Nr. 137: Hva vil du definere den Norske Pinsebevegelsen som?

Spørsmål 137:

Hva vil du definere den Norske Pinsebevegelsen som?

Svar:

Jeg vil definere den Norske Pinsebevegelsen som:

1\3 en bevegelse fra Gud
1\3 en sekt
1\3 et kirkesamfunn

Nå mener jeg ikke at Pinsebevegelsen i Norge er bare udelt på et syn. At PB er blitt et kirkesamfunn er noe alle bevegelser blir etter 100 år da det kommer inn mennesker i bevegelsen som ikke har opplevd vekkelsens ild og glød, men er barn og barnebarn av de første pinsevenner. Da er det posisjoner og makt som gjelder, ikke som i begynnelsen da en er grepet av budskapet og Jesus. Det blir som menigheten i Efesus som vi leser om i Åpenbaringsboka 2.

1\3 kirkesamfunn

Her er mange eksempler på dette. Jeg var på Hedemarkstoppen i 1987 og hørte på en forkynner som jeg likte særdeles godt. Det ble spurt om noen kunne kjøre han til Gardermoen da han trengte skyss rett etter møtet. Jeg var første mann ute som vanlig når jeg ønsket noe. Og ble da lovet å kjøre ham. 10 minutter etterpå kom kontrabeskjeden, da en predikantsønn ville ha jobben. Og fikk den selvfølgelig, det går på kjennskap og vennskap. Dette er bare et lite eksempel, men det er slik det er også, et kirkesamfunn der maktstrukturen er på “plass” med de som kontrollerer det meste.

1\3 bevegelse fra Gud

Så er PB også en bevegelse fra Gud, som fremdeles er intakt. Det er nådegaver som er i funksjon. Det er de som blir møtt av Gud og som blir frelst.
Vi har Evangeliesenteret og mange institusjoner som Gud virker i og gjennom. Men det er også det samme der som i et kirkesamfunn som er negativt der maktrollene og lederrollene går hånd i hånd. Bl.a. er Ludvik og Lise Karlsens datter med i ledelsen selv om hun er både fraskilt som troende og gjengiftet som troende. Men lovet være Gud, fremdeles virker Gud i og gjennom de tørre ben i dalen. Får håpe at flere vekkes opp igjen og går videre med Gud, også i PB.

1\3 sekt

Matt. 23. 2 På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne. 3 Alt det de sier, skal dere derfor gjøre og holde. Men det de gjør, skal dere ikke rette dere etter. For de sier ett og gjør noe annet.
PB og TB kan tilsynelatende se veldig bibelske ut, Det gjorde også Fariseerne, og Jesus roste dem for å lære rett i mange ting. Slik er det også med PB og TB, det er mer en kristen sekt en de aller fleste er klar over. De mangler substans, innhold og sammenheng i sin tro og lære. En kan sammenligne det med å ha en rett oppskrift, men pga manglende erfaring og utdannelse er kokken uskikket og farlig. Det hjelper ikke med å ha mye rett lære, når det virker mot sin hensikt.
Vi vet at det er mulig å løpe 100 m på 10 sek, men for å oppnå det så ligger det mye trening bak. Det er akkurat det som er PB og TB store dilemma. De tror på en stor Gud, men for å få del i det han har, så mangler en forståelse, ønske og vilje til å gå på den vei som det koster for å få del i hans velsignelser, det gjør det til å bli en kristen sekt, og ikke en sann kristen bevegelse.
Dette kunne jeg ha skrevet mye om, men det er mangel på den substans, forståelse og ønske for å komme inn på Herrens vei med sine liv og menigheter.
Tar vi med at det er mye vrang lære, spesielt i TB, så forstår vi at dette er også en kristen sekt når vi sammenligner bevegelsen og menighetene med Guds ord.
De tror også videre på den falske treenighetslæren, et evig brennende helvete der Gud skal pine alle i all evighet. Samtidig er gjengifte og løssluppen moral med rockemusikk til ungdommen spesielt vanlig. Det forsterker bare at PB og TB er en kristen sekt, i hvert fall her i Norge og de nordiske land.
Samtidig er det mye dobbeltmoral og manipulering veldig utbredt som kommer av et lavt kunnskapsnivå, både på det åndelige og profane plan. Ser noe forbedring, men det er en bunnlinjen i den pinse\karismatiske bevegelse som er opplevelse kristendom. Som alltid er og forblir en avsporing. Det er Guds ord som skal være en lykt for vår fot og et lys på vår sti. Så kommer opplevelsen som nr. 2 men det skal alltid sjekkes opp imot Guds ord. Og har en “store” åndelige opplevelser trenger det ikke være tegn på et hellig liv, men det motsatte mange ganger.

Kort forklart, jeg tror at PB i Norge som en virkelig vekkelse bevegelse er meget vanskelig å få til. Gud går videre, derfor har vi startet Smyrna Oslo slik at de positive elementene i PB og alle andre bevegelser kan vi ta “opp” i oss.

Tror kallet lyder til Jesu brud i denne tiden, det er å gå videre med Herren. Ikke bli liggende etter på veien og gi etter for fremmed lære og la “humla” suse.

Rir på to hester

For meg rir PB på to eller tre hester, minst! En lar TB være en del av bevegelsen, samtidig står en selv i stampe. Det er lite av nådegaver og annet profetisk som fungerer. En prøver å hente inn utalandske predikanter og annet, men det fungerer ikke. Hva er løsningen? Den er enkel. Begynn å følg Guds ord og la undervisning fra Guds ord stå sentralt og praktiser Guds ord. Det er fremdeles muligheter, for den\de som vil.

Jeg har levd i vekkelse med mitt liv i 30 år siden jeg tok imot Jesus og ble døpt i den hellige ånd. Det er alt for mye fiks fanterier og annet som en lar komme inn, Jesus bor ved troen i våre hjerter. Lar vi han råde er det “fest og glede”. Lar vi ikke han råde er det “nederlag og verden” som rår. Jesus sier det selv:

Joh. e. 15. 4 Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg.

På forsiden av det jødiske tempel var inngravert i marmor en gyllen vinstokk. Dette representerte Israels folk. Det kan godt hende at denne inngravering foranlediget Jesu tale i Johannes 15. kapitel.

De hadde nettopp reist sig fra nattverdbordet og var nu gjennom de krokete gater på vei til Getsemane have.

Den dype åndelige betydning som er i dette kapitel har gjennom årenes løp bragt megen velsignelse med seg til menigheten.

Mesterens hjerte var meget bedrøvet over, at disiplene sørget over hans bortgang. Det var vanskelig for dem å forstå og bli fortrolig med å være ham foruten Han forsøkte med å forklare dem at hvorved han var fraværende med legemet, skulde han dog være hos dem og ett med dem. Hans liv skulde være forenet med deres liv i et ennå nøyere samfunn enn det hadde vært mulig med et legeme. Dette var hensikten med denne tale.

Det er en merkelig kjensgjerning at vinen er blitt forbannet mere enn noen annen frukt på jorden. Djevelen har stjålet den, fordi Gud vilde ære den, og således er den blitt en forbannelse for millioner av familier. Jesus brukte vinen som et billede på sitt frelsende blod. Den har for oss derfor en hellig betydning.. Han har tilbakeerobret den fra djevelen og gjort den til et særlig symbol på sitt eget liv og sin egen levende kjærlighet. Her er vintreet et billede på et dypere åndelig liv. Det er så lett forståelig når du ser på vintreet og grenene. Her er tre ting som jeg vil peke på.

1. Foreningen med ham.

«I mig og jeg i eder». «Jeg er vintreet, I er grenene.»

Når du ser på vintreet og grenene, er det vanskelig å si hvad som er treet og hvad som er grenene. Det vokser ikke som et tre som støtter de øvrige grene, men hver del har sin oppholdende gjerning for vedlikeholdelsen av livskanalen, og enhver del benyttes til fremstillingen av frukter, når undtas røtterne og den stammen som kommer like opp fra jorden, alt det øvrige er vintre og grene. Det er ikke Kristus og mig. Der er ikke to slags, du og din herre, men det er «et menneske i Kristus Jesus.» Vi når ikke vår fulle utvikling førenn vi blir så forenet med ham, at han absolutt blir ett i oss, så at vi har intet foruten ham. Først må vi som Israel dra nær til, men efter en tid kom han selv i deres midte i skyen over tabernaklet og over nådestolen. Når vårt kristenliv blir stadfestet, blir Jesus så helt med oss i våre følelser, planer og hvert skritt vi tar, så at uten ham kan vi intet gjøre. I Rom. 12 taler Paulus om Kristi legeme. Hode og lemmer behøves forat der kan bli en hel Kristus. Kristus uten oss vilde bare bli hode, og et hode uten legeme vilde bli en uhyrlighet. Kristenlivet er derfor en sådan fullkommen forening med den Herre Jesus, at vi er avhengig av ham for alle ting. Å, hvor inderlig og fortrolig dette er, mine elskede! Er han blitt slik for deg? Er han kommet deg så nær?

I det 15. kap. er det to ting som gjør dette enda klarere. Det er uttrykkene «i ham» og «i mig». Vi er i ham og han i oss. Hvordan er vi i ham? Vi er i ham som vi er i Adam. Når Adam syndet, når Adam falt, når Adam brakte fordervelse over slekten, var vi i Adam, vår stamfar. «Og likesom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus.» Vi er i Kristus som vi er i Adam. Den annen Adam er kommet og er blitt stamfar for en ny slekt, en slekt som består av frelste mennesker, likesom Adams slekt var en slekt av fortapte mennesker. Jesus er kommet i en sådan forbindelse med frelste mennesker, at han som deres nye stamfar ordner syndespørsmålet, oppretter fred med Gud og gir frelse til alle som er forenet med ham. Gud gjør ikke opp saken med mig og deg særskilt, men med Jesus for hele slekten, og alle som er i Jesus er antatt i den elskede, fordi du mottok Jesu fred som han hadde opprettet. Vi må være i ham. Vi må komme ut av vårt naturlige Adamsliv og inn i det nye Kristusliv. Kristi død regnes som din død. Likesom han døde for synden, så skal også du anse deg som død for din egen synd. «Den som er død er rettferdiggjort fra synden.» Der er intet imot deg nu, fordi du er død. Å, hvor herlig at vi er antatt i ham!

Den annen side er «i eder». Ikke alene er vi i ham, men han kommer ned, blir i oss, gir oss sin ånd, sitt eget liv, lever sitt liv i hellige menn og kvinner og således er vi ett i ham i en gjennomgripende betydning, idet vi erfarer livssamfunn og hellighet. Naturvitenskapen forteller oss, at kålsommerfuglen legger sitt egg i kålormens kjød, hvor den utklekkes. Der får den lille skapning sin føde ved å suge til sig kålormens blod, inntil denne dør og den annen fortsetter å leve. Den ene avtar, den annen fortsetter å leve.

Hvilket herlig billede er ikke dette på det liv som den Hellig Ånd innplanter i hjertet og i forhold til som det utvikler sig, tilintetgjøres det gamle liv, så at Kristuslivet blir fullkomment. «Jeg er korsfestet med Kristus, allikevel lever jeg, dog ikke jeg mere, men Kristus lever i mig.» Ved full hengivelse til Jesus kan han leve sitt liv i oss. Dette er lignelsen om vintreet «i deg».

II. Samfunn med Jesus.

«Bli». Det er ikke nok å ha foreningen opprettet. Bevar den. Vær for Guds ansikt. «Bli i mig.» Ha samfunn med mig, oppretthold forbindelsen med mig, og jeg vil opprettholde forbindelsen med deg.

Først når du lærer å forakte ditt eget naturliv, dine egne ideer, dine egne inntrykk, dine egne hensikter, dine egne planer og tanker. Det var naturlig for deg å si jeg vil, jeg tror, jeg tenker. Men nu må din første tanke være: «Hvad vilde Jesus gjøre?» Han bor i deg. Du behøver at han får sin vei med deg.

Det neste er ikke alene å forakte sitt eget selvliv, men stadig å regne med ham, ta ham for alt. Det er intet uten at han er villig til å dele det med deg.

Denne fortrolighet gjør han fordring på av deg. Han vil du skal bruke ham for dine daglige behov. Hold kanalen åpen. La den ikke bli stengt av verden og synden. Adlyd. Når han sender tuktelse bruker han gartnerkniven. Der skal bli mere frukt. Når han prøver deg, prøv ham da endelig mere og fortsett å bli i ham og han i deg.

III. Frukt for Gud.

Hvor ofte vi gjøres oppmerksom på at der kommer megen frukt fra denne forening! Jeg er så glad over at hovedtanken i hele kapitlet ikke er store gjerninger, men store seire. Det er ikke forsøk, men tro. H a n s i e r ikke gjerninger, men
f r u k t. Han sier ikke: forsøk mere, m e n t a m e r e. Du kan ikke høste mere enn du sår. H e m m e l i g h e t e n v e d e t l y k k e l i g l i v e r å v æ r e f y l l t a v G u d. Hold deg stadig i Jesu liv. Hold deg til hovedkvarteret. «Bli i mig, og jeg i eder, så skal I bære megen frukt.» Det er ikke jeg, men Kristus.

Dette vil gjøre deg hellig. Du kan bli hellig kun derved at du lar Gud gi deg av Jesu hellighet i ditt hjerte. Det er noe levende Gud vil gi deg i ditt indre. Det er Jesus.
Dette vil skjenke deg bønnhørelse. «Dersom I blir i mig, og mine ord blir i eder, da bed om hvasomhelst I vil, og det skal vederfares eder.»

Dette vil gi deg glede. «Dette har jeg talt til eder, forat min glede skal være i eder, og eders glede bli fullkommen». Det vil synge i deg hele natten, ti du vil få en sangfugl i ditt hjerte. Den hellig Ånd er denne sangfugl i hjertet, og han synger herligst i mørket. Hans glede, ikke din glede. Din glede vil ofte slå feil, hans vil forbli og er fullkommen.
Og dette vil gi deg kjærlighet. «Elsker hverandre likesom jeg har elsket eder.» Du kan ikke elske alle av naturen. Noen mennesker kan du slett ikke elske, men når han kommer inn i hjertet, vil du elske likesom Faderen elsket deg.
Hvilket herlig liv Kristus har skjenket oss!

rRelatert link: http://blog.janchristensen.net/2011/06/nr-148-pinsevennenes-flrt-med-paven.htmlhttp://blog.janchristensen.net/2011/06/nr-148-pinsevennenes-flrt-med-paven.html