Spørsmål 171:
Har du tenkt å skrive bok? Hvilket emne ville du tatt opp?
Svar:
Bok: Forkynnelse av HELE GUDS RÅD TIL FRELSE! Hva det innebærer og er!
Har hatt en bok i “magen” siden ungdommen. Der ville jeg tatt utgangspunktet i Ap.gj. 20. 27 for jeg holdt ikke noget tilbake, men forkynte eder hele Guds råd.
Styrken i helheten, nødvendigheten av å forkynne alt Guds ord og ikke holde noe tilbake. Det er noe jeg har lagt vekt på alltid. Jeg har aldri likt å ha en eller to spesial sannheter som en skal legge vekt på, men alle sider ved Kristus og Guds ord. Helhetens harmoni og styrke!
Vil derfor ha en føljetong som her kommer som vil være som kladd for eventuelt en kommende bok. Vil ta opp en X antall forskjellige emner som vil komme nå i løpet av høsten\vinteren og fremover. Gled deg, og har du noen spesielle emner som du mener jeg bør ta med, send da på mail til meg. Den blir til underveis!
Det ord som er oversatt her er hensikten med Guds plan. Det gjelder å forklare Guds ord slik at en forstår betydningen, viktigheten og den rette meningen med Guds ord. Da vil vi bære frukt, frukt som varer.
1Kor 4:1-4
Så la da enhver se på oss som Kristi tjenere og som forvaltere av Guds hemmeligheter.
Av forvaltere blir det ellers krevd at de må vise seg tro.
Det som betyr minst for meg, er om jeg dømmes av dere, eller av en menneskelig domstol. Jeg er heller ikke min egen dommer.
For selv om jeg ikke vet noe med meg selv, er jeg ikke dermed rettferdiggjort, men den som dømmer meg, er Herren.
Det er befriende å lese Paulus sine ord her. Han står ikke i noe lydighetsforhold til mennesker først og fremst, men til Herren. Herren er hans Herre over all annen myndighet.
Forvalter er noe vi er for andre. Da gjelder det å gjøre alt slik at oppdragsgiveren blir fornøyd. Slik var Paulus. Derfor kunne han si: Derfor vitner jeg for dere på denne dag at jeg er ren for alles blod. For jeg har ikke holdt noe tilbake, men jeg har forkynt dere hele Guds råd. (Apg 20:26-27)
Jeg er glad det er apostelen som presenterer seg her som forvalter og sier han har vist troskap i sitt forvalterskap. Selv kjenner jeg på brist og mangel gjennom mange år når det gjelder å leve som en kristen. Men etter det lys jeg har fått, har jeg strukket meg etter å være en tro forkynner av Guds Ord, slik det er overlevert oss i Skriften. Kanskje har jeg ikke alltid lykkes. Men det har vært mitt mål.
Forvalterskap overfor Gud er først og fremst dette å være tro mot Guds hemmeligheter, som Paulus sier. De hemmeligheter Gud har vist meg, vil jeg her prøve å ta frem en del av. Da kommer dette videre som en “føljetong”.
Vil begynne med hva som er de første grunner i Guds ord og svinge videre opp imot hva det er å vokse opp til han som er hodet, Kristus. Og så vil jeg stoppe opp med hva som blir utelatt i forkynnelsen og er feil i dag. Der skoen trykker og Satan har et brohode inn i Guds menighet, der kjenner jeg som en Herrens profet at jeg vil gå itu med! Der andre tier og forfalsker, taler og lærer jeg hva Guds ord og Herren mener med den bibelteksten.
Her fra mine bibelkommentarer fra Hebreerbrevet 6 om de første grunner i Guds ord:
6. 1. Derfor skal vi nå legge bak oss det vi først lærte om Kristus, og søke å nå fram til modenhet. Vi vil ikke på ny legge grunnvollen og tale om omvendelse fra døde gjerninger og om tro på Gud,
Menigheten her gikk faktisk totalt feil vei. Istedenfor å gå videre med Kristus var de i ferd med å gå tilbake til Jødedommen. Selve grunnvollen i deres kristne liv var lagt. Omvendelse fra døde gjerninger er egentlig Gal. 2 omskrevet.
Gal.2. 20 jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn som elsket meg og gav seg selv for meg. Døde gjerninger er pliktgjerninger, ikke ut av et indre Kristus-liv.
2 eller undervise om renselsesbad og håndspåleggelse, om de dødes oppstandelse og den evige dom.
Renselsesbad tilhørte den gamle pakt og den skal da ikke praktiseres i den nye pakt. Det er blodet og ordet som i dag har en rensende kraft for oss. De dødes oppstandelse taler om hva som venter oss og selvfølgelig at uten Jesus var oppstanden ingen frelse. Den evige dom taler om livets to utganger. Enten evig liv eller evig utslettelse, det som avgjør dette er hvordan en stiller seg overfor Jesus Kristus.
Her fra mine bibelkommentarer Efeserbrevet 4 om det å vokse opp til ham som er hodet, Kristus:
14 Så skal vi ikke lenger være umodne, ikke la oss kaste hit og dit og drive med vinden fra enhver lære, så vi blir bytte for menneskenes falske spill og villfarelsens listige kunster.
Paulus oppfordrer en til ikke lengre være umodne, men bli modne. I modningsprosessen går en fra et stadium til neste, men alle “trappetrinn” i våre liv hører med. Vi får ikke gå til neste “trapp” før vi har gått på “trappa” nedforbi. Vi må ikke se på alt det som vi møter som fra fienden alltid, men det hører med til vår modning, utvikling og lære å skille det edle fra det uedle.
2. Pet. 3. 18 Dere skal vokse i nåden og i kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus. Ham tilhører æren, nå og i all evighet! Amen.
15 Vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus.
Sannheten er ikke bare Guds ord, men en person. Derfor har vi noe å lære av Jesus i måten også å formidle budskapet. Jesus er budskapet, men hans måte og i den åndskraft han bar det frem, det høres også med til vår modning.
Matt. 11. 29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. 30 For mitt åk er godt, og min byrde lett.»
16 Fra ham kommer hele legemets vekst; det sammenføyes og holdes sammen av hvert støttende bånd, alt etter den oppgave som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser legemet og blir bygd opp i kjærlighet.
Fra ham er Kristus ved sitt ord og Ånd i første rekke, det er vår kilde som troende. Når dette er på plass i de troendes liv begynner en sunn utvikling og modning. Men modningen og utviklingen skal også ta seg ut slik at vi evner, klarer og vil utføre Herrens gjerning. Skal dette være en vedvarende og progressiv prosess, så er kjærligheten til Herren og hverandre avgjørende. Vi leser i sendebrevene i Åpenbaringsboka omtrent godt 30 år senere at menigheten hadde sviktet da de hadde mistet og forlatt sin første kjærlighet. Det er ikke noe å trakte etter, men noe vi bør passe oss for!
Mine bibelkommentarer Åpenbaringsboka 2. 4 Men dette har jeg imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet.
Av alle menigheter i menighetens 2000-årige lange historie er menigheten i Efesus et mønsterbilde for alle i alle deler. Det er den menigheten fremfor noen andre som har tatt ut det potensialet, muligheten og kraften det ligger i Kristus. Når den menigheten kunne spore av så lyder Herrens ord klart til alle oss andre.
1. Kor. 10. 12 Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller! (sitat slutt).
Det er viktig og nødvendig å begynne med kristenlivets ABC før en går videre. Men når en har tatt ABC så skal en gå videre. Enhver sannhet i Guds ord har sin betydning og viktighet. Når vi har erfart, forstått og blitt lært om alt, da er vi modne og ligner på Jesus som er Guds mål og hensikt med oss alle som hans ektefødte barn! Vi går i åndens skole liksom vi som barn begynte i 1. kl og lærer mer og mer, på samme måte som det er i samfunnet med skolegang etc., slik vil Gud også lede våre liv inn i et sundt og godt og utviklende liv. I skolen utvikler vi først og fremst våre sjelelige evner, men i åndens skole er det våre åndelige evner som skal utvikles først og fremst der en vokser i nåde og kjennskap. Det er et sunt spor Herren vil lede oss inn i gjennom åndelig trening, kunnskap og veiledning.
Lukas 6. En disippel er ikke over sin mester, men enhver som er full-lært, blir som sin mester.
Dette er selvfølgelig revolusjonerende, da menigheten ikke har vært som sin Mester og Rabbi siden de første kristne, men ved Guds ord åpenbarelse og lydighet mot det, så skal og kan vi erfare hva de første troende opplevde og erfarte. Ja endog, enda herligere!
Her er fra den Greske grunnteksten fra Ap.gj. 20.27: http://biblos.com/acts/20-27.htmhttp://biblos.com/acts/20-27.htm
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar