Nr. 174: Forskjell på stilling og tilstand

Nr. 174:

Forskjell på stilling og tilstand

Vår stilling i Kristus er alltid fullkommen, men vår tilstand er alt fra mørke til lys, fra å leve helt med Herren til å falle i synd.

Efes. 5. 27 Slik ville han stille den fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt; hellig og uten feil skulle den være.

1. Joh. b. 2. 1. Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en som taler vår sak hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.

Vår stilling som troende er alltid fullkommen fra den dagen vi tar imot Jesus og livet ut. Vår tilstand er variabel, men Guds vilje er at tilstand og stilling mer og mer skal bli ett. Dette kaller bibelen for helliggjørelse, modning og vekst som en troende og kristen.

Vi kan miste livet i Gud ved å begynne å leve i synd eller ved å bevist at vi står for vranglære. Men vi skal stoppe mest opp ved å forklare forskjellen på stilling og tilstand.

Vår stilling i Kristus skal ikke gjøre oss til ansvarsfraskrivende mennesker. Men vår stilling i Kristus skal være vårt mål og ønske å alltid leve som troende som vår stilling er.

Vi kan sammenligne det med å si at vi er en arving, men vi har ikke inntatt og fått vår arv enda. Dette tar Paulus opp i Galaterbrevet. Her fra mine bibelkommentarer kap. 4. 1. La meg forklare dette. Så lenge en arving er umyndig, står han i samme stilling som en slave, enda han er herre over hele eiendommen.

Her forklarer Paulus hvor lavt en arving står før han inntar arven. Her kommer en sann historie. Det var en styrtrik person ble spurt hvordan han var blitt så rik. Jo sa han, heg solgte peanøtter. Men hvordan ble du så rik, det kunne ikke være gjennom å selge bare peanøtter? Nei, der var når jeg arbeidet jeg ble så rik og jeg fikk forvaltet rikdommen også godt.

2 Han står under formyndere og forvaltere helt til den tid hans far har bestemt.

Selv de som er ansatt i firma eller foretaket kan stå over en arving, da de er betrodd større oppgaver en arving. Men bare for en tid, til det er bestemt.

3 Slik er det også med oss. Da vi var umyndige, levde vi som slaver under grunnkreftene i verden.

Loven hadde det med seg at til mer en prøvde å holde den, til mer kom kjødet og verden frem. Loven i sitt vesen skapte bare håpløsheten enda større. Men Gud hadde en løsning for oss alle, den kom når han sendte sønnen. I ham ligger hele “pakken”. Jesus kom ned her på denne jord for og oppfylle loven og profetene. Tenk det var bare han som klarte og oppfylle loven. Loven ble en forbannelse for oss mennesker, den egger bare synden. Derfor står det skrevet forbannet være den som henger på et tre. Det var det Jesus gjorde for oss, han som var ren tok på seg all vår synd og bar den opp på korset for oss der vår Far i himmelen fordømte synden engang for alle, ved å la sin vrede ramme hans sønn Jesus Kristus på korset. Derfor har vi nå fått del i Herrens nåde og barmhjertighet ved troen på Jesus Kristus, han som oppfylte loven for oss og ble vår rettferdighet.

4 Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven.

Det var ikke Gud som kom, men Sønnen som Faderen fødte før noen andre. Hans mest dyrebare eiendom.
•Fil 2:5-8: ” Vis det samme sinnelag som Kristus Jesus! 6 Han var i Guds skikkelse, men så det ikke som røvet gods å være Gud lik. Han gav avkall på sitt eget, tok på seg en tjeners skikkelse og ble mennesker lik. I sin ferd var han som et menneske; han fornedret seg selv og ble lydig til døden, ja, korsets død.”
•Kol 2:9: ”I ham er hele guddomsfylden legemlig til stede,”
•Heb 2:9: ”Men vi ser at Jesus, som for en kort tid var stilt lavere enn englene, er kronet med herlighet og ære, fordi han led døden. Slik skulle han ved Guds nåde smake døden for alle.”

5 Han skulle kjøpe dem fri som stod under loven, så vi kunne få barnekår.

Gud valgte å gjøre meg til sitt barn. Han ”adopterte meg” (slik står det egentlig i v 5) ikke fordi jeg var snill og fortjente det, men fordi han ville det slik. Jeg har en Far i himmelen som elsker meg selv om jeg ikke alltid streker til. 1Kor 1:27-28

6 Fordi dere er barn, har Gud gitt sin Sønns Ånd i våre hjerter, og Ånden roper «Abba, Far!»

At noen får den Hellige Ånd til å bli en egen gudeperson er en løgn! Her står det rett ut at den Hellige Ånd er Faderens og Sønnens felles Ånd som vi har fått da vi kom til troen. Ikke en egen Gud, men en del av Gud som vi kan få rikere og rikere, etter som vi vandrer med ham og åpner oss opp for ham. Ånden er Guds virksomme kraft lærer skriften eller den Guds kraft, men ikke en person eller Gud selv. Lukas 1. 35 Engelen svarte: «Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn. Her står det ordrett ut at den Hellige Ånd er den høyestes kraft, hvordan da tillegge da den Hellige Ånd egenskaper fullt ut da han er Faderens Ånd. Senere omtalt her i Galaterbrevet som Sønnens Ånd. Den Hellige Ånd er pr. bibelens definisjon felles Ånd til personene Faderen og Sønnen.

7 Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud.

Nå trenger vi ikke å selge peanøtter lengre, vi er mer en mange millionær og lotto millionærer alle vi som tror på sønnen Jesus Kristus. Alt det Gud eier er ditt. Derfor har en kristen noe han eier også i døden da vi må gi slipp på alt annet.
Han eier Jesus og himmelen og alle Guds skatter for evig.
Andre hovedtanke i Galaterbrevet er skillet mellom loven og evangeliet som frelsesvei. Loven kan ikke frelse, men den kan tukte meg til å søke frelse og frelseren. Evangeliet gir meg del i Guds frelse i Jesus Kristus med alle de løfter og privilegier som der finnes. Ved evangeliet er jeg ikke lenger en slave/trell, men jeg er fri og lever som Guds barn.

8 Den gang dere ikke kjente Gud, var dere slaver under de guder som i virkeligheten ikke er guder.

Den gang dere ikke kjente Gud (det kjennskapet hadde de undertrykt) var dere slaver under de guder (det var følgende og Guds straff) som i virkeligheten ikke er guder “. For hedningene ble dette en trelldom under ” grunnkreftene i verden ” dvs. den skapte verden, sml. Koloss. 2, 20.
Ikke minst bandt hedningene sin dyrkelse til himmellegemene. Paulus kaller det å bli ” revet med til de stumme (målløse) avgudene og dratt hit og dit”, 1. Kor. 12, 2.
Uttrykkene ” revet med “og” dratt hit og dit ” forteller at det må være Satan og hans demoner som står bak.
Det kan se ut som at de kristne i Korint var fristet til å delta i de hedenske offermåltidene. Det ville være å trekke i ulikt spann sammen med vantro. Hvordan kan Guds tempel -de troende - og avgudene forlikes? spør apostelen i 2. Kor. 6, 16. Hans konklusjon er helt klar: de kan ikke forenes!
“Hold dere altså (av den grunn) borte fra avgudsdyrkelsen, mine kjære “, formaner han i 1. Kor. 10, 4.
“- det hedningene ofrer, ofrer de til onde ånder og ikke til Gud. Jeg vil ikke at dere skal ha fellesskap med onde ånder “, v. 20.
Dypest sett er all religion som ikke er underlagt Gud selv en del av grunnkreftene i denne verden. Det være seg kristendom, Jødedom, Islam, Buddhisme etc.

En arving og en ansatt kan se like ut, ja en ansatt og tjener kan virke smartere og bedre også. Men en arving har alle rettigheter, det har ikke en ansatt og en tjener.
Som arving som vi er i Kristus, har vi alle rettigheter, og alle muligheter.

Rom. 8. 17 Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham; så skal vi også få del i herligheten sammen med ham.

Hvor mye har en arving stående på konto? Før han har mottatt arven kan det være så ymse, men etter han har mottatt arven, da er han like rik som sin Far var. Slik er det også med oss som Guds barn, vi er nå underveis.

1. Joh. b. 3. 1. Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss: Vi får kalles Guds barn, og vi er det. Verden kjenner oss ikke, fordi den ikke kjenner ham. 2 Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke blitt åpenbart hva vi skal bli. Vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli ham lik, for vi skal se ham som han er. 3 Enhver som har dette håp til ham, renser seg, likesom Kristus er ren.

Legg merke til at det står i v. 2 at det ikke er åpenbart ennå hva vi skal bli. Det vi skal “bli” er at stilling og tilstand blir ett og vi blir Guds barn fullt ut og vi blir som Jesus, fullt ut.

Fil. 3. 20 Men vi har vår borgerrett i himmelen, og derfra venter vi Herren, Jesus Kristus, som frelser. 21 Han skal forvandle vårt svake og forgjengelige legeme så det blir likt det legeme han har i herligheten. For han har makt til å underlegge seg alt.

Snart skal vi motta arven og vi blir Guds barn fullt ut og like rike som vår Far. Eller like herliggjorte som sønnen da vi skal møte ham (Jesus) og bli ham lik. Vi skal t.o.m. få samme herliggjorde legeme som Jesus har og han fikk etter oppstandelsen. Nå mens vi er på jorden, må vi bestrebe og arbeide på vår frelse for ikke å miste den. Men for å utvikles, trives og modnes som troende.

Vi har nå gått igjennom følgende. Vår stilling i Kristus er alltid fullkommen, men vår tilstand som troende er variabel om Gud vil den skal alltid gå oppover. Vår stilling og tilstand skal nærme seg hverandre mer og mer som tiden skrider frem og vi vokser og modnes som troende!

Relatert link: http://home.online.no/~subu-he/Kjernesanheter/RETTFERDIGGJORELSE.htmlhttp://home.online.no/~subu-he/Kjernesanheter/RETTFERDIGGJORELSE.html