Nr. 88: Helbredelse!

Spørsmål 88:

Vil Gud helbrede alle? Gjelder alle virkelig alle? Jesus helbredet vitterlig ikke alle da det var mange syke i Jerusalem og Israel også etter han for opp til himmelen!

Svar:

Jesus tok all sykdom og all synd på seg på Golgata. Vi leser: «Ved hans sår har vi fått legedom.» Jes. 53:5

«Han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår er dere blitt legt.» 1. Pet. 2,24.

Jesaja så frem imot Golgata, Peter tilbake. Vitnesbyrdet var klart, alt tok Jesus på seg.

Hvorfor helbredet ikke Jesus “alle”? Fordi han fikk ikke anledning å lege dem, da behovene er alltid umettelige. Jesus var kun en person, men vi i dag er mange og kan nå enda flere når vi går i Herrens kraft.

Det er først under 1000 års riket at helbredelse vil være for “alle”.

Jesaja 33. 24 Og ingen innbygger skal si: «Jeg er syk.» Folket som bor i landet, vil ha fått sin misgjerning tilgitt.
35. 5 Da skal de blindes øyne åpnes, og de døves ører skal lukkes opp.

Mens i dag må vi kjempe mellom det fullkomne og det ufullkomne. Men for all del, jeg ber for alle også angående helbredelse. Noen ganger skjer det, andre ganger må vi vente, og enkelte ganger skjer det ikke. Jeg vet ikke hvorfor til fulle, men det skal vi få svar på en gang. Når vi er hjemme og alt blir åpenbart.

Det finnes de som lærer at det er gitt løfte om helbredelse til alle troende på grunn av det verk Kristus gjorde på Golgata. Dette blir basert på en gal fortolkning av Jes 53.5, "ved hans sår har vi fått legedom". Hoved betydningen av dette avsnittet er at vi hatt fått legedom for synden gjennom Kristi død og oppstandelse. Dette er hva 1. PET 2.24 sier: "han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår er dere blitt legt." Apostelen Peter bruker Jes 53.5 om frelse fra synden.

Andre viktige læresetninger som har forbindelse med fysisk helbredelse er:

1. DEN FYSISKE SIDEN AV FRELSEN HAR MED OPPSTANDELSEN Å GJØRE.

Det er et fremtidig håp og ikke en nåværende virkelighet.

"For vi vet at hele skapningen til denne stund sukker sammen og stønner sammen som i veer. Ja, ikke bare det, men også vi som har fått Ånden som førstegrøde, også vi sukker med oss selv, mens vi lengter etter vårt barnekår, vårt legemes forløsning. For i håpet er vi frelst. Men et håp som en kan se, er ikke lenger noe håp – hvorfor skulle en håpe på det en allerede ser? Men dersom vi håper på det vi ikke ser, da lengter vi etter det med tålmodighet" (Rom 8.22-25)

De kristne har evig liv; hans synder er ham forlatt og hans navn er skrevet i himmelen, han er et Guds barn. Selv om det er slik, lever de frelste ennå i et legeme som er under syndens forbannelse (Rom 8.10). Det er ved døden eller ved opprykkelsen at de kristne vil bli fri fra dette dødens legeme og vil få den fullkomne fysiske helbredelse (legedom) og helhet som så intenst er ønsket og begjært.

2. KRISTI HELBREDENDE GJERNING VAR UTEN SIDESTYKKE
– FOR Å BEVISE AT HAN VAR MESSIAS.

"Men jeg har det vitnesbyrd som er større enn det Johannes gav. For de gjerninger som Faderen gav meg å fullføre – selve gjerningene som jeg gjør, vitner om meg at Faderen har sendt meg (Joh 5.36. Se også 10.25; 10.37-38; 14.11; 15.24; 20.30-31).

Disse versene gir ingen tvil om hensikten med Kristi mirakler. De ble ikke utført som eksempel på hva hver kristen kan - og skal - gjøre, men for å demonstrere at han var Guds hellige Sønn som det forut var gitt løfte om i det Gamle Testamente. Dette forklarer hvorfor ingen før eller etter Kristus noensinne har vært i stand til å utføre de helbredelser som Han utførte. Han helbredet alle slags sykdommer, kastet ut alle slags demoner, gjenoppvekket døde, og Han utførte disse mirakler gjentatte ganger, av egen vilje. Han helbredet fullkomment. Han mislyktes aldri med å helbrede de som ble brakt til Ham. Ikke en eneste gang - det var ingen sykdom Han ikke kunne helbrede. Hvem kan si det i dag?


3. APOSTLENES HELBREDENDE GJERNING VAR UTEN SIDESTYKKE
– FOR Å STADFESTE EKTHETEN AV DERES VIRKSOMHET.

"En apostels tegn ble iallfall gjort blant dere med all utholdenhet, både ved tegn og under og kraftige gjerninger" (2.Kor 12.12. Se også Mark 3.14-15; Apg 2.43; 4.33; 5.12,15; 19.12).

Legg merke til at de mirakler apostlene gjorde var spesielle, og de hadde til hensikt å utpeke dem som Kristi apostler. De hadde en mirakelgjørende kraft som stadfestet ektheten av deres lære og forkynnelse. Det er hva Skriften sier. (Alle kristne kan ikke gjøre tegn og mirakler som apostlene gjorde. Da ser vi bort fra nådegavene til å helbrede, som selvsagt gjelder hele nådens tid. Det er en kjensgjerning at disse nådegaver har ikke alle troende, men vi må selvsagt søke dem, for de er gitt til menighetens oppbyggelse.) Det eneste unntak var noen menn som apostlene hadde lagt sine hender på. Helbredelsesgjerningen var ikke en vanlig erfaring blant de første menigheter, der fungerte nådegavene til spesielt utrustede personer som også er gjeldene i dag. Dersom det hadde vært det, kunne ikke Paulus ha pekt på sin mirakelgjørende kraft som et spesielt tegn. De mirakler han gjorde, ville bare ha vært en mirakelgjørende kraft på lik linje med andre kryste som selv kunne ha utført slike ting, og ikke en stadfestelse på hans apostelembete; men ikke alle kunne dette. Dersom alle hadde kunnet utføre mirakler som en selvfølge, behøvde ikke de kristne å tilkalle Peter for å oppvekke Dorkas fra de døde (Apg 9.36-42). Peters mirakel den dagen var "tegnet på en apostel".

Det har aldri vært Guds vilje for alle kristne å springe rundt å utføre tegn og mirakler, og helbrede alle. Dette har aldri vært tilfelle, og det vil aldri bli tilfelle i denne tidshusholdning. Far ikke vill: Ikke søk det som Gud IKKE har gitt løfte om og dermed åpne deg selv for villfarelse.

Jesus advarte om at en ond slekt krever tegn (Matt 12.39). La oss heller i ydmykhet søke de ting som Gud HAR gitt løfte om, og som Han vil gjøre – i oss, for oss og gjennom oss til Kristi ære. La oss heller strebe etter å leve hellige og innvidde, forkynne evangeliet og se sjeler frelst og liv forandret til Guds ære - å se fram mot, og lengte etter Kristi gjenkomst med tålmodighet; å være lydige, fruktbærende kristne.

4. GUD HELBREDET IKKE ALLTID
- SELV IKKE PÅ APOSTLENES TID.

Timoteus ble ikke helbredet.

"Drikk ikke lenger bare vann, men bruk litt vin for din mage og for de sykdommer du så ofte lider av" (1.Tim 5.23).

Trofimus ble ikke helbredet.

"Erastus ble igjen i Korint. Trofimus etterlot jeg i Milet fordi han var syk" (2.Tim 4.20).

Paulus ble ikke bønnhørt i alt han ba om (Det var ikke nødvendigvis sykdom).

"Og for at jeg ikke skal opphøye meg av de overmåte store åpenbaringer, har jeg fått en torn i kjødet, en Satans engel som skal slå meg, for at jeg ikke skal opphøye meg. Om denne bad jeg Herren tre ganger at den måtte vike fra meg. Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg. Derfor er jeg vel tilfreds i skrøpelighet, under mishandling, i nød, i forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk!" (2.Kor 12.7-10).

I 2.Kor 12.8-10 leser vi at apostelen Paulus ble plaget med en slags skrøpelighet. Vi blir ikke fortalt den eksakte natur av Paulus’ problem, men vi vet av teksten at det var en satans engel som slo ham og hensikten var at han ikke skulle opphøye seg av sine høye åpenbarelser (kanskje denne satans engel stadig minnet ham om hvordan han forfulgte og mishandlet de troende før han ble frelst). Tre ganger ba den trofaste apostel Gud om å ta bort denne satans engel, men Bibelen forteller oss at Gud ikke gjorde dette. Da Paulus forsto dette, bøyde han seg for Guds vilje. Dette burde være et eksempel for de kristne i dag, at Herren ikke alltid svarer slik som vi ønsker eller forventer. Vi må be om helbredelse, men når Gud ikke helbreder, må vi bøye oss for Hans vilje og akseptere at skrøpeligheter, sykdommer eller prøvelser som er en del av livets ubesvarte spørsmål. Vi har ikke alltid svar hvorfor Gud ikke griper inn, allikevel må vi være frimodig å søke Ham til helbredelse, for Han er mektig og kan gjøre mer enn alt langt utover det vi har forstand til å be om.

5. KARISMATISKE HELBREDERE KAN IKKE ALLTID HELBREDE SEG SELV.

Forkynnelsen av helbredelse i vår tid er noe usunn og ubalansert. Mange av forkynnerne i disse rekker lærer at det er gitt løfte om helbredelse i forsoningen, noe som i og for seg er riktig, men vi må også huske at den fysiske helbredelse for en stor del er knyttet til legemets oppstandelse. Det er ikke det samme som at vi ikke kan oppleve fysisk helbredelse i nådens tid, men vekten må ikke ligge på at syndenes forlatelse og fysisk helbredelse er samme ting selv om begge ting finnes i forsoningen. De lærer at det alltid er Guds vilje at den kristne skal ha overflod på alle livets områder og ikke mangle noe, verken fysisk eller åndelig. Likevel opplever mange av disse at livets realiteter ikke alltid har et slik glansbilde! Det er viktig å legge merke til at de i dag som påstår at helbredelsen er i forsoningen selv ikke har fullkommen helbredelse og fysisk fullkommenhet. De har briller; de blir skallet; de blir syke; de blir operert; og de dør slik som andre. De har ingen større suksess i å leve et fullkomment og et bedre liv enn de som ikke tror at det er gitt garanti om helbredelse for de kristne.


6. KARISMATISKE HELBREDERE KAN IKKE ALLTID HELBREDE ANDRE.

Faktum er at moderne "tros-helbredere" helt enkelt ikke kan helbrede slik som Kristus og apostlene gjorde. De påstår at Gud ønsker å helbrede i dag som Han gjorde da Jesus vandret her på jorden, men faktumet er at Han ikke helbreder på denne måten gjennom disse. Alt som skal til for å vise dette er å følge HVILKET SOM HELST tros-helbredende korstog og legge merke til de syke mennesker som kommer dit, og som går bort skuffet igjen. Faktumet er at de "tros-helbredende" ganske enkelt ikke kan helbrede mer effektivt enn noen annen gudfryktig kristen, det være seg en pastor som oppriktig ber for sine eller predikanter som besøker forskjellige menigheter. Vi har sett mange fantastiske helbredelser blant mennesker i menigheten og venner som har blitt bønnhørt, og som understreker at Gud er allmektig og møter mennesker som oppriktig søker Ham.

7. BIBELEN TALER OM TO FORMER FOR TRO - SEIRENDE OG UTHOLDENDE.

Karismatiske helbredere taler mye om troen. "Dersom du har tro, så vil Gud helbrede deg; du må bare tro;" men denne lære utelukker det faktum at troen ikke alltid seirer. Det er to typer tro som blir nevnt i disse avsnitt i Hebreerbrevet kap 11 – seirende tro og utholdende tro. Noen av de største mennesker som er nevnt i Bibelen seiret over sykdom og prøvelser ved tro, men andre, som hadde like mye tro, ble ikke bønnhørt slik som de andre i dette kapittel. Likevel blir navnene på dem som hadde utholdende tro nevnt i dette troskapitlet.
FAKTUMET ER AT GUDS ORD IKKE GARANTERER FYSISK HELBREDELSE. NOEN GANGER HELBREDER HAN - OG NOEN GANGER IKKE. DETTE ER ET TYDELIG EKSEMPEL I DET NYE TESTAMENTE OG ER DEN OPPRIKTIGE ERFARING TIL GUDSFRYKTIGE KRISTNE TIL ALLE ÅRHUNDRER. Gud kan noen ganger bruke en sykdomssituasjon for å få den syke i tale, og dermed gi Ham en rikere erfaring og opplevelse av helheten i livet, og så lenge som vi er i dette legeme vil vi være underkastet et forgjengelig legeme som brytes ned og til slutt dør.
Den lære som sier at Gud alltid helbreder dersom vi ber i sann tro har resultert i mye forvirring, for dette er en ubarmhjertig villfarelse. Mange har trodd på denne forførende ide og har mistet motet og blir forvirret når Gud ikke har helbredet. Det er viktig å forstå hva egentlig Gud har gitt løfte om og hva Han ikke har gitt løfte om når det gjelder tro og helbredelse. Vi må utdele Guds Ord på en rett måte.

8. HELREDELSES-BEVEGELSEN HAR FORÅRSAKET STOR SMERTE.

Hvor motløse de må bli – de som forsøker å bygge opp nok tro til å bli helbredet, bare for å lide stor skuffelse når ingen helbredelse kommer. Det er motløse mengder som har fulgt helbredelses korstog og som trodde de var helbredet, men senere måtte innse at det ikke hadde vært noen helbredelse tilstede. Det er umulig å regne ut den skade som helbredelses-bevegelsen har gjort mot mennesker gjennom sin villfarne, ubibelske påstand.

Noen protesterer mot dette og sier "Dere tror bare ikke på den mirakel-virkende kraft som Gud har". Denne anklage er grunnløs. Vi tror på en Gud som gjør mirakler.
Du forstår, vi TROR virkelig på mirakler. Gud kan få til hva som helst. Han skapte verden på seks dager. Han ødela den gamle verden ved en flom. Han delte Røde-Havet slik at millioner av Israels barn gikk tørrskodd over. Han bragte Jesus til denne verden gjennom en jomfrus skjød. Han døde på korset for våre synder, og Han sto opp fra de døde den tredje dag! Han frelste millioner fra alle nasjoner fra et evig helvete og brakte dem inn til riket til sin elskede Sønn.

Mange av oss har personlig kanskje opplevd fysisk helbredelse som bønnesvar. Mange av oss har kanskje opplevd alle slags mirakler, siden de ble omvendt. Mange av oss kan kanskje ikke ramse opp de mirakuløse bønnesvar vi har vært vitne til fra Guds side. Vår forkynnelse vitner om dette.

Gud kan gjøre HVA SOM HELST, gjennom hvem som helst til gitte tider. Vi leser om at Han talte gjennom et esel og vi husker også ravnene som brakte mat til profeten, og for å ikke glemme uttalelsen av den prøvede Job etter han hadde lært Gud å kjenne:

Jeg vet at du kan alt, og at ingen plan er umulig å gjennomføre for deg (Job 42.2).

Salmisten sier:

Enten jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner nøye alle mine veier. For det er ikke et ord på min tunge – se, Herre, du vet det alt sammen. Bakfra og forfra omgir du meg, du legger din hånd på meg. Å forstå dette er for underlig for meg, det er for høyt, jeg makter det ikke. Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn? Farer jeg opp til himmelen, så er du der. Og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense, så fører også der din hånd meg, og din høyre hånd holder meg fast. Og sier jeg: La mørket skjule meg, og lyset omkring meg bli natt – så gjør heller ikke mørket det mørkt for deg, natten lyser som dagen, og mørket er som lyset. (Sal 139.3-12)

Paulus sier:

Men han som kan gjøre mer enn alt, langt ut over det vi ber eller forstår, etter den kraft som er virksom i oss – (Ef 3.20)

Manoah:

Men Herrens engel sa til ham: Hvorfor spør du om mitt navn? Det er et underfullt navn! (Dom 13.18)

Gud gjør også som Han ønsker, når Han ønsker det! Han sender ikke slike voldsomme flommer i dag, heller deler Han ikke Røde-Havet i dag, og ikke dør Han på et kors i dag. Og Han gir ikke en ny pinsevekkelse i dag. Denne del av Hans vidunderlige plan er allerede fullført, og Han vil fullføre det Han har satt seg i fore mot endens tid.

Min venn, vi må gå i takt med Gud. Vi må være fornøyd med det Han gjør NÅ på den måten Han gjør det, og ikke foreskrive Ham hva Han skal gjøre, men i ydmykhet og tålmodighet overgi oss i Hans allmakt.

Relatert artikkel: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=helbredelse
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=helbredelse