Sider

fredag 12. august 2011

Nr. 167: Visjon Norge, er det en kanal vi kristne bør støtte?

Spørsmål 167:

Visjon Norge, er det en kanal vi kristne bør støtte?

Svar:

Det er å støtte og å gå i lederog med den onde å støtte Hanvold og Visjon norge og en blir delaktig og medskyldig med ham og hans onde og forførende virksomhet.

2. Joh. b. 10 Om noen kommer til dere og ikke fører denne lære, så ta ikke imot ham i deres hjem, og hils ham ikke vel møtt. 11 For den som hilser ham, blir medskyldig i det onde han gjør.

TV Visjon Norge eller Visjon Norge er den første skandinaviske, kristne tv-kanalen som sender 24 timer i døgnet. Den sendes over satellitt og dekker hele Norge, samt mye av Norden. Ansvarlig redaktør for kanalen er Pastor Jan Hanvold.
Det er selvfølgelig i utgangspunktet veldig godt og rett alt dette, at evangeliet blir forkynt! Men hvilket evangelium blir forkynt her, og hvilket liv fører de? Da stopper også alt som er godt opp. Det er ikke Jesu evangelium eller Jesu liv disse personene fører og lever. Paulus sier i 2. Kor. 11. 2 For jeg har en brennende omsorg for dere, Guds egen omsorg. Jeg har forlovet dere med Kristus, og bare med ham, for å føre dere til ham som en ren jomfru. 3 Men jeg er redd at slik slangen narret Eva med sin list, skal også deres tanker bli ført på avveier, bort fra den oppriktige og rene hengivenhet til Kristus. 4 For dere tåler det svært så godt når noen kommer og forkynner en annen Jesus enn den vi har forkynt, eller når dere får en annen ånd enn den dere har fått, eller et annet evangelium enn det dere har tatt imot. 5 Jeg mener at jeg ikke står noe tilbake for disse over apostlene.

Det er en annen ånd, et annet evangelium og en annen Jesus disse menneskene tror på og forkynner. Det er villfarelse og forførelse og har ingenting med det sanne evangeliet og det er på ingen måte Bibelens Jesus disse forkynner og har med å gjøre, aldri tro det!

Vet det er tøffe og harde ord, men allikevel sanne og nødvendige. Nå når jeg skriver dette er Debbie Richs der. Skilt og NÅ gift for 4 gang, det sier de som har gått på bibelskole der at hun er. Jeg er ikke vokst opp i et kristent hjem. Men det er underlig at den forestillingen hvordan en heks ser ut og låter når hun prater og ler høres ut som er så er det akkurat 100 % som henne. Tror det er det også, at hun er så forført og forfører andre at vi må ta med Jesu ord her.

Matt. 15. 14 b De er blinde veiledere for blinde; og når en blind leder en blind, faller begge i grøften.»

Det er akkurat det som skjer. Pastor og grunnlegger og leder i Misjons arbeider der. Jan Hanvold og Jon Egil Brevik er begge skilt og gift for 3. gang som kristne og forkynnere. Fremdeles så samarbeider og går mange der og stiller opp på kanalen, dette er å bli lede av en blind og lede andre rett inn i det samme.

Debbie er nå “gift” for 4. gang med Pastor Bob Rester i Central Park Neighborhood Church in Aberdeen, Washington som Senior Pastor. Skriften ord blir på ingen måte her levd etter da skriften sier at de lever i hor.

Lukas 16. 18 Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor.

For meg er dette og alt det andre bare et sikker tegn på denne villfarelse Visjon Norge er. På denne kanalen stiller Emanuel Minos, Norvald Yri, Davis Østby, Lise Karlsen, Arvid Bentsen og mange flere opp. Er de klar over hva de gjør og hvilke signaler de sender ut? De burde ha vært det, for med det de gjør så legaliserer de alt det som mørke og Satan står for. Satan står for synd og kjærlighet til det nærværende. Gud står for renhet og det som varer evig!

Nå er det ikke bare gjengifte de er totalt åpne for, men mange andre ting også. De er pengekjære, de har feil lære og driver en form for manipulering og narres isme som er veldig ond og utspekulert, som det ser ut til at få ser og gjør noe med, i dagens kristen Norge?

Utdrag fra Søkelys som skriver om det samme emne men om Pastor Torp:

Pastor Jan Åge Torp som leder den omstridte "Oslo kirken" har mer enn gikta å slite med fortiden. Fra flere hold rettes det nå flengende kritikk av den omstridte pastorens virksomhet og personlige liv. Jan Åge Torp har vært en profilert skikkelse i kristen Norge siden 1990 tallet og har tildels vakt oppsikt for sitt radikale engasjement for stadig skiftende saker. På 1980 tallet var Jan Åge Torp pastor for forskjellige pinsemenigheter fram til han i 1990 dannet "Seierskirken" og senere "Oslo Kirken" som i dag har mest karakter av å være en hus gruppe.

Ut mot sin far

Som mange andre tidligere medlemmer fra forskjellige karismatiske tros og pinsemenigheter har pastor Torps barn sett noen av skyggesidene til de ekstreme karismatiske retningene. Flere av disse går nå aktivt ut med støtte til sin bror Anders krasse utfall mot sin egen fars virksomhet. Gjennom boka "Vi som elsket Jesus" til Levi Fragell målbærer Anders Torp et svært kritisk syn på den religiøse praksis han vokste opp i innenfor Seierskirken eller "Oslo kirken" som menigheten nå kalles.

Demonutdrivelser og overgrep

Anders Torp som i dag er humanetiker har ikke akkurat så mye godt å si om sitt tidligere religiøse liv innenfor trosbevegelsen og Torp familien. I følge 22 åringen var det mye usunt som foregikk innenfor det omstridte religiøse miljøet. Det var snakk om ekstrem religiøs faste, ekstreme demonutdrivelser, (I boka forteller Torp at demonutdrivelse var en «naturlig del av aktivitetene» i miljøene han vokste opp i. Anders Torp sier han ble utsatt for en slik utdrivelse allerede som 13-åring, og at han i 2007 var gjennom 17 demonutdrivelser i løpet av en kort periode. Han kaller formen «ekstrem» og viser at det ble brukt en spesiell pusteteknikk, som i realiteten var hyperventilering.)

Imidlertid var det ikke bare gjentatte demonutdrivelser som fikk plage gutten, da han var omkring 18 år ble han utsatt for hele 17 demonutdrivelser i løpet av en kort tid og han forteller at han som barn ble sendt på religiøs treningsleir i Danmark i regi av "Faderhuset". I følge Torp junior ble han og to andre tenåringer fra menigheten sendt på treningsleir i regi av den danske sekten "Faderhuset". Treningen var en forberedelse på kristenforfølgelsen før dommedag. «Treningen ble ledet av blant annet et befal i den danske hæren og en annen soldat fra en dansk spesialkommando. Vi skulle bli trent i stridsteknikk, oppdragsløsning, bruk av falsk identifikasjon, og vi skulle blir trent til å motstå ulike forhørsteknikker og tortur – herunder sand helt ned til halsen, spytt, slag og spark og vanntortur.»

Støtte fra familien

Anders Torp er ikke den eneste av pastor Torps barn som nå går ut mot sin far. Også Petter Torp, Steffen Torp og Christine Torp har sluttet seg til Anders Torps beskrivelse av virkeligheten i den omstridte bevegelsen, "Jeg er stolt av min storebror," skriver Christine i ett innlegg, mens Steffen Torp sier at "Anders setter fri". Også Petter Torp som for egen del har valgt å kjøre en lav profil støtter åpent sin brors beskrivelse av virkeligheten. Også pastor Torps to andre barn skal i ettertid ha tatt avstand fra sin religiøse fortid, og det er en forholdsvis ribbet Pastor Torp som nyter et ekteskapelig samlivet med hustru nummer to.

Espen Ottosen: Bør trekke seg som pastor

En av de svært få innenfor kristenheten som har våget å stille spørsmål både med pastor Torps virke og personlige livsstil er Espen Ottosen, informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband. I flere innlegg på Vårt Lands verdidebatt begrunner han hvorfor Torp ikke lenger bør kunne fungere som pastor:

Jeg har gitt uttrykk for på twitter at jeg synes det er beklagelig at Jan-Aage Torp ikke slutter som pastor. Årsaken er ikke bare fortellingen som hans sønn står frem med i dagens utgave av A-magasinet. Min begrunnelse er mer helhetlig. Her er noen ord.

Jan-Aage Torp er pastor. Også uttrykket apostel blir benyttet om hans tjeneste. Uansett er det naturlig å legge vekt på hva Paulus stiller som krav til en tilsynsmann. Her er noen viktige vers fra 1 Tim 3,2-7:

«Derfor må en tilsynsmann være uklanderlig, én kvinnes mann, edruelig, sindig, verdig, gjestfri, dyktig til å lære andre, ikke drikkfeldig, ikke voldsom, men mild, ikke stridslysten eller pengekjær. Han må styre sitt hus godt og ha lydige barn med all ærbarhet. Men den som ikke vet å styre sitt eget hus, hvordan kan han ha omsorg for Guds menighet? Han må ikke være en nyomvendt, for at han ikke skal bli oppblåst og falle under djevelens dom. Han må også ha godt vitnesbyrd fra dem som er utenfor, så han ikke skal bli til spott og bli fanget i djevelens snare.»

Disse ordene presenterer store idealer. La meg derfor først presisere at jeg (selvsagt) ikke mener at en kristen leder skal være perfekt. Vi er alle syndere. Bibelen sier heldigvis mye om at Gud også kan bruke svake og feilende mennesker. Samtidig mener jeg at ordene fra Paulus representerer en målestokk som har relevans og betydning. Vi har ingen rett til å annullere betydningen av disse ordene fordi ingen er feilfrie. En kristen leder er avhengig av tillit. Derfor må det være sammenheng mellom liv og lære.

Når det gjelder Jan-Aage Torp mener jeg at han selv har svekket sin tillit på en fundamental måte, særlig de siste årene. Det synes jeg det er ubehagelig å hevde. Men jeg synes faktisk det er enda vanskeligere å være helt taus – for gjennom sin opptreden har han diskreditert hele den kristne kirke i Norge.

Det siste eksemplet gjelder historien som sønnen nå forteller. Den er rett og slett rystende, selv om jeg tar høyde for at mediene ikke gir en helt balansert fremstilling, selv om Torp har fått anledning til å gi et tilsvar. Mange kristne ledere har opplevd at deres barn har gått bort fra troen. Noen vil mene at det i seg selv diskvalifiserer en pastor. Jeg tenker ikke slik. Også pastorbarn må ha anledning til å velge sin egen tro. Men historien til Anders Torp er meget spesiell, også fordi sønnen i dag har brutt all kontakt med sin far. Det svekker selvsagt tilliten til Torp.

Enda mer alvorlig blir dette siden Torp i dag innrømmer at den teologien han sørget for at sønnen ble møtt med var usunn. Til en viss grad er det bra at Torp tar selvkritikk. Problemet er bare at det er grenser for hvor mange ganger et menneske kan beklage sterkt sine feilvurderinger – og likevel beholde tillit. Torp profeterte blodbad under OL i Athen, noe han senere beklaget. I dagens artikler beklager han både kontakt med det danske «Faderhuset» og med «åndeutdrivere» fra Zambia. Det er da grunn til å spørre om Torp har vist tilstrekkelig åndelig skjønn. Jeg synes ikke det. I tillegg synes jeg av mye av stoffet som finnes på nettsidene til Oslokirken og bloggen til Jan-Aage Torp viser at Torp fortsatt markedsfører en ytterliggående karismatikk. Det er svært problematisk.

Et siste moment er at Jan-Aage Torp er gift på nytt. Dette er et vanskelig punkt å kommentere – for det angår privatlivet til Torp. Samtidig mener jeg det er urimelig å tenke at alle temaer som handler om sivilstand skal stemples som irrelevante. Paulus vektlegger tross alt slike spørsmål i 1 Timoteusbrev.

Det er antagelig godt kjent at min grunnholdning er at gjengifte er galt. Dette begrunner jeg med Matt 19,3-10 og en del andre bibelvers. Samtidig synes jeg spørsmålet er vanskelig. Mange konservative kristne mener gjengifte i enkelte situasjoner kan være rett. Det respekterer jeg. Derimot mener jeg bestemt at kristne ledere bør avstå fra gjengifte – blant annet fordi Paulus skriver at en leder skal være «en kvinnes mann».

Til slutt i teksten fra 1. Timoteusbrev 3 skriver Paulus at en tilsynsmann «ha godt vitnesbyrd fra dem som er utenfor». Det må selvsagt ikke tolkes slik at en kristen leder må være populær og elsket. Tvert i mot står det mye i Bibelen om at den som forkynner Guds ord sant og rett, må være forberedt på både motstand, forfølgelse og baksnakkelse. Samtidig mener Paulus altså at det har betydning hvordan kristne ledere oppfattes av mennesker utenfor menigheten. Også på dette punktet mener jeg Torp kommer til kort. Han gir ikke et godt vitnesbyrd ved å gifte seg ganske raskt etter skilsmissen med en kvinne som er mer enn tyve år yngre enn seg selv.

Dette er et vanskelig tema. Jeg synes det er vanskelig å være balansert, presis og respektfull (overfor Jan-Aage Torp, som utvilsomt er i en svært vanskelig situasjon og fortjener omsorg og forbønn). Men her var en kort begrunnelse for at jeg tross alt mener pastor Torp bør slutte som pastor (sitat slutt).

Hvor skal denne galskapen ende? Disse forkynnere som burde vist bedre, stiller gladelig opp. Den siste som skal stille opp nå er Eivind Skeie for å holde andakter, men samtidig signaliserer han at det er helt allright både å være skilt, gjengifte, skilt gjengifte så mange ganger som en vil. Bare en har èn om gangen, men skriften sier at vi skal ha èn livet ut, inntil døden skiller. Og går ikke forkynnerne her som et forbilde, hvem andre skal gjøre det?

Råtne mennesker!

Vi kan ikke se inn i et menneske, men alle som stiller opp på Visjon Norge fremstår som tvilsomme mennesker. Alle vet at Hanvold er en tvilsom mann, så uviten bør og skal ingen være. Jeg mente at Hanvold var en falsk profet mens han var gift med sin første kone. Etter flere nye ekteskap viser det bare hva som bor i den mannen, han er tvers igjennom råten! Det er sannheten og han er og forblir en bedrager som ikke Gud men Satan har oppreist for å avsløre hva som bor i de troende i særdeleshet.

Jeg har ikke imot gjengiftede!

Dette er ikke noen agenda imot de som er skilte eller gjengiftede. Men det er bare det at de som skal være forkynnere ikke kan være gjengiftede under noen omstendighet. Hadde Hanvold og hun heks som nå er på Visjon Norge Debbie Richs som er etter hva jeg har fått opplysning om gjengiftet for 4. gang. Å hvor bedratt er ikke Emanuel Minos, Norvald Yri, Lise Karlsen, David Østby, Arvid Bentsen, Eivind Skeie og alle andre som stiller opp på Visjon Norge?

Jeg er vant med å bli utskjelt!

Paulus taler om til Korinterne at oss Apostler blir sett på å være “unormale” og de falske profetene som “normale” fritt oversatt.

1 kor 4. 7 Hvem har satt deg høyere enn andre? Hva annet har du enn det du har fått? Og har du fått noe, hvorfor skryter du som om det ikke var en gave? 8 Men dere er allerede så mette! Dere er alt blitt så rike! Dere er blitt konger, men uten oss! Ja, var dere bare blitt konger, så kunne også vi hersket sammen med dere! 9 Men for meg ser det ut som om Gud har satt oss apostler aller nederst. Vi er som dødsdømte, stilt fram som et skuespill for verden, både for engler og for mennesker. 10 Vi er dårer for Kristi skyld, dere er kloke i Kristus. Vi er svake, dere er sterke. Dere får ære, vi får skam.

Disse falske profetene snakket om salvelse om og om igjen, men hadde Gud virkelig åpenbart seg blant den bermen i pinse\karismatiske sammenhenger hadde de alle som en blitt slått til bakken og bare et fåtall hadde reist seg igjen. Dette er en form for system der en kynisk båe utnytter, manipulerer og drar fordeler av disse godtroende og forførte mennesker som stiller opp på Visjon Norge. Pater taler om at de er oppøvd. De er flinke å bruke ord, penger og sex for å oppnå de fordelene de selv vil. Å meske seg i kjødet og blande Gud inn i sin omgang med mennesker som både er ført vill og farer vill! Kan det bli verre? Dette vi nå ser i pinse\karismatiske sammenhenger spesielt i den vestlige verden er akkurat det som vi finner omtalt i Guds ord ved flere anmeldinger i tiden før Jesus kommer igjen og antikrist og den Falske profet skal stå frem. Tar med noen skriftsteder som viser hva vi er vitne til, selv her i Norge.

Matt. 24. 11 Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill.

1. Tim. 4. 1. Ånden sier med klare ord at i de siste tider skal noen falle fra troen. De skal holde seg til ånder som fører vill, og til lærdommer som stammer fra onde makter. 2 De blir bedratt av løgnaktige hyklere som er brennemerket i sin samvittighet.

2. Tim. 3. 1. Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. 2 For da vil menneskene være egoistiske, glade i penger, fare med skryt, være overmodige, snakke stygt om andre, være ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten respekt for det hellige, 3 ukjærlige og uforsonlige, fare med sladder, mangle selvbeherskelse, være rå, likegyldige for det gode, 4 svikefulle, oppfarende, innbilske. De elsker lystene høyere enn Gud. 5 I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter dens kraft. Vend deg bort fra slike folk!

2. Tim. 4. 1. For Guds og Jesu Kristi ansikt, han som skal dømme levende og døde, pålegger jeg deg, så sant som han kommer og oppretter sitt rike: 2 Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, overbevis, tal strengt, tal trøst! Gi ikke opp når du lærer dem! 3 For det skal komme en tid da folk ikke lenger kan tåle den sunne lære; men slik de finner det for godt, skal de ta seg lærere i mengdevis, for de vil ha det som klør i øret. 4 De skal vende sitt øre fra sannheten og holde seg til myter. 5 Men du må være nøktern i alt det du gjør. Ta på deg lidelse, gjør din gjerning som evangelist og fullfør din tjeneste.

Ta vare på din tjeneste sier Paulus til sin unge medarbeider og venn Timoteus. Det er underlig å se at Hanvold og Co. Får støtte og lever godt med 1-2- millioner i årsinntekt men slike som meg må jobbe fra tidlig morgen gry til sene aften for å klare meg og overleve. Mens han og andre falke profeter blir forsvart av det brede lag av kristenfolket, tom Vårt Land, KS, Dagen og mange andre aviser taler varmt om ham. Men jeg og andre som står på Guds ord og lever i tråd med Guds ord blir ikke påaktet og får omtale omtrent i det hele tatt. Og får jeg høre noe så er det at jeg er ekstrem, dømmende, hattfull og mye annet sprøtt og rart. Nei, det er kun en ting vi kan gjøre “forkynne Ordet”.

Ønsker å ta med til slutt noen ord og betraktinger over profeten Amos som jeg kjenner på å gå i hans fotspor i med min tjeneste og gjerning for Herren og de menneskene jeg forkynner til og for.

Som Moses og David blir Amos kalt fra det ydmyke og tilbaketrukne livet som hyrde. Han kalles til å være Herrens spesielle talerør – en refsende stemme – i en tid med økonomisk framgang og nasjonal optimisme. Fra Mesterens synspunkt er det et hederlig oppdrag, men Amos blir sett på som en bråkmaker og urostifter blant mange av sine samtidige. Utvilsomt oppleve han mer lydighet, underkastelse og hengivenhet fra de uintelligente sauene, enn fra Herrens bekjennende folk. Navnet hans gjenspeiler oppdraget som til tider kunne synes tungt: ”Byrde-bærer”.

Amos’ bok innleder med Herrens ”byrde” eller dom over de hedenske folkeslagene – naboene til Israel. Vi ser en refleksjon av prinsippene Gud har nedlagt i naturen, så vel som i det åndelige livet: Vi må ta konsekvensene av våre handlinger. Sykdom, ødeleggelse, dom – det er noe som ligger til grunn for problemene. Noen ganger er det ytre årsaker vi ikke har kontroll over – vi lider under syndes tilstedeværelse på vår planet. Men Gud har også nedlagt visse lover for å beskytte oss, og vi har fått klar beskjed om at når vi overtrer disse lovene, må vi bære følgene. I domsavsigelsene over hedningfolkene, som ikke har brydd seg om Gud påbud og advarsler, legger vi merke til at det er en frase som stadig vekk repeteres: ”På grunn av… derfor” – det er et ”årsak og virknings”-forhold.

Det sies at ”alle gode ting er tre, den fjerde følger gjerne med”. I dette tilfellet sier Gud: ”På grunn av tre av Edom, Moab, Ammons... overtredelser, ja på grunn av fire, skal Jeg ikke ta straffen tilbake.” Som barn husker jeg vi fikk tre sjanser – den fjerde gangen vi overtrådte reglene, ble det alvor – da ble advarselen aktivert. Gud er en nådig og barmhjertig Far – Han lar Sine skapninger få sjanser. Men når de gjentatte ganger tråkker over Hans regler med trass, har Han satt en strek for deres nådetid – rettferdigheten krever at Han håndhever Sine advarsler: ”For Jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedrenes skyld på barna i tredje og fjerde slektledd, når de hater Meg, og som viser barmhjertighet mot tusen slektledd når de elsker Meg og holder Mine bud.” (2. Mos. 20. 5-6) Uttrykket 3-4 ser ut til å gå igjen i Guds handlemåte ovenfor de ulydige, trassige skapningene. Gud er imidlertid utrolig tålmodig med dem som oppriktig ønsker å gå Hans vei. Det står at den rettferdige kan snuble 7 ganger, og reise seg igjen (Ord. 24. 16). I det samme bud 2, som vi siterte fra tidligere, står det at Han viser barmhjertighet inntil tusen slektsledd mot dem som elsker Ham og holder Hans bud. Syv er det fulkomne tallet. Ovenfor dem som oppriktig søker tilgivelse, skal vi ikke sette noen grense. Jesus lærte Peter at Han skulle tilgi 70x7 (Matt. 18:21-22), og demonstrerte det ved å bære over med Jødefolket i 70x7 år = 490 år (Dan. 7:24). På grunn av at de ikke ville ydmyke seg og søke tilgivelse, ble nådens dør lukket for dem som en nasjon. De bekreftet sin forkastelse av Ham som kunne sone deres synder, ved å drepe en av Hans mest åndsfylte etterølgere 3 ½ år etter korsfestelsen av Frelseren. Jesus er ikke uvillig til å tilgi, men Han leter etter bevis på at det er en sann anger som har funnet sted. Det vil resultere i at vi ikke fortsetter i synd. Vi vil reise oss opp og fortsette vandringen med Herren: ”Om han snubler, skal han ikke falle og bli liggende, for Herren støtter hans hånd” (Salm. 37. 24). Hans nåde vil bevare oss fra å falle igjen: ”For Guds frelsende nåde til alle mennesker er åpenbart, og denne nåden oppdrar oss for at vi skal fornekte ugudlighet og verdslige lyster og leve edruelig, rettferdig og gudfryktig i dn nåværende tidsalder...” (Tit. 2. 11-12)

Idet Gud refser hedningefolkene for deres synder, legger vi merke til at det er medmenneskelige forhold de blir holdt skyldige for. Gud er ikke urimelig. Han dømmer disse folkene etter det lyset de har. Paulus sier at hedningene har sin egen lov – ”lovens gjerninger er skrevet i hjertene deres; om det vitner samvittigheten sammen med dem; det samme gjelder tankene deres, som innbyrdes enten anklager dem eller unnskylder dem...” (Rom. 2. 14-15). Den moralske loven er skrevet ned i hvert menneskehjerte, enten de har hørt om Gud eller ikke. De 6 siste budene gjelder medmenneskelige forhold, som selv en ateist finner rimelige. Gud kan ikke tolerere at hedningefolkene sitter i ”syndens del” og ”gledens hus” og lesker seg på urettferdighet og undertrykkelse – at de ”ikke husker på brorskapspakten”, at de ”kveler sin barmhjertighet” og ”stadig gjemmer på harme”.
På ”stridens dag”, da Herren skal ”brøle fra Sion” og la ”Sin røst runge” fra Jerusalem, skal disse få smake frukten av sine gjerninger. ”Syndens lønn er døden” (Rom. 6. 23). I hvert tilfelle sier Herren at Han vil sende ild som skal fortære urettferdigheten (Amos 1. 4+7+10+12+14; 2. 2).

Idet vi kommer til Juda, forandrer Gud begrunnelsen for hvorfor Han må straffe dem. Det er ikke lenger kun moralske og medmenneskelige prinsipper de står skyldige ovenfor. Nei, Juda har hatt større lys enn sine naboer. De skulle være forvaltere av Herrens lov – et lys for hedningefolkene. Men hvilken falitterklæring: ”De har forkastet Herrens lov, og de har ikke holdt Hans forskrifter”(Amos 2. 4). Guds bekjennende folk har ikke levd opp til sitt navn. De har ikke opphøyet Gud lov, men tradisjonene – fedrenes løgner – har fått overskygge den sanne gudstjenesten.
I bergprekenen beskriver Jesus de sanne tilbedere – de som er salige: Det er de som hungrer og tørster etter rettferdighet. Det er de fattige i ånden. Det er de som sørger – de hjelpeløse og ydmyke. Det er de barmhjertige, de rene av hjertet, som skaper fred. Det er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld – som profetene i tidligere tider.
Men hva slags mennesker beskriver Gud idet Han kommer til Israel? ”For de selger den rettferdige for sølv og den fattige for et par sandaler. De tramper de hjelpeløses hode ned i støvet på jorden og forvender veien for de ydmyke.” De viser ingen barmhjertighet, men vanhelliger de rene, skjenker nasireerne og forfølger profetene ved å forby dem å profetere.
Hvilken hån mot Herren! Han minner dem om hvordan Han trofast ledet dem i de vanskelige tidene – ut av slaveriet, gjennom ørkenen. Han gikk foran dem, og slo ned deres fiender, så de kunne få ro i landet. Han veidledet dem gjennom profetene. ”Er det ikke slik, dere Israels barn?”, appelerer Herren. Stemmer det ikke? Har dere glemt av det når handelslivet blomstrer og grensene utvides? Forkaster dere Meg i en tid med nasjonal optimisme?

I det tredje kapitlet appelerer Herren til logikk – ved hjelp av ømme bånd menneskene imellom forsøker Han å male for dem det triste bildet: ”Vandrer vel to sammen uten at de er blitt enige om det?” ”Bare dere har Jeg kjent blant alle slektene på jorden.” Ordet kjent som benyttes her, er det samme som benyttes i 1. Mos. 4. 1: ”Adam kjente sin hustru Eva, og hun ble med barn”. Gud tar i bruk det vakreste og mest intime forhold, for å beskrive hvor nært Han har vært knyttet til Sitt folk. Han har ikke vært utro. Bare dem har Han hatt et slikt forhold til. Likevel har de sviktet Ham.

Matrialismen har kvelt gudsfrykten. Folket elsker det behagelige livet ”i sofakroken og på divanen” (Amos 3. 12). ”Det er dere som ligger på elfenbenssenger, som strekker dere ut på deres divaner” (Amos 6.4), sier Herren, ”...og som spiser lam av småfeet og kalver rett fra flokken av gjøfe. Det er dere som til harpemusikk synger sanger som bare er rør, og som selv finner opp musikkinstrumenter, slik som David. Det er dere som drikker vin av skåler, og som salver dere med de beste oljer, men som ikke sørger over Josefs skade.” (Amos 6. 5-6)
Samtidig opprettholder de religionens former. Herren blir nesten ironisk med dem idet Han utbryter: ”Kom til Betel og gjør overtredelse, til Gilgal og gjør overtredelse større. Kom med deres slaktoffer hver morgen, deres tiende hver tredje dag. La takkofferet gå opp i røyk med surdeig, kunngjør og forkynn de frivillige ofrene! For det er jo dette dere elsker, dere Israels barn, sier Herren Gud.” (Amos 4. 4-5)
Sabbaten blir ikke helliget slik den skulle. Joda, de holder fortsatt formene, men tankene er opptatt med deres egen ’business’: ”Dere sier... ”Når er sabbaten forbi, så vi kan handle med hvete og gjøre efaen liten og sekelen stor, og bedra med falsk vekt...” (Amos 8. 5)
De arrangerer sosiale sammenkomster. De pynter seg med kosmetikk, spiser og drikker, synger og koser seg. De går til kirka, ber og betaler tiende. Men de sørger ikke over Josefs skade... ”I porten hater de den som taler til rette, og de avskyr den som taler sannhet” (Amos 5. 10). I stedet gleder de seg over ”Lo-Debar” – ingenting, tomhet (Amos 6. 13).
Slik sammenblanding tåler ikke Herren: ”Jeg hater, ja Jeg forkaster deres høytid, og Jeg har ikke behag i deres festforsamlinger. Selv om dere bærer fram for Meg brennoffer og grødeoffer, tar Jeg ikke imot dem. Jeg ser heller ikke på deres gjøkalver som fredsoffer. Få bort fra Meg larmen av deres sanger, for Jeg vil ikke høre musikken fra dine harper. Men la retten velle fram som vann og rettferdigheten som en stadig flommende elv.” (Amos 5. 21-24).

Amos er utvalgt av Herren for å bære fram dette vekkelsens budskap. Men i geistlighetens øyne er han en farlig mann. Presten i Betel sender et varslende budskap til kongen: ”Amos har dannet en sammensvergelse mot deg midt i Israels hus. Landet kan ikke finne seg i alle ordene hans.” Amos vet at dette budskapet ikke er fra ham selv. Idet han blir forvist fra Betel – ja, fra landet – utbryter han: ”Jeg var ingen profet, og jeg var heller ikke disippel av noen profet, men jeg var en som passet kveg og en som stakk hull på morbærfiken. Herren tok meg mens jeg fulgte småfeet, og Herren sa til meg: ”Gå av sted og profetér for Mitt folk Israel.” (Amos 7. 10-15) Han kan ikke annet enn å være lydig. Når Løven av Juda stamme har åpenbart framtiden for Ham, kan han ikke tie: ”For Herren Gud gjør ingenting uten at Han åpenbarer Sitt hemmelige råd for Sine tjenere, profetene. Løven brøler! Hvem må ikke da frykte? Herren Gud taler! Hvem må ikke da profetere?” (3. 7-8)

Når Hans folk ikke viser noen takknemlighet ovenfor alle de velsigneslene Gud har gitt dem, må Gud ty til andre midler. Profetene ble oppreist av Gud for å varsle folket – vekke dem opp av deres skjebnesvangre trygghet – slik at de om mulig kunne vende om i tide, før Gud måtte dra Sine velsignelser tilbake, og straffe i stedet. Men folket har utviklet en økende hardhet ovenfor Guds tuktende hånd. Gud minner dem om hva som skjer når Han drar Sine velsignelser tilbake: ”Jeg lot dere gå uten mat i munnen... Jeg holdt også regnet tilbake fra dere da det ennå var tre måneder til høsten. Jeg lot det regne over én by, men over en annen by lot Jeg det ikke komme noe regn... To eller tre ravet av sted til en annen by for å få drikke vann, men de fikk ikke nok... Jeg slo dere med tørke og meldugg. Da deres hager ble store, deres vingårder, fikentrær og oliventrær, ble de fortært av gresshopper... Jeg sendte over dere pest av samme slag som i Egypt. Deres unge menn drepte Jeg med sverdet...”
I krisesituasjoner tyr vi ofte til Gud. Men Herrens folk vil ikke ydmyke seg: ”Likevel har dere ikke vendt om til Meg”, sukker Gud. Hans kjærlighet til dem varer ved. Hans medynk tar ikke slutt. Han kan ikke gjøre ende på dem. Idet Han sender ”ødeleggelser iblant dem, slik Gud ødela Sodoma og Gomorra”, drar Han dem ut av krisen i siste sekund: ”...som en rykende brann ble dere revet ut fra ilden” (Amos 4. 6-11). Det er slik Josva er framstilt – som står anklaget av Djevelen framfor Guds åsyn. I dette tilfellet refser Gud Satan: ”Herren refse deg, Satan! Herren refse deg. Han som har utvalgt Jerusalem. Er ikke denne mannen en rykende brann som er revet ut fra ilden?” (Sak. 3. 1-2). Vi blir oppfordret til å gjøre det samme i møte med ”uhelbredelige syndere”: ”Men andre skal dere frelse med frykt, idet dere river dem ut av ilden...” (Jud. 23) Jesus er ikke der for å anklage. Vi skal heller ikke være brødrenes anklager, men bære det samme budskapet som Jesus: ”Heller ikke Jeg fordømmer deg. Gå bort og synd ikke mer!” (Joh. 8. 11). Det er alltid Frelserens hensikt – enten Han straffer eller velsigner: ”For Jeg vet hvilke tanker Jeg tenker om dere, sier Herren, tanker om fred og ikke om noe ondt. Jeg vil gi dere framtid og håp” (Jer. 29. 11). Gud liker ikke å straffe, men til tider er det nødvendig med tukt, for at vi skal vende om: ”Derfor må Jeg gjøre dette med deg”, sier Herren. ”Fordi Jeg må gjøre dette med deg, så gjør deg rede til å møte din Gud, Israel!” (Amos. 4. 12).

Det vil nemlig komme en tid, da hungeren etter Gudsordet vil være sterk – men søk før det er for sent!: ”Se, dager kommer, sier Herren Gud, da Jeg skal sende hungersnød over landet, ikke hunger etter brød og ikke tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord. Da skal de flakke omkring fra hav til hav og fra nord til øst. De skal fare fram og tilbake og søke etter Herrens ord, uten å finne det.” (Amos 8. 11-12)
En dag vil nådens tid være forbi. I kapittel 9 får Amos se ”Herren stå ved alteret”, og ”dørtersklene skjelver”. Det minner om Jesaias’ syn: ”Festene rystet i dørtersklene ved røsten av ham som ropte, og huset [templet] ble fylt med røyk” (Jes. 6. 4). Esekiel opplever en lignende scene: ”Herrens herlighet løftet seg opp fra kjeruben og flyttet seg til dørterskelen til huset [templet]. Huset ble fylt av skyen, og forgården ble full av stråleglansen fra Herrens herlighet.” (Esek. 10. 4) Fra forbildet i den gamle pakts helligdom vet vi at når tempelet ble fylt med Herrens herlighet, kunne presten ikke lenger gjøre tjeneste i helligdommen (1. Kong. 8. 11). I Åpenbaringsboken får vi satt endetidens motbilde i en tidsramme: Like før Jesus kommer igjen – rett før de syv siste plager utøses over jorden – blir det himmelske tempelet, der Jesus gjør midlertjeneste for oss, fylt med røyk. Jesus har reist seg fra dommersetet (Åp. 15. 8). Alles skjebne er avgjort. Han utfører ikke lenger Sin forbønnstjeneste. Nådens tid er forbi. Kunngjøringen har lydt: ”Den som gjør urett, la ham fortsatt gjøre urett! Den som er uren, la ham fortsatt være uren! Den som er rettferdig, la ham fortsatt være rettferdig! Den som er hellig, la ham fortsatt være hellig!” (Åp. 22. 11). Nå nytter det ikke å lete etter vann. Nå nytter det ikke å dra land og strand rundt for å lete etter Herrens Ord. Sjansene er brukt opp. Deres evige skjebne er beseglet.

Den siste delen av Amos 9 maler et vakkert bilde: Ja, Gud må dømme Sitt folk. Han må straffe de som holder fast ved urettferdighet og nekter å ydmyke seg. ”Likevel skal Jeg ikke fullstendig utslette Jakobs hus, sier Herren” (Amos 9. 8). En rystelse vil finne sted. To grupper vil utkrystallisere seg. Alt slagget skal skilles ut fra Herrens folk, men en ren og hellig rest vil bli igjen. ”For se”, sier Herren, ”Jeg gir befaling om at Israels hus skal ristes… som kornet blir siktet i en såld” (Amos 9. 9). Herren tar i bruk et bilde folket kan forstå: Når kornet høstes inn må det gjennomgå en rystelse, for at alle agnene kan bli blåst bort, så bare de dyrebare kjernene blir igjen. ”De ugudelige… er lik agnene som vinden blåser bort. Derfor skal ikke de ugudelige bli stående i dommen, og heller ikke syndere i de rettferdiges menighet. For Herren kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei fører til fortapelse”, sier David i Salme 1. Herren bekrefter det samme i Amos’ bok: ”Alle synderne blant Mitt folk skal dø” (Amos 9. 10). Men Herren kjenner i sannhet Sine trofaste barn – Han vil ikke glemme en eneste en: ”Men ikke det minste korn skal falle til jorden” (Amos 9. 9). Herren vil ”reise opp igjen” Sitt folks festning – Han vil ”reise opp ruinene”, ”bygge den opp” og ”mure igjen revnene i den”. Herrens lov, Hans normer og regler, har blitt angrepet og nedbrutt – blant Hans bekjennende folk. Det er blitt hull i familien – mange av mursteinene som skulle bygge opp samfunnets mur, er knust. Herrens lov – som skulle være en ramme og en beskyttende mur rundt menneskeheten – er blitt neglisjert og angrepet. Men Herren har utsett seg en trofast rest. De som tilber i ”ånd og sannhet” (Joh. 4. 23) vil ”reise opp igjen de grunnvollene som har tilhørt slekt etter slekt.” ”Du skal kalles den som setter bruddet i stand”, oppfordrer Herren (Jes 58. 12). Herren vil arbeide med de som viser villighet til å arbeide med Ham: ”Når dere kommer til Ham som er Den levende stein… da blir også dere, som levende steiner, bygd opp til et åndelig hus, et hellig presteskap, til å bære fram åndelige offer, som er til behag for Gud ved Jesus Kristus.” (1. Pet. 2. 4-5). Herren har en rik skatt i vente for de som er villige til å være med å bygge opp Hans rike: I seierstriumf vil Han føre Sitt åndelige hus ”som en herlig menighet som ikke har flekk eller rynke eller noe slikt… hellig og uten lyte” (Ef. 5. 27) til den Evige Staden.
Når Herren teller Sitt folk, har Han vidsyn og dybdesyn. Han ser inn i hvert eneste hjerte. En ytre religions-bekjennelse hjelper ikke. ”Herrens Guds øyne hviler” over hele ”jordens overflate” (Amos 9. 8). Landegrenser og merkelapper hviskes ut. Herrens oppmerksomhet inkluderer ”alle de hedningefolkene som kalles ved Mitt navn” – selv ”Edoms rest” vil Han gjøre til en del av sin spesielle skatt (Amos 9. 12). De vil også bli en del av Hans dyrebare øyesten. Herren er ikke partisk eller urettferdig. Alle vil få en sjanse, dømt på grunnlag av det lyset og de privilegiene de har nytt – eller vært frarøvet. Herren vil samle sammen alle som kjenner Hans navn – alle som gjenspeiler Hans karakter fra et rent hjerte.

Herren bringer alt til en avslutning – intet kan holde skjult for Hans ransakende blikk – Han kommer til dom og Han kommer til frelse. ”Herren, hærskarenes Gud, Han rører ved jorden, så den smelter” (Amos 9. 5) De som har nektet å ta imot Hans kall, vil ikke unnslippe konsekvensene, de kan ikke gjemme seg for den Allmektiges dom: ”Selv om de graver seg ned i dødsriket, skal Min hånd hente dem opp derfra”. Det vil ikke hjelpe å ”skjule seg for Mine øyne på havets bunn”, sier Herren (Amos 9. 2-3). Samtidig vil ikke en eneste oppriktig menneskesjel bli glemt – ”ikke det minste korn skal falle til jorden” (Amos 8. 9) En herlig framtid venter dem som har vært villig til å ta imot Herrens tukt og kjærlige invitasjon: ”Søk Meg, så skal dere leve – gjør deg rede til å møte din Gud, Israel!” (Amos. 5. 4; 4. 12)
Synden har holdt oss fanget i denne verdens fengsel av urettferdighet og ondskap. Men Herren vil utfri Sitt folk, og gi dem ”framtid og håp” (Jer. 29. 11). ”Jeg fører tilbake de bortførte fangene av Mitt folk Israel… De skal plante vingårder… De skal anlegge hager… Jeg skal plante dem i deres land, og de skal aldri mer rykkes opp fra sitt land, det Jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.” (Amos 9. 14-15)
Med disse håpefulle ordene ender profeten Amos sitt budskap.

Husk at ved tro kan du være en del av den nye pakts åndelige Israel (Gal. 3. 7, 26-29). Herren kaller deg til å våkne opp fra likegyldighetens søvn. Han kaller deg til å være med å sette i stand muren som er brutt ned i vårt samfunn og våre menigheter. Han kaller deg til å være en del av den trofaste resten som Han snart vil hente til det evige hjemmet Han har forberedt i himmelen. Herren lengter etter å gjøre slutt på ondskapen, og bli gjenforenet med Sitt folk, og Han kaller deg i dag: Gjør deg rede til å møte din Gud!

Relatert link: http://www.hegnar.no/gradigperer/article58641.ecehttp://www.hegnar.no/gradigperer/article58641.ece



Ingen kommentarer: