Sider

mandag 18. juni 2018

Nr. 2234: Avisen VG er ute på tynn is med å sverte Svein Magne Pedersen og Tom Roger Edvardsen da hva de får inn av penger er som «vekslepenger» i dagens Norge der mange som lever i overflod!


Nr. 2234:
Avisen VG er ute på tynn is med å sverte Svein Magne Pedersen og Tom Roger Edvardsen da hva de får inn av penger er som «vekslepenger» i dagens Norge der mange som lever i overflod!
Jeg skriver dette til redaksjonen i avisen VG:
Imamer og andre som virkelig beriker seg med å komme fra lutfattige land for å bli imamer i Norge, burde dere heller skrevet om enn å spre løgner og falske rykter om Norske predikanter og forkynnere som gjør egentlig en kjempejobb!
Illustrasjon bilde der en imam leser koranen på Arabisk da han hverken kan eller vil lære seg Norsk, disse som kommer fra lutfattige land, er det som virkelig beriker seg.
Dette kommer avisen VG aldri til å skrive om, vær du sikker!




Det er mange ting å kritisere Svein Magne Pedersen og Tom Roger Edvardsen, men ikke det at de gjør seg rike på å forkynne evangeliet.
Faktum er vel at med så intens jobbing og bruke så mange timer på dette som de gjør, så er nok timebetaling ganske så «normal»!
Tross alt, begge disse to lever av dette, og da få inn noen kroner til å leve et normalt og godt liv, da beriker enn seg ikke i hvert fall.

Jeg sendte en artikkel til VG som jeg fikk respons på, her er fra den foreløpige korrespondanse mellom meg og Tora Bakke Håndlykken Nyhetsredaktør i avisen VG.

Her er artikkel sendt til VG:

Avisen VG kritikk av Svein Magne Pedersen og Tom Roger Edvardsen fremstår som bisarr, latterlig og komisk da avisen overhode ikke skjønner seg på åndelige ting og mennesker i nød!

Jeg er ikke enig med Svein Magne Pedersen og Tom Roger Edvardsen i mange ting, men avisen VG kritikk av Svein Magne Pedersen og Tom Roger Edvardsen fremstår som bisarr, latterlig og komisk da avisen overhode ikke skjønner seg på åndelige ting og mennesker i nød!

Jeg har fartstid som Evangelist og forkynner rundt regnet 35 år, og noe jeg har sett, erfart og opplevd. Syke mennesker gjør stort sett alt for å bli friske. Ikke alle selvfølgelig, men det ligger i oss å kjempe imot sykdom, død og smerte inntil det siste. Da kan vi få oss til å gjøre det meste, og her er det mennesker i ytterste nød.

Hvorfor går ikke VG inn på rikshospitalet og andre steder, der råder håpløsheten. Her er det gjennom forkynnelse, forbønn og annet mange som øyner et håp og en mulighet. Det er beundringsverdig egentlig at det er mennesker som bruker så mye tid og krefter på disse syke menneskene, for det tapper deg virkelig for krefter og alt du har. Det er som du blir sugd for krefter, og den gjerning som disse gjør selv om jeg ikke er enig med dem i alt. Det er beundringsverdig, da jeg vet av erfaring at å stå på slik overfor syke og lidende mennesker, er meget, meget krevende. Dette har åpenbart ikke avisen VG minste peiling og forståelse for!

Jan Kåre Christensen

Han skriver dette:
Hei,

Vårt utgangspunkt for å rette et kritisk søkelys mot de to nevnte predikantene er den økonomiske fortjenesten de får ved å hevde at de kan hjelpe syke mennesker. Vi har selvsagt den største forståelse for vanlige folks søken etter hjelp og håp i en fortvilet situasjon. Jeg mener som deg at det er beundringsverdig og flott med mennesker som vier tid og krefter til å gi folk i en fortvilet situasjon en støtte og hjelp. Jeg mener derimot at det er midt i vår oppdrag å lage kritisk journalistikk når vi ser personer som utnytter syke og trengende til egen økonomisk vinning.

Med vennlig hilsen

Tora Bakke Håndlykken
Nyhetsredaktør

Jeg svarer dette:

Når vil dere dementere artikkelen deres?

Det er mange ting å kritisere Svein Magne Pedersen og Tom Roger Edvardsen, men ikke det at de gjør seg rike på å forkynne evangeliet.
Faktum er vel at med så intens jobbing og bruke så mange timer på dette som de gjør, så er nok timebetaling ganske så «normal»!

Tross alt, begge disse to lever av dette, og da få inn noen kroner til å leve et normalt og godt liv, da beriker enn seg ikke i hvert fall.

Sannheten er akkurat motsatt enn det som dere skriver, det er kjempebeundringsverdig det som disse to gjør, og beriker seg gjør de ikke. Som sagt, de bruke og kunne fått mangedobbelt i lønn hvis det var det om å gjøre.

Jeg regner med at Edvartsen tjener halvparten av hva Pedersen tjener så langt jeg vet.

De har da regner jeg med en av dem en halv million i året og den andre dobbelt så mye?!

De har arbeidsdager stort sett på 10 – 12 timer hver dag for å hjelpe disse menneskene.

Mens biskoper og prester jobber halvparten, og deres «jobb» er stort sett å sitte foran en PC eller møte andre likesinnede mennesker og selvfølgelig andre mennesker i forhold til begravelser, dåp etc.

Mens Edvardsen og Pedersen jobber stort sett opp imot mennesker som skal tømme sin nød, dette skal du både høre på, gi dem råd og be for dem etc.

Da å si at en «utnytter syke og trengende til egen økonomisk vinning.»
Vil jeg nærmest si er både løgn og spre ut falske rykter.

Dere burde dementert dette fortest mulig og latt disse forkynneren og slike som meg kommet til ordet og fått sagt hvor krevende det er virkelig å møte mennesker i nød.
Dette er du sikkert fremmed for?
Jeg skal love deg å møte mennesker i nød som nevnte predikater gjør, er noe av den mest krevende arbeidsoppgave du kan ha.
Jeg ville langt før gravet grøfter enn og hatt med syke og vanskelige mennesker!

Men både de og jeg har dette som er kall, da er vi tvunget å gjøre dette om vi mange ganger ønsker oss noe annet.

Hva VG gjør her og sprer «sannheter» at vi beriker oss på dette, er faktisk å spre løgn!

Imamer og andre som virkelig beriker seg med å komme fra lutfattige land for å bli imamer i Norge, burde dere heller skrevet om enn å spre løgner og falske rykter om Norske predikanter og forkynnere som gjør egentlig en kjempejobb!

Mvh
Evangelist og bibellærer Jan Kåre Christensen

søndag 17. juni 2018

Nr. 2231: Avisen VG kritikk av Svein Magne Pedersen og Tom Roger Edvardsen fremstår som bisarr, latterlig og komisk da avisen overhode ikke skjønner seg på åndelige ting og mennesker i nød!


Nr. 2231:
Avisen VG kritikk av Svein Magne Pedersen og Tom Roger Edvartsen fremstår som bisarr, latterlig og komisk da avisen overhode ikke skjønner seg på åndelige ting og mennesker i nød!



Edvartsen har jeg langt mer tro på enn Pedersen, og kan ikke si de lopper mennesker for penger. De gir dette frivillig.



Det er ting i deres teologi og virksomhet som skurrer, men jeg beundrer dem begge to at de dag ut og dag inn orker å holde på med syke mennesker som sliter veldig ofte like mye psykisk, åndelig som legemlig.

Fra VG

Kari Haugland · 

 

Både VG og innleggene bærer preg av en forvrengning av sannheten om S M Pedersen. Bare ordbruken i noen av innleggene her får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg. S M Pedersen utnytter ikke den sykes situasjon. Han stiller seg positiv til hva legene gjør. Jeg tok selv kontakt med S M Pedersen etter at jeg fikk kreft og gikk på cellegift. Han ba for meg, og det var en oppmuntring og til styrke for meg. Jeg er i dag frisk, og det takker jeg både sykehuset og Gud for. Vi har et godt helsevesen i Norge, men vi har også med en stor Gud å gjøre som helbreder den han vil. Trist å lese noen av disse hatske og spottende innleggene i VG.


Jeg er ikke enig med Svein Magne Pedersen og Tom Roger Edvardsen i mange ting, men avisen VG kritikk av Svein Magne Pedersen og Tom Roger Edvardsen fremstår som bisarr, latterlig og komisk da avisen overhode ikke skjønner seg på åndelige ting og mennesker i nød!

Jeg har fartstid som Evangelist og forkynner rundt regnet 35 år, og noe jeg har sett, erfart og opplevd. Syke mennesker gjør stort sett alt for å bli friske. Ikke alle selvfølgelig, men det ligger i oss å kjempe imot sykdom, død og smerte inntil det siste. Da kan vi få oss til å gjøre det meste, og her er det mennesker i ytterste nød.

Hvorfor går ikke VG inn på rikshospitalet og andre steder, der råder håpløsheten. Her er det gjennom forkynnelse, forbønn og annet mange som øyner et håp og en mulighet. Det er beundringsverdig egentlig at det er mennesker som bruker så mye tid og krefter på disse syke menneskene, for det tapper deg virkelig for krefter og alt du har.
Det er som du blir sugd for krefter, og den gjerning som disse gjør selv om jeg ikke er enig med dem i alt. Det er beundringsverdig, da jeg vet av erfaring at å stå på slik overfor syke og lidende mennesker, er meget, meget krevende. Dette har åpenbart ikke avisen VG minste peiling og forståelse for!

Psykopaten Jan Aage Torp (bildet) og Oslo politiet ville ha meg fengslet.
VG og deres medsammensvorne vil ha disse også fengslet.
Satan taktikk er alltid først å overse Herrens vitner, dernest å sverte de. Går ikke det, så er det å få dem dømt og puttet i fengsel!




Fra artikkelen i VG: «Basert på VGs dokumentasjon mener en av Norges fremste jurister på fagfeltet, Anne Kjersti Befring, at predikantenes virksomheter innebærer «systematiske og alvorlige lovbrudd».
 «Dette er dokumentasjon på flere straffbare forhold. At predikantene gir så bombastiske løfter, og samtidig krever penger for behandlingen, gjør dette veldig alvorlig.»

Satan taktikk er alltid den samme, det samme gjorde de med Norges Største sønn, Hans Nielsen Hauge.

Det er ikke noe kriminelt å be for syke, det er ikke noe kriminelt heller å advare imot en horkarl som narreapostelen Jan Aage Torp.
Satan taktikk er alltid først å overse Herrens vitner, dernest å sverte de. Går ikke det, så er det å få dem dømt og puttet i fengsel!
Den taktikken er velkjent, og dessverre så virker den også i enkelte tilfeller.

Jeg skrev en artikkel for en tid tilbake som meg måttet fjerne p.g.a. for stor belastning på min familie i denne åndskampen imot den hat-Pastor Jan Aage Torp og hans med-samsvorne.

Har gjort artikkel noe om, men Satan taktikk er alltid den samme.
Det er alltid først å overse Herrens vitner først.
Går ikke det, så er det å sverte de. Til slutt, så er det å få dem dømt og puttet i fengsel!
Siste «utvei» er å fa dem avlivet. Her ser vi Jan Aage Torps fremgangsmåte overfor meg og den Himmelske blogg. Han har klart å komme et stykke på vei, men så tilhører og tjener han også den Onde også!


Konventikkelplakaten var en forordning som ble innført 13. januar 1741 av kong Christian VI av Danmark og Norge og forbød legpredikanter å avholde gudelige forsamlinger – konventikler – uten sogneprestens godkjennelse. Loven ble opphevet i 1842, noe som la grunnlaget for forsamlingsfriheten i Norge.
Da hadde Hauge vært død i 18 år, så en kan si at det var gjennom Hauges liv og virke denne forferdelige og stygge loven ble fjernet, for dette var en ulov.

Hans Nielsen Hauge fikk de stoppet ved å bruke konventikkelplakaten, meg vil de stoppe ved å misbruke § 390 a som taler om å oppsøke vedkommende noe jeg ikke har gjort en eneste gang!

Denne loven er aldri brukt imot noen slik politiet bruker den imot meg, og det finnes ikke noen dom heller imot noen som har skrevet lovlige ting på internett. Med andre ord, her radbrekker, misbruker og fabrikkerer politiet og påtalemakten en lov for å få tatt meg. Snakk om å være kjeltringer!

Det samme gjorde de med Hans Nielsen Hauge, målet helliger middelet.

«Målet helliger middelet betyr kun at man er villig til å benytte hvilken som helst metode for å oppnå et mål. Det har ingenting med "hellighet" å gjøre, ordet "hellig" er kun et hjelpeverktøy i denne sammenheng.».

Mer passende er det vel knapt sagt om noen enn meg og Hans Nielsen Hauge.

Filmen Skipper Worse som er hentet i fra Alexander Kiellands romaner, selve filmen er spilt inn i Skudeneshavn i Museet i Mælandsgården. I det huset og den stua bodde vi i 1969 da vi kom til Norge i fra Danmark før vi flyttet inn i nytt hus som sto ferdig i 1970. Filmen ble laget 1 år før vi bodde der. Rart å tenke på, allerede da hadde jeg en kobling til Hans Nielsen Hauge.

Her om Hans Nielsen Hauge hentet i fra store norske leksikon.

Hans Nielsen Hauge, født i Rolvsøy, norsk lekpredikant. Hans foreldre var gudfryktige og opplyste bønder. Allerede som barn var han opptatt med religiøse tanker. Hauges åndelige fedre er å finne i de oppbyggelsesforfatterne han leste, som blant annet Martin Luther, Johann Arndt og Erik Pontoppidan den yngre.

Liv og virke

5. april 1796, mens Hauge arbeidet ute på marken og sang en salme, opplevde Hauge ifølge historien i Johan L. C. Allendorfs salme Jesu, din søde Forening at smage sitt religiøse gjennombrudd. Han ble kalt til å «bekjenne Herrens navn for menneskene og formane dem til å omvende seg».

Forkynnelsesvirksomheten begynte i hans hjem og nærmiljø, men allerede sommeren 1796 dro han til Oslo med manuskriptet til to bøker han hadde forfattet, Evangeliske Levnets-Regler og Betragtning over Verdens Daarlighed, som utkom samme høst. I årene 1797–1804 reiste han rundt i hele Norge. Han samtalte med mennesker han traff og talte for forsamlinger. Samtidig utfoldet han en rik forfattervirksomhet. Hauges skrifter fikk en vid utbredelse.

Hauge ble flere ganger arrestert for overtredelse av Konventikkelplakaten av 1741, som forbød legmenn å arrangere religiøse møter uten sogneprestens samtykke. Som oftest ble han løslatt etter få dager eller uker, men i Trondheim satt han en måned i tukthus etter sju ukers varetektsarrest. Våren 1800 reiste Hauge til København for å appellere sin sak til regjeringen, men oppgav det da han kom dit. Derimot utgav han nye opplag av sine skrifter og et par nye bøker, Den Christelige Lære og Christendommens Lærdoms Grunde.

Regjeringen i København fikk flere klager på Hauges «fanatiske» forkynnelse. Ifølge biskop Peder Hansen i Kristiansand førte den til mistillit til statens autoriteter og «Lærestanden» (prestestanden). I 1804 bad regjeringen landets embetsmenn om å avgi rapporter om Hauges virksomhet. De fleste skildret ham som en svermer og folkeforfører som utbredte overtro, fanatisme og falsk kristendom blant allmuen og utnyttet religionen til pengevinning. Resultatet var et rundskriv til alle amtmenn med ordre om å arrestere Hauge. Han var imidlertid igjen blitt fengslet for overtredelse av Konventikkelplakaten allerede før rundskrivet kom.

Etter sin hjemkomst fra en reise til Danmark var han i 1804 blitt arrestert i Eiker og ført til Oslo for å stilles for en kongelig undersøkelseskommisjon. Kommisjonen arbeidet i ni år, og i mellomtiden satt Hauge fengslet, de to første år under så dårlige forhold at hans helse ble nedbrutt. I 1809 ble han midlertidig løslatt for å reise til Sørlandet på offentlig bekostning for å anlegge og forbedre saltkokerier; på grunn av blokaden måtte landet selv dekke sitt behov for salt, og Hauge hadde innsikt i saltutvinning. I 1811 ble han løslatt, men dommen falt først 1813 og lød på to års festningsarbeid. Hauge anket dommen for Overkriminalretten, som dømte ham til 1000 riksdaler i bøter for overtredelse av Konventikkelplakaten og fornærmelige uttalelser om «Lærestanden», men frifant ham for tiltale for sektstiftelse og økonomisk utnyttelse av sine tilhengere.

Etter dommen sluttet Hauge med sin reisevirksomhet. Han bosatte seg like utenfor Oslo, først på Bakkehaugen, senere på Bredtvet. Han opprettholdt forbindelsen med sine venner og fortsatte sin forfattervirksomhet. Han hadde også omgang med prester og andre embetsmenn i Oslo.

Kristendomsforkynnelse

Hauges kristendomsforkynnelse tok sikte på omvendelse og helliggjørelse. I lærespørsmålene ville han være ortodoks luthersk. Læreskriftene er polemiske mot prestenes forkynnelse. Han aksentuerte Guds lovs betydning for kristenlivet og kravet om lydighet mot Guds bud langt sterkere enn den lutherske ortodoksi hadde gjort. Hauge forkynte med kraft at tro uten gjerninger er død. Han skiller seg fra pietistene ved sin høye vurdering av det jordiske kallsarbeid, og fra herrnhuterne (Brødremenigheten) ved å understreke helliggjørelsen og gjerningene.

Hauge var imot enhver sektdannelse og ønsket selv å være en trofast sønn av Den norske kirke. Han viste en rørende hengivenhet for den kirke som forstod ham så lite og behandlet ham så ille. I Hans Nielsen Hauges Testamente til sine Venner advarer han mot separatisme og innskjerper at vennene skal gå i kirken og motta sakramentene.

Hauge er den enkeltperson som har hatt størst innflytelse på norsk kirkeliv etter reformasjonen. En samlet utgave av hans skrifter utkom i åtte bind 1947–54.

Økonomisk virksomhet

Ved siden av sin religiøse virksomhet la Hauge for dagen en utpreget sans for praktisk arbeid og en usedvanlig økonomisk foretaksomhet og organisasjonsevne. Ørkesløshet regnet han blant de synder en kristen skulle sky. Selv gikk han med strikketøy på landeveien og deltok i gårdsarbeid sammen med dem han bodde hos. En av hans venner kjøpte etter Hauges råd et boktrykkeri i Kristiansand 1799, og noen av dem satte i gang en papirfabrikk på Eiker, også etter Hauges initiativ. I 1801 tok han selv handelsborgerskap i Bergen og begynte å drive handel på Nordland. Han ville sikre en økonomisk basis for sin virksomhet; overskuddet skulle brukes til å anlegge industriforetak. Flere av hans venner satte penger inn i denne handelen, men forsøket på økonomisk-kristelig fellesvirksomhet førte til at han ble beskyldt for å ville berike seg selv.

Sluttkommentar:

Kjenner meg så godt igjen i hva Hans Nielsen Hauge erfart og opplevde.

Han ble beskyldt for økonomisk kriminalitet. Og dømt og straffet for brudd på konventikkelplakaten som gjorde at han satt til sammen over 11 år i fengsel, som er helt absurd, meningsløst og det var selvfølgelig Satan som sto bak dette! Ikke noen andre som ville stoppe denne største mannen som har trådd Norsk jord!

De klarte å knekke Hans Nielsen Hauge. Men i dag, i 2017 er vi vel kommet lengre?

Dommen imot meg fra Borgarting lagmannsrett er blitt stående, den har egentlig satt Norge 200 år tilbake i tid med hensyn til tros- og ytringsfriheten!
Hvis den blir praktisert overfor andre, men problemet er nok at det er ikke gjennomførbart. Da vil opiumen våkne til liv og alt vil slå tilbake på politiet og domstolene.

Dette er ikke noen klar over, derfor så lite interesse rundt denne saken med meg og narre Apostel Jan Aage Torp som har evnet å lure både høy og lav, leg og lærd i denne saken.

Da kan en bruke hvilken som helst paragraf imot deg, og gjøre deg til kjeltring og kriminell.

Samt det innskrenker tros- og ytringsfriheten til å gjelde egentlig kun det som er «allment» godkjent av synspunkter og meninger!

200 år tilbake i tid, vil denne dommen sette Norge med hensyn til tros- og ytringsfriheten, og dette er nesten ingen klar over. Dypt tragisk!