Spørsmål 165:
Norge ble utsatt for et terror angrep fredag 22\7-11 som enkelte hevder at vi i Norge fortjente og er skyld i selv, stemmer det med Guds ord at en kjærlig Gud straffer?
Svar:
For det første, en terroist er aldri ledet og styrt av Gud, han er styrt av seg selv og sine engne onde tanker og handlinger. Men at Gud kan tillate slik ting, ja! Det er først når Jesus kommer og skal styre denne jorden i 1000 år at det ikke vil være noen drapsmenn og terrorister, og hvis de vil prøve seg, vil de bli avslørt med en gang og ikke få lov å fortsette som de får lov i dag. Vi ser spesielt i den Muslimske del av verden at terror og terrorister er en del av hverdagen og en del av samfunnet.
Vi kan se på Kong Saul, som ble plaget av Satan når han vendte seg bort i fra Herren (som Norge og hele den vestlige verden har gjort etter årtusener med kristendommen). Til å begynne med gikk det godt for Saul. Saul var et hode høyere enn alle andre (1.Sam.10.23) og den første krigen han ledet ble en stor seier (1.Sam.11.11), og siden gikk det bra et helt år.
Men Saul var mer opptatt av å bli likt av folket enn å lyde Gud. Den første store feilen begikk han da de skulle ut i strid og ventet på profeten som skulle ofre og be til Gud for dem. (1.Sam.13.8-). Profeten kom ikke til avtalt tid, og folket begynte å gå fra Saul. Som sagt var Saul mer opptatt av sin popularitet enn å lyde Gud, derfor bestemte han seg for å foreta ofringen selv, det som profeten skulle ha gjort. Han handlet i frykt, med tanke på sin egen popularitet, og han gjorde en tjeneste som var tiltenkt en annen. Da profeten endelig kom, sa han til Saul: (1.Sam.13.14) "Men nå skal ditt kongedømme ikke stå ved makt. Herren har søkt seg ut en mann etter sitt hjerte, og ham har Herren utsett til fyrste over sitt folk. For du har ikke holdt det Herren bød deg."
Til tross for dette fortsatte Saul som konge. Saul var konge i til sammen 2 år. Senere står det at Herrens Ånd vek fra Saul, og han ble plaget av en ond ånd i stedet (1.Sam.16.14). Selv skjønte han ikke dette, og fortsatte som om Herrens Ånd fortsatt var med ham. Av og til fikk han anfall av depresjon og raseri. Dette var en farlig og selvødeleggende tilstand (som Norge og hele den vestlige verden er kommet inn i).
Dette kan vi ta lærdom av at Gud tillater Satan å holde på når vi vender oss bort i fra ham, det er dette som har skjedd og kommer til å skje igjen. Både her i Norge og ellers i verden som jeg går nøye igjennom med mine bibelkommentarer over Johannes Åpenbaring. Det er når vi vender oss bort i fra Herren, at den onde og de onde får fritt spillerom.
I Edens hage da slangen - Satan (åpenbaringen 12:9 viser at slangen er Satan) som forledet Eva til og spise av frukten på treet. Satan satte da tvil til Guds rett til og herske og mente menneskene klarer seg bedre uten ham ved og styre sine egne skritt.
Det ble reist tvil med hensyn til hvorvidt Guds styre, Hans overherredømme, var rettferdig, og hvorvidt han var berettiget til å utøve det. Ifølge Djevelen hersket ikke Gud med kjærlighet. Han hevdet at grunnen til at Guds fornuftutstyrte skapninger var lydige, ikke var at de elsket Guds styre og foretrakk det framfor andre styreformer. Nei, han hevdet at Guds styre bare fikk støtte fra andre på grunn av at han ga alle slags gode ting til dem som adlød ham, at han i virkeligheten benyttet seg av en form for bestikkelse. (Job 1: 9—11) Djevelen anklaget dessuten Gud for å berøve sine skapninger noe som de hadde rett til. Noe av det han berøvet dem, var fullstendig uavhengighet, retten til å handle slik som de selv ønsket. — 1 Mosebok 3: 5.
Hvis Gud hadde tilintetgjort opprørerne med én gang, ville det ha vist hvilken makt han har, men det ville ikke ha avgjort de stridsspørsmålene som var blitt reist. Så i stedet for å tilintetgjøre opprørerne der og da har Gud latt alle fornuftutstyrte skapninger få se hvilke følger det får å gjøre opprør. Det har riktignok ført til lidelser, men det har også gjort det mulig for oss å bli født. De menneskene som vil tjene den rette Gud og sannheten får utsikter for framtiden.
Og man kan også tenke på alle englene i himmelen som var vitne til dette.
Så for at dette stridspmørsmålet skulle bli besvart for alltid, måtte Gud la det gå en tid der menneskene styrer sine egne skritt som blir i bibelen kalt for hedningenes tid. Lukas 21. 24 Og de skal falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tider er til ende.
I 5. Mosb. 28 regner Moses opp for Israels folk alle de velsignelser som skal komme over dem, så sant de var lydig mot Herrens røst. Men da Moses jo var en profet, i likhet med Kristus, 5. Mosb. 18, 5 og Ap. gj. 3, 22, så profetere han om alle de forbannelser som skulle komme over dem. Om deres åndelig blindhet og forherdelse. 5. Mosb. 28, 28.
Om at de skulle bli mishandlet av alle riker på jorden. 5. Mosb. 28, 25. Om folkets bortførelse med sin konge og om at de skulle spottes og forhånes blant alle folkeslag. 5. Mosebok 28, 36-37. Alt dette har jo jødene opplevet, gått igjennom fra tid til annen nå i over 2500 år. Det som Moses forutsa tok sin begynnelse ca. 600 år før Kristus da Nebudkadnesar bortførte kong Sedekias og folket til Babel lot han proklamere frihet for jødene, og etter 70 års fangenskap i Babel vendte en liten rest av folket tilbake og gjenoppbygde templet og byen under Esras og Nehemias ledelse.
På Jesu tid var Israel og landene omkring der under Romerne. År 70 etter Kr. ble både templet og byen ødelagt og jødene spredte. Siden har de vært under flere andre hedningenasjoner og nå i over 30 år under engelsk
overherredømme. Nebukadnesars drøm som Daniel ga forklaring på viser oss både løpebanen og enden på hedningenes tid. Ved Nebukadnesar (Babylon) begynte hedningenes tid.
Daniel ga tydningen på kongens drømmesyn og sa: Du er hodet av gull. Dan. 2, 38. Men etter deg skal det oppstå et annet rike ringere enn ditt. (Medien-Persien) Dan. 2, 39. Og så ennå et tredje rike, som er av kopper (Det greske under Aleksander den store.) Dan. 2, 39. Og deretter et fjerde rike som skal være sterkt som. jernet (Rom.) Dan. 2, 40. Men da Daniel ikke bare var de store verdensrikers, men også det evige rikes profet, så sier han i vers 44: Og i disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike som ikke skal ødelegges i all evighet, det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evindelig. For du så jo at en sten ble revet løs fra fjellet, men ikke med hender, og knuste jernet, kobberet, leret, sølvet og gullet. Les også Dan. 7 der hvor Daniel ser disse samme riker, men mer i sin sanne skikkelse som Gud betrakter dem, som dyr der oppstiger fra havet.
Da Kristus jo kom i det romerske rikes tid, er det noen som mener det er oppfylt. Men han kom den gang bare i en tjeners skikkelse, og istedetfor å slå til verdensrikene så ble han selv slått og dømt til døden av en romersk landshøvding. Men når det romerske rike er opprettet igjen (og den tiden er visst ikke fjern). Da vil han komme og slå til alle verdensrikene og selv opprette sitt tusenårige rike og herske ut fra Jerusalem. Da er hedningenes tid til ende, og jødefolkets tid begynner igjen. Hedningenes tid er til ende ved Harmageddonslaget. Åp. 19, 11-21. Da er husvalelsens tider kommet for Israel. Ap. gj. 3, 19, og Davids falne hytte gjenreist ved Davids sønn og arving.
Det David-ittiske kongedømme over Israel skal bli gjenreist ved Jesus, Kongernes konge. For han skal være konge over Jakobs hus evindelig. Luk. 1, 33. Og være konge inntil han får lagt alle sine fiender under sine føtter. 1. Kor. 15, 25.
Når hedningenes tid er til ende blir det ingen av hedningene eller av jødene med i brudeskaren. Matteus 25, 10, for denne tids husholdning er jo forbi. Men i trengselstiden ser vi at både jøder og hedninger blir beseglet for Gud. Åp. 7, 4 - 17. Åp. 20, 4, og i rikets tidsalder kan vi se hva der vil skje både med jøder og hedninger. Les Es. 2, 2 - 4. Es. 6, 7. Es. 11, 1-11. Salm. 72, 1-19.
Da kan heller ikke Gud gripe inn i noen situasjoner, for da ville aldri forskjellen mellom Gud og Satan kommet frem.
Så står det forutsagt hvordan det kom til og bli (2.timoteus 3:1-6) legg merke til at det står de siste dager, så det må være slutten på noe!! Også om endens tid, den"dagen da Gud griper inn" blant annet i (2.Peter 3:11-14)(Sefanja 1:4) der Gud skal opprette sitt rike igjen og alle de andre skal bli ødelagt.(daniel 2:44)
Hva er det da Gud lover for framtiden:
BIBELEN, Guds skrevne Ord, fyller oss med håp når den sier: «Vi venter i samsvar med hans løfte nye himler og en ny jord, og der skal rettferdighet bo.» — 2. Peter 3: 13.
Hva er de «nye himler»? Bibelen bruker himmelen som et symbol på herredømme. (Apostlenes gjerninger 7: 49) De «nye himler» er en ny regjering som skal herske over jorden. Den er ny i den forstand at den skal erstatte det nåværende regjeringssystem; den representerer også en ny utvikling i gjennomføringen av Guds hensikt. Denne regjeringen er det riket Jesus lærte oss å be om. (Matteus 6: 10) Siden Gud er dens Opphavsmann og han bor i himmelen, kalles den «himlenes rike». — Matteus 7: 21.
Hva er den ’nye jord’? Den er ikke en ny planet, for Bibelen sier klart og tydelig at jorden skal være bebodd i all evighet. Den ’nye jord’ er et nytt menneskesamfunn. Den vil være ny fordi de onde er blitt fjernet. (Ordspråkene 2: 21, 22) Alle som lever da, vil ære og adlyde Skaperen og rette seg etter hans krav. (Salme 22: 27) Folk av alle nasjoner blir nå oppfordret til å lære om disse kravene og begynne å leve opp til dem.
I den nye verden vil alle mennesker være forent i tilbedelsen av den sanne Gud. Tilber du himmelens og jordens Skaper? Tilber du på en slik måte at du virkelig blir forent med trosfeller av alle nasjoner, alle folkegrupper og alle språksamfunn? — Salme 86: 9, 10; Jesaja 2: 2—4; Sefanja 3: 9.
Mange tror at alle religioner er bra i Guds øyne, men det er ikke det Bibelen lærer. Og det er ikke nok bare å si at en er kristen. Jesus sa: «Ikke enhver som sier til meg: ’Herre, Herre’, skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje.» For å få Guds godkjennelse må vi derfor lære hva Gud venter av oss, og gjøre det. Jesus sa at de som ikke gjør Guds vilje, «øver lovløshet». (Matteus 7: 21—23,matteus 7:13-14
Hvordan kan vi finne «den vei som fører til livet»? Jesus sa at den sanne religion skulle komme tydelig til uttrykk i livet til dem som utøver den. «På deres frukter skal dere kjenne dem,» sa han. «Hvert godt tre [frambringer] god frukt.» (Matteus 7: 16, 17)
Apostelen Paulus viste at vi ikke må delta i falsk tilbedelse. Han skrev: «’Gå derfor ut fra dem og skill dere ut,’ sier Gud, ’og hold opp med å røre det urene’; ’og jeg vil ta imot dere’.» (2. Korinter 6: 17; Jesaja 52: 11) De sanne kristne tar derfor avstand fra alt som har med falsk religion å gjøre.
Guds tjenere baserer sin lære på Bibelen. Bibelen selv sier: «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til undervisning, til irettesettelse, til å bringe ting i rette skikk, til opptuktelse i rettferdighet, for at gudsmennesket kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning.» (2. Timoteus 3: 16, 17) Den sanne religion bygger derfor ikke på menneskers synspunkter eller tradisjoner, men på Guds inspirerte Ord, Bibelen.
Jesus sa: «Det er Herren\Jahve din Gud du skal tilbe, og det er bare ham du skal yte hellig tjeneste.» (Matteus 4: 10) Denne tilbedelsen innbefatter det å fortelle folk hva den sanne Guds navn er, og hvordan han er. I Salme 83: 18 står det: «Du, som har navnet Jahve, du alene er Den Høyeste over hele jorden.»
De som tilhører Guds folk, viser hverandre ekte, uselvisk kjærlighet. Jesus sa: «Av dette skal alle vite at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet.» (Johannes 13: 35) De første kristne levde etter dette og elsket hverandre. Ekte kjærlighet overvinner sosiale, etniske og nasjonale barrierer og fører til at folk blir forent i et sterkt brorskap med ubrytelige bånd. (Kolosserne 3: 14) De som tilhører falske religioner, har ikke et slikt kjærlig brorskap. Hvordan vet vi det?
De dreper hverandre på grunn av nasjonale konflikter eller etniske ulikheter. Sanne kristne griper ikke til våpen for å drepe sine kristne brødre og søstre eller noen andre. Bibelen sier: «Guds barn og Djevelens barn kjennes på dette: Enhver som ikke øver rettferdighet, er ikke av Gud, og det er heller ikke den som ikke elsker sin bror. . . . vi skal ha kjærlighet til hverandre og ikke være som Kain, som var av den onde og drepte sin bror.» — 1. Johannes 3: 10—12; 4: 20, 21.
De sanne kristne anerkjenner Jesus Kristus som den som Gud bruker for å frelse oss. Bibelen sier: «Det er ikke frelse i noen annen, for det er ikke noe annet navn under himmelen som er blitt gitt blant mennesker, som vi skal bli frelst ved.» (Apostlenes gjerninger 4: 12) Jesus er også den som Gud har utnevnt til Konge i det himmelske riket som skal herske over hele jorden. For at vi skal få evig liv, må vi adlyde Jesus og leve etter hans lære. Det er derfor Bibelen sier: «Den som viser tro på Sønnen, har evig liv; den som ikke adlyder Sønnen, skal ikke se livet.» — Johannes 3: 36.
De som utøver den sanne religion, er ikke en del av verden. Da Jesus ble forhørt av den romerske stattholderen Pilatus, sa han: «Mitt rike er ikke en del av denne verden.» (Johannes 18: 36) Uansett hvilket land Jesu sanne disipler bor i, er de undersåtter av hans himmelske rike og holder seg derfor strengt nøytrale i verdens politiske saker. De tar ikke parti i dens konflikter.
Jesu sanne disipler forkynner at Guds rike er menneskenes eneste håp. Jesus forutsa: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene; og så skal enden komme.» (Matteus 24: 14) I stedet for å oppmuntre folk til å stole på at jordiske herskere skal løse deres problemer, forkynner Jesu Kristi sanne disipler at Guds himmelske rike er menneskenes eneste håp. (Salme 146: 3) Jesus lærte oss å be slik: «La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.» (Matteus 6: 10) Guds Ord har forutsagt at dette himmelske riket «44 Men på den tid da disse kongene rår, skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet går til grunne. Det riket skal ikke gå over til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det bestå i evighet.». — Daniel 2: 44. Ordet evighet som er brukt her er Olam som betyr en tidshusholdning, ikke evighet evigheters. For Jesu styre vil ta "slutt" når han overgir alt til Faderen som skal styre alt i all evighet. 1. Kor. 15. 24 Så kommer slutten, når han overgir sin kongsmakt til Gud, sin Far, etter at han har tilintetgjort alle makter, myndigheter og krefter. 25 For han skal være konge helt til Gud har lagt alle fiender under hans føtter. 26 Den siste fiende som blir tilintetgjort, er døden. 27 For alt la han under hans føtter. Når det står alt, er det klart at Gud er unntatt. Det er jo Gud som legger alt under ham. 28 Men når alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg Gud som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.
Vi har også løfter på at de som går imot Israel skal forløfte seg. De som tillater synd og vranglære i menigheten skal få oppleve en tidlig død. Her kunne jeg fortsatt, men at Norge som nasjon er skyld i dette, det vil jeg både si ja og nei til. Nei til at den som utførte denne gjerningen var styrt av Gud. Ja ved å si at når vi vender oss bort i fra Gud, så åpner vi SELV opp for Satan og de onde! Dette er hva bibelen lærer. At Norge som alle andre nasjoner og mennesker har gjort det? Dessverre ja. Vi i Norge har også på mange måter vendt Gud ryggen i mange ting, og de troende i Norge har også vendt Gud ryggen i mange ting. Derfor er det blitt gitt åpning for det onde og den onde, slik at han har fått anledning til å utføre sin vilje, også her i Norge. Det har Herren Gud selv advart oss mot flere steder i sitt eget Ord både i GT og NT. Men dommen skal begynne med Guds hus, da vil det si at det er de kristne som har hovedansvaret for det som har skjedd når vi snakker om skyld og ikke skyld. Tenk bare på den liveral teologi som florer, skilsmisser og gjengifte, tom blant forkynnere er dette blitt utbredt.
Matt. 3. 10 Øksa ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.
1. Pet. 4. 18 Og er det vanskelig for den rettferdige å bli frelst, hvordan skal det da gå den ugudelige og synderen? 19 Derfor skal de som lider etter Guds vilje, overgi sin sjel til den trofaste Skaper og gjøre det gode.
Tar med noen noen sitater fra den mest hengivne og gudfryktige mann som har trådd sine sko på den norske jord:
Sitater fra Hauges bøker
1. Jeg gikk til kirken og hørte Guds ord, leste hjemme og holdt meg til Gud med munnen og leppene, men hjertet var ikke med. Når jeg gikk til skrifte og ville ha synders forlatelse, tenkte jeg på om jeg hadde noen synder som kunne smerte meg, og det skulle jeg lære i de ti Guds bud, men kunne ikke finne noe uten i det fjerde bud, at jeg ikke hadde æret mine foreldre slik jeg skulle. Jeg hadde også vært sint på mine søsken og andre mennesker. Men de tre første bud kunne jeg ikke finne at jeg hadde syndet mot, og som jeg nå erfarer at jeg har syndet mest i mot.
2. En gang handlet jeg på en søndag og det gikk meg imot, så jeg skjønte at det ikke var rett, og bestemte meg at jeg ikke skulle misbruke helligdagen slik mer. Jeg søkte da mer og mer i Guds ord, etter Hans vilje, og da falt mange av mine bekymringer bort. Jeg ble herre over det jeg hadde, men før hadde det jeg hadde vært herre over meg, for jeg ville ha ære av verden.
3. Det var min lyst å lese og betrakte Guds ord om helligdagene, for å finne ut hva Hans vilje er. Det ble mer og mer klart for meg, og jeg talte med andre om det. Da fikk jeg mer og mer motstand. Jeg gransket nøyere i skriften om jeg hadde rett eller ikke. Jeg skrev til dem og påsto enda sterkere hva som var sannhet, ellers hadde jeg hyklet. Men sannheten blir oftest dårlig tatt imot. Derfor måtte jeg skjule den, og det må jeg av og til fortsatt.
4. Når jeg i oppriktig kjærlighet ydmyker meg for Ham, da kommer Ånden min skrøpelighet meg til hjelp, så jeg kan få en åndelig oppløftelse. Da erfarer jeg fra tid til annen en glede som er så ubeskrivelig, at jeg vet ikke hvordan jeg godt nok kan få opphøyet Hans navn og prise den aller høyeste.
5. Dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss og Hans kjærlighet fullkommen i oss, og da kjenner vi at vi blir i Ham og Han i oss, fordi han gav oss av sin ånd. Denne ånd frykter jeg for at det er mange som innbiller seg at de har, men ikke har den. Jeg hadde også innbilt meg at jeg hadde den gode Guds ånd, som jeg i en lang tid hadde traktet etter, men overalt elsket jeg meg selv og ønsket verdens ære, og da får ikke ånden plass. Disse lyster kommer også fram i mine tanker ennå, og da forsvinner den gode Guds ånd, og Satan skyter så mange giftige piler med så mange onde tanker i mitt hjerte.
6. Det aller verste for meg å stå imot, er når jeg har sagt noe som har virket til forbedring for noen, og jeg får ros for det. Da innskytes i mine tanker og fordervede kjød av den listige ånd, at jeg er så god og har stor lønn hos Gud, og at jeg er bedre enn andre. Dette gir meg lyst til å bespotte dem som setter seg opp mot meg, og det er hovmodighet. Dette er den største og verste synd å stå imot, for da kommer Satan som en lysets engel. Slik var det for David da han ville holde folketelling, for Peter da han sa til Jesus: Herre, dette må ikke skje deg og disiplene da de sa til Kristus: skal vi befale at ild skal falle ned fra himmelen og fortære dem som ikke vil ta imot. Da må jeg bruke Paulus's ord om å prøve åndene, d.v.s. å ransake meg selv hva som er godt og ondt, hva jeg gjør hver stund med tanker, ord og gjerninger. Da må jeg holde fast på det gode, som jeg nok mest har for vane, men det er ikke av meg selv, men av den gode Gud som har opplyst meg med den Hellige Ånd. Det vil jeg takke min Gud og vår herre Jesus Kristus vår frelser for.
7. Jeg har skrevet ned det onde for at jeg skal skamme meg over det. Den onde ånd har sendt slike innskytelser i min øyens lyst, kjøds lyst og hovmodige liv. Mine øyne har sett etter verdens forfengelighet og glemt skaperen. Mitt kjød, som jeg har latt styre meg, og dra min sjel bort fra Gud og levd etter det, slik at jeg fortjente helvete. Min hovmodighet, at jeg har villet og ennå vil ha min egen ære og ikke min Herres ære etc. Jeg må sukke og be Gud om forlatelse for Jesu skyld, som fullkomment har betalt for alle som søker ham på rett vis.
8. Jeg ønsker at enhver ser inn i seg selv, at han ikke farer vill i det onde slik jeg har gjort. Likevel kan det finnes noe hos alle, er det ikke av det grove slaget, så kanskje av det finere slaget.
9. Menneskene elsker Gud med en trelldoms frykt. Med slik en frykt som de skulle elske Gud, elsker de penger, gods vellyst og egen ære. Det leses mange skrifter og i tillegg Bibelen, men det blir som Satan leste den for vår frelser.
10. (1)Når en går avsides og bekjenner sin elendighet for Gud, ber og sukker om forlatelse for Jesu Kristi skyld, med et hjertelig og alvorlig forsett om ikke å elske verden og dens forfengelighet. Når man vil gjøre det, så kommer den onde ånd med sine tusen kunster, først utallige tanker slik at en ikke er i stand til å tenke på bønnen, så en må skamme seg for Gud at en er så elendig. (2) For det andre kommer tanker om at en ikke har gjort noe ondt eller har noen synder, som en ikke må forestille seg, men ransake seg selv nøye, og prøve seg selv om en har noen av kjødets åpenbare gjerninger. Den som ikke vil avlegge dem skal ikke arve Guds rike. (3) For det tredje finner man nå så store synder at den onde ånd gjør en fortvilet. Da må en sukke til Gud og be om forlatelse for Jesu skyld. Da kan man overvinne det, og få en gnist av den levende tro og en glede i sin ånd. (4) Til sist kommer det aller verste, at en blir sikker og synes en er god og blir åndelig hovmodig.
11. Å fornekte alle ting, villig til å ofre hva det skulle være når Guds ord krever det, men bruke og benytte verden og vandre uten anstøt i alle ting - det er den rette smale vei.
12. Jeg har arbeidet for aldri å bli sint, ikke bli lettsindig, at ikke jordisk begjær og sanselig tiltrekning skal få makt over meg, jeg synes jeg får stadig mer seier i dette, og føler Guds styrkende kraft. La oss derfor fortsette å ransake oss selv, la oss tenke etter hvorledes vi driver våre gudelige øvelser dag og natt, og framfor alt legge merke til vårt hjertes tanker.
13. Men vi må ransake om det som faller i vår ånds tenkende vesen er et innfall av Guds lys, eller om det er vår egen innbilling, det er ikke en lett sak i livet å få skilt dette fra hverandre.
14. Det er blitt kjent her i en del sogn, at det skal ha blitt så mange forvirrede eller gale mennesker, som går fra den rette kristendom og faller i villfarelse. Jeg blir også regnet blant disse.
15. Vil man stanse Djevelen, må man ta seg i vare, for det er så mange villfarelser, og vi er omringet av så mange ulver. Det er så mange bespottelser, at dersom ikke den gode Guds ånd holdt oss oppe, så var det umulig at det ble en gnist av tro i hjertet.
16. Jeg vil gjøre som Gud befaler: "De ord som jeg byr deg i dag, skal være på ditt hjerte, og du skal gjenta dem for dine barn og tale om dem når du går på veien, når du sitter i ditt hus, når du legger deg og når du står opp." Dette er min største lyst, og når jeg gjør dette, reiser både leg og lærd seg mot meg, fordi jeg ikke etter deres mening er i den rette stand. Men jeg kan ikke grave mitt pund ned i jorda, for da er jeg redd det blir tatt fra meg.
17. Jeg ber leseren grunne på om det er riktig for Gud. Jeg går kanskje hardt ut, men overvei det, og la det gå til hjertet, og prøv det på Guds ord.
18. Kan jeg bringe noe godt, vær så snill å gi Gud ære for det, og ikke jeg, da jeg ikke er noe av meg selv. Jeg har hatt en åndelig skygge over mine øyne da jeg hadde kjærlighet til denne verden, men til sist vant jeg over verden ved Guds kraft. Da fikk jeg slik en brennende kjærlighet til alle mennesker, og tenkte på hvilken måte jeg kunne gi dem samme glede og lys som jeg hadde. Her var glede og lys nok for alle, så det var min store glede å få flere med. Dette ble holdt for å være galt, og at jeg var av Djevelen. Jeg var så forsiktig jeg kunne, men onde mennesker fant likevel på noe. Onde mennesker finner alltid noe å forvrenge.
19. Til denne tid har vi hatt fred, som har vart svært lenge. Men noen har vært straffet med brann og dyrtid, og en del plages med sykdommer etc. Alt dette er Guds straff, som han vil lede dem til omvendelse med.
20. Jeg ber da enhver at de må falle ned i ydmykhet for Gud, og omvende seg av et helt hjerte og bekjenne sine synder med smerte og legge dem av. Da er Gud meget rundhåndet og forlater syndene for sin kjære sønn Jesus Kristus, og dermed forminskes straffen både her i verden og i evigheten.
21. Mange tror "alle blir salig i sin tro", enten den er levende eller død. Men som treet kjennes på frukten, så kjennes troen på gjerningene, derfor må en se etter dem.
22. De falske og hyklerske lærere har slik makt nå at det er forskrekkelig. Om noen vil lege deres forgiftede sår, så forbyr de det. Jeg erfarer også det som Jesus selv sier: at de lukker himmelrikets dør for andre, og når Jesus snakker om den trange og brede port og vei, og om de falske lærere og deres frukter. Jesus sier: ikke alle som sier Herre, Herre skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min Faders vilje. Faderens vilje er jo at en skal tro på sønnen og elske ham. Jesus sier: den som elsker meg, han holder mine bud. Hans bud er at en skal forsake alt det en har, ja til og med sitt eget liv.
23. Lærerne skulle tenke på å trekke bjelken ut av sitt eget øye, for deretter å lære andre. Så ville de unngå den skrekkelige skjebne som det står om i Matteus: Mange skal komme til meg på den siste dag og si: "Herre, Herre", har vi ikke profetert i ditt navn og utdrevet onde ånder i ditt navn, og har vi ikke gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Da vil jeg si til dem: jeg kjenner dere ikke, vik fra meg alle som gjorde urett. Det betyr å ikke ville hjelpe den som stoler på troen og ikke elsker Gud, som er å adlyde hans befalinger. Dette skulle alle få høre for sine ører hver dag, så skulle de ikke så raskt prise verken seg selv eller andre salige.
24. Jesus sier at innenfra, fra menneskehjertet, er det de onde tankene kommer: utukt, tyveri, mord, hor, griskhet, ondskap, svik, utskeielser, ondt øye, spott, hovmod, uforstand. Alle disse onde ting kommer innenfra og gjør mennesket urent, det betyr at de blir forkastet av Gud. Jeg ser at slikt rår blant menneskene nå. En hver må ransake seg, så finner han nok at det er sant, for den som gjør synd er av djevelen sier Johannes.
25. Alle må tenke over at den som hykler eller lyver er Djevelens barn. Profeten roper vee over dem som sier at det onde er godt, som er synd mot det åttende bud.
26. Jesus sier: mitt hus skulle være et bønnens hus, men dere har gjort den til en røverhule. Det kan en med sannhet si nå, for når en går i kirken for å høre Guds ord som blir tolket av lærerne som gjør veien bred til himmelen og sier at Kristus har gjenløst oss. Hans tjenere skal vi da være, men følgene tales det ikke om. I stedet tales det om hvordan en kan bli rik i det timelige og leve lystig og vel. Da blir det som Jesus sier: de holder seg til meg med munnen, men hjertet er langt fra meg. For der din skatt er, der vil også ditt hjerte være.
27. Når døden kommer hjelper det ikke å si til Gud at en har tatt imot nadverden, gått i kirken og lest hjemme. Denne bokstavelige kunnskap og selvtrøst vil en komme med, men får ingen trøst, fordi han avviser disse djevelske redskap, og Gud vil svare: gå bort fra meg alle urettferdige. Dernest stoler verdens vise mennesker på røveren og den fortapte sønn, og kvinnen som var grepet i hor, at det skal gå like godt med dem selv. Satan er en mester i ta fram slike ting.
28. Jeg har også en tid vært som den fortapte sønn, og ikke tenkt på Guds vilje. Men så angret jeg av hjertet mine synder med smerte, og det ber jeg alle om å gjøre med det tillegg som Jesus gav til kvinnen: gå bort og synd ikke mer! Da står Han med utstrakte armer og vil ta imot alle og en hver.
29. Fariseere finner vi nok av, de har en søt og veltalende tunge og holder seg ærbare utad, men hører de noe galt, så baktaler de bak ens rygg og vender sannet til løgn. Disse skal få større straff i helvetes pine, fordi de mot bedre vitende synder på Guds nåde og lever etter kjødet, og da skal de dø sier Paulus.
30. Jeg ber enhver om ikke å se på mine ord, men på Guds ord. Ikke stole på den døde tro og et ukjærlig liv, men huske på hva Paulus sa at det er vanskelig for den rettferdige å bli frelst, hvordan skal det da gå den ugudelige?
31. Jeg vitner om at Gud vil komme med sitt straffesverd og ødelegge, dersom dere ikke vil omvende dere av et helt hjerte. Dere må av ytterste flid med alvorlig forsett avstå fra det onde og bli hos Gud med bønn om den Hellige Ånds hjelp. Da lover Herren å fri oss fra fristelsens stund. Jeg ber om at Han må gi dere nådens og bønnens ånd til hjelp.
32. Det fins mange udugelige bøker som jeg har sett og hørt om, skrevet av skriftkloke mennesker. De gjør som Kristus sier: Dere har tatt bort kunnskapens nøkkel. Selv går dere ikke inn, og dere hindrer dem som vil å komme inn. Det betyr at de leser og skal lære andre, men deres onde lyster står etter verdslige fornøyelser. Da går det ikke an å dra flisen ut av sin brors øye, når en har en bjelke i sitt eget.
33. Jesus sier i Matteus 10 at den som ikke tar sitt kors opp og følger Ham, er Han ikke verd. Dette kors tenker mange må være når de er syke eller møter annen motgang her i verden. Slike falske innbilninger må dere ikke ha, for det er Guds straff, som han bruker for å lede oss til troen.
34. Mange innbiller seg at de er Kristi tjenere og vil ha lønn hos ham i himmelen, men de vil ikke ta opp Hans kors og følge etter Ham. Da blir de stående utenfor som de fem dårlige jomfruene.
35. Den som dreper alle kjødets lyster av et helt hjerte og setter sin lengsel og sitt begjær etter det åndelige, himmelske liv, for dem er Hans salt, Hans forløsningsverk, lidelse og død kraftig til å forløse dem fra evig pine. Den som har sin lyst og sitt begjær og fornøyelse her i dette liv og ikke korsfester sitt kjød eller forsaker alle verdslige lyster kan ikke være Kristi disippel. Verdens mennesker tror dette må være en ulidelig byrde. Men Han sier at vi skal holde hans bud, og hans bud er ikke tunge. Det vil si at det er ikke tungt for en gjenfødt, sann kristen. Enhver bør og må holde dem hvis han vil ha evig liv. Troen på Jesus vil ikke hjelpe dersom en ikke har oppriktig kjærlighet til Gud og sin neste, ja til og med sin fiende skal en elske. Det heter fra Gud: vik fra meg alle som gjør urett, d.v.s. alle som ikke elsker meg og adlyder min vilje.
36. Den store lege er så stor, at ingen synder er større, når en av et helt hjerte avlegger det onde. Men den som ikke gjør det, synder på Guds nåde og bespotter den Hellige Ånd og får aldri Guds nåde. Nå er det så mange utvortes selvgode mennesker som har forførerisk rettferdighet og derfor aldri kommer inn i himmelens rike.
37. En må be til Gud, at en ikke fortviler eller faller i noen villfarelse, men ved den Hellige ånds ledelse får den levende tro på Jesus Kristus - da tennes en brennende kjærlighet til Gud og sin neste. Da erfares en slik glede i sin sjel som en ikke vet hvor kommer fra. Dette skjer ikke på en dag, men dersom en holder jevnlig på med bønn til en overvinner fristelsene, så kan en si med Paulus: jeg formår alle ting i Kristus som gjør meg sterk, og med Johannes: Hver den som er født av Gud gjør ikke synd, for Hans sed blir i ham og han kan ikke synde, for han er født av Gud.
38. Mennesket er ondt fra ungdommen av står det i Mosebøkene, og hører i den tilstand til helvete ved misbruk av den frie vilje. Den som bare har trelldoms frykt for Guds straff, har ikke Gud behag i, men først når han er gjenfødt til det åndelige livet og ikke frykter for straffen, men av kjærlighet er redd for å gjøre Ham i mot. Altfor få er kommet hit, og derfor får de ikke seier. Det sier Kristus, at det er få på den smale vei. Luther, Møller, Jersin og Johan Arent klager alle i sin tid at der var så få sanne kristne, så har de så visst ikke blitt flere i våre dager. Gud hjelpe enhver til å forstå det.
39. Det er så mye ondt i verden, derfor har en så mye å stri med, så som onde lyster som en fristes av. Kjødet og et hovmodig liv, penger, gods, fine klær og all forfengelighet som ikke behøves til det nødvendige, og et begjær etter andres ting. Onde mennesker frister til dette, og oppmuntrer til å gjøre mot Guds befaling. Kjødets lyster er hor, frådseri og drukkenskap, søvn og lediggang som alt er imot Guds vilje. Satan skyter stadig onde tanker inn i hjertet som vi ikke kan stå imot dersom vi ikke straks griper til bønnen, da kan en lett overvinne kjødet. Så kommer det verste å stå imot, særlig for dem som er meget begavet, og det er hovmodighet. Denne synd er Guds største fiende, for den setter Gud ned fra sin trone, da en opphøyer seg selv. På denne måten har mange Guds menn falt. Det var også Davids, disiplene og Peters fall, men de ble oppreist igjen ved at de oppriktig bekjente sine synder. Det er lett å bli åndelig hovmodig, for så snart en har den guddommelige gleden i sin ånd, så blir en så overmåte glad at en fort kan bli hovmodig og synes aldri noen andre er så god som en selv, at en har store nådegaver, kan forkynne skriften etc. Da skjuler Gud sitt nærvær med en gang. Det var på grunn av slike fristelser at Paulus hadde fått en torn i kjødet, for at han skulle holde seg ydmyk.
40. Dersom en gjør vold på sitt eget kjød og underkaster seg Guds vilje, begynner straks den Hellige Ånd å tenne en gnist av troen. Når en hører Guds ord som er som et tveegget sverd som treffer hjertet, begynner en å få slik lengsel etter mer, og får slik en kjærlighet til Boken og til den som taler Guds ord. Da skal en vite at det er den Hellige Ånds ild som Jesus ønsket var tent på jorden som brenner i hjertet. Først gjør det ondt, fordi en sørger over sine synder og den store urett en har gjort mot Gud. Da må en sukke og be, at ikke Ånden må slukkes, men tennes mer til en fullkommen glede i sjelen ved troen på Jesus. Da får en den kosteligste av alle perler, og er villig til å selge alt sitt gods, d.v.s. akte alt for skrap for den Herre Jesu skyld. Ja om en eier aldri så mye, skulle en ikke elske eller ha sin glede i det, men bruke det som er nødvendig til seg selv og andre, som en god husholder. Den som ikke er i bevegelse i denne retningen, til den vil jeg si med profeten Jeremias: ta bort mitt harde steinhjerte og gi meg et kjøtthjerte.
41. De som ikke vil tro den hellige skrift, dem formaner jeg at de ikke leser eller går til kirken og bruker det hellige sakrament, og dermed spotter Gud.
42. Jeg må minne dere på, at når verdens onde mennesker spotter dere og lyver på dere, så be Gud at det ikke blir tilregnet dem, men at de må komme til den samme erkjennelse som du selv har. Gjør vel mot den onde, så skal deres lønn være stor, sier Kristus. Dernest må du ved alle anledninger overbevise dem at de er i en ond tilstand med sin sjel, og straffe dem for det onde med formaning til omvendelse som er befalt enhver kristen. Jeg er sikker på, at hver den som har kjærlighet til Gud, også har det til sin neste, og kan ikke tie med Guds vilje eller skjule den. Mange tusen har lidd den største pine og død av den grunn, for Guds viljes fremme har aldri hatt fred på jorden, det vitner hele den hellige skrift om. Videre sier Han at Han ikke er kommet for å gi fred, men sverd. Så lenge djevelen har fred til å regjere sine, så er det stille, men så snart en vil røre ved byllen eller slå i ormehiet, så blir de urolige. Men jeg håper at det blir en forandring, at den store strid skal stå, og at den sanne kristendom skal seire. Det er min største lengsel. Det arbeider jeg for med kjærlighets iver, og ønsker at mange måtte gjøre det samme. Gud velsigner det, og da vet jeg at det ikke blir forgjeves, selv om onde mennesker står i veien og vil forhindre det sanne evangelium.
43. Takk for de nådegaver Gud gir deg, for når enhver bruker sitt pund, så får han lønn enten han er betrodd mye eller lite. Vær flittig i ditt kall, og la ikke dovenhet eller ødselhet ta overhånd, men arbeid så dere kan dele med den som trenger. Spar verken liv eller eiendom, når det gjelder Guds ære, så skal dere få hundrefold igjen. Hold dere uverdige for Gud, og frist ikke Herren med mirakler, men bli i Guds ord i enfoldighet og kjærlighet.
44. Den Gud som har skapt det rene hjertet og gitt den nye vise ånd i meg, har ikke bare befridd meg fra mye ondt, men tilført meg ubeskrivelig mye godt. Ingen tunge kan forme den glede som er i de helliges sjeler, som har fått syndenes forlatelse og er vasket i Jesu blod og iført den rettferdige skinnende kledning. Den er umistelig, skulle jeg besmitte den, da var det en uovervinnelig skade. Peter gråt all sin tid da han fornektet Jesus, han lot seg påvirke av redsel fra fienden. Dette var riktignok før han hadde fått kraften fra det høye. Denne kraft har jeg fått fra Gud med både utvortes og innvortes vitnesbyrd.
45. La oss være vedholdende i bønnen, tålmodige i trengsel, brennende i ånden til å tjene Herren. Ikke være late, for da blir en lunken, og den som er lunken sier Guds ånd, vil han utspy av sin munn. Han ønsker heller at vi er kalde eller varme. Dette er hard tale, især for alle hyklere. Historien viser at de lunkne er dem som er de skarpeste til å drikke de helliges blod.
46. De lunkne, som nok kan ha noe godt å gi i ord og gjerning, men deres hjerte er ikke renset av troen, og når ikke Guds kjærlighet driver gjerningen, da er det synd, og de blendes av kjærlighet til seg selv og blir hovmodige av sine egne gaver. I hemmelighet fordrer de lønn hos Gud fordi de har gjort noe godt for Hans barn. Deres ord kan skade mye, de har alltid mange unyttige ord om verdens begjær, unødvendige vitenskaper og vellyster, som sprer seg som en koldbrann. De søker i skriften etter noe å skjule seg under, ikke etter kraft for å overvinne det onde.
47. Slik går det med alle ulydige og de som overtrer Guds bud: når ordets lys ved Guds tjenere overbeviser dem, så må de enten forherde seg, eller hykle med. De kommer ikke til sannhets erkjennelse, men prøver å finne alle utveier for å beholde synden i hjertet. Da prøver de å forgylle sitt liv slik at det utenpå ser ut som gull, men går lett i stykker når de møter motstand, da de innvendig bare er av leire. De vil ikke motstå det onde av et helt hjerte og gjøre det gode, men gir kjødet frie tøyler, misbruker kjærligheten og synder på Guds nåde. De har gudfryktighets skinn, men nekter kraften. De vil alltid lære, men kommer aldri til sannhets erkjennelse. For om deres kar renses noe utvortes, så blir de fortsatt innvortes urene. De vil ha en lettere vei enn den Jesus gikk føre, hans kors blir for tungt, og de sier: Gud bærer nok over med vår svakhet. Slik vil de hykle seg fram for Gud og hans barn, og når de snakker om andres feil, da skjer det med fariseersk glede og overmot på vår nestes bekostning, og ikke av sorg for å få ham oppreist. De samtykker heller i det onde, og av kjødelig kjærlighet vil de skjule synden, slik at synderen kan bli på den brede vei. Derfor brødre, la oss beholde den Guds kjærlighet som brenner med hat til det minste onde, og ta oss i vare for de lunkne at vi ikke betror dem våre hjerter.
48. Mange mennesker lar seg nå bevege til forbedring og går inn gjennom den trange port, hvilket gleder meg meget. Men det går etter min store lengsel alt for sagte, for det er alt for mange ulver i fåreskinn som er store i verden men vederstyggelige for Gud. De har kunnskapens nøkkel, men lukker himmelrike for seg selv og andre. De har sin lyst og fornøyelse i det timelige og i sitt gods. Den som lever slik er innvendig død sier skriften. De er åndelig døde, da de vil tjene både Gud og mammon, og det går ikke an. De kan ikke lære andre når de ikke selv går på den trange vei til livet ved å forsake alle verdens lyster. De gjør himmelens vei bred, og bedrar sjelene med håp om salighet inntil de våkner i helvete. De leser noen avsnitt i skriften men hopper over andre, slik Satan leste skriften for Kristus, og de får nok dessverre lønn deretter, dersom de ikke i tide omvender seg.
49. Jeg var også en fortapt sønn, og tenkte 6 ganger så mye på det timelige og sørget for mitt legeme i forhold til det jeg sørget for min sjel. På den måten var jeg en utro tjener for min Gud. Jeg oppdaget da at jeg med min fariseiske rettferdighet var på vei til helvetes ild, og jeg bad Gud om nåde. Han frelste meg fra denne elendighet, og det kan jeg ikke fulltakke Ham for. Så betrodde han meg sitt sanne evangelium og en åndelig forstand. Som hos Paulus ble det som før var mørklagt til lys. Jeg så på andre menneskers gjerninger, og så at deres frukt var råtten. Jeg så på lærerne, og tenkte at dersom de hadde den brennende kjærligheten som jeg følte, da fikk de ikke ro verken natt eller dag. Men jeg skjønte at de lærte for betaling, og innbilte seg at de skulle sove seg inn i himmelen.
50. Jeg syntes at det var som om vi alle var i et hus som sto på stupet, i ferd med å rase ned. Da jeg sa det til mine medbrødre, at de måtte flykte derfra sammen med meg, så spottet de meg og ville ikke tro det, enda jeg gav dem mange vitnesbyrd om at det var slik. De sa det var løgn, at jeg hyklet. Men jeg gav ikke opp, og etter hvert fikk jeg se at mine anstrengelser gav frukt. Jeg fikk da den ide at jeg ville skrive en bok, slik at mange flere kunne få vite sannheten.
51. Alt som skrives må ha sitt feste i Bibelen, ellers er det falskt. Hele den hellige skrift henger samen som et kjede når det utlegges rett, og alt som angår vår salighet er klart.
52. Mennesker får alltid noe å bespotte en for, det skal en ikke bry seg om sier Kristus. De har sagt om meg at jeg har vært gal, og de har holdt vakt på meg. Lærerne sier at jeg utlegger skriften på en falsk måte med utallige løgner. Jeg skal nok plage de jordiske hyklere og onde mennesker så mye som mulig (med å fortelle sannheten). Om de får meg av veien, så skjer det ikke før Gud vil, men jeg vet at mye sorg og møye skal møte meg, men dersom jeg holder ut til enden i tålmodighet, er det en ære for Gud.
53. Jeg ber derfor leseren at dersom han vil være en sann kristen, må han bli med i kampen, for det er en stor nåde, når en er blitt verdig til å lide noe for Jesu navns skyld. Jeg håper at her skal bli noe av den levende tro i stedet for den døde, som for det meste har regjert, især blant dem som skulle være lærere og gi seg ut for Abrahams barn og Kristi tjenere.
54. Jeg ber da min kjære leser, at du prøver deg selv om du er i troen, så følger nok gjerningene med, for et godt tre kan ikke bære råtten frukt.
55. Gud har satt en domstol i vår sjel, som er samvittigheten. Den dømmer ånden, slik at når vi gjør godt, er vi glad i vår ånd, men gjør en ondt, da sørger sjelen og lider under misbruket av vår frie vilje.
56. De første sanne kristne forsaket verdens ære og sto Djevelen imot med bønn til Gud i ånd og sannhet om å arve det evige liv. Siden, da kirken ble enig, ble den lunken og kom ut i store villfarelser.
57. Nå har det også begynt en stor bespottelse og en liten forfølgelse her av Djevelens barn, de vil se å få ryddet Guds barn av veien som går på den trange vei og arbeider på det evige liv. Fra den dag Gud gav meg det sanne lys, synes jeg det var forskrekkelig at det var så få salige, for hele skriften vitnet med min egen ånd hva Gud fordrer.
58. Gud har fra tidlige tider satt profeter, lærere og prester til å fortelle om Guds vilje, men de fleste har henfalt til ondskap, så de fordreide skriften med hykleri og list, og sa at dette var det rette.
59. Høvedsmannen som kom til Jesus var en hedning, og mange hedninger skal bli frelst, sammen med mange som lever et kristelig og gudelig liv, og har ikke sin lyst eller fornøyelse i verden. Men rikets barn, d.v.s. mange av dem som har store åndsgaver og god kunnskap om Guds vilje og gir seg ut for å være Kristi tjenere og kalles kristne, skal kastes utenfor.
60. Vokt dere for de falske profeter! Denne Kristi advarsel er en av de viktigste, men den blir lite påaktet. Av den grunn gjøres det stor skade. Vi må be om at Gud må opplyse oss slik at vi kan skille mellom mørket og lyset.
61. Lærestanden eller dem som skulle være prester har alltid vært forføreriske. Slik er det så visst også nå. Fariseerne var hovmodige og pengekjære, det hadde vært godt om det ikke hadde vært slike nå. Slike hyrder viser fårene veien for god betaling, og det største kall er det beste å få, slik at de kan samle seg penger, eller at de har gode venner som de kan invitere til gjestebud, spill komedier eller andre vellystige fornøyelser. De sier at alle kan få syndenes forlatelse, især når de kan betale for seg. Disse er falske lærere. De bedrar sjelene med salighets håp inntil de våkner i helvete.
62. Det skal i.h.h. til apostelen Peter oppstå falske lærere, som skal føre med seg fordervelse, og sannhetens vei skal bli spottet på grunn av dem. De er som ufornuftige dyr som lever etter naturen, de taler bespottelig om ting de ikke vet noe om, og bærer derfor de urettferdiges lønn.
63. Det er mange i våre land som ikke tror vi har fremmede guder, (det første bud) fordi vi ikke tilber bilder eller andre ting med munnen. Men budet gjelder også dersom en elsker seg selv, søker egen ære, lyst og fornøyelse for seg selv, og vil bli høyt aktet og æret i verden, og forakter andre av ringere stand. Det gjelder også dersom en har avguder i andre mennesker, når en ser opp til dem for å drive med sladder, fantasier, dans, spill, komedier, gjestebud og med alle kjødelige forlystelser. Også det å samle seg gods, penger, store hus, frådseri og drukkenskap og alle timelige ting hører innunder her, dersom det er der hjertet er. Det gjelder også dersom den fattige ikke tar til takke med det han har, og den rike ikke vet hva han vil ha som kan smake bedre, og således frådser og fyller sin mage. Kommer det fattige, har han ingen ting til overs, men lages det gjestebud, da har de nok.
64. Det 4. avguderi er gudstjenesten, når en blir i sin ubotferdige tilstand og går i sine synder eller gjør som Kristus sier i Matteus 15: Dette folk holder seg til meg med munn og lepper, men deres hjerte er langt fra meg. De dyrker meg forgjeves for det de lærer er menneskebud. Menneskene bruker utvortes seremonier i gudstjenesten, hvilket er mer synd enn om de ikke gjorde det.
65. Den største avgud er Djevelen, som forblinder de vantros sinn.
66. Abraham fant få rettferdige, og da er det nå også så alt for få, for enhver som gjør synd er av Djevelen. Den som sier: jeg har kjent Ham og ikke holder Hans bud, han er en løgner, og i ham er ikke sannhet.
67. Jeg ber enhver at dere ikke innbiller dere som de fleste dessverre gjør, at det står bra til her i verden, for da er jo hele skriften løgn. Jeg kan ikke si hvor mange sorgtunge stunder jeg har hatt, det kan min sjel bevitne. Det kan enhver som har kristen kjærlighet og noe av det sanne Guds ords lys også vitne om. Jeg tenker på alle uomvendte og uopplyste, åndelig døde selv nå i nådens tid, de må vi sørge og be for til Gud, at han vil gi dem nåde til omvendelse. En kan klage med Gregorius: det er bedrøvelig at det fins så mange blinde folk, Gud forbarme seg over dem og la sitt guddommelige lys oppgå i dem, at de vil begynne å betrakte Kristi ord i Guds lys om sin onde frie viljes misbruk. Da skulle de nok med oss finne ut at saken er ond, jeg forsikrer dere at jeg er forskrekket over den store åndelige jammer som så mange sjeler er i når jeg betrakter deres vederstyggelige ondskap når de går i mot det Gud befaler. De kan aldri unngå den elendige vee og straff i helvetes pine. I sær gjelder dette dem som av Regjeringen er utnevnt til lærere og skulle gjøre etter Paulus's ord hos Timoteus: preke ordet, holde på i tide og utide, overbevise, straffe, formane med all langmodighet og lærdom. Men hvorledes skjer det? Jeg er forskrekket når jeg tenker på det, især når jeg har villet sagt dem sannheten om deres elendighet, Da får Satan forherde deres hjerter, slik at de på ingen måte vil la seg motsi eller overbevise om at det står så dårlig til med deres sjel.
68. Da jeg fikk den brennende kjærlighet til min Gud og den åndelige glede i min sjel, oppdaget at jeg hadde vært på den brede vei. Da kom min frelser og lettet min byrde, hvilket jeg ikke kan få betalt ham for, men etter beste evne ikke grave ned mitt pund og ikke skamme meg for Hans ord.
69. Onde mennesker leser skriften som Satan for Kristus, som forvrengte, og hoppet over det som ikke passet. Disse er så mektige, at en må sanne Jesu ord hos Matteus 24: de falske profeter skal gjøre store ting og underlige gjerninger, for om mulig å forføre de utvalgte. Hadde det vært mulig, hadde jeg alt vært forført, for de lokker og truer og sier: det behøves ikke så meget forsakelse for å bli salig. De innbiller andre at de kan sove seg inn i himmelen. Slike falske innbilninger har jeg sørget mye over både natt og dag, og over menneskets tilstand, når jeg ser i Guds ord det Herren fordrer av mennesket, og det de ikke gjør, da er det slik en forskjell som mellom lyset og mørket. Når en troende sjel ser inn i denne ynkelige forvirring og onde tilstand blant de som kaller seg kristne, men er verre enn hedninger som ikke vet Guds vilje, da må vi stemme i med dem som klager ved Babylons floder i Salme 137.
70. Kristus har gjenløst oss, og synder vi på nåden, gjør vi Guds ord til løgn som fører til straff. Fra barndommen av blir vi tilført skadelige meninger og villfarelser av foreldre og åndelig blinde lærere, og lærer mesterlig å misbruke og fordreie den hellige skriftens grunn. Dette er den gamle Adams fordervede kjødelige fornufts sinn. På denne måten vil de etter sin falske innbilning dømme alt, så kan det ikke bli annerledes enn at de bedrar både seg selv og andre, og innbiller seg at veien til livet er ganske annerledes enn den egentlig er. De leder an på en forførerisk avvei i stedet for den trange, riktige vei som fører til frelse, men fører i stedet til Guds straff.
72. Bibelen sier: Omvend dere, for himmelens rike er nær. Når vi gjør en sann omvendelse, får vi den himmelske glede i vår ånd ved den levende tro. Denne tro er det lett å snakke om, men ikke å lett å få, især for dem som er utvortes gode for menneskene og som har stor rikdom som deres hjerte henger ved. Det er vanskelig for en rik å komme til himmelen som det står hos Markus, men ikke umulig. Da må en tenke på den store straff de uomvendte får i helvete og alle dem som med sine onde lyster løper så lett på den brede vei. Når de har oppdaget sitt kjøds gode her i livet, så får de sin lønn for det samme. Men de vil likevel ha den evige livs krone. Men for å få denne krone må en kjempe, for uten kamp blir det ingen seier, og uten seier ingen belønning. Vårt eget kjød og fordervede natur blir verre å overvinne til eldre vi blir. Det er øyets lyst, kjødets lyst og dem som har et hovmodig og overdådig liv som avgud. Øyets lyst er alt som glimrer i verden. Kjødets lyst er alle begjær, mat og drikke, hor etc. Men det verste er et hovmodig hjerte, for det ligger til alle mennesker. Noen er så hovmodige at det er lett å merke, andre er så fine som forestiller seg at de er gode kristne, men ikke har en sønderknust ånd eller sorg over sine synder. Om slike leste natt og dag, sang og ba, da var det forgjeves og er urett for gud, for ingen kan tro på Ham i sitt innerste hjerte uten å angre sine synder i sin ånd og avsky det onde.
73. Mange skal streve for å komme inn, men ikke komme inn fordi de ikke med iver står det onde imot. De mener at det er for stor byrde, som den onde ånd og onde mennesker innbiller dem. Men saken er at det er verken tungt eller umulig når en gjør det rett. Jesus sier at mitt åk er ganglig, og min byrde lett, og Johannes sier at dette er kjærligheten at vi holder Hans bud, og Hans bud er ikke tunge, for alle som er født av Gud overvinner verden. Alle Guds menn vitner om at det ikke er tungt å bære det velsignede Jesu åk, som er saktmodighet, og ydmykhet fra det innerste, sønderknuste hjertet.
74. Dette er den Hellige Ånds kall og opplysning, at en er engstelig over sine synder og finner avsky til det onde. Dette er den sanne omvendelse, tro evangeliet, søke etter åndelig mat og drikke og fly til den Hellige ånd med bønn om tilgivelse for å få trøst. Men denne trøst må en ikke tilregne seg før det gamle menneske er avlagt med alle sine onde begjær, og er iført det nye som er skapt etter Gud i rettferdighet og sannhet. Når vi slik har forsaket det ugudelige vesen og verdslige lyster, og har ingen glede i det, men har alt håp og lengsel etter det åndelige, da er vi en god husholder, og vi kan si med Johannes: Hver den som er født av Gud gjør ikke synd, han kan ikke synde, for han er født av Gud og den Hellige ånd minner en på deretter slik at en ikke gjør synd. Men den arvelige synd henger ved så vi ikke er fri, men må kjempe daglig.
75. Dersom vi blir spottet, er det en stor nåde å være verdig til å lide noe for sin Gud.
76. Var det ikke for Kristus, var vi alle fordømt til den evige død som vi alle har fortjent. Dette er den Hellige Ånds kall og opplysning, at en er opprørt i sitt hjerte over sine synder, og får avsky for det onde. Dette er den sanne omvendelse, den som tror at Jesus har betalt for alle våre synder. Men denne trøst må en ikke tilregne seg før det gamle menneske er avlagt med alt sitt onde begjær. Når vi har forsaket det ugudelige vesen og verdslige lyster, og ikke har noen glede i det, men setter alt vårt håp og lengsel til det åndelige, da blir vi en god husholder over det timelige, så vi bruker det til vår nestes beste. Da kan vi vente lønn av nåde, når denne tid er til ende. Da kan vi si med Johannes: den som er født av Gud gjør ikke synd, for hans sed blir i ham, og han kan ikke synde, for han er født av Gud. Det betyr at en har ved Guds nåde overvunnet de gjørlige synder, og derfor siden ikke gjør slike synder ved den Hellige Ånds påminnelse. Men den arvelige synd henger ved, så en ikke er fri eller ren, men kjenner seg ofte fortapt uten Guds bistand slik at vi daglig må stride.
77. Skal vi følge etter Kristus, må vi også lide med Ham. Mange mener at de har disse trengsler når de er fattige, syke eller når annen motgang møter dem. Det er en falsk innbilning fra Djevelen, for det er Guds strafferis som han slår dem med til omvendelse og forbedring.
78. Når et menneske vil la seg døpe åndelig, som er å søke den levende tro og ta på seg Kristi rette kors og bli hans disippel, så blir han av den Hellige Ånd ført ut i ørkenen. Det betyr at det blir mørkt for hans sjel og forstand, han ser ikke annet hos seg selv enn synd og ondskap, og har ingen ting å holde seg til. Verden er en ørken, og fra de onde mennesker som en er sammen med hører en ikke annet enn ondskap, bespottelse, banning og svermerier, samt alle kjødelige forlystelser. Dette piner en troende sjel.
79. Verdens onde mennesker, som har utvortes gode råd og sier at det er ikke så vanskelig å bli salig, Kristus har gjenløst oss, Ham skal vi tro på, det er nok - Gud vil ikke at vi skal bli fordømt eller komme i pinen. Hvorfor skal vi da gå og sørge over synden? Å hvor elendig tanke dette er! Vil du bil gal? Her begynner også Satan å skyte inn disse tankene at jeg vil bli slik som dem, det er ikke så farlig, jeg får ikke større straff enn andre. Hvem vet om det er sant at det er slik en glede i himmelen, eller pine i helvete? Det er så visst ikke sikkert skriften er sann i alle ting. Dersom et menneske faller i søvn og ikke passer på sin sjel, da blir en snart forført. Derfor sier Paulus at en skal ta den fulle rustning på.
80. Det står om Maria Magdalena at Jesus hadde drevet ut 7 onde ånder av henne, og mange andre steder at det var en ond ånd som styrte dem. Det skjer gjerne mest hos dem som vil tjene Gud, men som ikke er oppriktige, så det ikke skjer i ånd og sannhet, men er utvortes gode mennesker som ikke har den frukt som Herren fordrer med gode gjerninger i det å elske Ham og sin neste etter budene.
81. Det fins tre åndelige betegnelser på menneskene: 1. De uomvendte, 2. de som er på omvendelsens vei og 3. de omvendte.
82. Satan fristet Herren på det høye fjell, som skjer når han frister oss med denne tanke: å kunne jeg bare få et høyt kall og bli så høy i rang som den eller den. Kunne jeg bare ha noe lyst i verden, for det er alt for tungt å leve uten verdslige fornøyelser, uten fine klær, gull, sølv og få all verdslig høyhet. De tenker, når jeg får dette, så skal jeg søke min salighet, for nå har jeg ikke tid. Dette fristet han Judas med, han hadde hørt at frelseren ville gi nåde til alle når de kom til Ham, og trodde nok også han selv ville få det, når Jesus klarte å redde seg fra fiendens hånd. Slik syndet han på nåden, og ble et fordervelsens barn.
83. Den som overgir seg helt til Kristus blir bevart i sin forstand. Men den som selv vil beholde noen synd, da er det farlig, for da får den onde tillatelse til å friste så hardt for den bespottelse de driver. Derfor: forsak alt du har, da kan det nok tenkes at du for verden ser ut som en gal eller en dåre. De falske truer eller lokker en til å la være å lese eller sørge for sin salighet og sier: innbiller du deg at du holder Guds bud? Hvorfor skulle Kristus bli pint i og med at Han har opphevet loven? Ingen kan gjøre det Guds ord befaler, se på prestene og andre lærde folk, tenker ikke de å bli salige slik som du, selv om de ikke sørger over sine synder?
84. Jesus sa til Peter: gå bak meg Satan, for du forstår ikke hva som hører Gud til. Dette var mens alle apostlene var svake, før de hadde fått Guds ånd på pinsedag. Etter det sto de imot Djevelens snedige angrep. Dette viser at Satan kan bruke velmenende mennesker med de verste angrep.
85. En skal ikke skjule Guds ord, ikke en gang for onde mennesker som banner, bespotter og gjerne vil slå en i hjel. Da skal en ikke frykte eller elske sitt eget liv og la seg forføre av slike Satans redskaper, men fritt bekjenne Guds vilje.
86. Det er alltid fiendskap mellom onde og gode mennesker i ånden. De onde prøver seg med et forherdet sinn som er mord for Gud, og bruker skriften falskt for å forhindre den rette gudsfrykt. Derfor skal du avvise både Satan og hans redskaper med Jesu ord: Du skal tilbe Herren din Gud, og Ham alene skal du tjene.
87. Det guddommelige vesen har bolig i et gjenfødt menneske. Dette skjer kun når vi har lagt av det gamle menneske og er blitt et nytt menneske i Kristus. Da kommer et glimt av solen i vår sjel. Da kan det menneske ikke la være å synge, love og takke Herren for den store nåde, at det kommer et liv etter dette med et herlig lys.
88. Når et Guds barn føler seg aller mest forlatt, da er Gud aller nærmest og trøster sjelen med nådens dugg, og øser sin gledes olje i ånden så vi får en brennende kjærlighet til Gud og får stor lyst til å gjøre noe godt for Ham. Men han trenger ikke til vår tjeneste, uten det å bekjenne Hans vilje for menneskene og vise kjærlighet til dem som trenger det i åndelige og timelige ting. Når denne glede har vart en stund, så vil en opphøye seg og synes at en er god i seg selv. Dette skjer i vår ånd, enda vi neppe forstår det når det skjer. Da kommer Djevelen som en lysets engel som ikke er så lett å se forskjell på, for slik bedro han Peter, at han sa at han ville gå i døden med Jesus, og at han da trodde han hadde slik en fast tro på Jesus, og aldri tenkte på å forlate Ham. Men det glemte han snart, fordi han stolte på seg selv. Slik tenker også ofte den troende, skulle noen føre meg fra denne kjærlighet og faste tro som jeg har til min frelser, eller hindre mitt gode forsett og stoler på sin sterke tro. Dersom vi ikke tar vår tilflukt til Herren alene, og stoler på vår egen tro, så river Djevelen troen fra vårt hjerte.
89. Når onde mennesker bespotter og forfølger oss, kommer Satan og vil at vi ønsker ondt over de ugudelige fordi de står oss imot. Det må vi ikke gjøre, men heller velsigne dem og be: Herre tilregn dem ikke denne synd, og at han ikke må straffe dem for denne synd mot oss, men at de må omvende seg om det er mulig.
90. Det verste er hovmodighet, og til og med løgn som alltid følges ad, og også pengekjærhet, som de fleste skriftkloke eller prester alltid har hatt trang til, og daglig erfares. Derfor er de åndelig døde. For den som er pengekjær, han skryter gjerne av sitt gods for å opphøye seg selv, særlig om han har samlet det selv. De som har gjort slikt av Guds folk, har betenkt seg og omvendt seg. De har fått sin straff her, men er blitt opplyst igjen.
91. Når vi har gledet oss en tid over at vi er gått over fra døden til det evige liv, og kjenner oss salige og har kontakt med frelseren som har renset våre synder i sitt blod, da skjer det at vi blir sikre og hovmodige. Da leder Gud oss til ørkenen, d.v.s. han skjuler sin ånds nærvær, så vi får et sønderknust hjerte. Vi må aldri bli utålmodige i slike fristelser, men glede oss fordi troen prøves, og det gir tålmodighet som fører til fullkommen gjerning.
92. Jeg formaner dere kjødelige og tørre trær eller grove Satans tjenere som lever i bannskap, spill, hor, tyveri, fråtseri og drukkenskap, som går med prektige klær, er henfalt til dans og vellyst med mer. Likeledes formaner jeg dere grønne trær, som ikke har troens åndelige frukter og loven innskrevet i et sørgefullt hjerte med et sønnlig begjær til Gud. Dere følger deres utvortes fine liv, med redsel for verdens skam og helvetes straff. Begge grupper straffer Gud for deres onde ord og gjerninger. Hver den som ikke kjenner sin egen fordervelse i sitt innerste hjerte og er gjenfødt ved den Hellige Ånds kraft er ikke fri for slike laster, og skal derfor ikke se Guds rike. Be da Gud, at dere må kjenne deres nakenhets skam, at dere har vært ulydige Gud i tanker, ord og gjerninger.
93. Straff da hverandre for det onde, og forman til det gode. La deres lys skinne for menneskene, så de kan se deres gode gjerninger, og prise deres Far i himmelen. Fremfor alt, la kjærligheten seire, for på det skal det kjennes at dere er mine disipler. Gud er kjærlighet, og den som lever i kjærlighet, han lever i Gud. Dette er det største bud, så gjør det dere kan for å hjelpe deres brødre i det timelige med det dere har, men framfor alt, sørg for hans sjel dersom den kan frelses. Be at de åndelige syke må leges, og at de stolte og uomvendte må få nåde til omvendelse.
94. Dersom du blir i sannheten, skal sannheten frigjøre deg. Av dette er jeg overbevist at det er en død og djevelsk tro blant de fleste. Satan har aldri hatt bedre helvete og større tjenere enn den tid de falske lærere har regjert nå. De taler noe av Guds ord, men hopper over det som har med plikter eller følger å gjøre. De lærer ikke om omvendelsen og dens viktighet, som vi ser frukten av nå. Slik som de selv elsker verden og tingene i den, slik gjør også tilhørerne. For som en død mor ikke kan føde levende barn, slik kan heller ikke enn død lærer få noe liv i tilhørerne. De skulle holde seg som den minste tjener slik som Kristus, men nå vil de ha stor ære og aktelse, som viser at de har avgrunnens engel eller Djevelen til konge.
95. At jeg er så hard til å tale om lærerne, det vet den allvitende at jeg er drevet til, for min nidkjærhet krever det, for Kristus og alle Hans etterfølgere var vennlig mot alle, uten de falske skriftlærde. De gikk han imot over alt. Hver den som har åndens lys, han ser at det er Guds ord og Davids nøkkel jeg bruker.
96. Dersom vi ikke forsaker alt vi har, ja til og med vårt eget liv, kan vi ikke bli Jesu disipler. Den som ikke gjør dette, bygger sitt hus på sand, og fallet blir stort. Men dersom vi bygger på fjell, er Guds ord mektig til å gjøre våre sjeler rene i sannhets lydighet, dersom vi vil la vår vilje forvandles i hjerte og sjel, og la vårt sinn fornyes, så vi kan prøve hva Guds velbehagelige og fullkomne vilje er. Da må vi grave dypt i våre hjerter, og daglig lære i den Hellige ånds skole, så vi fornekter oss selv med all egen ære, kjærlighet til verden og kjødelige lyster. Få rensket ut alt dette, eller i det minste å leve i fiendskap med det, da vil du etter hvert få seier over det.
97. Sorgen må ikke være slik at dere sørger fordi dere ikke får lov å bli i det onde. Den minste syndig lyst i verden med stolt snakk, skjemt, baktalelse, løgn, smigrende ord, bespottelse, hån, eder og forbannelser, stolt adferd, forfengelige klær, hovmodighet, lettsindighet, overdådighet, bløtaktighet, pengekjærhet, fordelaktighet, ufornøydhet, klaging, klammeri, kiv, hat, vrede, bitterhet sorg og gremmelse når en ikke får sin egen vilje, hovmod, skryt, ærgjerrighet og vellyst. Dette må dere rykke opp med makt og med fast forsett avstå fra det onde.
98. Jeg hørte Herrens røst som sa: hvem skal jeg sende for å innbe til min store nadverd og kalle alle fra nord og sør, øst og vest? Da sa jeg: send meg, for mitt hjerte brant av kjærlighet til alle mennesker at jeg ville be dem til det frydefulle måltid som Gud hadde beredt. Som da folket hørte og hørte, men ikke forsto, så og så, men ikke kunne skjeldne, for deres hjerter og sanser var gjort fete av verdens kjærlighet og oppblåst av kunnskapen. Deres sinn var forherdet og vendt mot sannheten, jeg kunne ikke få noe godt av slike, men ble ofte skadd, da jeg var ung og svak. Jeg ville helst sagt fra meg min oppgave slik som Moses og Jeremias, ikke for min skyld med tanke på de lidelser jeg skulle få, men at jeg var for svak og ulærd, at folk ikke ville gi akt på meg eller det jeg sa. Da svarte ånden at Hans nåde er meg nok, og blir fullkommen i skrøpelighet.
99. Vi må gjennomgå ubeskrivelige farer, ikke bare synlige som fengsel og mord, men hemmelige fengsel som Satan og hans redskaper vil fange oss i, og myrde den levende ånd, stjele den kostbare skatt eller slukke Guds kjærlighet og hindre oss fra å gjøre Hans vilje. For da jeg først avslørte den fordervede prestestand, hvilket enhver kan se at de er leiekarer som preker for betaling. De er verre enn Paven, som tilsa folket syndenes forlatelse på egne vegne. Men disse har satt seg i Guds sted, og tilsier på Guds vegne de ubotferdige eller uomvendte syndenes forlatelse, tvert imot Jesu befaling, som byr først å preke til omvendelse. Noen taler av redsel med en trelldoms frykt, og forteller om sin store elendighet, men der er ingen avståelse fra det onde og sann omvendelse. Da får de heller ikke syndenes forlatelse av Gud, og heller ikke Guds kjærlighet, så de har ingen styrke selv, og ingen ting å styrke brødrene med. Noen taler om sine gledelige følelser, men de kommer ikke til noen sann fornektelse, men trøster seg i Jesu sår og vil ha ham til å skjule deres synd, at Han da tar bort synden. Andre søker Herren og har lyst til å vite hans veier, men vil ikke gå dem. De taler, leser, ber og faster. De vil ligne Guds sanne barn i ord og gjerning, men det gjøres av lovens tvang og ikke drevet av Kristi kjærlighet. Ja de falske ånder er utallige, og det kan være mange i et menneske.
100. Se til at Kristi mildhet, ydmykhet og saktmodighet har fått feste i hjertet. Følg Jesu fotspor, for den farer ikke vill. Behold den kjærlighet som elsker fienden til omvendelse, men ikke synden. Ta dere i vare på den ene side for de lettroende, at dere ikke tar dem inn i huset og deler hjertet med dem som ikke er blitt i Kristi lærdom. På den andre side er de vantro. Framfor alt, bli i kjærlighet, og blir det gjort feil, så gled deg ikke over urettferdighet, men søk den rette glede i sannheten.
101. Forklaring over de fire engler i Åpenbaringen 7.
Første engel: De som lever frekt etter kjødets lyst, de har samme ånd som dyrene, som ene og alene søker etter å fylle magen, hor, latskap, vellyst, frådseri, drukkenskap m.m. De elsker mørket i stedet for lyset. De har Kains sinn, som vil myrde andre med onde ord og gjerninger.
Andre engel: De utvortes ærbare. De er jomfruer, men hører til de dårlige jomfruer som ikke har olje i sine kar. Oljen er Jesu kjærlighet som skulle brenne for sin neste. I stedet søker de egen ære, nytte og fornøyelse. De renser begrene utvendig og vil gjerne være deilige for menneskene, men hopper over den indre renselse gjennom den nye fødsel.
Tredje engel: Det er de som begynner godt, med en rett søken etter Gud som er den Hellige Ånds verk. Men det stopper opp når de kommer til det å skulle fornekte alt de har, ja sitt eget liv, og hater ikke all synd og vil ikke drepe kjødets onde gjerninger. Gud kan nok gi disse noen gode følelser, slik at de ikke skal gå helt fra Ham. Dette ser de på som nåden selv, og innbiller seg at de er rike Guds barn, til tross for at de vil beholde deres jordiske syndelyst. De er lunkne, og blir derfor spydd ut av Guds munn. Noen kommer til fornektelsen og blir innpodet i vintreet, men bærer ikke frukt med kjærlighet til sin neste. Derfor blir grenen tatt bort, fordi de utelukker loven, og sier at de ikke blir rettferdige av gjerninger, men av troen på Jesus. Dette er jo også sant, men en tro uten gjerninger er en død tro. De gjør Guds bud til intet for deres egen erfarings skyld. Da blir kjærligheten til sin neste borte, og derfor kan ikke troen om Jesu forsoning hjelpe dem. De tar tilbake sitt jordiske sinn med verdens begjær. De har omvendelsen og troen som de rette etterfølgere har. Men så taler de som Djevelens barn om de jordiske ting, og truer seg fram uten kjærlighet. De har lidd skipbrudd på troen, de taler stolte ord, de lover frihet, selv om de selv er tjenere for ufriheten. De forfører dem som som er lett å villede. Som det står skal ild falle ned fra Himmelen på disse jordiske mennesker, og angst skal komme over dem fordi de ikke vil avstå fra synden. De ser på Jesus slik som den vantro Thomas, men er ikke villig til ved troen å iføre seg Kristi salvede ånd og kraft. Som dyret i åpenbaringen har disse fått en ånd til å tale med. De henter skriftsteder fra Bibelen slik som Djevelen gjorde for Kristus, og hopper over det som ikke passer inn. De tror at de kan gjøre hva de vil når de bare holder seg til Jesus.
Fjerde engel: Det er dem som forkynner Guds ord for vinnings skyld. De er overdådige, hovmodige, spottere, ulydige til sine foreldre, uhellige, ukjærlige, de elsker sine lyster mer enn Gud. De har gudfryktighetens skinn, men nekter dens kraft. De vil alltid lære, men kommer aldri til sannhets erkjennelse. De er blitt slått i hjel av bokstaven fra ungdommen av, idet de har ransaket skriften for å finne det evige liv, men kommer aldri til Jesus så de kan få livet. De har ikke Guds kjærlighet, søker ikke Guds, men egen ære. De kan ved historisk kunnskap og øvelse tale gode ord. De vil dra splinten ut av sin brors øye, men har en bjelke i sitt eget.
Disse fire engler er dem som strider mot Mikael og hans engler. Deres oppgave er å forføre de gode som vandrer på livets vei. En ugudelig prest er den verste skapning på jord sier Luther, for han kan ikke gi noen annen livets ånd eller lære andre det de ikke selv har lært.
102. Jesu sanne etterfølgere er dem som har Jesu segl, der Hans levende ord hugger gjennom alle kjøtthjerter som Satans forherdelse ikke hersker for sterkt i. Disse menneskene fører et hellig liv og er fullkomne som deres far. De elsker sine fiender med Guds kjærlighet for å føre dem fra det onde. De har alle et sinn i Kristus.
103. Når Kristus med guddommelig kraft har frigjort oss fra syndens makt og herredømme, så er vi salvet med Kristi salvelse av Guds kjærlighet, som er oljen i våre lamper.
104. Etter forkynnelsen må det en har lært føre til at en avlegger det gamle menneske eller avstår fra syndens rike lager som det kjødelige mennesket har fullt opp av. For visdommen kommer ikke inn i en stolt sjel, heller ikke bor den i et legeme som er undergitt synden.
105. Når mennesket blir bekymret for sin salighet, kommer også bekymring for dette livet, hvordan alt skal strekke til. Dette kan være slik en hard fristelse at håpets gnist slukkes ut.
106. Når Gud forlater oss vår store gjeld, vil en sann gjenfødt kristen også tilgi sin bror og endog vår fiende og gjøre Ham godt. Dette er et kjennetegn på at han er ren av hjertet. For ingen elsker sin fiende av egen kraft, men bare dersom han er født på ny.
107. Prestene søker mer sin egen ære og velferd enn Guds ære og tilhørernes evige frelse. For selv om de forkynner Guds ord rett, så legger de store byrder på tilhørernes skuldre, men selv løfter de ikke en finger for å følge det de forkynner. Tilhørerne skulle vel gjøre etter deres ord og ikke etter gjerningene, men det skjer dessverre ikke, for de tar mer lærdom av deres liv enn av deres ord. Derfor bygger de opp med en hand og river ned med den andre. For der det er en flittig og rettskaffen arbeider, der blir det frukt. For der Herren sender ut sitt ord, skal det ikke komme noe tomt tilbake. Men her prekes det år ut og år inn, og likevel får det onde mer og mer overtak. Derfor er de unyttige hyrder, blinde vektere, de er hyrder som ikke har forstand, de går hver sin vei. Derfor skulle de først omvende seg selv, og siden styrke brødrene.
108. Ta dere i vare for falske bøker og lærere, som krenker Guds ord. De tjener ikke vår herre Jesus Kristus, men sin egen mage. Med søte ord og smigrende tale forfører de deres hjerter.
109. Bønn: Allmektige Gud, da din allmakt bare virker i vår avmakt og ser til dem som er fattige, elendige og frykter ditt navn, så bryt i stykker vårt harde hjerte, og vis oss fordervelsens avgrunn. Av vår egen rettferdighet og syndens lyst, gi oss din sanne ånds opplysning til å skille mellom det onde og gode, og hat til det som er deg imot, så vi ved kraften av din sønns lidelse og død måtte seire over alle våre fiender. Må din kjærlighet virke i oss til ditt velbehag slik du har åpenbart i ditt ord. Må du dra oss med din Hellige Ånd, opplyse og styrke oss. Det ber vi deg om Fader, i din sønn Jesu navn! Amen.
110 Bønn: Trofaste Gud, vi har sett på noe av det onde vi har å stri imot av fristelser og trengsler, som er vanskelige å motstå. Men det er ikke noen annen vei til herlighetens rike enn den trange, og du har lovt å forløse oss om en liten stund, og tørke av vår gråt og gi oss en evigvarende glede av nåde, og deretter det evige liv. Du har lovt å være trofast her i livet og ikke friste oss over våre svake krefter, men gjøre enden slik at vi kan tåle det, når vi holder oss til ditt ord, og blir lydig din vilje til enden. Da vil du hjelpe oss å bære korset, og vi takker deg derfor av et helt hjerte. Vi ber deg ydmykt at du daglig vil opplyse oss av din store nåde ved din Hellige Ånd, slik at når Djevelen, verden - som er de onde menneskene - og vårt eget kjød truer eller lokker oss til det onde, da må vi få kraft av deg til å stå i mot, for vi har ingen kraft i oss selv. Kjære far, åpenbar oss deres listige spill, at vi ikke blir bedradd av disse onde fiender eller overvunnet av det onde, men at vi kan overvinne det onde med det gode. Gi derfor at vi i vår sjel må avsky alt ondt, og få lyst og kjærlighet til alt godt. Lær oss til slutt å kjenne hvor fordervelig vi er i vår egen natur, at det ikke bor noe godt i oss eller har noe å motstå med, uten din kjære sønns lidelser. La oss derfor med ydmyk saktmodighet ta korset opp og følge etter Ham i oppriktig kjærlighet til deg og vår neste. Hjelp oss til det du miskunnelige Gud for din kjære sønn Jesu Kristi skyld å overvinne med Hans blod og klare vidnesbyrds ord. Amen.
111. Bønn: Store Gud! det folk som holder seg for å være dine apostler, er det dog ikke, men de er av Satans synagoger. Det vises ved deres ondskap, lunkenhet og hykleri, og derfor vil du spy dem ut av din munn. Dette gjør du av din rettferdighet og sannhet. Ikke bare det at du støter dem ut til fordømmelsen, men og alle dem som av disse falske profeter har av sin frie vilje latt seg forføre. Slik har det gått med en forskrekkelig stor menge mennesker, enda du Herre Jesus har formanet oss i ditt ord å ta oss i vare for slike som kommer i fåreklær med hykleri og list, så har vi likevel latt oss bedra fordi det behager så vel den gamle Adam som våre kjødelige lyster. Vi ber deg da, å kjære Far, at du vil åpenbare oss disse forførerne, slik at de ikke forderver oss, men send oss din Hellige ånd, slik at vi kan lære å skille mellom lyset og mørket, eller mellom det som er godt og ondt for vår sjel. Da kan vi velge det gode, og velge bort det onde. Barmhjertige far, hjelp oss til dette for din kjære sønn Jesu Kristi skyld! Amen.
Relatert link: http://www.janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentarer-Johannes-aapenbaringhttp://www.janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentarer-Johannes-aapenbaring
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar