Nr. 86: Er det rett å ta imot statsstøtte?

Spørsmål 86:

Er det rett å ta imot statsstøtte?

Svar:

Dette er et meget vanskelig spørsmål å svare et klart ja eller nei på. Leser vi kirkehistorien så var det da kirken og staten gikk hånd og hånd av frafallet var et faktum ved Keiser Konstantin på 300-tallet. Da ble det èn kirke, èn tro og èn mening som var rett. Alle andre ble forfulgt og kom ikke til. Det ser vi i dag også i Norge der den til dels frafalne Lutherske Kirke har “all” makt når det skjer noen. Det så vi også nå ved den terror handlingen her på Østlandet at kirken og folket gikk hånd i hånd men det kristne budskapet som det virkelig ER ble og blir TILSIDESATT. STATSMINISTER JENS STOLTENBERG GIKK RUNDT OG SA (SOM ALLE ANDRE SOSIALISTER SIER); AT VI SKAL IKKE SE DERE IGJEN!

Men hva sier skriften? At alle mennesker skal dø, men etterpå det skal en stå innforbi Guds domstol og møte Gud. Da skal en stå ansvarlig for sine gjerninger og den tro eller manglende tro en har hatt. Løgn og sannhet går alltid i sammen når en slipper ugudelige og vantro mennesker til som de styrende organene består av stort sett veldig ofte.

Det var i 1969 at frikirkelige menigheter begynte å få økonomisk støtte fra Staten som et trossamfunn etter som en hadde registrerte medlemmer. Videre kan en søke om tilskudd ved bygg etc. Tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke kan søke om registrering hos fylkesmannen i det fylket hvor trossamfunnet har sitt hovedsete. Registrerte samfunn kan søke om vigselsrett. Dessuten kan de få økonomisk støtte fra stat og kommune. Denne støtten skal tilsvare overføringene til Den norske kirke; det regnes ut hvor mye Den norske kirke har fått pr. medlem, og det samme beløp gis til tros- og livssynssamfunnene ut fra deres medlemstall. Lovverket omkring tros- og livssynssamfunn er siden 1969 nedfelt i lov om trudomssamfunn og ymist anna.

Alt dette høres bra ut, men er det så bra? Det viser seg gang på gang der staten blander seg inn, så går noe ut. Derfor bør enhver menighet trå varsomt her.

Det er ikke staten som skal og bør finansiere en kristen virksomhet, men mennesker som gir av et glad og godt hjerte.

Vi ser også gang på gang at de offentlige organene er snare å true med at vi som menighet skal bli fratatt alle privilegier hvis vi mener noe som de ikke liker. Burde det ikke få flere til å tenke? Det er omkostninger ved å ta imot statsstøtte. Når ugudelige mennesker som dessverre veldig ofte politikkere og embets personer er, skal kontrollere oss som tror på bibelen vil det måtte bli skjæring og de vil hogge imot oss da Satan mange ganger styrer dem uten dem er klar over det. Selvfølgelig er mange av dem snille og lovlydige mennesker, men når det kommer til det åndelige område, så hater de Gud og alt det han står for. Derfor det til dels hatet imot frikirkelige og Israel.

Statskirka vier både fraskilte og homoseksuelle, men staten finansierer det hele. Alt dette viser gang på gang at staten bør og skal ikke ha noe med menigheten og menighetens anliggende å gjøre!
Jeg sier ikke at en nødvendigvis er frafallen som menighet når en tar imot statsstøtte, men det er noe med det som er veldig, veldig negativt og det har sine omkostninger. Vi som troende skal ikke gi tienden, som et påbud. Men i fra hjerte skal vi gi, det er slik menighet skal finansieres. Og god dugnads ånd er ikke å forakte. Tenk hvor mye en kan få til på dugnad og når hele menigheten går inn for noe? Det er utrolig mye og slik vokser også samholdet i menigheten. Det er ikke alltid de store pengene en trenger å ha for å komme ut med budskapet, men villige og tente hjerte for Jesus!

Hvordan skal menigheten finansieres? Som er 100 % uten “bivirkninger” og som det medfører stor velsignelse med seg? Synes vi får et meget godt svar gjennom artikkelen vi har lagt ut på vår hjemmeside her: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=tiendehttp://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=tiende