Nr. 628: Hvordan bekle fars-rollen og være et godt forbilde!?

Nr. 628:

Hvordan bekle fars-rollen og være et godt forbilde!?

Å være en god far er vel den viktigste oppgave en mann har som er gift og har barn. Derfor er det en del ting ved fars-rollen vi trenger å se på. Min egen far som nå nettopp døde var en øm og kjærlig far som jeg gjennom hele livet satte høyt. Her er han avbildet kort tid før han døde. Men det er også godt å ha gode minner, veldig gode minner fra min far. Ikke minst gjennom oppveksten som er den viktigste perioden i livet å ha en god far.

Ef 6:2 Hedre din far og din mor - dette er det første bud med løfte.

Jeg kunne ha skrevet så mye om fars-rollen, og den kan utdypes på så mange måter. Ønsker å sette opp ti (10) sider ved fars-rollen som jeg anser som veldig viktige.

1.) En god far er tro imot sitt ekteskapsløfte ved aldri å innlede noe forhold til noen andre enn sin egen kone.

Dette er faktisk det avgjørende og viktigste punktet ved å være en god far. Være tro i ekteskapet. Dette kan selvfølgelig skrives og sier så mye om. Men har skrevet så mye om dette i andre artikler at jeg henviser der til.

2.) Far har det største og viktigste ansvar for økonomien i familien. Da som forsørger. Dette er også noe som samfunnet legger vekt på. Derfor bør og skal hele familien stå bak mannen i hans daglige virke. Be for ham at Gud velsigner ham slik at de pengene og den innkomsten som trengs, kommer inn. Det er ikke en selvfølge, selv om vi her i Norge har det usedvanlig godt på det økonomiske planet.

3.) Far er «presten» i hjemmet.

Det er fars oppgave å være den fremste og ledende i at barnas og også mors åndelige liv er intakt. Da ved bibellesning, bønn, samtale, studier av skriften og ellers møtegang. Her skal far være ledende og som tar ansvaret for dette. Og alle andre i familien har en oppgave, det er å følge far her og underordne seg ham.

4.) Arbeide med å holde et hjem i orden er begges oppgave, mor og far. Men om far jobber ute så har han også plikter og ansvar i et hjem. Ikke minst med de tingene som blir for tunge og for vanskelige for de andre i familien. Her i Norge tenker vi gjerne på slike ting som det å ordne med bil, utearbeid og annet. En god far er også arbeidsom.

5.) En god far tar ungene med på tur, aktiviteter og lek. Det er fint med egne studer og egne hobbyer. Men de skal ikke ta slik overhånd at en ikke har tid for sine barn og vektlegge aktiviteter for dem. Det er faktisk viktigere for ham mens ungene er små og vokser opp. Den dagen ungene er ute av rede og klarer seg selv, da har han lov å sette sine egne hobbyer og interesser først, igjen. Men mens han har unger skal de gå foran alt, om han ikke skal utslette seg selv og sine egen interesser helt. Den som frykter Gud finner en vei mellom begge deler skrev den vise Kong Salomo.

6.) En god far oppmuntrer ungene til hva de er gode til og er meg å legge en løpebane for dem. Dette kan misforståes. Men gode foreldre kommer med gode råd til sine barn da de kjenner deres gode, og også dårlige egenskaper. Barn trenger råd, for å velge de rette tingene. For å gjøre de gode valgene!

7.) Stabilisator som gir et hjem stabilitet er fars oppgave. En god far er som en stabilisator i hjemmet. Er andre høyt oppe eller langt nede. Så er far ikke oppfarende og med på alt.

8.) Tilgjengelig. Selv om en god far lever et aktivt liv og sikker har mange «jern» i ilden, så er han tilgjengelig. Kan sette seg ned, lytte, rettlede og være en god samtale partner. Han har oversikten over det hele.

9.) Far er hode i ekteskapet og hjemmet, akkurat som Kristus er menigheten hode, er mannen hode i ekteskapet. Hva vil det si å være hode? Det er den som til syvende og sist tar avgjørelsen, går foran som et godt eksempel og ser slutten fra begynnelsen. Her er oppgaven så stor, at en slik god far vil en aldri kunne være uten å være totalt overgitt Gud, ledet og styrt av ham!

10.) En god far støtter alle i familien, spesielt mor. Far er den mest stabile, positive og jevnt over oppmuntrede person i familien. Mens mor svinger, er far jevn. Mens mor viser følelser i ytterpunkter, er far der som sier vent. I en god familie utfyller alle hverandre, men selve farsrollen er for den modne, sikre og stabile mann som er kommer over ungdommen og singel livet og er blitt mer «satt» enn han var i ungdommen.

Sluttkommentar:

Det å være en god far er noe helt annet enn å være en vilter ungdom. Derfor er det vi ser i dag med hensyn til gjengifte og skilsmisse at far har sviktet sin mannsrolle den største årsak til det. Han skal være like trofast mot menigheten som Kristus er. Hvordan er Kristus, hvordan er menigheten. Vi vet at dessverre så svikter menigheten gang på gang, men aldri Kristus. Derfor er hovedårsaken til alle hjem som går i oppløsning og nye parforhold at mannen svikter. Hans viktigste oppgave er å være tro, selv om andre ikke er det.

Tar med til slutt noen ord fra boken Hentet «God pappa» av Peder Kjøs. Dette er en profan bok, men har mye for seg:

Hvordan bli en god pappa?

Tips til hvordan bli en god familiefar

1. Engasjer deg. Still deg ved siden av mor med en gang barnet er født. Bær barnet, dyss det i søvn, snakk og pludre, lek med det og stell det. Skap nærhet til barnet.

2. Skift bleier. Det er en enkel greie, og lukter bare vondt i noen sekunder.

3. Ta pappaperm. En svensk studie viser at pappapermisjon gir mindre risiko for samlivsbrudd. Du blir sterkere knyttet til barnet, får mer tillit av kona.

4. Ta deg godt av mammaen. Ta en aktiv, omsorgsfull papparolle, også overfor mor. Hun er høyst sannsynlig mye mer sliten enn deg. Bare det å amme er for mange utrolig utmattende.

5. Ikke sutre om sex. Maser far om sex, vil mor føle seg lite verdsatt, forstått og tatt hensyn til. De aller fleste par har mye mindre sex enn før de første 6-12 månedene etter en fødsel. Husk at sextørken ikke varer evig.

Relaterte linker:
http://blog.janchristensen.net/2011/10/nr-221-hat-og-psykopater-blant-kristne.html http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-271-balanse-i-kristenlivet.html http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-281-i-katolske-land-skiller-folk-seg.html http://blog.janchristensen.net/2013/06/nr-622-er-din-ektefelle-utro-eller.html http://blog.janchristensen.net/2013/06/nr-623-det-er-fullt-ut-mulig-leve-i.html http://blog.janchristensen.net/2013/04/nr-583-evangelist-benny-hinn-gift-pa.html http://blog.janchristensen.net/2013/06/nr-624-hvordan-finne-den-rette-for.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=artiklerrmenyhoved http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentar-hoved-view http://janchristensen.net/index2.php?side=linker http://janchristensen.net/index2.php?side=kontakt-oss http://janchristensen.net/index2.php?side=video

Nr. 624: Hvordan finne den «rette» for å gifte seg med? Hva sier Guds ord?

Nr. 624:

Hvordan finne den «rette» for å gifte seg med? Hva sier Guds ord?

1 Tess. 4. 1. For øvrig altså, brødre, ber og formaner vi eder i den Herre Jesus at likesom I har lært av oss hvorledes I bør vandre og tekkes Gud, således som I også gjør, så må I enn mere gjøre fremgang deri. 2 I vet jo hvilke bud vi gav eder ved den Herre Jesus. 3 For dette er Guds vilje, eders helliggjørelse: at I avholder eder fra hor; 4 at hver av eder vet å vinne sig sin egen make, i helligelse og ære, 5 ikke i lystens brynde, som hedningene, som ikke kjenner Gud; 6 at ingen skal gjøre sin bror urett og uskjell i det han har å gjøre med ham; for Herren er hevner over alt dette, således som vi også forut har sagt og vidnet for eder. 7 For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse. 8 Den altså som ringeakter dette, han ringeakter ikke et menneske, men Gud, som også gir sin Hellige Ånd i eder.

Du er som skapt for å bli elsket - og visst har jeg elsket deg, ideen om deg, hele mitt liv.

Elizabeth Barrett Browning

Bilde viser meg og min Elskede hustru Berit i Roma mai 2012



Som troende så skal vi ikke bare gå etter utseende, penger og annet. Men hvem vi kan tjene Herren i sammen med og gå inn i en gjerning og oppgave i Guds menighet. Derfor heter det at vi skal vinne oss en hustru. Hva vil det si å vinne? Det er et tap hvis vi velger oss en ektemake som vi ikke kan tjene Herren med og å fullføre vårt livskall i sammen med.

Det å finne en ektefelle, er noe som også gjorde den vise Kong Salomo forundret.

Ordspr 30:19 Ørnens vei på himmelen, ormens vei over stenen, skibets vei på havet og en manns vei til en jomfru.

Ønsker å sette opp ti punkter (10) det kunne vært så uendelig flere som taler om hvordan vi kan treffe den «rette». Da i stikkordsform, eller så blir artikkelen så alt for lang.

1.) Du må «se» for deg hvordan det er å leve med vedkommende livet ut.

De aller fleste har et alt for kort perspektiv over dette. Vi velger oss en ektefelle – for livet! Ikke en dag eller en natt. Derfor er også det å tenke og bruke forstand, likeså viktig om enn ikke viktigere enn følelse og hjerte. Hvorfor bygger en et hus enten i tre eller stein? For det er holdbare materialer. Slik må vi tenke også om det å velge ut en livsledsager og en ektefelle – det er for livet!

2.) Som kristne så er vi også interessert i å tjene Gud. Derfor skal også vårt valg av ektefelle være hvem vi kan tjene Gud best i sammen med. Et valg for å tjene Gud i sammen med en søster eller bror i Herren.

3.) Dette punktet burde og skulle være unødvendig å nevne da det er for meg en selvfølge at en velger en ektefelle som er en kristen. At en ikke velger en kristen eller en ektefelle som har en annen religion er virkelig å sette seg selv utenforbi Guds vilje og hensikt med sitt liv. Selvfølgelig, alt kan gå bra. Men dette er å velge å gå inn i problemer og vanskeligheter frivillig uten at en egentlig trenger det.

4.) Utseende betyr så absolutt ikke alt. Men allikevel er det verd og viktig å nevne. Vi skal leve i sammen livet ut. Derfor har også utseende og at en liker den en skal gifte seg med og være gift med også av betydning. Men å basere et forhold på utseende er dødfødt, men å overse det er også å falle i den andre grøften. Det gjelder å ha en fin balanse. Det er viktig, punktum!

5.) Før en gifter seg bør en diskutere og samtale seg også gjennom ting. Det gjelder å gå inn i ekteskapet best mulig forberedt. Hvor en skal bo, hvor mange barn en kunne tenkt seg, med hensyn til menighet. Med økonomi og videre karriere etc. alt dette bør og skal ikke komme som en overraskelse. Men at en er klar over hvordan den andre tenker, tror og mener. Det vil gjøre mange ting mye lettere og konflikt nivået ikke så høyt!

6.) Det står at vi som troende skal vinne vår ektefelle. Da i helligelse og ære. Vi må se etter de åndelige kvaliteter fremfor noe annet, dernest så kommer alt det andre. Jeg vet om forkynnere og andre kristen ledere som er blitt advart mot å gifte seg med vedkommende da utseende var lavere enn det åndelige nivået. Gikk det godt? Nei, derfor lær også av andres feil kjære venn!

7.) Felles økonomi, felles barn, felles reismål på ferie og alt annet felles vil jeg anbefale. Det å bli gift er som å begynne å bygge opp en bedrift fra nesten null til å bli noe langt mer enn det som en selv har forestilt seg. Skal en lykkes så har det noe med å ha alt felles som igjen skaper enhet og felles identitet.

8.) Jeg tror at den «rette» kan være flere. Derfor er det også å velge en blant flere med den en skal gifte seg med. Da er det viktig at en velger med omhu. Ikke «skynder» seg for å bare få tilfredsstilt sine lyster. Men når en har valgt, så er den en har valgt DEN RETTE LIVET UT! HER FINNES IKKE NOEN ANDRE UNDER NOEN OMSTENDIGHETER!

9.) For en Jesus-troende er det å gifte seg et valg for livet. Jesu undervisning var at ekteskapet er for livet ut. Derfor for en troende å gifte seg på nytt etter et samlivsbrudd eller å gifte seg med en fraskilt er å leve i synd (drive hor).

10.) Å gifte seg er ikke å kontrollere og bestemme over den andre, men å sette den andre høyere enn deg selv. Men samtidig er det viktig å ha og bevare noen interesser i livet. Vi skal være hele mennesker. Men det å få og ha et hjem å komme tilbake til, det er Paradis på jord, ikke minst når trofasthet og kjærligheten er rådende i familie og hjem.

Sluttkommentar:

Det er flere ting som gjør med skremt om valg av den «rette». Det er bl.a. når de sier at Gud har valgt deg ut for meg etc. Dette er manipulering, og som kan ødelegge et menneske. Legg dit liv og valg av livsledsager i Guds hender, og Gud vil være med, vær du sikker! Men bruk hode ditt like mye som hjerte. Ekteskapet er like mye en «arbeidsplass» som det er et «Paradis». Det er sikker noe midt imellom der, derfor er det slik om å gjør et godt valg slik at utfordringene og problemene som kommer ikke blir uhåndterlige. Men fullt ut mulige å håndtere og en kan vokse med. Faktisk, ekteskapet og led å leve i sammen med et annet menneske blir rikere og rikere etter hvert som tiden går på alle plan, da spesielt når Gud er med!

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2013/05/nr-605-det-er-bedre-ga-alene-inn-til.html http://blog.janchristensen.net/2013/06/nr-623-det-er-fullt-ut-mulig-leve-i.html http://blog.janchristensen.net/2013/06/nr-622-er-din-ektefelle-utro-eller.html http://blog.janchristensen.net/2013/06/nr-621-de-kristne-som-er-gift-pa-nytt.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Ekteskapet

Nr. 623: Det er fullt ut mulig å leve i sammen med den samme ektefellen livet ut. Det er bare noe viktige steg du skal gjøre, så ordner Gud resten!

Nr. 623:

Det er fullt ut mulig å leve i sammen med den samme ektefellen livet ut. Det er bare noe viktige steg du skal gjøre, så ordner Gud resten!

Markus 10. 6 Men fra skapningens begynnelse skapte Gud dem til mann og kvinne. 7 Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde sig til sin hustru, 8 og de to skal være ett kjød. Så er de da ikke lenger to, men ett kjød. 9 Derfor, det som Gud har sammenføiet, det skal et menneske ikke adskille.

Her min Elskede kone Berit som jeg har levd med siden 1987 og har tenkt å leve med for alltid. Hun likte meg så godt at hun ville ikke bar tilbringe hele livet, men også hele evigheten i sammen med meg, hallelujah!



Hentet dette fra VD skrevet av Dag Øivind Østereng:

Jesus og ekteskapet

Vi har nå kommet til NT. For en kristen kirke faller alle normene på plass med NT. Og det er Herren Jesus selv som må få det endelige ordet om disse tingene i kirken. Apostoliske formaninger i brevlitteraturen fører ikke noe normativt nytt til, eller trekker noe fra det som blir fastslått av Jesus.

Det er en lang rekke bryllups- og brudemetaforer i evangeliene. Vi ser det i lignelser og i Jesu liv. Blant annet hans første under som ifølge apostelen Johannes knytter seg til et bryllup, og som i kirkens tolkningstradisjon står som et tegn på Kristi nærvær i det kristne ekteskapet. Og denne bryllups- og brudemetaforikken er en videre utdypning av den mystiske relasjonen mellom Gud og hans folk, som vi ser sporene av i GT, i skapelsestekstene og hos profetene. Samtidig som denne bryllups- og brudemetaforikken har et eskatologisk sikte med henblikk på den store festen i Guds fullendte rike, som i Bibelsk terminologi kalles for Lammets bryllup.

Vi skal ikke fordype oss i denne mystikken, men den hører også med til vår forståelse av relasjonen mellom mann og kvinne i ekteskapet her på jorden. Den relasjonen som oppløses ved døden, og som ikke varer inn i himmelen, skal likevel være et bilde på den store relasjonen til Gud vår skaper og frelser. Ekteskapet som hører tiden til, skal være et bilde på de evige ting. Ser vi bort fra det omfattende mystiske stoffet i evangeliene og ellers i NT omkring bryllupsmetaforen, så står vi tilbake med særlig to synoptiske tekster i Markus 10 og Matteus 5, samt 8 grunnleggende vers om samme sak i Matteus 19. Vi kan si at Jesus klargjør kirkens ekteskapsforståelse med omkring ti vers i Bibelen, fordi de versene vi her nevner overlapper hverandre i innhold og mening. Med ti vers slår Jesus kristen ekteskapsetikk fast, og han gjør det i hovedsak med å peke på GT. Vi trenger ikke en gang slå opp alle stedene, men holde oss til Matteus 19,5-9: ”Han svarte: Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne og sa: ' Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød.' Så er de ikke lenger to; men ett kjød. Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.» De spurte ham: «Hvorfor har da Moses bestemt at mannen skal gi hustruen skilsmissebrev før han kan sende henne fra seg?» Han svarte: «Fordi dere har så harde hjerter, har Moses tillatt dere å skilles fra hustruen. Men fra begynnelsen av var det ikke slik. Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd.”

Forutsetningen for det Jesus sier her er spørsmålet om skilsmisse, der Jesus polemiserer mot Moses. I tillegg skjerper Jesus litt inn på skapelsesfortellingen ved å bruke et umissforståelig tallord som finnes i Septuaginta, men ikke i den Hebraiske masoretteksten, når han sier at ”… de to skal være ett kjød.” Tallordet to står ikke i den hebraiske grunnteksten, bare tallordet ett. Men ved å sitere Septuaginta, bekrefter Jesus den læreutviklingen som skjedde allerede i GT fram mot monogamiet. Og i Jesu munn er det ikke lenger noen tvil. Ekteskapet er mellom to, én mann og én kvinne. Det er med andre ord utvetydig monogamt.

Jesus siterer jo GT her og har derfor med seg ordene om å forlate … og holde/klebe seg til …, som uttrykk for paktsinngåelsen. Og så føyer han til de genuine ordene som bærer mesterens eget stempel: ”Det som Gud har bundet sammen, skal ikke mennesker skille” (Matt 19,6; Mark 10,9). Her forstår vi at Jesus ikke ser på ekteskapet alene som en sosial, menneskelig anordning av sosialt liv, men som innstiftet av Gud i skapelsen som noe ubrytelig, fordi Gud har føyd mann og kvinne sammen. Gud er vigselsmann. Ingen har noen gang vært så kategorisk som Jesus på dette punktet. Men slik har han gitt kirken den normen som vi kan kalle for den heterofile, monogame, livslange ektepakten. Det er den grunnleggende ekteskapsnormen i NT. Jesus har ikke gitt noen annen norm enn denne. Og gjengifte kommer ikke på tale så lenge ektefellen lever.

NT sitt syn på skilsmisse er prinsipielt knyttet til hva som konstituerer ekteskapet, nemlig pakten og den seksuelle foreningen mellom én mann og én kvinne. Hor, det vil si seksuell utroskap, er derfor i seg selv et reelt ekteskapsbrudd, fordi det krenker den enhet som skal være trofast forenende mellom ektefolk. Hor er i seg selv et paktsbrudd og ekteskapet er krenket i sin intensjon. Derfor tillater Jesus skilsmisse, som bekreftelse av paktsbruddet, for hors skyld. Men han tillater ikke gjengifte om man er kommet i denne situasjonen. De som har kommet i en slik situasjon har en bibelsk rett til å leve alene, adskilt fra sin troløse ektefelle, eller forsones og fornye pakten gjennom boten (jfr 1Kor 7,11).

Paulus er den som i størst grad underviser om ekteskapet. Han er helt på linje med Jesu undervisning om forholdet skilsmisse og ekteskap. Men han går også noe lenger i sin veiledning. Paulus nevner én skilsmissegrunn til som er interessant. Han taler om retten til å skilles der ektefellene ikke deler tro (1Kor12,7-17). Det er en slags variant av endogamiet som sier at det beste er at ektefellene er av samme tro, samme slag. Men her må vi legge nøye merke til hva Paulus skriver. Den kristne parten i ekteskapet gis ingen rett til å ta ut skilsmisse. Det er den vantro parten som innrømmes en rett til å forlate sin kristne ektefelle. Da skal den kristne passivt tillate det.

Legger ikke Paulus her en tilleggsnorm inn som ikke er godkjent av Jesus? Nei, vi behøver ikke se det slik. For Paulus har en Kristus-forankret norm i dette han her skriver. Hovednormen ligger nemlig fast, den kristne skal ikke skille seg, selv om den andre er vantro. Det vil være galt. Tvert om skal den kristne kjempe for å ta vare på også sin vantro ektemann eller kone, fordi dette på en måte også helliger den vantro parten. Det er ufattelig sterke ord om hvilken fordel en vantro har av å være gift med en kristen. Vedkommende helliges. Men – det som møter oss her er der en kristen står overfor en ektefelle som er vantro og vil bryte ektepakten, da bærer den vantro parten ansvaret for bruddet, og den kristne kan ikke klandres for det.

Paulus innfører med denne veiledningen ingen ny norm i kirken, han fastholder normen om at skilsmisse er brudd på Guds vilje. Men han gjør det som kirken alltid må våge i møte med livet, nemlig å anvende normen. Paulus sin apostoliske veiledning på dette feltet er derfor å anses som anvendt og avledet norm ut fra Jesu lære om ekteskapet.

I NT finner vi mange advarsler mot hor og ekteskapsbrudd (jfr. 1Kor 6,15ff og Heb 13,4 m.fl.). Ikke minst vises det til dekalogen (de ti bud) i evangeliene (Mark 10,19 m.fl.) Og det samme ser vi i brevlitteraturen, der hor gjentas stadig i lastekatalogene sammen med andre synder. (jfr. Gal 5,19f m.fl.)

Tekstene som omhandler homoseksuelle forhold føyer seg inn i den samme generelle avvisningen med bakgrunn i det normgrunnlaget vi alt har sett. I forhold til homoseksuelle forhold er det interessant at Paulus i Rom 1,27, 1Kor 6,9 og 1Tim 1,10 der dette er nevnt, at han terminologisk bruker ekvivalente begreper på gresk som svarer til det hebraiske ordparet zachar (hebr.: hannkjønn) og neqvah hebr.: hunnkjønn). Paulus bruker ikke de vanligste ordene for mann (på gresk: anær/andros), og kvinne (på gresk: gynæ/gynaika) når han formaner mot homoseksuell adferd, men han bruker begrepene arsæn (gresk: mannlig/hannkjønn) og thælys(gresk: kvinnlig/hunnkjønn) for å sette forbudet inn i sin skapelsesteologiske kontekst. Dette er påfallende tydelig. Og dersom vi oversetter dette ut fra terminologien vil Rom 1,27 lyde slik: ”På samme vis forlot også de mannlige den naturlige omgang med hunnkjønnet og brant i sitt begjær etter hverandre. Hannkjønn drev skammelig utukt med hannkjønn, …” Poenget er at dette kommer i konflikt med skapelsesnormen, noe Paulus mener alle kan avlese av naturen, og derfor også holder hendinger ansvarlige på dette området ut fra naturretten (jfr. Rom 1,20).

Ekteskapet i NT er langt fra uttømt med det vi har sagt til nå, men jeg må avrunde også dette ved kort å nevne det kristne ekteskapet som et tegn på forholdet mellom Kristus og Kirken (Efes 5,32). Et sakrament, leser vi i den latinske utgaven, Vulgata. Et mysterium leser vi i den greske grunnteksten. Og dette legger et særskilt ansvar på den kristne kirke i å virkeliggjøre og forkynne kjærligheten som skal – ideelt sett – fullbyrdes etter Kristi eget eksempel i ekteskapet. Derfor skal en kristen heller ikke oppgi ekteskapet når det kan være en byrde, men også i korset se kjærligheten i tilgivelsen og fellesskapet omkring byrder i gode og vonde dager. (sitat slutt).

Ønsker å nevne ti (10) korte grunnregler for å kunne leve i sammen livet ut. Da i stikkordsform da dette ikke er en bok, men en artikkel:

1.) Bestemme deg på forhånd før du går inn i ekteskapet aldri å være utro.

Dette kan ikke vektlegges nok. Jeg mener at her svikter mange, utroskap begynner lenge før man er utro. Det begynner i tankene og følelsene. Ved å være utro svikter du både Gud og fremfor alt den du har giftet deg med. Finnes det tilgivelse? Ja, men det er ingen lett vei, men det er fullt ut mulig i Kristus Jesus.

2.) Bestemme deg på forhånd før du går inn i ekteskapet aldri å tillatte deg selv å bli forelsket i enn annen en din ektefelle.

Det å se på andre, det er omtrent det dummeste enn kan gjøre. Men at en treffer andre mennesker, som en også kan bli tiltrukket av er ikke unormalt. Men å tillatte seg selv å bli forelsket, det er sykt og direkte ødeleggende og som igjen vil lede til problemer og utroskap.

3.) Bestemme deg på forhånd før du går inn i ekteskapet at du skal være full ut ansvarlig for selv å være en god ektefelle.

Det å gifte seg, og forplikte seg til å leve i sammen med et annet menneske livet ut er en stor forpliktelse. Har en ikke tatt ansvar før, da må en begynne med det da. Men det aller beste er selvfølgelig å ha lært seg selv å ta ansvar, da vil det bli en glidende overgang å gå inn i et ekteskap.

4.) Bestemme deg på forhånd før du går inn i ekteskapet at jeg skal være den rette ektefelle for den jeg nå gifter meg med.

Det viktigste er ikke bare at du treffer den «rette». Men at du selv er den «rette». Det handler om å ta grep om sitt eget liv, før enn tar grep også om andres liv. Selv din egen ektefelle. Først seg selv, så andre. Slik er den kristne helliggjørelsen.

5.) Bestemme deg på forhånd før du går inn i ekteskapet at som mann skal jeg ta ansvar og som kvinne å underordne meg mannen.

Bibelen taler om rolledeling, om vi er likeverdige for Gud. Her må en skille. Skriften sier klart at vi er forskjellige og kvinnen er nr. 2 og mannen nr. 1. her kunne vi tatt mange skriftsteder. Men at mannen har en annerledes ansvar område enn kvinnen. Og kvinnen et annerledes ansvars område enn mannen. Det er til beste for alle, og det er viktig at en finner sin rolle, slår seg til ro med det og lever ut den.

6.) Bestemme deg på forhånd før du går inn i ekteskapet at vi er to jevnbyrdige partnere som skal utfylle og matche hverandre.

Samtidig som det er en rolledeling og et mønster i et ekteskap og er parforhold. Så er det også to jevnbyrdige og likeverdige partner som skal møtes, ha samkvem og på alle måter leve i sammen der også oppdragelse og oppfostring av barn kommer inn hos de aller fleste.

7.) Bestemme deg på forhånd før du går inn i ekteskapet at barn er en Guds gave og jeg skal gjøre alt det beste for dem og sette de høyere enn mine egne interesser.

Det er ikke rett og sunt å være «play-boy» i et ekteskap. Jeg har sett det flere ganger at det er de som lever i et ekteskap som om de var enslig og singel. Å gifte seg er å legge av noe, forandre seg og ta på et ansvar der en som kristen virkelig skal sette andre høyere enn deg selv. Ikke bare i ord, men i sannhet, også i gjerning.

8.) Bestemme deg på forhånd før du går inn i ekteskapet at nå forlater du din «gamle» famille for å byggen og få en «ny»!

Det er ikke snakk om å bryte ale kontakt med din gamle familie. Men enn må sette sin nye familie høyere og prioritere den som viktigere. Det er også en forandring, sikker i de fleste tilfeller aller mest for kvinnen. Å forlate alt for å la noe annet overta, sin nye familie der en ikke lenger er sønn/datter, men mann/kvinne.

9.) Bestemme deg på forhånd før du går inn i ekteskapet at nå er ungkarslivet og singel-livet byttet ut med et familieliv.

Har vært inne på dette allerede. Men det er så viktig at egne hobbyer og egne interesser kommer nå som nr. 2. Det er ganger der jeg har sett at noen vil at en skal utslette alt av egne interesser, men det blir også feil. Det handler om at skal være riktig, at familien interesser er nr. 1. og sine egne interesser og hobbyer nr. 2. Da blir alt rett!

10.) Bestemme deg på forhånd før du går inn i ekteskapet at du skal være ansvarlig og stå opp hver dag for å jobbe og tjene den andre og din familie.

På mange måter er livet her nede en fest reiser når en har en jobb å gå til som en kan leve av og trives med. Har et ordnet liv og forhold. Til eldre jeg blir ser jeg at en lever et strukturert og godt liv er også det som skal til for å ha et godt familieliv. Skriften taler flere plasser om at arbeid og hvile hører i sammen, ikke hver for seg. Vi skal arbeide, men også hvile. Da er livet rikt og godt.

Sluttkommentar:

Jeg har prøvd å berøre noe som er veldig viktig. Det er å ha den rette innstilling før enn går inn i et ekteskap, for å lykkes og leve i sammen resten av livet. Jeg vet at Gud ledet meg og viste meg mange ting før jeg giftet med, slik at overgangen og forståelse av hva ekteskap ikke var uoverstigelig etter jeg ble gift. Men at det var som en glidende og harmonisk overgang fra å være singel til å bli gift. Selve barrieren var brutt da jeg var vant med å ta ansvar før jeg ble gift og hadde en vis forståelse med hva ekteskapet innebar av forpliktelser og ansvar. Selvfølgelig, alt kan ikke forbedrede seg til, em allikevel så langt som mulig. Jeg har skrevet en setning som har gått igjen det er denne: «Bestemme deg på forhånd før du går inn i ekteskapet». Fokuset i denne artikkelen og påminnelsen fra min side er å ha de rette holdningene og være forberedt før enn går inn i ekteskapet på best mulig måte. Da med Guds hjelp og veiledning!

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2011/01/nr-42.html http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-178-gjengiftede-forkynnere.html http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-279-forholdet-mellom-hustru-og-mann.html http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-271-balanse-i-kristenlivet.html http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-239gjengifte-er-som-en-prvestein-pa.html http://blog.janchristensen.net/2011/10/nr-222-skilsmisse-og-gjengifte-er-bare.html http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-191-gjelder-guds-ordninger-i-dag.html http://blog.janchristensen.net/2013/06/nr-622-er-din-ektefelle-utro-eller.html http://janchristensen.net/

Nr. 622: Er din ektefelle utro eller svikter deg på andre måter, så lærer det nye testamente at vi enten skal forsone oss eller leve singel, om resten av livet!

Nr. 622:

Er din ektefelle utro eller svikter deg på andre måter, så lærer det nye testamente at vi enten skal forsone oss eller leve singel, om resten av livet!

1 Kor. 7. 10 De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann; 11 men er hun skilt fra ham, da å vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru.

Før fikk jeg veldig stygge tilbakemeldinger av spesielt såkalte kristne da jeg hevdet at det eneste som fikk et ekteskap til å opphøre var død. Men faktisk, det har skjedd også en markant forandring da flere og flere vil høre på mine argumenter, legge det på hjerte og tar det på alvor. Det gleder mitt hjerte!

Rom. 7. 2 Den gifte kvinne er jo ved loven bundet til sin mann så lenge han lever; men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. 3 Derfor skal hun kalles en horkvinne om hun, mens mannen lever, ekter en annen mann; men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, så hun ikke blir en horkvinne om hun ekter en annen mann.

Evangelist Frank Mangs ble selv skilt. Men hva gjorde han? Levde enslig og han og hans tidligere kone gjorde det beste for hverandre. Men levde enslige på hver sin side til sin død. Selv om det sikkert smertet utrolig, var hardt og vanskelig. De forbli tro imot Gud og hverandre, bare på hver sin kant slik Guds ord lærer det i det nye testamente.



Død er det eneste som får et ekteskap for troende til å opphøre og som igjen kan føre til et nytt ekteskap for den etterlate.

Dette skriver VG: Norske par: Derfor tilga vi vår utro partner

Skal ikke kommentere dette, men det er veldig flott at VG tar opp dette tema når de kristne avisene og ellers i den kristne verden er i ferd med å bli mer og mer fritt frem for alt. Så holder verdens mennesker mer på standarden enn selv de Pinse Karismatiske kristne som dessverre lever i et stort selvbedrag da med hensyn til det å leve som en troende.

Tilgivelse er eneste farbare vei, alt annet vil føre deg bort i fra Gud, ikke til Gud og din ektefelle.

Jesus sa vi skulle tilgi sytti ganger syv!

Matt. 18. 21 Da gikk Peter til ham og sa: Herre! hvor ofte skal min bror synde mot mig og jeg tilgi ham det? så meget som syv ganger? 22 Jesus sa til ham: Jeg sier dig: Ikke syv ganger, men sytti ganger syv ganger.

Sytti ganger syv står for uendelig. Vi skal tilgi andre, spesielt vår ektefelle. Derfor å ikke tilgi og gi han/henne en ny og nye sjanger er helt imot skriften. Dere har lovet hverandre troskap. Derfor er gjengifte synd etter hva den Herre Jesus Kristus lærte og Apostelen Paulus.

Tar med en artikkel til slutt som underviser så klart at gjengifte for troende er synd og imot Guds vilje og hva han har for oss troende!

Skrevet av Christian Berg og Evy T. Røyland, denne artikkelen har hjulpet meg veldig da jeg har fått opp øynene for noen detaljer som har gått meg hus forbi, før.

Hva sier egentlig bibelen om skilsmisse?

Her beveger jeg meg inn på et av de ømmeste og vanskeligste emner som kan taes opp i bibelen, hva sier bibelen om skilsmisse og gjengifting? Før jeg begynner vil jeg si at det jeg skriver her ikke må taes opp som dømmende. Jeg har all mulig respekt for de som har opplevd skilsmisse og alt det vonde dette fører med seg. De som har opplevd dette skal møtes med respekt og kjærlighet, ikke fordømmelse. Så vær snill og husk at jeg kun er interessert i hva bibelen sier og har derfor tatt et studie på dette. Men det er viktig at ikke følelser og hensyn til andre begynner og forme hva vi står for, det må bibelen og bibelen alene gjøre. Da det norske ordforrådet er veldig dårlig i forhold til engelsk, så vil jeg her bruke endel engelske bibelvers, og jeg vil se nærmere på grunnteksten noen ganger, så en får et klarere bilde. På norsk heter f.eks. hor det samme i og utenfor ekteskap, det gjør det ikke i grunntekstene og på engelsk heldigvis, så ved og se på grunntekstene og engelske bibelvers kommer mere av meningen frem heldigvis.

Del 1. Enker og enkemenn kan gifte seg på nytt i følge bibelen, dette er bibelen veldig klar på.

Enker og enkemenn kan helt klart gifte seg på nytt, vist de gifter seg med en som selv kan gifte seg lovlig. Det vil si at den andre personen ikke er skilt. Rom 7:3 ”Så lenge mannen lever, gjelder hun som ekteskapsbryter hvis hun gifter seg med en annen. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven og bryter ikke ekteskapet om hun gifter seg med en annen”. 1. Tim.5.14.”Jeg vil derfor at de yngre enker skal gifte seg, få barn, og styre sitt eget hus, slik at de ikke gir motstanderen noen anledning til baktalelse”. 1. Kor.7.39. “En hustru er bundet så lenge hennes mann lever. Men om hennes mann er død, da har hun frihet til å gifte seg med hvem hun vil, bare det skjer I Herren”. Ikke bare tillater bibelen gjengifting for den lengstlevende vist den ene parten i et ekteskap dør, bibelen oppfordrer nesten til det. Ruts bok er et veldig godt eksempel på hvordan bibelen ser positivt på gjengifte, når det gjelder enker og enkemenn. Det er interessant å legge merke til at en hel bok er opptatt med dette spørsmålet, og også at vi i Jesus slektslinje møter gjengifte enker/enkemenn. Så her er bibelen veldig klar, enkemenn og enker kan gifte seg på nytt vist den de gifter seg med da selvfølgelig kan gifte seg lovlig, det er jo selvfølgelig en forutsetning.

Del 2. Hva sier bibelen om skilsmisse, åpner bibelen for skilsmisse eller gjør den ikke det?

Mark 10:2 ”Også noen fariseere kom, og for å sette ham på prøve spurte de: Har en mann lov til å skille seg fra sin hustru? 3 Hva har Moses pålagt dere?» sa han. 4 De svarte: Moses har tillatt mannen å skrive skilsmissebrev og skille seg fra henne. 5 Da sa han til dem: Fordi dere har så harde hjerter, har Moses gitt dere dette budet. 6 Men fra begynnelsen av, ved skapelsen, skapte Gud dem til mann og kvinne. 7 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor, 8 og de to skal være ett. Så er de ikke lenger to; deres liv er ett. 9 Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.»

Legg merke til at Gud har sammenføyd de to, og at ingen mennesker skal eller kan skille det Gud har satt sammen. Videre så ser vi at fariseerne utfordrer Jesus videre på dette emnet. De har nå skjønt at der er ingen skilsmisse. Men Moses innvilget på deres tid skillsmissebrev da de var så harde i hjertene men dette var midlertidig og ikke slik Gud har ment det står det og det er ikke slik det skal være nå. De spør så Jesus videre om dette når de kommer til huset de var på vei til og Jesus svarer dem veldig klart i neste vers: Mark 10:10 ”Da de var kommet i hus igjen, spurte disiplene ham om dette. 11 Han sa til dem: Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd mot den første. 12 Og om en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, bryter hun ekteskapet”.

Luk 16,18 “Hver den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, driver hor. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, driver hor”. 1.kor 7:10 ”Til de gifte har jeg dette påbudet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra mannen sin. 11 Men hvis hun likevel skiller seg, skal hun leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone”.

Bibelen er krystall klar på dette med skilsmisse. Hver den, legg merke til “hver den”, som skiller seg, og gifter seg med en annen driver hor. Og den som gifter seg med en fraskilt driver hor. Dette er bibelen så klar som det er mulig på. Men hva vist en først er blitt skilt, sier bibelen noe om det? Ja den gjør det, vi så nettopp i 1.kor 7:11 at da skal hun eller han som er skilt leve alene eller gjenforenes med den personen enn var gift med. Gifter denne personen seg istedet med en annen, driver personen hor i følge bibelen.

Del 3. Der er et unntak i Matteus 19,9 sier noen i dag, men la oss kikke nærmere på dette verset.

Her er unntaket sier mange dag. Vist den ene personen driver hor, så har den andre rett på skilsmisse og kan fritt gifte seg med en annen, så lenge den andre personen selv kan gifte seg lovlig. Den som var skyldig i hor kan ikke gifte seg på nytt i følge denne feil tolkningen. Men dette er slettes ikke hva Jesus sier i Matteus kap 19 og jeg vil vise hvorfor. Men først vil jeg gjerne se på hva hor er i følge Jesus selv, det er nemelig ikke bare det vi oftest selv tenker, å ha fysisk sex med en annen, det er noe mye mere vist vi lar Jesus definere hor. Matt 5:28 ”Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått hor med henne i sitt hjerte”. Dette er noe av det Jesus kjempet for og lære bort mens Han var her på jorden. Lære oss at synd i tankelivet vårt er det samme som syndige handlinger vi utfører fysisk. Jesus definerer selv for oss hva og drive hor er og det er hans definisjon på hva hor er vi må forholde oss til. Så la oss nå late som matt 19,9 virkelig betyr det mange sier idag. Da kan altså en person skille seg, og gifte seg med en annen, vist den andre personen i ekteskapet har kikket med begjær på en annen person. Da har denne personen i følge Jesus selv drevet hor, og den andre kan altså skille seg, og gifte seg med en annen. Dette viser hvor feil det blir når en tolker matt 19,9 slik, da er der nesten ikke en gift person som da ikke vil ha krav på og kunne skille seg og gifte seg på nytt med en annen. Vist vi er ærlige, så har nok de aller aller fleste av oss falt her en eller annen gang og betyr Matt 19,9 det noen i dag sier, så skal altså da den andre parten kunne skille seg og gifte seg med en annen vist dette skjer.

Det neste en må tenke på er at vist matt 19,9 betyr det noen tolker det til, så kan altså en kvinne som har en ektemann som har syndet i tankelivet, kun med og begjære en annen kvinne (uten og røre henne), skille seg, og gifte seg på nytt. Mens en kvinne som lever med en tyrann, en mann som slår henne og rundjuler henne hver helg når han er full, hun kan ikke skille seg, eller gifte seg på nytt slik de tolker Matt 19,9. Dette viser bare enda mere hvor gal denne tolkningen av Matteus 19,9 virkelig er når en ser nærmere på hva denne tolkningen egentlig fører til.

Og enda verre, denne gale tolkingen av Matt 19,9 har bare ført til enda mere krangel og vanskeligheter mellom ektefolk, da ektepar ofte ender opp med og krangle om hvem som er den uskyldige og den skyldige. Heldighvis sier ikke Matt 19,9 det endel i dag sier, Jesus snakker om noe helt annet og det skal vi se på nå: Hva er det egentlig Jesus sier i Matt 19,9 som noen i dag feilaktige kaller unntaksregelen? Matt 19,9 ”Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd”. Dette er verset, her settes den uskyldige part ved hor i et ekteskap fri, til både skilsmisse og gjengifting sier dem. Det kan se slik ut ved første blikk, men det er i full konflikt med resten av det bibelen sier om skilsmisse og gjengifte. Her er to store problemer i denne teksten, det står kone, og det står hor. Dette med at det står kone vil jeg se på etterpå, la oss først konsentrere oss om dette med hor. Problemet med den norske bibelen er dårlig ordforråd, i forhold til f.eks. engelsk bibel og grunntekstene i bibelen. På norsk skrives det hor både om utroskap utenfor ekteskapet og i ekteskapet. Dette gjør derimot ikke grunnteksten i bibelen, den skiller mellom utroskap i ekteskap, og utenfor ekteskap, med to forskjellige ord. La oss aller først se på Matt 19,9 i engelske bibler:

Matthew 19:9 “And I say to you, Whoever shall put away his wife, except it be for fornication, and shall marry another, commits adultery: and whoever marries her which is put away does commit adultery”.

Legg merke til at her er to forskjellige ord for utroskap. Fornication og adultery. Det Jesus sier her er at den som går fra sin kone av noen annen grunn enn “fornication” og gifter seg med en annen, driver “adultery”, og gjør også at den som gifter seg med den fraskilte kvinnen driver “adultery”. Hva sier så ordbøkene om ordene fornication og adultery? Sjekk dette gjerne ut selv i online ordbøker, Wikipedia eller liknende, jeg har hentet fra en stor online ordbok: Webster defines Adultery as: Voluntary sexual intercourse between a married man and someone other than his wife or between a married woman and someone other than her husband. Webster defines Fornication as: Consensual sexual intercourse between two persons not married to each other. Vist vi så går inn i grunntekstene på gresk og kikker, så ser vi at i de greske grunntekstene i nye testamentet brukes ordet ”porneia” på fornication. Vi ser videre at ordet adultery kommer fra ordet “moicheia”, så grunnteksten gjør også et viktig skille på de to ser vi. La oss kikke på endel eksempler i bibelen som viser at bibelen skiller mellom de to tingene hele veien:

Hebrews 13:4 “Marriage is honorable among all, and the bed undefiled; but fornicators and adulterers God will judge”. 1.Corinthians 6:9 “Do you not know that the unrighteous will not inherit the kingdom of God? Do not be deceived. Neither fornicators, nor idolaters, nor adulterers, nor homosexuals, nor sodomites”. Galatians 5:19 “Now the works of the flesh are evident, which are: adultery, fornication, uncleanness, lewdness”. Vi ser det gjennom hele nye testamentet, fornication og adultery er to separate ting og begge ordene ramses opp i samme setninger som to forskjellige ting. Husk også at Paulus sa at for og unngå fornication (sex utenfor ekteskap), er det bedre at de giftet seg.

1.Kor 7: “But because of fornication, let a man take a wife and a woman take her husband”. Vi begynner nå og ane hva ordene fornication og adultery virkelig betyr, og nå er det kanskje på tide og hente frem Matt 19,9 igjen som jo er diskusjonen i dette avsnittet. Snakker Jesus virkelig om utroskap i ekteskapet i dette verset? Matthew 19:9 “And I say to you, Whoever shall put away his wife, except it be for fornication, and shall marry another, commits adultery: and whoever marries her which is put away does commit adultery”. Nei, Jesus bruker ordet fornication, ikke ordet adultery, så Jesus snakker altså ikke om utroskap i ekteskapet i Matt 19,9. Men hva snakker Han om? Og hvorfor står det “wife” vist de ikke er gift? Vi vil se etterpå at Josef beskrives som Marias ektemann før de var gift, dette ser vi i alle bibler, men hvorfor kalles det wife and husband når de ikke er gift enda? Og hvorfor står det “put away” og ikke divorce ang den enn skiller seg fra her pga hor? Jeg oppfordrer alle som leser dette til og selv studere jødisk bryllyps tradisjoner på seriøse nettsider. Der vil en se at når de trolovet seg var de ”husband and wife” og regne for. De var bundet og trolovet til hverandre, men de var enda ikke blitt ett kjød, det ble de først når de hadde giftet seg, da er de ett til døden skiller dem. Vi leser videre i jødisk bryllups tradisjon at kun ting som f.eks. vist kvinnen ikke var jomfru osv var grunnlag for og bryte med henne når de var trolovet. Og det er dette Jesus tar opp i Matt 19,9. Derfor bruker Jesus ordet fornication, ikke adultery. Legg nå merke til at Maria og Josef var forlovet, de var under denne trolovelstiden før ekteskap når Maria ble gravid med den Hellige ånd. Josef kalles hennes mann i norske bibler og det kommer enda bedre frem i engelske bibler og i grunnteksten som vi ser i det andre verset under her. Matt 1:19 ”Josef, mannen hennes, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet. 20 Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone”. Matt 1, 19 “Then Joseph her husband, being a just man, and not willing to make her a publick example , was minded to put her away privily”.

Fikk du med deg alt her?. Her ser vi at de regnes som ektemann og kone, før de var endelig gift, de er her kun trolovet med hverandre slik jødisk skikk var, men Josef kalles her av bibelen selv for hennes ektemann. Dette forklarer hvorfor det står kone i Matteus 19,9, de ble i følge jødisk tradisjon regnet som ektemann og kone i denne perioden også viser bibelen selv her. Jeg oppfordrer igjen til og lese om jødiske bryllupstradisjoner og selv se at dette stemmer. Legg også merke til ordlyden “put away”, Josef ønsket og “put away” Maria når han skjønte at hun var gravid, de hadde jo enda ikke blitt gift og hatt sex. Det står ikke divorce i Matt 19,9, det står “put away”, og det er det de gjorde om de brøt trolovelsen. Også dette vil en kunne lese om på nettsteder som tar for seg jødiske bryllups tradisjoner. “Put away” er ikke skilsmisse, det er brudd i trolovelstiden, pga utroskap, manglende jomfrudom osv.

Det hebraiske ordet “shalach” i den greske grunnteksten som oversettes til “put away” betyr seperasjon, gå fra hverandre, skille lag, osv, men det betyr ikke og har aldri betydd skilsmisse i ekteskap, aldri. Bibelen bruker ikke det ordet for skilsmisse en eneste gang. Det som er interessant er at Jesus selv, ble beskyldt for og ha blitt født i fornication. Altså at moren Hans, Maria, skulle ha vært utro i trolovelsestiden siden hun ble gravid: Joh.8:40 ”Men dere vil drepe meg, et menneske som har sagt dere sannheten han har hørt av Gud. Det gjorde ikke Abraham. 41 Dere gjør som deres egen far.» «Vi er ikke født i hor», sa de. «Vi har én far: Gud.» 42 Jesus svarte: «Var Gud deres far, da hadde dere elsket meg”.

John8:40 “But now ye seek to kill me, a man that hath told you the truth, which I have heard of God: this did not Abraham. Ye do the deeds of your father. Then said they to him, We be not born of fornication; we have one Father, even God.

Her ser vi i både norsk og engelsk bibel, at de mobber Jesus, for og være født i hor. Vi er ikke født i hor sier de til Ham på en spydig måte. Men igjen er problemet med norsk at det er samme ordet for utroskap før og i ekteskap, hor. Men på engelsk, og i grunnteksten, gjør bibelen det klart her hva den snakker om, den snakker om fornication ser vi rett over her. Jesus blir beskyld for og bli født i fornication, altså utroskap under trolovelsestiden til moren. Det er denne type utroskap, Jesus tar et oppgjør med i Matt 19,9, det er ikke utroskap i et ekteskap, da ville det stått adultery, ikke fornication, og det ville stått divorce ikke put away. Så ved og vrangtolke Matt 19,9 blir mange villedet og tror her er ett unntak fra dette med skilsmisse og gjengifting, men det er ikke sant, og resultatet er at mange dessverre lever i hor og tror at alt er greit. Dette er da altfor strengt, Gud kan ikke være slik sier mange. Forlanger Han virkelig at jeg skal leve alene resten av livet vist jeg blir skilt? Ja det er det Guds ord sier, da skal en enten leve alene eller gjenforens med den en var gift med. Går ikke det nå, så går det kansje senere, Gud kan hjelpe og gjenopprette alle skadete ekteskap vist vi slipper Han til, alt er mulig for Gud.

Men vist dette er for hardt av Gud og forlange noe slikt, hva da med alle andre som må gjøre store offringer for og leve i harmoni med Guds ord og vilje? Vist f.eks. to homofile blir frelst, leser bibelen og skjønner at dette er imot Guds vilje, så har de to valg. Enten fortsette og leve slik og forkaste Guds ord, eller legge det frem for Gud, be om tilgivelse og vende om fra det livet. De kan ikke be Gud om tilgivelse også fortsette i synden, tilgivelse skjer ved omvendelse fra synden lærer bibelen.

To samboere kan heller ikke fortsette som samboere om de blir frelst og skjønner Guds ord, de må da vende om fra dette livet. Dette er viktig, så viktig at døperen Johannes ga hodet sitt for dette, han ble halshugget etter og ha advart mot ulovlig gjengifting. Det trenger heldigvis ikke vi gjøre, men her er det viktig med klar tale da Guds ord er veldig klar på hva som skjer vist vi bryter dette. Ett av de ti bud sier at vi ikke skal bryte ekteskapet og det er de ti bud vi alle skal dømmes etter, det viser viktigheten av og få dette rett. (sitat slutt).

Sluttkommentar:

Det at din ektefelle eller det er du som er utro eller på andre måter svikter er en stor og forferdelig krenkelse. Men det er også mange andre områder i vårt liv som vi må arbeide med. For å være en god og hengiven ektefelle. Det aller viktigste for en troende er å begynne å vandre med Gud – som Enok.

BO H. Clausen har skrevet noe om Enok som jeg tar med til slutt. For hemmeligheten til alt godt i kristenliv og livet for øvrig er å vandre med Gud, nærmest hånd i hånd. Det er det som det står om Enok i grunnteksten at han og Gud vandret så nær med hverandre som et ektepar.

Begynn å vandre med Gud!

Enok vandret med Gud, og så ble han borte, for Gud hentet ham. (1 Mos 5,24) Det femte kapittelet i Første Mosebok inneholder Adams slektstavle. Her finner vi en rekke navn, og bare om to av dem sies det spesifikt noe godt. Det er Noah, mannen som Gud kalte til å bygge en ark til redning for livet på jorden, og Enok.

Enok var en profet som vandret med Gud. Judas, Jesu bror, skrev om ham: Enok, den sjuende fra Adam, profeterte også om disse menneskene og sa: «Se, Herren kommer med ti tusener av Sine hellige for å holde dom over alle, for å refse alle ugudelige blant dem for alle deres ugudelige gjerninger som de har begått på ugudelig vis, og for alle de harde ord som de ugudelige synderne har talt imot Ham.» (Jud 1,14-15)

Enok, altså den sjuende etter Adam, var den første dommedagsprofeten. Han så gjennom tidsaldrene og inn i tidens avslutning. Han så dommen som Herren skulle felle over alle de ugudelige på jorden. I den tiden han selv levde, en tid som ble fylt med mer og mer ondskap, var han en profet som forkynte Guds dommer over synden.

Jeg tror ikke at denne mannen var en populær person, og kanskje var menneskene interessert i å ta livet av ham. Dette vet vi ikke, men det ville kanskje ikke være så vanskelig å tenke seg. Det ble i alle fall slik at Enok «bare» levde i 365 år! Da avsluttet Gud selv hans tilværelse på jorden, ikke ved å la ham dø, men ved at han ble rykket opp til Himmelen i levende live.

I dag lever vi i en tid der vi gjør vel i å akte på Enok. Det bør være maktpåliggende for oss å vandre med Gud. Da kan vi også være sikker på at Gud vil ta seg av oss. Han påtar seg nemlig et personlig ansvar for de han vandrer sammen med. Hvordan er det med deg? Har du begynt å vandre med Gud? Det kan du enkelt gjøre ved å vende deg til Jesus i bønn, fortelle Ham at du er en synder, og at du trenger Hans tilgivelse. Så vil han bli en del av ditt liv, og du kan begynne å vandre med Ham. For litt mer enn ti år siden begynte jeg å vandre med Gud. Samtidig begynte Han å snakke til meg, og jeg fikk gleden av å tjene Ham. Det har vert noen gode år, og jeg anbefaler også deg å gjøre dette. Da, når du vandrer med Ham, går du deg ikke vill. Han vil lede deg dit du skal.

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2013/06/nr-621-de-kristne-som-er-gift-pa-nytt.html http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-138-hvem-var-bileam-og-hva-star-hans.html http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-337-pinsevenner-og-karismatikere-er.html http://blog.janchristensen.net/2013/04/nr-590-yvind-kleiveland-ble-skilt.html http://blog.janchristensen.net/2013/05/nr-599-bibelsk-rad-og-veiledning-til.html http://blog.janchristensen.net/2013/05/nr-605-det-er-bedre-ga-alene-inn-til.html http://blog.janchristensen.net/2013/05/nr-612-hvorfor-vil-ikke-kristen-norge.html http://blog.janchristensen.net/2013/06/nr-619-selve-kardinal-synden-for-pastor.html http://janchristensen.net/Jesu_ord_om_skilsmisse_og_gjengifte.pdf http://janchristensen.net/Guds_ord_om_ekteskap_skilsmisse_og_gjengifte_3.pdf http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Ekteskapet

Nr. 617: Tidligere Vågå-ordfører Rune Øygard var gjennom flere år en av Norges mest populære Ordfører. Nå dømt som overgriper, hvorfor så ingen det før? Er det med Keiserens nye klær vi alle går med mer eller mindre? Det er den følelsen en får!

Nr. 617:

Tidligere Vågå-ordfører Rune Øygard var gjennom flere år en av Norges mest populære Ordfører. Nå dømt som overgriper, hvorfor så ingen det før? Er det med Keiserens nye klær vi alle går med mer eller mindre? Det er den følelsen en får!

Jeg tar ikke stilling her i denne artikkel til Rune Øygard om han var skyldig eller ikke og hvilken straff han skulle fått etc. Bare konstaterer at her var det en mega profilert person som i to rett instanser er dømt som en overgriper. Men var det ingen som merket noe på forhånd, og ble trodd? Vi trenger så mye mer å bli føre var! Jeg har advart mot flere forkynnere og kristen ledere. Bl.a. Pastor Jan Hanvold som er gjengift som en kristen og da etter Guds ord lever i hor. Det vil komme mange sikkert om noen år å takke meg at jeg advarte – på forhånd! Men det spiller ingen rolle, jeg vet hva Guds ord sier, det forholder jeg meg til og lar det være min rettesnor i liv og lær.



Keisernes nye klær av Forfatteren H. C. Andersen

For mange år siden levet der en keiser som var så glad i vakre, nye klær, at han lot alle sine penger gå til stas og pynt. Gikk han i teatret, tok han sig en kjøretur eller holdt han revy over sine soldater, moret disse ting ham egentlig ikke; han gjorde det bare for å få vist frem sine nye klær. Han hadde et sett tøi for hver time på dagen, og han brukte ikke, som andre konger, sin tid til å granske statssaker, men til å bytte klær.

Det kom ofte fremmede på besøk til den store, muntre by som han hadde sin residens i. En dag kom det to bedragere, som gav sig ut for å være vevere, og sa at de var i stand til å veve det deiligste tøi som tenkes kunde. Og det var ikke bare det at mønsteret var så vakkert og farvene så ualmindelig skjønne, nei, tøiet hadde også den forunderlige egenskap, at klær som man sydde av det, blev usynlige for alle de mennesker som var uduelige i sine embeder eller også utilladelig dumme.

«Det var nogen herlige klær,» tenkte keiseren. «Når jeg bærer de klærne, får jeg altså greie på hvem som er duelig til sitt embede, og hvem som ikke er det; jeg blir i stand til å skjelne mellem de kloke og de dumme. Det tøi må veves med en gang.» Så gav han de to bedragere en hel del penger på forskudd, forat de straks kunde ta fatt på sitt arbeide.

De satte op to vever og lot som om de arbeidet; men de hadde ikke det minste grand på veven. Fort vekk forlangte de den fineste silke og den prektigste gulltråd; men det puttet de alt sammen i sin egen pose og arbeidet bare med de tomme vever til langt på natt. Da en tid var gått, fikk keiseren lyst til å vite hvor langt de var kommet med tøiet. Men ved å tenke på, at den som var dum eller uduelig, ikke kunde se det, blev han litt underlig til mote. Naturligvis tvilte han ikke på sig selv i det stykke; men det kunde allikevel være nokså hyggelig å prøve med en annen først. Hele byen visste jo hvilken forunderlig kraft tøiet hadde, og alle var de svært opsatt på å få vite hvor uduelig eller dum naboen var.

«Jeg vil sende min gamle, ærlige minister til veverne,» tenkte keiseren; «han skjønner best om tøiet tar sig ut, for han har god for stand og er en dyktig embedsmann.»

Så gikk den gamle, skikkelige minister inn i salen hvor de to bedragerne satt og arbeidet med de tomme vever. «Gud bevare mig vel!» tenkte den gamle minister og spilte op øinene; «jeg kan jo ikke se noget!» Men det sa han ikke. Begge bedragerne bad ham å komme nærmere. De pekte på den tomme vev, og spurte om det ikke var et vakkert mønster og herlige farver. Den stakkars gamle minister spilte op øinene ennu mere; men han kunde ikke se noget, for der var ingen ting. «Herre Gud!» tenkte han, «skulde jeg virkelig være dum? Det hadde jeg aldri trodd. Eller skulde jeg være uduelig som embedsmann? Nei, det er nok best jeg later som om jeg ser tøiet.»

«Nå, hvordan liker De det?» spurte den ene av veverne. «Å, det er vakkert, aldeles bedårende,» sa den gamle minister, og lot som han så på det gjennem brillene. «For et mønster og slike farver! Ja, jeg skal si til keiseren at jeg finner det aldeles nydelig.» «Det gleder oss,» sa begge veverne. Så gav de sig til å nevne de forskjellige farver ved navn og forklare det merkelige mønster. Den gamle minister hørte godt efter, forat han kunde si det samme når han kom inn til keiseren.

Bedragerne forlangte nu flere penger, og mere silke og gulltråd til vevningen. De stakk alt i sine egne lommer. På veven kom aldri en trevl, og de blev ved som før å veve på den tomme vev. Litt senere sendte keiseren en annen skikkelig embedsmann som skulde se hvordan det gikk med veven, og om tøiet snart var ferdig. Det gikk med ham som med ministeren; han så og så, men kunde ikke se noget.

«Er det ikke et vakkert tøi?» sa begge bedragerne, og de pekte ut og forklarte det deilige mønster, som slett ikke var der. «Dum er jeg ikke,» tenkte mannen; «så må jeg altså være uduelig som embedsmann. Det var da høist merkelig! Men det er nok best å låte som ingenting.» Og så roste han tøiet som han ikke så, og sa at han aldri hadde sett et så vakkert mønster og slike deilige farver. Da han kom tilbake til keiseren, forsikret han at tøiet var vidunderlig. Hele byen talte ikke om annet.

Nu fikk keiseren lyst til selv å se tøiet, mens det ennu var på veven. Ledsaget av en hel skare utvalgte menn, deriblandt de to gamle, skikkelige embedsmenn, gikk han til de to bedragerne, som stadig vevet av alle krefter uten tråd eller trevl. «Ja, er det ikke storartet,» sa begge de skikkelige embedsmennene. «Har Deres Majestet nogensinne set slikt et mønster og slike farver?» Og de pekte på den tomme veven, for de trodde at andre kunde se tøiet. «Men hvad i all verden ...!» tenkte keiseren forferdet; «jeg ser jo ingen ting. Er jeg dum, eller duger jeg ikke til å være keiser? Det var da det verste som kunde hende mig!» Men han nikket allikevel tilfreds, så lenge på den tomme vev og sa: «Tøiet har mitt aller høieste bifall!» Hele følget stirret og stirret. De så naturligvis heller ikke noget, men sa som keiseren at det var et usedvanlig vakkert stoff. De nevnte for ham at han burde innvie de nye klær ved den store prosesjon som snart skulde finne sted. Og sig imellem snakket de om hvor herlig tøiet var, og alle var de så inderlig fornøiet med det. Keiseren gav bedragerne ridderkors å pynte sig med og titel av vevejunkere.

Den siste natt før den store prosesjon skulde finne sted, satt begge bedragerne oppe og hadde tendt en masse lys. Folk kunde nok se at de hadde det travelt med å få keiserens klær ferdige. De lot som om de tok tøiet av veven, de klippet med store sakser i luften, de sydde med nål uten tråd, og da det blev dag, sendte de bud at klærne var ferdige. Keiseren kom, fulgt av sine fornemste kavalerer. Bedragerne fikk det nu travelt med å vise frem de forskjellige klædningsstykker som slett ikke eksisterte, roste dem i høie toner, og sa at de var så fine som spindelvev og så lette at man ikke kunde merke at man hadde dem på, og det var nettop det fine ved saken. Alle kavalerene sa ja og amen; men de så jo ikke noget, for der var ikke noget å se.

«Ja, så vil Deres keiserlige Majestet kanskje behage å ta Deres klær av,» sa bedragerne, «så vi kan iføre Dem de nye borte ved det store speil?» Keiseren klædde da av sig, og bedragerne lot som om de hadde på ham de nye klær, stykke for stykke. Til sist lot de som de bandt fast noget bak; det skulde likesom være slepet. Keiseren snudde og vendte sig foran speilet. «Nei, så utmerket som det nye tøiet sitter, og som det klær Deres Majestet!» sa alle sammen. «A, for et mønster! A, slike farver! Ja, det er en kostbar drakt!» Nu meldte overceremonimesteren, at de som skulde bære tron himmelen over keiseren i prosesjonen, stod utenfor døren med den.

«Ja, jeg er jo fullt ferdig,» sa keiseren. «Sitter ikke drakten briljant?» Så snudde og vendte han sig ennu en gang foran speilet for å vise at han riktig så på stasdrakten. Kammerherrene som skulde bære slepet, løftet det likesom op fra gulvet og lot som om de bar det; de torde naturligvis ikke la nogen merke at de ingen ting så. Så gikk keiseren i prosesjonen under den gilde tronhimmel, og folk på gatene og folk i vinduene snakket i munnen på hverandre: «Nei, så makeløse klær! Å, for et vakkert slep! Det sitter nydelig!» Der var ikke en som torde være ved at han slett ikke så noget; for da måtte han jo enten være dum eller uduelig i sitt embede. Aldri hadde keiserens klær gjort slik lykke.

«Men han er jo splitter naken!» sa et lite barn.

«Herre Gud, hør hvad det uskyldige barnet sier!» sa faren. Og så gikk det som en hvisken fra munn til munn hvad barnet hadde sagt. - Til sist ropte alle: «Keiseren er jo splitter nakenl»

Keiseren kvakk formelig til, for han syntes de hadde rett; men han tenkte som så: «Nu gjelder det å holde ørene stive så lenge prose: sjonen varer.» Og så gikk han enda strunkere, og kammerherrene gikk bakefter og likesom bar slepet. (sitat slutt).

Hvor ille eller hvor godt står det til?

Menigheten i Laodikea ble oppfordret til en ting fremfor noe annet, det var å få øyensalve:

Joh. Åpenb. 3. 18 så råder jeg dig at du kjøper av mig gull, glødet i ild, forat du kan bli rik, og hvite klær, forat du kan klæ dig i dem og din nakenhets skam ikke skal bli åpenbaret, og øiensalve til å salve dine øine med, forat du kan se!

Det er alt for mye sødme i dagens forkynnelse. Ikke hva vi trenger for å utvikle oss sunt og bli istandsatt til all god gjerning som vi skal bli som troende.

2Tim 2:21 Holder da nogen sig ren fra disse, da vil han være et kar til ære, helliget, nyttig for husbonden, rede til god gjerning. 2Tim 3:17 forat det Guds menneske kan være fullkommen, duelig til all god gjerning. 2Tim 2:20 Men i et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også kar av tre og ler, og nogen til ære, andre til vanære. 2Tim 2:2 og det som du har hørt av mig i mange vidners nærvær, overgi det til trofaste mennesker som er duelige til også å lære andre!

Vi «mister» det Gud har for oss ved dagens amputerte og feilslåtte forkynnelse og undervisning!

Sluttkommentar:

Har tenkt litt på fariseeren og de skriftlærde i det siste. Fariseernerne startet som en vekkelsesbevegelse og endte opp som motstander av Jesus og de første kristne. Hva var grunnen? Flere. en av dem var at de tok feil i noen «småting» som gjorde at de hatet Jesus som påpekte dette. Det var bl.a. var at fariseerne trodde på, og levde etter «fedrenes overleveringer», altså den muntlige loven som stammet fra Moses.

Jesus var motstander av den muntlige loven, og mente at fariseerne heller burde legge vekt på kjærlighet til Gud, og kjærlighet til mennesker – nestekjærlighet. Den muntlige loven sa nettopp en god del om renhet, noe som fariseerne tok alvorlig. Derfor var å hjelpe for eksempel spedalske, kvinner eller andre «urene» ikke aktuelt for fariseerne.

Apgj 7:51 I hårde halser og uomskårne på hjerte og ører! I står alltid den Hellige Ånd imot, som eders fedre, således også I.

Hvordan kunne dette gå til? Gud åpenbarer alltid nye sider, men hva skjer? Enn vil heller holde fast i det gamle og det som er ubibelsk. Enn å bøye seg for Gud og hans ord. Det er «nye» sannheter vi forkynner som ikke blir godtatt i Smyrna Oslo. Men sjekk om det stemmer med skriften, det er det eneste jeg ønsker og setter som norm for alt hva vi holder på med og lærer andre.

Apgj 17:11 Men disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika; de tok imot ordet med all godvilje, og gransket daglig i skriftene om det var således som det blev sagt dem.

Det er noe som vi aldri må komme bort i fra eller glemme. Det er å studere skriftene jevnlig og daglig. Regelmessig og strukturert. Ta for oss alle bøkene i bibelen og alle sider ved kristenlivet, at alle sannheter tåler vi å høre og ta imot!

Apgj 20:27 for jeg holdt ikke noget tilbake, men forkynte eder hele Guds råd.

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-282-jakobs-kamp-med-gud-et-forbilde.html http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-210-siktemalet-med-var-helliggjrelse.html http://blog.janchristensen.net/2012/12/nr-516-ha-meg-som-forbilde-som-jeg-har.html http://janchristensen.net/master_lene_solvang.pdf http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=aandelige-og-naturlige-lover

Nr. 620: Gjennom å se på historie av og om Jøder, lære vi Jøder bedra å kjenne. Oss selv og Gud!

Nr. 620:

Gjennom å se på historie av og om Jøder, lære vi Jøder bedra å kjenne. Oss selv og Gud!

En film eller dokumentar film som berørte meg veldig var den dokumentaren NRK 2 sendte 1. Juni 2013 som het Kjærlighet i skyggen av Hitler, her er det ekteparet som dokumentaren handlet mest om. Den tyske soldaten Helmuth og jødiske Jutta og hennes famille.

Bilde viser omslaget på filmen Varians War som jeg vil anbefale



Jeg anbefaler alle å se Jødiske filmer og dokumentarer. Det gjør noe med oss, her kommer noen anbefalinger:

Kjærlighet i skyggen av Hitler Emner: Dokumentar og fakta, kjærlighet, jøder, nazismen, operasjon Valkyrien, adolf hitler Am. dokumentar. En jødisk tenåringsjente og en skadet, tysk soldat ble kjærester. De deltok i plottet "operasjon Valkyrie" for å henrette Hitler. Sjansene for å bli drept var overhengende. Men de slapp unna og ble senere det første paret som giftet seg i etterkrigstidens Berlin. (Surviving Hitler) Originaltittel: Surviving Hitler

Link: http://tv.nrk.no/program/koid60007810/kjaerlighet-i-skyggen-av-hitler http://www.youtube.com/watch?v=vg5FKJKjaNA

En annen film som har gjort stor inntrykk på meg er:

Varians War, her kommer omtalen:

Varians War

Året er 1938. Varian Fry, en amerikansk journalist, befinner seg midt i Hitlers krigsherjede Tyskland. Her er han vitne til diktatorens voldsomme fremfart i Berlins gater.

Tilbake i New York er det først ingen som tror på det han forteller, men litt etter litt vinner han tilliten til en gruppe uventede allierte. I 1940 kommer Fry til Frankrike sammen med en amerikansk hjelpeorganisasjon, en liste med 200 navn og en gjennomarbeidet fluktplan. Ved hjelp av ulovlige, farlige og forhåpning svis fremgangsrike metoder: Kan en mann redde tusener av flyktninger fra tortur og død før han blir avslørt?

http://www.freshnews.no/film/detaljer/9333/varians-war.aspx

Sara nøkkel

Er en bok som også er blitt film, som er bygget på det som skjedde. Her fra Wikipedia: Saras nøkkel er en roman som tar for seg den beryktede oppsamlingen av franske jøder i Paris i juli 1942. Disse oppsamlingene er også kjent som Vel d`hiv. Boken er utgitt på mange språk, solgt i over syv millioner eksemplarer, og lå over 100 uker på New York Times sin bestselgerliste. Boken ble senere filmatisert, og hadde premiere 1. april 2011.

Leseren følger hovedsakelig to parallelle historier som blir flettet sammen i løpet av boken. Den ene historien handler om den ti år gamle Sarah Starzynski, en jødisk jente født i Paris, som blir arrestert sammen med sine foreldre under oppsamlingsaksjonen Vel 'd'Hiv. Før familien drar fra leiligheten, låser Sarah sin fire år gamle lillebror inn et skap for å gjemme ham fra det franske politiet, og hun tror at familien kommer tilbake om noen få timer. Men Sarah kommer ikke tilbake til leiligheten før flere måneder senere, og i mellomtiden dør broren, innelåst i skapet. Den andre historien handler om Julia Jarmond, en amerikansk journalist bosatt i Paris, som blir bedt om å skrive en artikkel til ære for 60-årsjubileet for oppsamlingen av franske jøder. (sitat slutt),

Film omtale: http://www.sf-film.no/bd-dvd/article1047669.ece#blu-ray Og fra You Tube: http://www.youtube.com/watch?v=6NKaCXMrEr4

Sluttkommentar:

Form eg er dette både lærerikt, litt underholdning og en liten hobby å få et lite innblikk i jødenes historie. Anbefaler også bøker og annet litteratur slik av vi både kan forstå jøder bedre, oss selv bedre og gjennom det så tror jeg vi også lærer Gud bedre å kjenne. At han på tross av deres store svik overfor ham selv ved at de forkastet hans sønn Jesus Kristus. Så har han lovet å være med dem, også inntil slutten. Ja så lenge verden består.

Jer 31:37 Så sier Herren: Dersom himmelen kan måles der oppe, og jordens grunnvoller utforskes der nede, da vil også jeg forkaste all Israels ætt for alt det de har gjort, sier Herren.

Rom. 11. 1.a Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra!

Relaterte linker: http://janchristensen.net/index.php http://blog.janchristensen.net/

Nr. 619: Selve kardinal synden for Pastor Jan Hanvold er at han er selv skyld i to ekteskapsbrudd og er «gift» for tredje gang!

Nr. 619:

Selve kardinal synden for Pastor Jan Hanvold er at han er selv skyld i to ekteskapsbrudd og er «gift» for tredje gang!

Hei!

Du skriver mye om Visjon Norge og Pastor Jan Hanvold. Men du skriver av og til så mye at det som er selve kardinal synden for Pastor Jan Hanvold at han er selv skyld i to ekteskapsbrudd og er «gift» for tredje gang, det blir borte. Da vil alt annet han gjør, forkynner og hva det måtte være også bli feil. Ellers, stå på broder og Guds velsignelse er over deg og dine. Er du ikke enig i hva jeg skriver?

Agnar P

Hva Hanvold selv har sagt på Radio 107.7 her i Oslo flere ganger er som du skriver at han selv er skyld i sine to ekteskapsbrudd og han ikke klarte og ville leve enslig som Guds ord sier. Er helt enig med deg. Han skal støttes ut av menigheten sier skriften og overlates til Satan slik at han skal om mulig kunne gå i seg selv! Bilde at Satan som står bak Hanvold og som han tilhører og tjener i kraft av sitt syndeliv og heslige teologi. Og de som på en eller annen måte står med han får del i hans synd og kommer i ledertog med onde ånder i større eller mindre omfang. Så alvorlig er dette, Hanvold og Visjon Norge er som en ondartet kreftsvulst som gjør større og større skade etter som den sprer seg og får leve videre uten å bli fjernet



Jan og Inger Hanvold lever ikke som gifte etter Guds ord, men som samboere. Det er å leve i hor, det betyr ingenting å «bekjenne» sin synd uten en omvender seg 180 grader. Det er å omvende seg som gir og skjenker oss syndenes forlatelse!

Jeg husker at det var de som sa at Hanvold var «uskyldig» og derfor kan han gifte seg på nytt. Men her er det en som også sier det selv noe vi alle vet at han er skyldig i to ekteskapsbrudd. Hva da? Da lever både han og hans «nye» kone i hor da hun – Inger – er gift med en fraskilt. De gjør begge synd til døden og setter seg selv utenforbi Guds nåde. Og de vil dra andre med seg i deres villsomme vei som gjør det samme og som går god for dem og deres virke!

Øynene til Inger ser demoniske og ulykkelige ut, som om hun går på noe. Det hun «går» på er Satan rus sier skriften derfor gjør de også hans vilje.

2Tim 2:26 og våkne igjen av sitt rus i djevelens snare, han som de er fanget av, så de må gjøre hans vilje. 1Tim 5:15 For allerede har somme vendt sig bort efter Satan.

Det er sant det du skriver Agnar at her er det en kardinal synd som gjør at alt annet også blir feil. Om det er «rett» forkynnelse, hjelpearbeid eller TV sendinger. Skriften lærer det samme:

1 Kor. 13. 1. Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle. 2 Og om jeg eier profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. 3 Og om jeg gir til føde for fattige alt det jeg eier, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det mig intet.

Kjære Agnar og dere andre som leser dette.

Det er helt riktig som du skriver Agnar, Hanvolds hoved synd er at han lever i hor. Er gjengift for tredje gang som en kristen og har skyld selv i sine to ekteskapsbrudd etter hva han selv sier offentlig!

Det hjelper ingenting å drive med hjelpearbeid, Tv arbeid, forkynnelse, bibelskole og hva det måtte være hvis man lever i åpenbar hor og synd etter skriften – det nye testamente.

Beklager at ikke fokuset mitt alltid har vært der. At Hanvold aldri kan gjøre noe rett for Gud og mennesker. Det står så klart i Guds ord i 1. Kor. 13. (fritt oversatt) 1 Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men er gjengift som en troende, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle. 2 Og om jeg eier profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men er gjengift som en kristen, da er jeg intet. 3 Og om jeg gir til føde for fattige alt det jeg eier, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke lever med første og rette kone, da gagner det mig intet. (fritt oversatt men helt i tråd med skriften).

Jeg tenker på mitt eget liv Agnar, jeg har levd stikk motsatt en Hanvold. Men det er ganske så mange som skriver til meg at jeg bør gå i meg selv etc. jeg tror virkelig det er å bomme. Det er Hanvold og den som lever i synd som må gå i seg selv først og fremst, ikke oss andre.

Hva lærer Guds ord om skilsmisse og gjengifte av troende? Ønsker å ta med en Kronikk i Dagen 6.6.01 av Dag Rune Lid

Samboerskap, skilsmisse og gjengifte i Bibelens lys

Skilsmissestatistikkene viser at det totalt er over 10000 ektepar som er skilt det siste året i Norge. Det er et ufattelig tall og det er smerte å tenke på all den nød dette skaper for mange av de involverte - ikke minst barna. Det ser ut for at et av djevelens listigste angrep i denne siste tid er å ødelegge hjemmene, og på den måten ødelegge grunncellene i samfunnsstrukturen. Resultatet blir at samfunn går i oppløsning.

Djevelen vet hvor farlig et kristent hjem er. De kan bli som små fyrtårn i en mørk verden, derfor angripes disse nå fra alle kanter og det oppleves også mye nød på dette området innenfor kristenfolket. Nå leser vi i media at «Det er som proppen har løsnet i kristne sammenhenger; det er blitt helt greit at kristne skiller seg.», og når det tales om samboerskap så blir det lett omtalt i runde formuleringer for ikke å støte noen. Men slik taler ikke Bibelen, og det treng vi som kristenfolk å stanse opp for.

De eldre forkynnerne snakket om at folket blir som forkynnelsen er. Når hyrdene ikke lenger sier hva Bibelen vitterlig taler, da får vi også erfare Bibelens ord at som en sår skal en også høste. Når Bibelen taler om årsaken til det vi nå opplever i vårt folk så taler Gud til sitt folk og sier: ”Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, uten til å kastes ut og tråkkes ned av menneskene.» (Matt 5:13)

En sann kristen kan ikke gå på akkord med Bibelens ord, da vil en også komme på kollisjonskurs med han som en dag skal dømme levende og døde. Herren Jesu er ett med sitt Ord og han er i går og i dag den samme. Spørsmålet som da blir viktig for den som har tenkt seg til himmelen blir: Hva sier Guds ord om disse emnene?

Samboerskap – ekteskap

I dag er samboerskap allment akseptert i folket - fra toppen av samfunnsstigen og lagt inn i de ”kristnes” rekker, men Bibelen omtaler samboerskap som hor og sier at de som lever slik ikke skal arve Guds rike. (1Kor 6:9; 7:2 og 1Tess 4:2-5.)

Gud ville mennesket vel og innstiftet det livslange ekteskapet som ramme om kjærligheten mellom mann og kvinne. (Mark 10:7 og Ef 5:31) Viktigheten av dette avspeiles også ved at Herren tok dette med i det 6. bud som sier «Du skal ikke bryte ekteskapet,» eller som det også kan oversettes: «Du skal ikke bedrive hor.»

Det finnes noen grunnleggende prinsipper som går igjen i alt som Bibelen taler om ekteskapet. Det er ting som er uforanderlige, de hører til selve skapelsens orden. Gud understreker dette når han sier i 1M 2:24 «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.»

Jesus henviser også til dette når han omtaler ekteskapet i Mat. 19:3 ff. Ektefellene skal være ett kjød og i felleskap dele både gleder og sorger som dette medfører.

Bibelen setter ekteskapet inn i en sosial og juridisk sammenheng. I ordet fra 1M 2:24 står det at «mannen skal forlate sin far og sin mor». Dette betyr at han går fra en juridisk og sosial sammenheng og over i en annen, hvor det blir klart for alle at disse to ved å inngå ekteskap har dannet en ny enhet som skal vare livet ut.

Ut fra Guds ord kommer en ikke utenom en juridisk bindene bekreftelse på at ekteskap er inngått. Bibelen har ingen oppskrift for hvordan et ekteskap skal inngås. Samfunnets ordninger for ekteskapsinngåelse er gyldige, dersom de ikke bryter med Guds ord. Det som er viktig å understreke er at ekteskapet er en juridisk forandring av livslang sivilstatus som foretas i full åpenhet og bekreftes av ekteparet, deres foreldre og myndighetene. For en kristen vil det være naturlig at ekteskapet også inngås under Guds ord og bønn. Et samboerskap mangler all bibelsk begrunnelse. Det er bygget på subjektive følelser og private avgjørelser. Samboerskap er manglende vilje til å ta en avgjørelse av livslang karakter og et ønske om å leve seksuelt sammen uten å ta på seg den forpliktelse Bibelen knytter til slikt samliv.

Skilsmisse

Bibelen sier at skilsmisse er imot Guds vilje. Jesus sier i Matt 19:4-6: «Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen skapte dem til mann og kvinne, og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød? Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille.» Se også Mark 10:6-9, Luk 16:18, 1Kor 7:10-11.

Det nye testamente har to konkrete unntak hvor skilsmisse ikke er synd. Det ene unntaket finner vi i Matt 5:32 «Men jeg sier dere: Hver den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, er årsak til at hun driver hor. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, driver hor.» Det andre unntaket omtales i 1Kor 7:12-16. Her gjelder det en vantro ektefelle som krever skilsmisse dersom den andre ikke vil oppgi kristentroen. Andre unntak er ikke nevnt i NT.

Gjengifte

Bibelen taler også klart i denne sak. I Luk 16:18 står det: «Hver den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, driver hor. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, driver hor.» Jesu ord i Mark 10:11-12 er heller ikke til å misforstå: «Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, gjør seg skyldig i hor mot henne. Og dersom en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, så driver hun hor.»

Paulus skriver like klart i 1Kor 7:10-11: «Til dem som er gift, har jeg dette bud, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. Men er hun skilt fra ham, skal hun enten fortsette å leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin hustru.»

Vi merker oss at Paulus viser til et bud fra Herren. Det oppgis bare to muligheter for den fraskilte hustru: Å bli værende ugift eller å forlike seg med sin mann. Teorien om at den uskyldige part kan gifte seg på nytt etter en skilsmisse bygger på Matt 19:9 der Jesus sier: «Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han driver hor. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han driver hor.»

Ut fra dette mener man å ha dekning for at en mann som er skilt fra sin hustru fordi hun har drevet hor, kan gifte seg igjen. Men en slik tolkning bryter med de parallelle bibelversene som er sitert ovenfor. Sann bibelfortolkning har alltid hatt som ledestjerne at de klare ord må belyse de mindre klare, og i dette tilfelle er det flere klare bibelvers som går imot gjengifte.

Lær den unge

Bibelen sier i Ord 22:6: «Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den når han blir gammel.» Skriften understreker at det er viktig å lære de unge. Vi tror det i vår tid er særlig viktig i denne sammenheng, for når de konkrete situasjonene oppstår med egne barn, i familie og mellom venner, blir det langt vanskeligere å ta dette opp dersom det ikke før har vært omtalt.

Slik samfunnet er blitt avkristnet gjennom de siste 20-30 årene, har mange kjørt seg opp i svært vanskelige situasjoner menneskelig sett, og det trengs både kjærlighet, omsorg og frimodighet hos den sjelesørger som skal prøve å veilede ut fra Guds ord. En vil sannelig erfare behovet for den hjelp som Bibelen anviser i Jak 1:5 «Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den.»

Også på disse områdene i livet er det oppreisning og tilgivelse å få for den som vender om og erkjenner synd som synd. Gud sier så fint i Jes 1:18-19: «Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.»

Men tilgivelse og nåde kan aldri benyttes som plaster på syndesår, uten oppgjør og omvendelse fra synd. I dag opplever vi at nåden brukes slik, men det er ikke Bibelens tale. Det er det de gamle kalte å «synde på nåden». Nei, la oss lytte til Bibelens tale og leve slik Gud har bestemt for sitt folk. Det er forskjell på å falle i synd og å innrette sitt liv i strid med Guds ord. Da lever vi i synd!

Og glem ikke at Gud vil deg bare det beste: «Jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp.» (Jer 29:11) Det beste for ethvert menneske er å innrette sitt liv etter Guds bud og vilje og la Ordet dømme synd som synd. Den som gjør det vil erfare det samme som David – ”Og du tok bort min syndeskyld.” (Sal 32:5)

Sluttkommentar:

Agnar og dere andre som har lest denne artikkelen, håper der har fått med dere hva jeg vil ha sagt. At Hanvold er etter skriften en person som skal støttes ut av menigheten og det kristne felleskapet. Det taler skriften om. Hvorfor? Fordi han ikke har omvendt seg fra sin synd. Det hjelper fint lite å bekjenne sin synd, så lenge en ikke omvender seg i fra den.

1 Kor 5. 1. I det hele høres det om hor iblandt eder, og det slikt hor som ikke engang nevnes blandt hedningene: at en holder sig til sin fars hustru. 2 Og I er opblåst, mens I langt heller skulde sørge, så den som har gjort denne gjerning, kunde bli støtt ut fra eder. 3 For jeg for min del, som vel er fraværende med legemet, men nærværende med ånden, har allerede, som om jeg var nærværende, felt den dom over den som har gjort dette, 4 at han skal I vår Herre Jesu navn, idet I og min ånd samles i vår Herre Jesu kraft, 5 overgis til Satan til kjødets ødeleggelse, forat hans ånd kan bli frelst på den Herre Jesu dag. 6 Det er ikke smukt det som I roser eder av. Vet I ikke at en liten surdeig syrer hele deigen? 7 Rens derfor ut den gamle surdeig, så I kan være ny deig, likesom I er usyrede! for vårt påskelam er jo slaktet: Kristus. 8 La oss derfor holde høitid, ikke med gammel surdeig eller med ondskaps og ugudelighets surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød! 9 Jeg skrev til eder i mitt brev at I ikke skulde ha omgang med horkarler - 10 jeg mente ikke i almindelighet horkarlene i denne verden eller de havesyke og røverne eller avgudsdyrkerne, ellers måtte I jo gå ut av verden; 11 men det jeg skrev til eder, var at I ikke skulde ha omgang med nogen som kalles en bror og er en horkarl eller havesyk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker eller røver, så I ikke engang eter sammen med ham. 12 For hvad har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? dømmer ikke også I bare dem som er innenfor? 13 men dem som er utenfor, skal Gud dømme. Støt da den onde ut fra eder!

Hva menes med dette? Jo, når en som lever som Hanvold gjør eller i andre åpenbare synder skal han nektes adgang i menigheten. Ikke ha anledning å være med i det kristne felleskapet, og ikke få ta del i nadverden. For at han skal kunne gå i seg selv og ikke smitte det kristne felleskapet. Dette er bibelens vei og det nye testamentes lære selv om det motsatte blir praktisert og håndhevet i dag, så er dette hva Guds ord lærer!

Tar med til slutt en artikkel av Jan Johansson om menighetstukt:

Forsamlingstukt eller menighetstukt – eller som det vanligvis ble kalt tidligere, kirketukt – er det ganske taust om i dag. På mange kanter blir den knapt praktisert heller. Og det er en alvorlig sak. Mange mener nok – med et snev av sannhet – at den hører til fortiden i den kristne kirkes historie, til en dømmende og kjærlighetsløs tidsalder. Som alt annet har ganske sikkert også forsamlingstukten vært misbrukt og dermed forårsaket stor skade. Jo større velsignelse, jo større blir forbannelsen når noe misbrukes.

Men rett anvendt er forsamlingstukt en uvurderlig velsignelse. Derfor bør det være om å gjøre for alle og enhver at den igjen blir praktisert der det ikke nå er tilfellet.

Men her skal vi skynde oss langsomt. Ikke noe menneske er i seg selv dugelig til å utøve forsamlingstukt. Gjøres den med et slikt utgangspunkt, vil den for det meste volde skade. Det kan enten være ved ukjærlig dømmesyke eller ved å følge den såkalte "kristne" opinion og la folk fortsette å leve i synd. Derfor skal vi være varsomme med å forsøke å organisere fram forsamlingstukt. Den lar seg ikke organisere, men vokser fram der det åndelige livet er friskt. For sann forsamlingstukt er ikke annet enn sjelesorg fra begynnelse til ende. Derfor trenger vi alle å vende oss til våre "sjelers hyrde og tilsynsmann" (1 Pet 2,25) for at han kan sørge for vår egen sjel. Slik kan vi også vekkes til omsorg for sjelene til våre trossøsken, og bli fylt av Kristi kjærlighet, visdom og iver. Det er dette som kreves for at forsamlingstukten kan fungere. Videre bør vi tenke over at forsamlingstukt medfører smerte. Det gjelder ikke bare den falske, der man går dømmende fram i menneskelig kraft, men også den ekte, der mennesker ledet av Den Hellige Ånd lar seg bruke til å forsøke å vise til rette den som har kommet på feil spor. Intet godt blir født uten smerte. Det gjelder for den som føder så vel som for den som fødes.

Men når dette smertelige arbeid blir utført med Kristi kjærlighet som drivkraft, kommer de åndelige broderband til å bli styrket. Ingen steder er de så sterke som der trådene til den lidende og ofrende kjærlighet blir flettet inn.

Forsamlingstukt i praksis

Vi begynner med å lese i 1 Kor 5,1-8: "I det hele høres det om hor blant dere, og det slikt hor som ikke engang nevnes blant hedningene: at en mann lever med sin fars hustru. Og dere er oppblåste! Burde dere ikke heller sørge, slik at han som har gjort dette, kunne bli støtt ut fra dere? Jeg som nok er fraværende med legemet, men til stede i ånden, jeg har allerede – som om jeg var hos dere – felt dommen over ham som har gjort dette. I vår Herre Jesu navn skal dere og min ånd samles i vår Herre Jesu kraft, for at han som har syndet skal overgis til Satan til kjødets ødeleggelse, for at hans ånd kan bli frelst på den Herre Jesu dag. Det passer dårlig at dere roser dere! Vet dere ikke at en liten surdeig syrer hele deigen? Rens derfor ut den gamle surdeig, så dere kan være ny deig, siden dere jo er usyret. For vårt påskelam er slaktet, Kristus. Så la oss holde høytid, ikke med gammel surdeig, ikke med ondskapens og lastens surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød!" Vi må også ta med noen ord fra Matt 18,15-18: "Men om din bror synder mot deg, så gå og tal ham til rette, han og du alene. Hører han på deg, har du vunnet din bror. Men hører han ikke, så ta med deg en eller to andre, for at enhver sak skal stå fast ved to eller tre vitners utsagn. Men vil han ikke høre på dem, da si det til menigheten. Hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for deg som en hedning og en toller! Sannelig sier jeg dere: Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen."

Et dobbelt siktemål

Forsamlingstukt har en dobbelt hensikt. Først og fremst gjelder det å berge den enkelte som er fanget i syndens garn, "for at hans ånd kan bli frelst på den Herre Jesu dag". Men det gjelder også å bevare forsamlingen ren, "rens derfor ut den gamle surdeig". På den måten skal tukten bli til vekkelse og advarsel for de andre i forsamlingen.

Det er viktig at begge sider er med. Dersom den fremste drivkraften og hensikten er å bevare forsamlingen, mangler man det viktigste – omsorgen for den enkeltes sjel. I stedet innretter man seg på å redde det som er igjen av forsamlingen. Men hva hjelper det å være med i en "ren" forsamling dersom det ikke finnes noen virkelig sjelesorg der? Tollere og syndere vil knapt finne sitt åndelige hjem i slike forsamlinger. Men til Jesus er de velkomne!

Han har hjärta för de arma, gärna vill han sig förbarma. Ingen kan, ingen kan ömma för dig så som han.

Derfor må omsorgen for den enkeltes sjel komme først. Siktemålet må være at "hans ånd kan bli frelst på den Herre Jesu Kristi dag". Da ser vi av Jesu undervisning i Matt 18 – som ligger til grunn for det Paulus skriver i 1 Kor 5 – at beslutning om utestengelse ikke må fattes på en lettvint måte av noen få personer. Det er en sak som gjelder hele forsamlingen.

Men før det kommer så langt, skal den falne få gjentatte anledninger til å angre og få forlatelse for sin synd. Først skal den som har fått kjennskap til synden, ta kontakt og forsøke å vinne vedkommende. Merk ordlyden: "Hører han på deg, har du vunnet din bror" (v 15). Det gjelder hele tiden å forsøke å vinne sin bror! Ikke å felle eller utelukke. Nei, han skal vinnes tilbake til Frelseren i bekjennelse og tilgivelse. Forsamlingens oppgave er jo å samle mennesker til Jesus, og da må ingen møye spares. Hører vedkommende ikke på én person, skal man ta med seg en eller to til. Men ikke nok med det. Hører han heller ikke på dem, skal dette bli en sak som blir en nød for hele forsamlingen. Er det da så ille at han ikke vil høre på forsamlingen heller, gjenstår det ingen annen råd enn å utelukke ham fra forsamlingen. Men det skal først skje nå – etter gjentatte forsøk på å vinne ham tilbake til Frelseren. Saken må ikke stanse opp i en form for innbilt snillhet, slik at man lar være å treffe tiltak overfor den ubotferdige.

For da kommer den gamle surdeigen snart til å gjennomsyre hele forsamlingen. Som eksempel kan vi tenke på et par samboende ungdommer. Dersom de på tross av gjentatte samtaler, i samsvar med Matt 18, likevel fortsetter å forsvare og leve sitt liv i synd, og ikke blir utelukket fra forsamlingen, kommer deres eksempel til å sende en rekke skadelige signaler både innenfor og utenfor forsamlingen.

Utenfor forsamlingen ser verdens barn at de kristne ikke lenger tar det så nøye med Guds ord. Saltet mister sin kraft. Innenfor forsamlingen kan de som det gjelder, lett slå seg til ro og tro at de fremdeles hører til Guds rike, selv om de lever i åpenbar synd. Andre som kanskje fristes til samme synd, oppfatter det slik at det ikke er så farlig. Kan de, så kan vi …

En annen i forsamlingen har kanskje tilbøyelighet til en annen synd. Men dersom samboende ikke blir gjenstand for forsamlingstukt, kan jo ikke forsamlingen stenge ham heller ute. Dermed blir det en til som forsvarer sin synd med å vise til andres eksempel. Surdeigen sprer seg! Og stadig flere havner på den brede veien som fører til helvete. Derfor er forsamlingstukten så viktig – og så velsignet. Rett anvendt kan den berge mange fra fortapelsen.

Men er det ikke for hardt å utelukke en person fra forsamlingen?

Det kan synes så. Men det er mye hardere – og kan ikke sammenlignes – å la en som lever i åpenbar synd og forsvarer den, få fortsette i forsamlingen og så en dag bli utestengt fra himmelen. Det blir mye, mye verre. Da er det mye bedre å bli utelukket fra forsamlingen på jorden og virkelig bli stilt overfor valget mellom syndens eller Guds vennskap, og forhåpentligvis velge det siste – og bli salig.

Forsamlingstukt virker vitaliserende

Hvor ikke denne gjensidige omsorgen for sjelene finnes, hvor både broderlig formaning og forsamlingstukt er opphørt, der kan alle slags synder forekomme uten å bli påtalt. Derfor virker forsamlingstukten sammen med den gjensidige formaningen vekkende på forsamlingen. Tenk deg selv at du har fått kjennskap til at en bror i forsamlingen lever i en synd som han hverken angrer eller vil gi slipp på. Der ligger nå ditt ansvar for å tale med ham "under fire øyne". Dersom du på noen måte innser ansvaret og alvoret med denne oppgaven, så kommer du først og fremst til å ransake deg selv i bønn innfor Ordet om du er dugelig til dette. De kan det hende at en uoppgjort synd som du lenge har forsøkt å fortrenge, blir så sviende at du kjenner at du må få tale ut med Frelseren om den før du kan gå og formane din bror. Bjelken må bort! Og så ber du Frelseren om nåde og forlatelse og hjelp til å gi slipp på den – og ganske sikkert hører han deg!

Nå behøver det jo slett ikke være slik at du har en uoppgjort synd på din samvittighet. Men det blir i alle fall en særlig anledning til selvransakelse innfor nådestolen, og det er meget nyttig for hver og en. Da har du vært i sjelesorg hos Herren, og kan trygt med hans hjelp få formane din bror. Tenk så stort! Du er selv blitt dradd nærmere Frelseren og har fått se ennå tydeligere hvor viktig det er at ikke synden surdeig får ese opp. Og du har sikkert også fått en porsjon ydmykhet overfor oppgaven ved at Herren har fått vise deg noe av din egen synd og svakhet. Da kommer du neppe til å møte den feilende med fariseisk kulde, men i stedet enten varme eller brenne ham med Kristi kjærlighets ild. Det beror på hvordan det blir tatt imot.

Om det så hender at din bror ikke hører på deg, skal du etter Jesu undervisning ta med deg et par til. Da må disse to gå gjennom den samme selvransakelse før de kan følge med deg – og så går Herrens verk videre i hjerte og forsamling. Det er å "holde høytid … med renhets og sannhets usyrede brød". "Forman hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, for at ikke noen av dere skal forherdes ved syndens svik" (Heb 3,13). "For vårt påskelam er slaktet, Kristus" ( 1 Kor 5,7).

Gjenopptagelse

Ettersom det alt overordnede mål er å berge den som er blitt fanget i syndens garn, må aldri en utestengelse betraktes som det endelige siktemål. Det er bare et middel i bestrebelsen på å få broderen / søsteren til å bli gjenopptatt i fullt fellesskap både med Herren og med forsamlingen. Det er svært viktig at også den som blir gjenstand for forsamlingstukt, får ha dette klart for seg.

Hensikten er slett ikke å "bli kvitt" vedkommende, men å redde ham fra evig fortapelse. Til avslutning tar vi med et ord fra 2 Kor 2,6-8, som lærer oss hvordan den som angrer og sørger over sin synd, skal bli møtt: "For ham det gjelder, er det nok med den straff han har fått av de fleste. Nå skal dere i stedet heller tilgi og trøste ham, for at han ikke skal gå til grunne i enda større sorg. Derfor ber jeg dere: Bli enige om å vise ham kjærlighet."

Relaterte linker:
http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-209-emanuel-minos-og-likesinnede-er.html http://blog.janchristensen.net/2011/03/sprsmal-49-hvorfor-mener-du-at-jan.html http://blog.janchristensen.net/2011/06/nr-149-hvem-er-de-falske-profetene-i.html http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-138-hvem-var-bileam-og-hva-star-hans.html http://blog.janchristensen.net/2013/05/nr-599-bibelsk-rad-og-veiledning-til.html http://blog.janchristensen.net/2013/05/nr-603-hva-jarle-haugland-daglig-leder.html http://blog.janchristensen.net/2013/05/nr-612-hvorfor-vil-ikke-kristen-norge.html http://blog.janchristensen.net/2013/01/nr-541-hva-skal-en-kristen-gjre-hvis.html http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-253-jan-hanvold-en-falsk-profet.html http://blog.janchristensen.net/2011/06/nr-92-menighetstukt.html http://janchristensen.net/Lewi_Pethrus_-_Bibelsk_menighetstukt_1930.pdf