Berit en tro og overbevisning på Jesus og Guds ord som var ekstra ordinær, utsøkt og utenom det vanlige. Var bare så Jesus og Gud hengitt!

 

Skal jeg se noe «positivt» med Berit alt for tidlige død, er at jeg nå blir prøvd så til de grader utenom det vanlige!

 

1 Pet. 1. ⁶ Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid, om så skulle skje med dere, kan komme til å lide under forskjellige prøvelser.

⁷ Deres tro skal utsettes for prøvelser — for den har større verdi enn gull som går tapt, selv om det er blitt foredlet gjennom ild — for at dere skal få lovprising, ære og herlighet når dette blir åpenbart ved Jesus Kristus.

 

Jeg fikk 38 herlige, vidunderlige og berikende år med Berit

 

Så ble hun syk, og døde så alt for ung, rett og slett en tidlig død.

Jeg kan ikke gi noe svar på hvorfor dette skjedde.

Var de usunt levesett? Mangel på tro?

For meg var det ikke noe av dette.

Men døde gjorde hun, og det mest dramatiske som kunne skje, skjedde.

Hun døde!

 

Hva nå? Stå igjen slik er det mest krevende som noen kan oppleve og erfare.

 

Jeg er fullstendig knekt og satt ut av spill.

Men som troende og som menneske så går livet videre.

Jeg står nå faktisk også ganske så alene her i Oslo da alle barna våre er bosatt langt fra meg her i Oslo. Dette er en tilleggsbelastning.

https://blog.janchristensen.net/2025/11/nr-3516-hva-na-jan-kare-hva-er-videre.html

 

Da, kan jeg se noe «godt» med dette?

 

Det er ikke tvil om at nå blir troen og alt som jeg er.

Prøvd på en slik måte som overgår alt hva jeg har opplevd før.

Og kommer til å erfare.

Jeg står nå i min livs aller største krise, fase og vanskelighet!

Ikke noe kan sammenlignes med dette, det overgår absolutt alt.

Det er åpenbart at det jeg går igjennom nå, «topper» alt av prøvelser og vanskeligheter jeg har erfart før i livet!

 

Selv nå må og kommer livet til å gå videre, da er det om å gjøre å klare dette!

 

Vi er vant med å tenke at når mannen dør, så skal Gud og de kristne. Familien og andre ta var på enka. Den som sitter igjen.

Her er det nå faktisk jeg som mann, som sitter igjen.

Er blitt enkemann. Med alt det innbefatter. Og kun 61 år, det er virkelig ikke til å forstå.

Vi leser i skriften om enker og enslige.

 

Jakob 1. ²⁷ En ren og ubesmittet tjeneste for Gud, vår Far, har den som ser til foreldreløse og enker i trengsel, og som holder seg ubesmittet av verden.

 

1 Tim. 5. ³ Vær respektfull mot enker som virkelig er enker!

⁴ Men om en enke har barn eller barnebarn, må disse først vise respekt for sine egne og gi igjen av det de har fått av sine foreldre, for det er godt og akseptabelt fremfor Gud.

⁵ Men en enke som virkelig er alene, setter sitt håp til Gud og holder ut i påkallelse og bønn natt og dag.

 

Barna skal «barn eller barnebarn, må disse først vise respekt for sine egne og gi igjen av det de har fått av sine foreldre, for det er godt og akseptabelt fremfor Gud.»

 

Nå har jeg ikke barn som er helt der som Guds ord sier de skal være da de alle har valgt å flytte langt bort fra meg og Berit.

Nå trenger jeg da andre forholde som gjør seg gjeldene.

Der Gud må komme meg i møte på en spesiell måte.

Skriften sier:

«Men en enke som virkelig er alene, setter sitt håp til Gud og holder ut i påkallelse og bønn natt og dag.»

 

Nå er jeg ikke enke, men enkemann.

Der jeg tror at det samme gjelder for meg som for enker. Gud gjør ikke forskjell.

Enker og enkemenn har de samme løftene.

 

Her er jeg da ganske så alene i Oslo, med kun Gud og Jesus å stole på!

 

Jeg vet ikke veien videre, for her er det så mange krevende ting å forholde seg til.

Da er det eneste jeg kan, å overlate mitt liv og alt i Guds og Jesu hender.

Apostelen Paulus sier det så godt.

 

1 Tim. 1. ² Til Timoteus, et ekte barn av troen: Nåde, barmhjertighet og fred fra Gud, vår Far, og fra Jesus Kristus, vår Herre.

 

Det er akkurat det jeg trenger mer enn noe annet som Paulus skriver her:

«Nåde, barmhjertighet og fred fra Gud, vår Far, og fra Jesus Kristus, vår Herre.»

 

Hva er dette?

 

Jeg mener at Gud også bruker omstendigheter, mennesker og alt for at jeg skal få del i dette. Da håper jeg inderlig at mange ber for meg, for det trenger jeg i denne situasjonen som jeg er havnet i.

Etter Berit døde fra meg, og er nå i Paradis.

https://blog.janchristensen.net/2025/09/nr-3506-fikk-siste-mte-med-min-kone.html

 

Jeg er nå på jorda igjen som enkemann!

 

Det som er noe å tenke på. Er at nå har jeg erfart det mest krevende, traumatiske og den største prøvelse som et menneske kan gå igjennom.

Miste sin egen ektefelle, beste venn og trofaste livsledsager gjennom livet.

Etter 38 år ble jeg enkemann.

 

Tenker også at jeg fikk 38 vidunderlige, herlige og lærerike år med min Elskede Berit Nyland Christensen

 

Livet på jorden er en forberedelse for evigheten.

Der vi skal få igjen det vi sådde her på jorden.

Vi må se på jordlivet som noe som vil bli fullendt på den andre siden.

Vi vil høste, hva vi sådde.

 

Den tidligere, nå avdøde Maranata Evangelist Karl H. Caspersen skrev en vidunderlig flott sang.

 

Jesus er min lærer og jeg er hans elev Det første han meg lærte det var å bøye kne og takke ham for blodet som rant på Golgata som renset meg fra synden og byrden den falt av.

 

Nå går jeg åndens skole, han leder nå min gang og åpenbarer ordet, ja fyller meg med sang Jeg priser ham for frelsen og takker Herren Gud som løste meg fra synden og fridde meg helt ut.

 

Om Satan vil meg plage Gud sier at jeg skal befale ham å fare for Jesu Kristi navn Hver sykdomsmakt på jorden Jesus beseiret har For syke vi kan bede, han gir oss bønnesvar.

 

Så sier han så kjærlig: Du Himlen vunnet har for dem blir funnet verdig som her imot meg tar vi møtes skal i skyen, se porten åpen står Bordet er alt dekket, snart bryllupsklokken slår

 

Der ser vi broder Peter og alle Abrahams barn med alle Guds profeter skal synge Lammets sang Vi palmegrener svinger da koret stemmer i som mange vanners brusen, hvor herlig det skal bli.

 

Og er du her du synder som ennu ikke vet at Jesus kan deg frelse for tid og evighet Det første du bør gjøre. det er å bøye kne og takke ham for blodet og så vil underet skje,

https://blog.janchristensen.net/2017/03/nr-1874-det-er-ikke-alltid-gud-men-vi.html

Dette skrev jeg da min Far døde i 2013!

Dette skrev jeg da min Far døde, som jeg kan skrive nå når min Elskede Hustru Berit døde.

https://blog.janchristensen.net/2013/04/nr-586-sorg-en-del-al-livet-men-det-ma.html

 

Salme 84. 7 Når de vandrer gjennem tåredalen, gjør de den til en kildevang, og høstregnet dekker den med velsignelse.

Jeg har hatt det vondt det siste året, men gradvis så letter trykket seg! Da min far ble alvorlig syk for et godt år siden og sykdommen gjorde at han ikke klarte å ta føde til seg, og da han døde, alt dette taper enn for enormt med krefter, sprudlende humør og livsgnist. Men så må en også komme over det, og videre i livet. Men det er sunt, godt og rett å kjenne på sorgen, savnet og alt det som har vært som ikke har vært godt.

Vi synger i sangen til Åge Samuelsen: «går jeg gjennom tåredalen gjør han (Gud) den til en velsignelse». Men dette står ikke i ORDET, der står det at VI gjør den til en VELSIGNELSE! Da i Salme 84 vers syv. Med andre ord, når vi går gjennom tåredalen, gjør vi den til en kildevang. Legg merke hva som står i Salme 84. det står at DE gjør den. Siterer deler av Salme 84. 7 en gang til: «de vandrer gjennem tåredalen, gjør de den til en kildevang».

Det er også avhengig av hva vi gjør men sorgen og når vi går gjennom tåredalen. Vi kan sette oss ned og la det overvelde oss, eller ta lærdom, utvide våre hjerter og gå videre. Valget er faktisk vårt.

Det er de som nærmest slår mynt på sine lidelser og sorger. Det kan være godt for en tid, å sørge. Men det må ikke bli standarden for resten av vårt liv. Vi kan egentlig kun gjøre to ting er min erfaring. Det er følgende:

1. Legge alt i Guds hender.

2. Det er å legge alt bak oss å gå videre. Alt dette prøver jeg nå å gjøre i sammen med min familie. Er glad for forbønn, omtanke og all støtte som vi allerede har fått. Den har vært overveldende både her i Oslo, på Karmøy og i Danmark. Det er noe som varmer og gjør godt, det er tross alt å se så stor respons og godhet fra både Gud og mennesker.

Her fra mine bibelkommentarer Filipenser brevet 3. 7 Men det som før var en vinning for meg, ser jeg nå som et tap på grunn av Kristus. Siden Moses fikk loven ca. 1500 år før Paulus hadde alle Jøder mer eller mindre ønsket å komme opp på Paulus sitt ”nivå”. Men alt dette er forgjeves sier han pga en ting og en person. Jesu forsoningsverk og Kristus alene som skal eie våre hjerter. Det er ingenting utenom eller ved siden om ham som kan gjøre oss til Guds barn og levende kristne. Det er og forblir kun troen på Jesus.

8 Ja, jeg regner alt som tap, fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, og jeg ser det som skrap for at jeg kan vinne Kristus Paulus broderer videre utover. Det er mye alle mennesker ønsker å oppnå i denne verden og det er mye en kan klare. Og alt trenger ikke være negativt. Men har du troen på Jesus eller ikke? For hans skyld har jeg tapt alt og ingenting lar meg hindre å tro på han og tjene ham alene. Det er kun det livet og den troen som fører frem. Ingenting kunne sidestilles mot å eie Kristus.

9 og være i ham. Her har jeg ikke min egen rettferdighet, den som loven gir, men den rettferdighet jeg får ved tro på Kristus, den som er fra Gud og bygger på tro. Paulus snakker om dette som å være borger i et land eller å komme fra et bestemt sted; være i ham. Jeg blir påminnet om Salme 87.6 Når Herren skriver opp folkene, teller han og sier: «Her er denne født.» 7 Så synger de og danser og sier: «Alle mine kilder er i deg.». Loven gir en form for rettferdighet, selvtilfredsstilles for kjødet. Det er ingen som klarer å følge den til punkt og prikke, men allikevel noen bedre enn andre (spesielt når en får tilleggslover som Fariseerne og Jødene har også i dag, se bare på kippen som overhode ikke er nevnt i bibelen). Loven er egentlig gitt for en ting; at vi skal innse og se at vi er hjelpeløse, fortapte, syndere og overtredere. Rom.3. 20 Ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne. Loven gjelder, men vi evner aldri å følge og etterleve Lovens krav og bud. Den krever fullkommenhet men det har ingen mennesker.

10 Da kjenner jeg ham og kraften av hans oppstandelse, får del i hans lidelser og blir ham lik idet jeg dør som han – Kjenne Jesus morgen, middag og kveld, det er det kristenlivet dreier seg om. Da får vi del i hans oppstandelse kraft men samtidig er det lidelse, og lidelser med å gå med Jesus i denne verden. Jesus fikk en tøff, urettferdig og vond behandling i denne verden og det må den som tror på han også regne med å få.

11 måtte jeg bare nå fram til oppstandelsen fra de døde! Her sikter Paulus til sluttfrelsen. Det er en oppstandelses morgen. En dag skal vi få se Jesus og fullt ut bli han lik, bare vi holder ut inntil enden. Oppstandelses morgenen kan være i flere faser. Det er en oppstandelse ved inngangen til 1000-årsriket. En ved dommen for den hvite trone, men for oss er når Jesus kommer i lufthimmelen og henter oss hjem til seg (1.Tess.4.13-18 og 1.Kor.15.50-57).

12 Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. Når selv Paulus kunne si at han ikke var fullkommen kan også vi si det. Men han jaget frem mot målet. Vi er mitt i et åndelig maraton løp de aller fleste og ikke en 100 m. Hvordan nå målet og nå målet på best mulig måte? Ved Jesus blir vi frelst og han skal være midtpunktet for alt vi gjør. Vi skal rett og slett leve som Jesus, elske som Jesus osv.

13 Brødre, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som er foran, Selve sluttfrelsen hadde han ikke grepet, det har ingen enda. Det skjer når vi møter Jesus fysisk ansikt til ansikt. Hvor viktig er det ikke glemme og tilgi alt det en har gjort. Det er enkelte ganger andre mennesker ikke glemmer selv om en har bedt om tilgivelse. Men kan en klare å glemme og tilgi seg selv så tror jeg det er av større betydning en hva andre sier og mener. Og vi strekker oss ut imot målet, vi ser og går videre.

14 og jager fram mot målet og den seierspris som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus. Som å være på en løpebane ser Paulus for seg kristenlivet. Langs veien er det herlige og viktige opplevelse, men fokuset må en ikke bort i fra. Det er å komme i mål og med seierkransen rundt hode. Det finnes ingen snarveier eller muligheter for å jukse for å nå frem. Og det er med et høyt kall. Ingen har et høyere kall enn oss kristne. Vi har i sikte: 2. Pet.3. 13 Men etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.

Sluttkommentar: 

Hva mer skal jeg si?

Noe som jeg har lært gjennom dette er viktighet av å stoppe opp i livet. Ta seg tid til hverandre, snart er alt over!

Da er det for sent.

Fortell det du vil si til vedkommende i dag, utsett det ikke.

Still opp for mennesker, spesialt din egen familie.

Og når noe bytter imot, gjør det en kan for å rette det opp og be for vedkommende og situasjonen.

Vi mennesker er alle i samme «båten» som trenger nåde og hjelp fra Gud.

Og det varmer og gjør faktisk utrolig godt å få så mye omsorg, varme og kjærlighet fra også mennesker, ikke bare Gud!

1 Kor. 13. 13 Men nå blir de stående disse tre, tro, håp, kjærlighet, og størst blandt dem er kjærligheten!

https://blog.janchristensen.net/2025/11/nr-3516-hva-na-jan-kare-hva-er-videre.html

https://blog.janchristensen.net/2025/09/nr-3508-minneord-om-min-elskede-og-hyt.html

https://blog.janchristensen.net/2025/09/nr-3507-na-er-det-opprettet-bade.html