Nr. 378: Sang Evangelist Albert Anensen fra Karmøy skilt og nylig gjengiftet som forkynner og som en troende!

Nr. 378:

Sang Evangelist Albert Anensen fra Karmøy skilt og nylig gjengiftet som forkynner og som en troende!

Her er Albert Aanensen først avbildet med sin første og rette kone og så med sin nye som ikke er hans kone. Døperen Johannes mistet livet p.g.a. av at han sa til Herodes: «Det er ikke tillatt for deg å ha henne».

Matt. 14. 3 Herodes hadde nemlig latt Johannes gripe, han hadde lagt ham i lenker og kastet ham i fengsel på grunn av Herodias, som var hans bror Filips kone. 4 For Johannes hadde sagt til Herodes: Det er ikke tillatt for deg å ha henne. Lukas 16. 18 Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor. 1. Tim. 3. Det er et troverdig ord: Om nogen attrår et tilsyns-embede, da har han lyst til en god gjerning. 2 Derfor skal en tilsynsmann være ulastelig, én kvinnes mann, edruelig, sindig, verdig, gjestfri, duelig til å lære andre, 3 ikke drikkfeldig, ikke voldsom, men saktmodig, ikke stridslysten, ikke pengekjær, 4 en som styrer sitt eget hus vel og har lydige barn med all sømmelighet 5 - men hvis nogen ikke vet å styre sitt eget hus, hvorledes kan han da ha omsorg for Guds menighet? Jakob 3. Mine brødre! ikke mange av eder bli lærere, eftersom I vet at vi skal få dess tungere dom!

Her fra Wikipedia: Albert Aanensen (født 24. april 1972 i Haugesund) er en kristen roots/country artist. Han er født i Haugesund og oppvokst på Karmøy. Han har vokst opp med en stor familie der sang er et stort tema. Albert Aanensens slekt har mye erfaring med musikk, noe som spilt en stor del i livet hans og som har inspirert ham til mye av det han driver med. Albert Aanensen begynte å reise rundt med musikkinnslag allerede som liten gutt. Albert Aanensen har en musikkstil som viser tydelige tegn til roots/country. Sangene hans har blitt store hitter og de har blitt tatt i bruk av andre artister. Albert Aanensen har ikke bodd på Karmøy hele livet, han har derimot reist mye rundt og bosatt seg mange steder i landet, men pr.2009 så bor han på Karmøy. Albert Aanensen er gift med Monica Aanensen, sammen har de 4 barn. (sitat slutt). Nå er han skilt, gift på nytt med datter til Svein Johnsen som er på Visjon Norge. Dattera hetter Marita. At Albert Aanensen har fire barn fra første ekteskap, skal være forkynner og sanger, hindrer ham ikke i noe. Han er virkelig en ulv i fåreklær men glir lett inn blant de aller fleste troende i dag, han er USKYLDIG! For et Satan narrespill! La meg ta ti (10) korte punkter for å avsløre dette som egentlig er et bedrag, forførelse og som viser at den pinsekarismatiske bevegelse i Norge ligner på Laodikea menigheten i Johannes Åpenbaring 3.

1.) De pinsekarismatiske menigheter og bevegelsen er blitt som Jannes og Jambres. 2. Tim.3.1. Men dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. 2 For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, stortalende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige, 3 ukjærlige, upålitelige, baktalende, umåtelige, umilde, uten kjærlighet til det gode, 4 svikefulle, fremfusende, opblåste, slike som elsker sine lyster høiere enn Gud, 5 som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft - og disse skal du vende dig fra. 6 For til dem hører de som lurer sig inn i husene og fanger kvinnfolk som er tynget av synder og drives av mangehånde lyster 7 og alltid lærer og aldri kan komme til sannhets erkjennelse. 8 Som Jannes og Jambres stod Moses imot, således står også disse sannheten imot, mennesker som er fordervet i sitt sinn og uduelige I troen. 9 Dog, de skal ikke få mere fremgang; for deres uforstand skal bli åpenbar for alle, likesom og hines blev. Vi er vant med tenke at motstand mot evangeliet er de som motarbeider og taler imot oss! For all del, det er det også. Men i endetiden skal mye av motstanden imot evangeliet og de troende være som Jannes og Jambres. "Som Jannes og Jambres stod imot Moses, slik står disse mennene også imot sannheten, menn med korrupte sinn og forfalsket tro, men de vil ikke komme veldig langt, for deres dårskap skal være enkelt for alle å avsløre (som vil sammenligne deres virke med Guds ord), så var det også for disse to mennene." (2. Timoteus 3:8-9 RSV) Jannes og Jambres er nevnt bare én gang i Bibelen, Av apostelen Paulus i 2. Tim. De er ikke identifisert med navn i Det gamle testamente, med etter rabbinsk tradisjon om Jannes og Jambres , var de blant spåmenn som var motstandere av Moses og Aaron på den tiden Israels utgang av Egypt skjedde. Paulus skriver under inspirasjon av Den Hellige Ånd om dette viktige emne også i samsvar med Jødisk tradisjon og GT undervisning. Jannes og Jambres hadde tydeligvis "mirakuløse" krefter, men i motsetning til Moses og Aron som var bemyndiget av Gud. Var faraos spåmenn uredelige, hovmodige, sarkastiske og demoniske. Hør hva Guds Ord sier i 1. Sam.15. 22 Da sa Samuel: Har vel Herren like så meget behag i brennoffer og slaktoffer som i lydighet mot Herrens ord? Nei, lydighet er bedre enn slaktoffer, hørsomhet bedre enn fettet av værer; 23 for gjenstridighet er ikke bedre enn trolldoms-synd, og trossighet er som avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet Herrens ord, har han forkastet deg, så du ikke skal være konge. Ulydig og gjenstridighet er som trolldoms-synd. Disse her, Jannes og Jambres var trollmenn. Men det er også ”kristne” som ikke følger Guds ord og Jesus, men tror på tegn, under og mirakler. Lydighet er det avgjørende, ikke troen på under. Er det så underlig at dette tar Paulus opp når han her nevner hva som skal i endetiden som jeg tror vi lever midt oppi? Jannes fornektet ikke Moses og det han gjorde direkte, men indirekte. Moses var kalt av Gud og var en etterfølger etter Herrens befalinger. Jannes og Jambres var verken kalt eller levd etter Guds forordninger. Her ser jeg store likheter hva som skjer i kristenheten over hele den vestlige verden. En tror på nesten alt Guds ord, men en er ikke en etterfølger av Jesus på alle områder i sitt liv. Jannes og Jambres fornektet ikke mirakler og under. Vil leser i Hebr.13. 18 b. Og vil gjerne fare rett frem i alle stykker. I alle stykker? Ja, uten det vil vi føre vill før eller siden! Jesus sier i Matt.16. 24 Da sa Jesus til sine disipler: Vil noen komme efter meg, da må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. 25 For den som vil berge sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. 26 For hva gagner det et menneske om han vinner den hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva vil et menneske gi til vederlag for sin sjel? Det hadde vært langt bedre både for dem selv og alle andre at de hadde vært fjernet fra kristen tjeneste. Guds ord sier både direkte og indirekte. Følge Jesus og Guds ord 100 % eller la vær! Herren vil ha etterfølgere, som skal forkynne og etterleve Kristus.

2.) Albert Aanensen har lovet innforbi Gud å være tro mot sin første kone og bryter ekteskapet for å gifte seg på nytt. Det løfte som Monica og Albert gav innforbi Gud var at de skulle leve med hverandre i gode og onde dager, dette bryter Albert Anensen når han allerede har giftet seg på nytt med Marita Johnsen. Han får også sin nye kone til å drive hor med seg selv, skammelig og helt imot Guds ord.

3.) Han etterlater seg fire barn som trenger en far, men nå blir det vel nye barn, skammelig og stygt og uverdig en forkynner. Her sitter fire barn igjen uten en Far som er tilstede i deres hverdag og får fulgt med i deres oppvekst og utvikling alt for at Albert Aanensen skal få «tjene» Herren med en ny kone som ikke er hans kone da han har gitt et løfte til Monica som han her bryter for å bli egentlig elskeren til Monica Johnsen. Han har kone, det er Monica. 1. Tim. 5. 8 Men dersom nogen ikke har omsorg for sine egne, og mest for sine husfolk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro.

4.) Hvor er forbilde som han skulle være? Tenk på Josef som holdt sin sti ren, uansett. Josef gjorde tjeneste hos Potifar i Egypt, prøvde Potifars hustru å friste ham til fall. Og da en tid var gått, hendte det at hans herres hustru kastet sine øyne på ham, og hun sa: Kom og ligg med meg! (1 Mos 39.7). Men Josef kjente sin Gud og hans vilje. Han var omskåret og visste at også hans seksuelle liv skulle være helliget Herren. Dag etter dag talte hun til Josef, men han ville ikke føye henne, han ville ikke ligge hos henne og ha omgang med henne (v 10). Det gikk så langt at hun tok tak i kappen hans og trakk ham mot seg mens hun bønnfalt ham ligg med meg! Men Josef lot kappen etter seg i hennes hånd og flyktet ut av huset. Det er ikke sikkert det ville blitt oppdaget om Josef hadde gitt etter for hennes forsøk på å forføre ham. Men han visste hva som var rett og flyktet. Resultatet ble at Potifars hustru anklaget Josef for voldtektsforsøk og han ble kastet i fengsel. Likevel ble han ikke bitter. Josef hadde sin glede i å gjøre Herrens vilje. Han kjente sin Gud og visste at hans velsignelser hadde langt høyere verdi enn alle verdens fristelser.

5.) Standarden for kristenliv er kun en ting; Guds ord! Alle kan mene hva de vil, men standarden er og forblir Guds ord. Salme 119. 4 Du har gitt dine befalinger forat en skal holde dem nøie. Vi kan ikke skalte og valte med Guds ord som vi vil. Om andre mener noe så spiller det ikke en avgjørende rolle hvis det ikke stemmer med Guds ord.

6.) Albert Aanensen skal som er Herrens vitne være en kvinnes mann. Vi leser i begge pastoral brevene at den som attrår et tilsynsembete skal være èn kvinnes mann, dette er et påbud. Her svikter Albert Aanensen helt.

7.) Han går fra et bryt ekteskap til et nytt og er fremdeles aktiv i Herrens tjeneste uten et lengre opphold, det viser at han sikker aldri har møtt Jesus? Det er også veldig slående at Albert Aanensen skifter på damer men er hele tiden aktiv i Herrens tjeneste uten opphold. Skulle dette vært noe han tok alvorlig så hadde han selvfølgelig aldri gått frem slikt. Her må det en lengre pause til, men når en ikke vet hvordan Gud er så handler en i egen kraft og etter eget forgått befinnende. Han skulle ha ventet i tålmodighet og fulgt hva Paulus underviste om. 1. Kor. 7. 10 De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann; 11 men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru.

8.) Den Norske Kirke er verdens meste korrupte trossamfunn blitt. De frikirkelige med den pinsekarismatiske bevegelse fyller hakk i hel. Den Norske kirke tror vel knapt på bibelen? Og de godtar snart absolutt alt, jeg vet ikke om noe kirkesamfunn over hele verden som er så gjennomsyret korrupt og ubibelsk som den Norske Statskirke og pinsebevegelsen i Norge etteraper her så godt som de bare kan.

9.) Hvorfor reager så få? De vil heller støtte ham som lever i hor en de som lever med Herren. Når en går i tospann med et Herrens vitne og vedkommende lever i hor og synd, så blir vi delaktig i hans synd. 2. Joh. b. 9 Den som ikke holder seg til Kristi lære, men går ut over den, har ikke samfunn med Gud. Den som holder seg til læren, han har samfunn med Faderen og Sønnen. 10 Om noen kommer til dere og ikke fører denne lære, så ta ikke imot ham i deres hjem, og hils ham ikke vel møtt. 11 For den som hilser ham, blir medskyldig i det onde han gjør. Jakob 3. 1. Mine brødre! Ikke mange av dere bør bli lærere, for dere vet at vi skal bli så mye strengere dømt. Lukas 17. 1. Han sa til disiplene: «Det er ikke til å unngå at forførelser kommer, men ve den som de kommer fra! 2 Det ville være bedre for ham å bli kastet i havet med en kvernstein om halsen, enn at han skulle forføre en av disse små. 3a Ta dere i vare! Det forundrer meg hvor lite opplyst troende mennesker er om disse ting. At vi står i en relasjon til alle andre troende om vi selv ønsker det eller ikke. Vi er som et legeme og tilhører hverandre. Og når et lem lever ikke i takt med hode – som er Kristus – så smitter det over på alle andre. Når et lem er lydig, så blir konsekvensen at det også påvirker de andre. Dette har ikke noe med noe annet en at vi står i direkte livsforbindelse med hverandre pga at vi har det samme liv og den same Ånd. Og den samme frelser, Herre og Far. Alt dette binder oss i sammen som troende på tross av skiller og uenighet. Dette er et faktum og en realitet. De som er forkynnere og står i et ansvar overfor andre, har dette enda sterkere. Jeg som forkynner har et ekstra stort ansvar, dette gjelder også for alle andre. Når forkynnere stiller opp i sammen med andre forkynnere som lever i synd eller driver med åpenbar vranglære, så blir vi medskyldige. Ja, det er så alvorlig i enkelte tilfeller at Jesus sier at det hadde vært bedre å fått en kvernstein om sin hals og blitt kastet med den rundt halsen og da hadde en bare ødelagt for seg selv. Men her ødelegger en ikke bare for seg selv, men også for andre. Vi fører andre til fortapelse, ut i uføre og inn i villfarelse ved selv å påvirke og forkynne for andre. Det står i Rom. 10. 17 at Troen kommer av forkynnelsen. Det gjelder ikke bare troen, men også vranglæren og vantroen kommer også av forkynnelsen, har du tenkt på det? Eller er du av de som godtar alt og ikke har egne standpunkter og holdninger? Alt er ikke fra Gud hvis det ikke er i samsvar med Guds ord. Det er kun det som stemmer med Guds ord, som vi skal innrette oss etter. Alt annet skal vi sky som “pesten”, det vil føre oss borti fra Kristus og den enfoldige troskapen til ham!

10.) Den eneste synd som nå skiller pinsevenner fra en Norske Kirke er den homoseksuelle synd. Den Norske Kirke godtar homoseksuelle og det eneste som står igjen her er liturgi for homoseksuelle og lesber når de skal gifte seg. Her sier pinsevenner stort sett i fra om, men det er faktisk den eneste synden som skiller pinsevenner fra den Norske Kirke. Dypt tragisk men sant. Hvor skal dette ende?

Tar til slutt fra mine bibelkommentarer Johannes Åpenbaring om Laodikea menigheten: Joh. Åpenb. 3 14 Skriv til engelen for menigheten i Laodikea: Dette sier han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk: Laodikea lå i Lykosdalen, ikke langt fra det vakre kalkberget Pamukkale og ruinbyen Hierapolis (de dødes by). Dette er i nærheten av dagens moderne by Denizli, som er spesielt kjent for tekstilproduksjon av bomull. Ved foten av fjellene i det fjerne som kan sees fra høyden Pamukkale ligger på, lå det gamle Kolosse. Videre så presenterer Jesus seg som Amen, han som er oppfyllelsen av alle Guds løfter. Han er det eneste 100 % sannferdige trofaste vitne. Videre så er han opphavet til Guds skaperverk eller som det står i den engelske oversettelsen; the beginning of the creation of God. På norsk; begynnelsen på Guds skapelse. Med andre ord Jesus er ikke fra evighet som Faderen, men han er Sønn, ikke Far. Men allikevel er han som sin Far. Det er to syn gjeldene blant de aller fleste kristne som er like ubibelske angående Gud eller Guddommen. Den ene læren som i utgangspunkter er hellenistisk og Katolsk er tre likeverdige Guder i en Gud. Den andre er at det er tre titler på en Gud. Men dette lærte ikke de første kristne og bibelen. 1. Kor. 8. 5 Det finnes nok såkalte guder i himmelen eller på jorden; det er jo mange «guder» og mange «herrer». 6 Men for oss er det bare én Gud, Faderen. Av ham er alle ting, og vi er skapt til ham. Og for oss er det bare én Herre, Jesus Kristus. Ved ham er alle ting, og vi lever ved ham. Av alle kirkesamfunn og menigheter er faktisk den kristne sekten Jehovas Vitner nærmest Guds ord på dette punktet. Her fra hva de lærer: Jehovas vitner mener at Jesus Kristus er Guds Sønn og menneskenes Frelser. Han var skapt av Faderen og er atskilt fra ham. De går derfor imot læren om treenigheten (Gud, Jesus og den Hellige Ånd i ett og samme vesen). Jehovas vitner tror isteden at Jesus er underordnet Gud. Den Hellige Ånd regnes ikke for å være en person, men Guds virksomme kraft eller energi. Vitnene skriver derfor «den hellige ånd» med små bokstaver. Tilføyer at i grunnteksten står det: Hellig Ånd. Med det menes at det er en Ånd som er Hellig. Ikke en egen ”gudeperson”, men Guds og Kristi Ånd. Vi må ikke se det som underlig at JV er nærmest sannheten her, men heller ydmykt bøye oss for Guds ord. Moody sa følgende: Det er tre ting jeg vil bli overrasket over når jeg kommer til Himmelen. 1.) At jeg er der. 2.) At de jeg forventet å være der er der ikke. 3.) De jeg forventet ikke å se der er der. Her ligger mye visdom og innsikt. Alle ser vi stykkevis og delt selv om Guds Ord er klart! Mika sier det samme i kap 5 og v. 1. Men du, Betlehem, Efrata, den ringeste blant ættene i Juda! Fra deg lar jeg komme en mann som skal være hersker over Israel. Han har sitt opphav i gammel tid, han er fra eldgamle dager. Og treenighetslæren er selvmotsigende og ubibelsk. La meg ta et eksempel. 1. Joh. b. 4. 3 Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden. Her blir det nevnt at Antikristens Ånd er i verden men ikke Antikrist. Slik er det også med Jesus. Hans Ånd – den Hellige Ånd – er i verden, men han personlig sitter ved Faderens høyre hånd. Med andre ord så er både Antikristens Ånd i verden og Jesu Kristis Ånd likeså. Men hvorfor gjør en forskjell på Antikrist og Jesus? Plutselig får en det til at hans egen Ånd er en egen fantasi Guds person. Hvor har en dette i fra, selv blant evangeliske kristne? Egentlig er treenighetslæren en gammel Egyptisk og Hellenistisk. Videreført som en Katolsk lære fra ca. 390 e.kr. Men at en vil holde fast på dette kan ikke jeg gjøre noe med, bare å holde frem Guds ord. 15 Jeg vet om dine gjerninger; du er verken kald eller varm. Hadde du bare vært kald eller varm! Laodikea hadde et stort problem med vannforsyningen. De lokale kildene var forurenset, og da de prøvde å føre vannet gjennom aquadukter til byen, ble vannet lunkent og lite tiltalende. Dette førte til at den byen etter hvert mistet sin rikdom og ble fraflyttet. Nabobyene derimot hadde det bedre. Hierapolis hadde de varme kildene som var helsebringende og Kolossæ de rene kalde kildene. Dette skal beskrive tilstanden til menigheten i Laodikea. Dette bilde anvender Herren Jesus på for at de skal forstå og bli klar over sin åndelige tilstand. 16 Men du er lunken, ikke kald og ikke varm. Derfor vil jeg spytte deg ut av min munn. Jesus går så drastisk til verks som i Matteus 23. Når han refser Fariseerne og de skriftlærde. Nå bruker Jesus det samme kraftfulle verbale angrepet imot sin egen menighet, eller er de ikke lengre hans menighet? De lever i et åndelig selvbedrag som Jesus går imot på det sterkeste. Fordi du er lunken blir han kvalmen over dem! Matt. 7. 21 Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22 Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? 23 Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett! 17 «Jeg er rik,» sier du, «jeg har overflod og mangler ingen ting.» Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, blind, fattig og naken. Denne dobbelheten som dypest sett er hykleri advarer Jesus imot på det sterkeste. Her mener menigheten seg å være rik, vellykket og alt er i den skjønneste og beste orden. Men den er akkurat motsatt. Elendig kan stå for at omsorgen for dem som faller utenforbi er borte, en dyrker kun vennskap med sine egne venner. Ynkelig kan stå for å mangel åndelig ryggrad. Blind er å ikke lengre se forskjell på noe i den åndelige verden. Fattig er å miste nådegavene og Åndens frukt. Naken er å miste frelsens kledebon. Her var menigheten i den dypeste og ytterste åndelige nød og behov. 18 Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, lutret i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å ha på øynene dine, så du kan se. Men tilbud om gjenopprettelse og å komme tilbake til ham selv sto ved lag selv i denne menighet. Men da måtte de få igjen en prøvet og utholdende tro. Hvite klær er å ikke være besmittet av synd og verdens urenhet. Videre så var tilbudet og behovet av hjertet opplatte øyne. Det er egentlig her vi alle må komme tilbake til! Efes. 1. 17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få den Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. 18 Måtte han gi deres hjertes øye lys, så dere forstår hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig arven er for de hellige, 19 og hvor veldig hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke 20 reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, 21 over alle makter og myndigheter, over alt velde og herredømme og over alle navn som kan nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende. 22 Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, har han gitt til kirken, 23 som er Kristi legeme, fylt av ham som fyller alt i alle. Å be en slik bønn hver dag vil ha avgjørende betydning på enhver sitt liv. 19 Alle som jeg har kjær, dem refser og tukter jeg. La det bli alvor og vend om! Er dette gjort i kjærlighet? Hvordan er kjærligheten vi leser om i 1. Kor. 13? v. 6 Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Det måtte bli alvor og en må ta det innover seg at budskapet gjaldt dem. 20 Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg. Hele menigheten hadde meget vanskelig for å ta imot budskapet fordi de ville ha det som klødde dem i øret. Men det var om mulig enkelte innfor menigheten som ville ta det til hjerte? De skulle få oppleve det nære fellesskapet og samfunnet med Jesus på nytt igjen. 21 Den som seirer, ham vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, likesom jeg selv har seiret og satt meg med min Far på hans trone. Igjen henvender Herren seg til de seirende og som ønsker å følge ham. En gang frelst alltid frelst er en av Satans største løgner. Frelsen er noe en også skal vokse i og ta vare på. For den som seirer skal en få den samme posisjon og stilling som ham selv. Vi skal sitte med Kristus i det himmelske. Efes. 2. 6 I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham. 22 Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! For siste gang og til menigheten i Filadelfia som til alle andre troende gjennom tiden, den som har ører han\hun høre hva Jesus sier til menigheten og den enkelte! Sju engler dvs. sju budbærere som jo engler betyr, skulle bringe brevene til de respektive menighetene. Åp. 1:11.20. Dette var menneskelige budbærere som ikke bare var sendemenn, men også opplesere av budskapet på hvert sted. Åp. 1:3. Matt. 11:10. Rent historisk skjedde dette ca. 90 e.Kr. Sju menigheter fikk opplest hvert sitt sendebrev. Siden har disse sendebrev blitt opplest over hele verden og blitt til åndelig lærdom for mange. Rom. 15:4. Men sendebrevene har enda en betydning. For Jesus Kristus sa til Johannes: "Skriv det du så, det som nå er og det som skal komme etter dette, og hemmeligheten med de sju stjerner som du så i min høyre hånd , og de sju gullysestaker: De sju stjerner er engler for de sju menigheter, og de sju lysestaker er sju menigheter". Åp. 1:19-20. Johannes´ Åpenbaring er en profetisk bok. Åp. 22:19. Den gir profetisk utsyn over Daniels 70. åruke dvs. de sju siste år av denne tidsalder. Åp. 6:1-19:21. Hele åruken blir beskrevet gjennom de sju segl, de sju basuner og de sju vredesskåler. Sju-tallet står i Skriften for helhet og fullendelse. 1.Mos. 2:2. Men sjutallet blir brukt av Johannes ikke bare om det som skal komme, men også om det som nå er. Apostelen blir bedt om å skrive til sju menigheter, enda det fantes flere på fastlandet i Lille-Asia. Det var ihvertfall menigheter også i Troas, Kolossæ og Hierapolis. Apg. 20:6-7. Kol. 1:2. 4:13. De sju menighetene lå etter hverandre i en sirkelform. Apostelen så de sju menigheter som sju gullysestaker som sju stjerner brakte budskap til. Det hele var en nattlig scene som i tegns form fortalte om menighetens oppgave i en mørk verden. Åp. 1:1. Fil. 2:15-16. Når nettopp sju menigheter er nevnt, er det et tegn på et profetisk panorama over hele menighetens tid på jorden. Det er hemmeligheten som Johannes fikk avslørt. Slike profetiske panorama møter vi også i 3.Mos. 23 med omtale av den sjuende dagen og de sju høytider, i Dan. 9 med omtale av 70 x 7 år og i Matt. 13 med omtale av de sju lignelser. I alle sendebrevene kommer det en befaling om å høre Åndens stemme og et løfte til den som seirer. I de tre første sendebrev kommer befalingen før løftet. Åp. 2:7.11.17. Men i de fire siste sendebrev kommer løftet før befalingen. Åp. 2:28-29. 3:5-6.12-13.21-22. I de fire siste sendebrev får vi også høre at Jesus kommer igjen. Åp. 2:25. 3:3.11.21. Denne oppbygning av sendebrevene vitner om ulike perioder i menighetens historie. Dette har blitt klarere i historiens løp. Dette prinsippet fremholdt jo Jesus for Peter: "Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal skjønne det senere". Joh. 13:7. Et slikt prinsipp fikk også profeten Daniel høre om av en engel. Dan. 12:4.9. Sendebrevet til Efesus taler om menighetens første tid fra ca. 30 - 100 e.Kr. Åp. 2:1-7. Den begynte med en glødende kjærlighet som avtok etterhvert. Hebreerbrevet er et vitnesbyrd om dette. Hebr. 10. 24 La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. 25 Og la oss ikke holde oss borte når vår menighet samles, slik som noen pleier å gjøre. La oss heller oppmuntre hverandre, så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg. Likeså budskapet til menigheten i Efesus. Åpenb. 2. 4 Men dette har jeg imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet. Her ser vi at selv blant de første kristne gjorde frafallet seg gjeldende. Men menigheten var fremdeles attråverdig, som Efesus jo betyr. Sendebrevet til Smyrna taler om menighetens tid fra ca. 100 - 313 e.Kr. med sterk forfølgelse av de kristne i Romerriket. Åp. 2:8-11. Jesu ord i Matt. 5:10 ble realitet i denne perioden: "Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres". I en tid med forfølgelse trengtes myrra, som bruktes for å lindre smerte. Mark. 15:23. Smyrna betyr myrra. Sendebrevet til Pergamum taler om menighetens tid fra ca. 312 - 606 e.Kr. Åp. 2:12-17. I 312 skjedde keiser Konstantins omvendelse til kristendommen. Forfølgelsestiden ble avløst av en forførelsestid, der menigheten inngikk ekteskap med staten. Pergamum betyr forøvrig ekteskap. En var havnet i det Jak. 4:4 advarte imot: "Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende". Sendebrevet til Tyatira taler om menighetens tid fra 606 e.Kr. til Jesu gjenkomst. Åp. 2:18-29. I 606 e.Kr. ble Romas biskop Bonifacius valgt til universell biskop. Med dette trådte pavedømmet i funksjon. En verdensvid kirke med Roma i sentrum har siden forført mange med innføring av hedenske skikker i kristendommen. Åp. 17:4. Bemerkelsesverdig er det at Tyatira betyr gjentagende offer. Sendebrevet til Sardes taler om menighetens tid fra 1517 til Jesu gjenkomst. Åp. 3:1-6. I 1517 hang Martin Luther de 95 teser på kirkedøra i Wittenberg. Med det startet reformasjonen, som også Calvin og Zwingly var foregangsmenn for. Skriften alene som ble understreket, førte til åndelig oppvåkning. Men også etterhvert til mange navnkristne. Bemerkelsesverdig er det at Sardes betyr de som unnslapp. Sendebrevet til Filadelfia taler om menighetens tid fra ca. 1750 til Jesu gjenkomst. Åp. 3:7-13. John Wesley og George Whitefield sto fram som vekkelsesredskap og ble etterfulgt av William Carey som den moderne misjons far. En åpnet dør for misjon ble det i denne tid og i kjølvannet av dette ble nytestamentlige menigheter ordnet preget av broderkjærlighet. Filadelfia betyr broderkjærlighet. Sendebrevet til Laodikea taler om menighetens tid fra ca. 1900 til Jesu gjenkomst. Åp. 3:14-22. I denne tiden har folkestyrementaliteten vært fremtredende istedenfor at Kristus har fått styre sin menighet. Bemerkelsesverdig er det at Laodikea betyr folkestyre. Resultatet av dette har blitt mye selvtilfredshet og lunkenhet. Sendebrevene avslører at tre menighetstyper fikk prege menighetens første tid, mens fire menighetstyper vil prege menighetens siste tid. Som Paulus fikk avdekket hemmeligheten om menigheten, fikk Johannes på Patmos avdekket hemmeligheten om menighetens tid på jorden. Ef. 3:4-6. Åp. 2:1-3:22. Men ethvert budskap og bibelord angår oss alle derfor må ikke glemme og overse noe!

Relaterte Linker: http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-162-hvorfor-vil-gamle-predikanter-ha.html http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-209-emanuel-minos-og-likesinnede-er.html http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-239gjengifte-er-som-en-prvestein-pa.html http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-302-solveig-leithaug-er-gjengiftet.html http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-308-sanger-og-evangelist-arvid.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Ekteskapet http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=er-du-medskyldig http://blog.janchristensen.net/2012/03/nr-382-pinse-pastor-thor-einar-horn.html http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-351-jan-age-torp-jan-hanvold-harald.html http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-341-pastor-og-apostel-jan-age-torp-i.html http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-253-jan-hanvold-en-falsk-profet.html http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-265-gifte-seg-med-en-fraskilt-er.html http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-240-judys-vitnesbyrd-om-omvendelse.html http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-267-evangelisenterets-fremste-sanger.html http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentarer-Johannes-aapenbaring