Nr. 2297: Redaktør i avisen Vårt Land Alf Gjøsund angriper «gårsdagens» pinsevenner, og «løfter» opp dagens pinsevenner som relevante, sunne og velutdannede!

Nr. 2297:

Redaktør i avisen Vårt Land Alf Gjøsund angriper «gårsdagens» pinsevenner, og «løfter» opp dagens pinsevenner som relevante, sunne og velutdannede!

Alf Gjøsund som er redaktør i avisen Vårt Land lovpriser dagens pinsevenner som om han har bind for øynene. Mens egentlig rakker ned på «gårsdagens» pinsevenner.

Dette er vil jeg si, dirkete løgn. Sannheten er at det er mange pinsevenner i dag som lever langt unna det troslivet som «gårsdagens» pinsevenner levde.

Joh.e. 8. 44 I har djevelen til far, og I vil gjøre eders fars lyster; han var en manndraper fra begynnelsen og står ikke i sannheten; for sannhet er ikke i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.

Han lovpriser Øystein Gjerme og Salt kirken i Bergen. Jeg har kun hørt Gjerme en gang, det var på pinevennenes konferanse i Mariager i Danmark. For å si det slik, hva jeg opplevde på 80-tallat på Hedemarkstoppen av positivt og godt, ligger Gjerme sin forkynnelse milevis unna dette. Med andre ord, det Gjøsund hevder og påstår at «sære» standpunkter gir mindre «åndelighet», det er direkte løgn i fra den Onde. 

Sannheten er at å følge Guds ord, i alle deler. Det er det som skaper sann åndelig vekst og fremgang. Om en levde for 2000 år siden. For 100 år siden, for tredve år siden eller lever i dag.

Gjøsund driver også med et renkespill, da han egentlig mener at de som hevder noe annet enn han er «sære», lite ydmyke og mangler alt. Det er som om vi har bind for øyner og munn, da vi egentlig aldri bør fremme våre standpunkter da dette skaper strid, vanskeligheter og ufred.

Men det er alltid gjennom dette, som Gjøsund rakker ned på, at Guds rike og Guds menighet har hatt og har fremgang!

Dette skriver Alf Gjøsund:

De nye pinsevennene

Hele artikkelen her:

http://www.verdidebatt.no/innlegg/11739574-de-nye-pinsevennene

I helgen ble den ­omtalt i en 12 sider lang reportasje i ­Bergens Tidende. «Mens kirke­benkene står tomme andre ­steder, holder Øystein Gjerme fire gudstjenester hver søndag», er inngangsordene.

Hva skjer når en kristen ­bevegelse, som i utgangspunktet består av lekfolk med arbeiderklassebakgrunn, plutselig opplever en eksplosjon i nivået på utdanning?

Det er først nå, etter at støvet fra trosbevegelsen har lagt seg, at vi ser svaret. Og vi ser det i den yngre delen av medlemsmassen. Det er en stor avstand mellom dem vi møter i Salt-menighetene – vi snakker om den nye mainstream Pinsebevegelsen – og de pinsevennene vi møter på Jan Hanvolds TV-kanal Visjon Norge.

For det første:

På Salts gudstjenester møter vi en pinse­bevegelse som har tonet ned den delen av særpreget som kunne skremme folk. Tungetale og helbredelser, falling og hallelujarop er dels borte, dels flyttet til den private sfære.

Etter å ha fulgt menigheten i Bergen tett gjennom et år, har jeg oppdaget et vel så påfallende utviklingstrekk: Forkynnelsen konsentrerer seg om det som er felles kristent.

Det er ikke uten grunn at ­hovedpastor Øystein ­Gjerme – som er på full fart inn i ­Pinsebevegelsens elitedivisjon av ledere – er like velkommen på Misjonssambandets ungdomsfestival som på pinevennenes egne samlinger.

Om du hadde besøkt Salt-­menigheten første pinsedag i år ville du hørt Gjerme snakke om at Den hellige ånd gjør at ­mennesker blir opptatt av Jesus. Altså, omtrent det samme som du ville hørt i Normisjon eller Den evangelisk lutherske frikirke.

Mer ydmyke

Gjerme er ikke opptatt av det som skiller Pinse­bevegelsen fra resten av ­Kristen-Norge. I stedet snakker han opp kirkeårets høytider, salmeskatten og andre kirkesamfunn. Kanskje snakker han mer konkret om å være kristen i hverdagen enn en norsk gjennomsnittsprest, men aldri på en måte som ville fått sistnevnte til å ta avstand.

Jeg tror ikke dette bare er ­taktikk for å oppnå kirkevekst, en slags metode for å kunne ­favne bredest mulig. Det ­handler ­snarere om at disse høyt ­utdannede menneskene er vant til ­kritisk refleksjon, de vurderer intuitivt spørsmål fra flere sider. Derfor forstår de også at sære standpunkter som skiller kristne, ikke kan forsvare den splittelsen de har forårsaket.

Det betyr ikke at Salt har forlatt pinsevennenes teologi. Bare at de er langt mer ydmyke når de snakker om den enn ­tidligere ­generasjoner. Og at de legger vekt på teologiens sentrum.

(sitat slutt).

Torgeir Tønnesen skriver om dette her.

Mye i denne analysen er dessverre sant, at pinsebevegelsen overlever i en ny utgave.

Men jeg vil ikke si at ryggen bærer, eller er reddet og sunn i den nye pinsebevegelsen. Den nye pinsebevegelsen, Salt og de nye menighetene står frem heller uten rygg, enn brukket rygg. Man må betrakte Salt som stallbror til Hillsong, samme ideologi, målsetting, visjon og teologi. Veldig utvannet teologi som sådan, og grunntanken er dette ene: vekst, vekst, vekst.

Og vekst vil de dessverre få, men kvalitet og bibeltro kristendom vil det bli lite av. Avskalingen vil bli enorm, jeg tipper rundt 30% til enhver tid.

Jeg har tre barn som besøker Salt jevnlig, og jeg spør dem ut om forskjellig, hva som skjer og forgår. Jeg blir ikke beroliget. Jeg sitter igjen med en følelse av verdslighet, høy dørterskel, høy musikk, en atmosfære og en ånd som Kristus selv neppe ville være bekvem i.

(sitat slutt).

Alf Gjøsund skriver i dette innlegget følgende:

«Derfor forstår de også at sære standpunkter som skiller kristne, ikke kan forsvare den splittelsen de har forårsaket.»

Legg merke til at her blir det påpekt fra Vårt Lands redaktør at det som har skapt splittelse og videre fremgang er sære standpunkter. Med andre ord, reformasjonen og alle andre vekkelser og knoppspring innforbi kristenheten er sære standpunkter, ferdig arbeid.

Det er klart at når det er konflikter, nye ting skjer og Gud går frem.

At dette ikke skjer ubemerket.

Jesus sa selv dette ved flere anledninger, at når Gud er på ferde. Så er også Satan det, og da larmer den Onde. Tro at dette som Gud har gjort i fortid som Gjøsund angriper som sære standpunkter, vil gå ubemerket hen, aldri i livet!

Lukas 10. 17 Og de sytti kom glade tilbake og sa: Herre! endog de onde ånder er oss lydige i ditt navn! 18 Da sa han til dem: Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.

Disiplene var overveldet at de ble bønnhørt, men da advarte Jesus med en gang. Nå dukker Satan opp fortere og mer intenst enn noen gang, med slike «sære» ting som Gjøsund kaller dette. Så blir det konflikter da det er to riker som kjemper en kamp. Mørke og lys, Satan og Gud, det er ikke noe «sært» eller rart med dette, bare som forventet.

Matt. 10. 34 I må ikke tro at jeg er kommet for å sende fred på jorden; jeg er ikke kommet for å sende fred, men sverd. 35 For jeg er kommet for å sette splid mellem en mann og hans far, og mellem en datter og hennes mor, og mellem en svigerdatter og hennes svigermor, 36 og en manns husfolk skal bli hans fiender.

Jesus sier det selv så klart at med slike «sære» standpunkter som en får ved å være tro imot Guds ord, så skaper ikke alltid dette fred. Men det skaper og gir strid, konflikter og faktisk også uvennskap.

Jesu undervisning er sann, i motsetning til Gjøsund som villeder, feilinformerer og i dypest forstand lyver med sine standpunkter da pinsvekkelsen her i Norden var langt mer robust før, enn hva den fremstår til å være i dag! Det er rett og slett motsatt enn hva Gjøsund hevder, om det også er nyanser og også dagens pinsevenner har selvfølgelig også sine gode sider.

Sluttkommentar

Alf Gjøsund mener at de «nye pinsevennene» er både ydmyke og har alt det som de gamle pinsevenner manglet, har de. De «gamle» pinsevennene er «sære», «rare» og mangler ydmykhet i motsetning til de «nye» pinsevennene.

Med andre ord, her blir alt snudd på hode etter min oppfatning.

Nå skal ne være forsiktig med å være helt kategorisk, da det helt sikkert er og finnes pinsevenner fra både fortid og nåtid som levde og lever helt med Gud, og som ikke gjør det.

Men allikevel, jeg vil påstå at «gårsdagens» pinsevenner var opp noen hak i forhold til mange av dagens pinsevenner som går på akkord med det meste i Guds ord, dessverre!

Ja, for all del, ikke alt var perfekt med «gårsdagens» pinsevenner, og ikke alt er «feil» med dagens pinsevenner.

Men å gå så langt som Gjøsund gjør, og kalle dem både for «sære», lite ydmyke og uutdannet i forhold til dagens pinsevenner som er alt det som «gårsdagens» pinsevenner ikke var, det er vil jeg si blank løgn!

Nå skal jeg stoppe her, da jeg egentlig kunne skrevet bøker om dette emne. Så stort er dette emne, da faktumet er etter mine begrepet at pinsvekkelsen var på sin alle høyeste «tinder» som Gjøsund mener da de var «sære», uutdannede og vanskelige.

Det som skjer i dag, det er så alarmerende at jeg vil kalle det et frafall, selv om mange, mange pinsevenner også lever et sterkt liv med Gud, selv i dag.

Dette emne er såpass stort, at jeg ikke hverken kan eller vil være helt kategorisk som Gjøsund er. 

Men kun påpeke at sannheten er at pinsvekkelsen her i Norden i motsetning til ute i den 3. verden, er mer på en nedadgående linje, enn på en oppadgående linje som den var i de første 40 – 50 årene av sin begynnelse her i Norden!