Nr. 3520:
Etter min kone Berit Christensen døde – og jeg er blitt enkemann – er livet krevende, derfor trenger jeg i denne tiden alles støtte og forbønn!
https://blog.janchristensen.net/2025/08/nr-3504-kona-mi-berit-nyland.html
https://blog.janchristensen.net/2025/09/nr-3507-na-er-det-opprettet-bade.html
https://blog.janchristensen.net/2025/09/nr-3508-minneord-om-min-elskede-og-hyt.html
3 ½ mnd siden du døde Berit, savner deg hvert sekund, minutt, time, dag, uke, mnd.
Du var mitt livs store kjærlighet. 38 år fikk vi i sammen, trist og uforståelig at det ikke ble flere.
Vi var som skapt for hverandre, som jeg savner deg!
https://blog.janchristensen.net/2025/11/nr-3517-i-det-mest-meningslse-at-min.html
https://blog.janchristensen.net/2025/11/nr-3518-berit-min-kone-er-dd-er-na-i.html
https://blog.janchristensen.net/2025/11/nr-3516-hva-na-jan-kare-hva-er-videre.html
Det heter seg at motgang bygger karakter – for meg så er dette i overkant mye å takle!
Skriften sier følgende:
1 Kor. 10. 12 Til den som tror han står: — Se til at du ikke faller!
13 Ingen av de fristelsene dere blir utsatt for, er umenneskelige. For Gud er trofast. Han lar dere ikke bli fristet over evne. For når dere blir fristet, gir han dere også en utvei til å kunne stå imot
Etter 38 år med Berit var det «game over» 28 august 2025
Jeg mener vi traff hverandre første gang 27 august 1987.
På bibelundervisning på OKS en torsdag på Garver Ytterborgsvei 96 som de da hadde møter. Såkalte torsdagsbibelskolen mener jeg det het?!
Jeg hadde da nesten ankommet hovedstaden for å jobbe i Filadelfiaforlaget og forkynne på fritiden.
Berit kom og satte seg rett ved siden av meg.
Husker hun var kledd i hvitt fra topp til tå.
Det sa faktisk kjærlighet, forelskelse og alt som hører med å bli forelsket og betatt.
Fra den dagen og i 38 år var vi som nyforelsket i hverandre.
Da Berit døde nesten på dagen 38 år siden vi møtes, var dette det verst tenkelig som både har skjedd meg.
Og som kunne skje med meg.
Hvor går nå veien videre?
Dette er egentlig mer enn jeg er i stand til æ bære, tåle og håndtere.
Jeremias 18. 1 Dette er det ord som kom til Jeremias fra Herren:
2 Stå op og gå ned til pottemakerens hus, og der vil jeg la dig høre mine ord.
3 Og jeg gikk ned til pottemakerens hus, og se, han gjorde sitt arbeid på skiven;
4 og når det kar han gjorde, blev mislykket, som det kan gå med leret i pottemakerens hånd, så gjorde han det om igjen til et annet kar, slik som han vilde ha det.
5 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
6 Skulde jeg ikke kunne gjøre med eder, Israels hus, som denne pottemaker? sier Herren; se, som leret er i pottemakerens hånd, således er I i min hånd, Israels hus!
Det er slik jeg kjenner og har det!
Livet er gått i knas. Akkurat som Jeremia beskriver det:
«Stå op og gå ned til pottemakerens hus, og der vil jeg la dig høre mine ord.
Og jeg gikk ned til pottemakerens hus, og se, han gjorde sitt arbeid på skiven; og når det kar han gjorde, blev mislykket, som det kan gå med leret i pottemakerens hånd.»
Nå er dette en nøyaktig god beskrivelse. Jeg har mistet Berit, mine barn har valgt å flytte langt bort.
Her er jeg faktisk helt alene i Norges Største by og hovedstad.
Der jeg har ingen å støtte meg på etter Berit døde.
Karet (meg) er mislykket bokstavelig talt.
Kan jeg få det mer krevende enn jeg har det nå? Neppe!
Da leser vi videre i teksten følgende:
«så gjorde han det om igjen til et annet kar, slik som han vilde ha det.
Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: Skulde jeg ikke kunne gjøre med eder, Israels hus, som denne pottemaker? sier Herren; se, som leret er i pottemakerens hånd, således er I i min hånd, Israels hus!»
Det er dette som er mitt ønske, og tro til Gud og den Herre Jesus.
At Gud er mektig ut i fra dette som i dag er mislykket (mitt liv, familie, tjeneste og det meste).
Kan og vil han gjøre noe nytt, annerledes og som er etter Herrens ord og vilje!
Hvordan skal dette gå til?
Gud sier i sitt eget ord følgende:
Sakarja 4. 6 Da tok han til orde og sa til mig: Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud.
Det er dette som jeg som enkemann, og på mange måter avskåret fra så mye.
Der hele livet er nå på «vent», og jeg trenger virkelig Guds inngripen og hjelp.
Det er at Gud ved sin Ånd og på andre måter skal gjøre et verkt – sitt eget verk vedrørende meg og mitt liv.
På hvilken måte kan jeg ikke forutse og si, bare at jeg setter min lit og fortrøstning til Herren, og Herren alene.
Skriften taler om å være i min situasjon, som jeg beskriver noe i denne artikkelen:
https://blog.janchristensen.net/2025/11/nr-3517-i-det-mest-meningslse-at-min.html
Vi er vant med å tenke at når mannen dør, så skal Gud og de kristne. Familien og andre ta var på enka. Den som sitter igjen.
Her er det nå faktisk jeg som mann, som sitter igjen.
Er blitt enkemann. Med alt det innbefatter. Og kun 61 år, det er virkelig ikke til å forstå.
Vi leser i skriften om enker og enslige.
Jakob 1. 27 En ren og ubesmittet tjeneste for Gud, vår Far, har den som ser til foreldreløse og enker i trengsel, og som holder seg ubesmittet av verden.
1 Tim. 5. 3 Vær respektfull mot enker som virkelig er enker!
4 Men om en enke har barn eller barnebarn, må disse først vise respekt for sine egne og gi igjen av det de har fått av sine foreldre, for det er godt og akseptabelt fremfor Gud.
Sluttkommentar:
Grunnteksten 1 Tim. 5. 5. Fritt oversatt.
Den som er en virkelig enke (ektefellen er død), som står helt alene, har sitt håp til og i Gud, lever nå et innviet liv med Gud natt og dag.
Dette er skrevet til enker, men jeg tror at det gjelder like mye enkemenn.
Der ektefellen dør, og en står helt alene.
Da er det eneste en kan gjøre, sette sitt fulle og hele liv til Gud.
Der jeg som ikke har noen andre enn Gud og den Herre Jesus å sette min fulle og hele fortrøstning til Gud.
Apostelen Peter sa følgende:
Joh.e. 6. 66 Mange av disiplene trakk seg tilbake etter dette, og de gikk ikke lenger omkring sammen med ham.
67 Da spurte Jesus de tolv: “Vil dere også forlate meg?”
68 Da svarte Simon Peter ham: “Herre, hvem skal vi gå til? For du har tidernes livs ord.
69 Vi tror, og vi vet, at du er Den levende Guds Sønn.”
Det er slik for meg også, jeg har ingen andre enn Jesus og Guds ord å støtte meg på. Det har vært mitt alt siden jeg var 16 år, og valgte å ta imot Jesus.
Nå, etter 45 år meg oppturer og nedturer.
Nå når nedturen er aller størst for meg, større enn noen gang etter Berit døde og jeg ble enkemann.
Skal jeg da når jeg trenger Jesus og hva han kan og vil gi meg mer enn noen gang.
Da forlate ham?
Det er NÅ, mer enn noen gang jeg trenger Guds nåde, kjærlighet og barmhjertighet.
Vil du da være med å støtte, og be for meg?
Nå trenger jeg dette mer enn noen gang.
Takk for du tok deg tid for å lese denne artikkelen.
Da har du muligheten, til å være med meg i min videre reise og de år jeg har igjen her på jorden.
Lett har det ikke vært, og å miste sin ektefelle er det desidert vanskeligste, tyngste og krevende noen kan gå igjennom.
Da trenger jeg virkelig ikke å gå bort fra Jesus vel?
Men komme Gud i møte, og gjøre som Abraham.
Som trådte Gud et skritt nærmere, ikke lengre ifra.
1 Mosebok 18. 23 Og Abraham trådte nærmere og sa: Vil du da rykke den rettferdige bort sammen med den ugudelige?
Abraham står det følgende:
«23 Og Abraham trådte nærmere.»
Abraham kom så nør Gud han kunne, det er dette jeg også ønsker å gjøre i denne for meg mest håpløse, vanskelige og krevende livssituasjon som jeg anser som mulig å havne oppe i.
Der min kone som har vært som et anker og fotfeste i hele mitt voksne liv.
Er død, jeg var nettopp blitt 23 år da vi møtes første gang i august 1987.
Siden da, helt inntil sin død var vi to som erteris. Uatskillelige!
https://blog.janchristensen.net/2025/11/nr-3516-hva-na-jan-kare-hva-er-videre.html
https://blog.janchristensen.net/2025/11/nr-3509-jeg-og-min-kone-berit-nyland.html
https://blog.janchristensen.net/2025/09/nr-3507-na-er-det-opprettet-bade.html
https://blog.janchristensen.net/2025/09/nr-3508-minneord-om-min-elskede-og-hyt.html
Her er noen bilder fra familien Christensen.
Med fødsel, død, og viser den herlige oppveksten ungene hadde.
Det deilige familielivet og alt som jeg og Berit hadde i 38 år.
Det er rett og slett forferdelig for meg å være enkemann.
Etter 38 så tok det slutt. Kreft er forferdelig, hater den sykdommen.
Berit Nyland Christensen døde etter lang tids sykdom imot bukspyttkjertelkreft – hjemme nå hos Jesus!
https://blog.janchristensen.net/2025/08/nr-3504-kona-mi-berit-nyland.html
