Nr. 2665: Jeg er bare fred sa Kong David – men fienden hater fred!

Nr. 2665:

Jeg er bare fred sa Kong David – men fienden hater fred!

Av alle mine motstandere jeg har møtt, så skiller nok Pastor Jan Aage Torp seg ut som den skitneste og mest uærlige jeg har møtt.

Først invitererhan meg på kafe, rett etterpå så anmelder han meg.

Særlig verre og hyklersk er det vel ikke mulig å være?

Ja, Pastor Jan Aage Torp er den sleipeste, styggeste og mest ondsinnede av alle mine motstandere.

Som har bare vært ute etter å lage kvalme og problemer for meg og min familie. Det har vært et skittent spill, men jeg har satt meg fore at ingen skal noen gang kunne bringe meg ute av fatning. Da jeg og min familie har Guds ord og Guds løfter på at vi skal bli stående etter å ha beseiret og overvunnet alle!

http://blog.janchristensen.net/2019/06/nr-2477-vi-er-blitt-behandlet-virkelig.html

http://blog.janchristensen.net/2019/02/nr-2396-vi-som-troende-ma-vre-klar-over.html

http://justismord.janchristensen.net/2018/12/nr-387-1-ar-etter-at-farsen-mellom-meg.html

http://justismord.janchristensen.net/2017/12/nr-12-pastor-jan-age-torp-er-en.html

http://justismord.janchristensen.net/2017/12/nr-20-en-kaffe-kopp-og-to-med-pastor.html

Salme 120. 1. En sang ved festreisene. / Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte mig.  2 Herre, fri min sjel fra en løgnaktig lebe, fra en falsk tunge!  3 Hvad vil han gi dig, og hvad mere vil han gi dig, du falske tunge?  4 Voldsmannens skarpe piler og glør av gyvelbusken. / 5 Ve mig, at jeg lever som fremmed iblandt Mesek, at jeg bor ved Kedars telt! / 6 Lenge nok har min sjel bodd hos dem som hater fred.  7 Jeg er bare fred, men når jeg taler, er de ferdige til krig.

Fra minebibelkommentarer over Salme 120.

Sal 120:1-7

Med denne salmen begynner en fortløpende rekke av salmer (Sal 120-134) som alle har samme overskrift: En sang ved festreisene. (Dansk har her: En Sang paa Trapperne.)

Det har vært forskjellige meninger om hva denne overskriften betyr. Noen mener at trappene betyr de 15 trinn på trappen opp til templet. De førte opp fra kvinnenes forgård til mennenes.

Men den mest vanlige mening er visstnok den rette, nemlig at trappene betyr den årlige festreisen som Israels barn gjorde fra hele landet og opp til Jerusalem på de tre store høytider.

Jerusalem ligger nemlig ganske høyt, og derfor heter det alltid å dra opp til Jerusalem. I fjellene omkring slynger veien seg opp fra den ene avsats til den andre slik at den i sannhet ligner en trapp.

Det ligger en fin tanke i dette at Israels barn drog opp til Jerusalem med sang. De gikk høyere og høyere, fra trinn til trinn. Også på den åndelige vandring opp til det himmelske Jerusalem går det framover fra trinn til trinn.

Derfor kun fremad i Jesu navn,

så går det og hjemad tillike,

da er hver glede og hvert et savn

et trinn på vår himmelstige.

Allerede på Davids tid hadde disse festreisene stor betydning i folkets åndelige liv. Fire av disse sangene ved festreisene er da også av David, en av Salomo. De andre stammer sikkert fra tiden etter hjemkomsten fra Babylon.

Disse salmene dreier seg ikke om enkelte personers forhold og tilstand, men de tolker Israels håp og klage i sin helhet. Det er samfunnssalmer som med stor inderlighet og dybde skildrer Guds folks kår i utlendigheten.

Denne salmen som vi har for oss nå kan deles i to. Først kommer v. 1-4 med en bønn om frelse fra falske, svikefulle fiender. Deretter i v. 5-7 skildrer salmisten hvor tungt det var å være omgitt av fiender som stadig pønsket på krig.

Den situasjonen som vi får beskrevet her passer godt på Israels tilstand etter hjemkomsten fra Babel. Da hadde de stor strid med samaritanerne. De var den gang halvveis hedninger, men ville også gjøre krav på å ha samme del i Guds rike som Israel.

Da Israels barn begynte å bygge det nye templet, ville samaritanerne være med. Men de ble nektet det, for Serubabel og Josva sa til dem: "Det er ikke sammen med dere vi skal bygge et hus for vår Gud" (Esr 4:3).

Da ble samaritanerne forbitret for at de ikke ble anerkjent og satte ut et ondt rykte om jødene hos perserkongen. På den måten ble jødene hindret i å bygge templet i lang tid.

Disse samaritanerne er et godt bilde på alle navnkristne som blir forbitret når Guds sanne barn ikke vil anerkjenne dem som troende.

Guds folk går til Herren i sin nød. Denne veien har jo alltid vist seg å føre til frelse (v. 1). I v. 3 henvender salmisten seg til fienden med spørsmålet: "Hva skal han (det vil si Herren) gi deg, du falske tunge?"

Og han svarer: "Stridsmannens skarpe piler og slike glør som det blir når gyvelbusken brenner."

Det som fienden hadde forberedt for Israel, skulle nå ramme dem selv. De hadde prøvd å skade Guds folk med onde, løgnaktige ord - de var skarpe som piler og svidde som glør. Nå ville de oppleve Herrens dom som skarpe piler og Guds brennende vrede.

"Som det blir når gyvelbusken brenner" - det betyr noe som kan brenne lenge. Slike glør ga sterk varme og kunne holde seg lenge under asken.

I slutten av salmen tolker salmisten den tunge tilstand Guds folk var i: "Ve meg, som må leve som fremmed blant Mesek, og må bo ved Kedars telt" (v. 5).

Mesek var sønn av Jafet (1Mos 10:2). Navnet Mesek betyr her et folk som bodde mellom Svartehavet og Kaspiahavet, og de var kjent for sin råhet og grusomhet.

"Kedar" var som Ismaels sønn (1Mos 25:13) og betegner et arabisk folk som hadde arvet lyst til strid og trette fra sin stamfar. Begge navn står her som uttrykk for verdens mennesker. De kan aldri la de hellige være i fred, men stadig angriper og baktaler de dem. Og slik vil Guds folk lære å kjenne sin stilling som fremmed og utlending her på jord.

"Lenge nok har min sjel bodd hos dem som hater fred" (v. 6), slik sier salmisten.

Ja, lenge nok. Altfor lenge har mange bodd sammen med den vantro verden. Likevel er det godt når det lyder fra et hjerte: lenge nok. Men nå skal det også være slutt. Lenge nok var jeg sammen med verden. Nå skal min plass være blant Guds folk, blant de som elsker fred.

Men selv om et menneske blir omvendt, vil Guds folk i en forstand fremdeles bo sammen med verden. Klinten og hveten skal jo vokse sammen inntil høsten.

Alle Guds barn skal nok erfare at man umulig kan bevare fred med verden. "Om det er mulig, da hold fred med alle mennesker, så langt det står til dere" (Rom 12:18). Slik taler Herrens apostel.

Guds barn skal stifte fred (Matt 5:9). Men Guds folk kan ikke la sannheten fare, og sannhetens salt svir i de vantros øyne og hjerter. Derfor blir det aldri annerledes for Guds folk på jord, enn som det står her: "Jeg er bare fred, men når jeg taler, er de klare til krig" (v. 7).

I verden skal dere ha trengsel, har Jesus sagt til alle sine pilegrimer som går med ham opp til Jerusalem. Men han tilføyer: "Vær frimodige! Jeg har overvunnet verden" (Joh 16:33).

(sitat slutt,)

Vi leser her at vi som troende skal bli angrepet av mennesker som ikke kjenner Herren.

Det står i disse bibelkommentarene følgende:

"Kedar" var som Ismaels sønn (1Mos 25:13) og betegner et arabisk folk som hadde arvet lyst til strid og trette fra sin stamfar. Begge navn står her som uttrykk for verdens mennesker. De kan aldri la de hellige være i fred, men stadig angriper og baktaler de dem. Og slik vil Guds folk lære å kjenne sin stilling som fremmed og utlending her på jord.

(sitat slutt.)

Sluttkommentar:

Verdens barn evner, klarer og vil ikke være hyggelige og gode imot oss som Jesus-troende.

De oppfører seg simpelt og urettferdig imot oss.

De lager problemer og beskylder oss for å gjøre det.

Med andre ord, de kommer med falske anklager imot oss.

Dette er nesten ikke til å tro, alt blir snudd på hode.

Vi oppfører oss redelig, godt og sant.

Og vi blir møtt med at vi er uredelige, onde og løgnaktige. Selv om det er sannheten er motsatt.

Dette er en åndskamp – som vi må bare lære oss å stå i.

Samtidig så ser vi her at det å leve i strid, det er noe vi som troende ønsker både å unngå. Samtidig å komme oss bort i fra, men må vi kjempe.

Så gjør vi det uten å bakke ut, for vi vil vinne seier!

Nr. 2629: Prøvelser og vanskeligheter som en kristen er Gud-villet, og i samsvar med hva Gud selv sier at vi som troende vil erfare!

Nr. 2629:

Prøvelser og vanskeligheter som en kristen er Gud-villet, og i samsvar med hva Gud selv sier at vi som troende vil erfare!

Jeg mener at Ole Brumm har en fin innstilling til ting, «Ja, takk begge deler!»

At den Norske stat hjelper mennesker som frivillig har sluttet seg til en terrorist orginasjon som ISIL. Det er bra da alternativene var så dårlige å ikke hjelpe!

Men at den samme stat går imot meg og oss som familie, det er helt unødvendig. Slik forskjellsbehandling er ond.

De kunne fint ha spilt på lag med oss, dessverre har de valgt en aggressiv og simpel vei. Dette kan hverken forsvares eller forstås, det viser bare at mange ganger så står faktisk terrorister og kriminelle sterkere enn lovlydige og produktive borgere. Det er som Guds ord sier, denne verden er i mørke.

Jakob 1. 2 Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser, 3 da I vet at prøvelsen av eders tro virker tålmodighet; 4 men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, forat I kan være fullkomne og hele og ikke mangle noget.

12 Salig er den mann som holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.

I grunnteksten står det fritt og kort oversatt følgende:

2 Glede dere bare over de vanskeligheter dere kommer opp i.

3 Da testing av dere tro skaper og produserer utholdenhet.

4 Og la denne utholdenheten prege dere slik at når vanskelighetene kommer, kan dere være perfekte og komplette, og ikke mangle noen ting.

12 Velsignet er den mann som er utholden, for når han er testet, skal han få oppstandelsene krone, som Gud gir til de som han har funnet verdige og han elsker.

Som troende anno 2020 her i Norge og Europa, så er vi alt for godt vant og tåler svært lite mange ganger.

Dessverre har jeg vært der, at når Gud har tillatt ting komme i min vei.

Så har jeg ikke evnet å stå opp og imot det som vil påvirke meg negativt.

Det som også har påvirket min familie og andre. Rett og slett lidd nederlag.

Skriften taler om dette mange plasser, her er et passende skriftsted.

Ord. 24. 10 Viser du dig motløs på trengselens dag, så er din kraft ringe.

Skal gi et eksempel på hvor svak jeg en gang har vært, som bare viser at der jeg er i dag. Så har det vært en prosess og vei som jeg har gått!

Vi hadde kommet skjevt ut av det da vi hadde kjøpt leilighet da prisene var på topp vinteren 1988/89.

I 93 solgte vi med tap, men dette hadde vi ikke trengt da vi kunne leie den ut og leie en annen leilighet.

Hva gjorde vi, eller rettere sagt jeg da det var jeg som styrte dette.

Motsatt enn hva åpenbart var det beste og riktige.

Dette ordnet Gud senere til det beste, men slik kunne jeg ha fortsatt å fortelle og forklare at en blir ikke utlært med å leve som en troende på en dag.

Faktumet er at det tar flere år – ja et helt liv!

Det vi går igjennom som troende – er Gudvillet i den forstand at Gud tillater det. Grunnen for han tillater og lar ting skje, det kan være av flere forhold. Men vi som troende skal opptre og være annerledes, og takke Herren under enhver omstendighet. Det er dette som skriften sier.

1 Tess. 5. 18 takk for alt! for dette er Guds vilje i Kristus Jesus til eder.

I grunnteksten står det gjengitt fritt følgende:

Under alle omstendigheter takk, for det som skjer med dere er etter Guds vilje med dere i Jesus Kristus.

Med andre ord, vi skal aldri klage, bli sur, tverr, lei eller ta igjen med samme mynt, dette sier Guds ord.

Kong David kom i vanskeligheter, der han både kunne tatt igjen. Ja, endog tatt livet av sin fiende da han var Konge og hadde tusenvis med menn under seg.

2 Sam. 16. 5 Da kong David kom til Bahurim, kom det ut derfra en mann som var i slekt med Sauls hus og hette Sime'i, Gera's sønn; han kom bannende 6 og kastet med sten efter David og alle kong Davids tjenere, mens alt folket og alle de djerveste krigsmenn gikk med ham, både på høire og venstre side.  7 Og Sime'i bante ham med de ord: Bort, bort med dig, din blodhund, din niding!  8 Herren har nu latt komme igjen over dig alt det blod som har flytt i Sauls hus, han i hvis sted du blev konge, og Herren har gitt kongedømmet til din sønn Absalom; se, nu er du kommet i den ulykke du har fortjent; for en blodhund er du.  9 Da sa Abisai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hund banne min herre kongen? La mig gå der bort og slå hodet av ham! 10 Men kongen sa: Hvad har jeg med eder å gjøre, I Serujas sønner? Når han banner, og når Herren har sagt til ham: Bann David! - hvem tør da si: Hvorfor gjorde du det? 11 Og David sa til Abisai og til alle sine tjenere: Se, min sønn, som er utgått av mitt liv, står mig efter livet; hvor meget mere ikke da denne benjaminitt! La ham bare banne! For Herren har befalt ham det. 12 Kanskje Herren ser til mig i min nød, så Herren gir mig lykke til gjengjeld for den forbannelse som har rammet mig idag. 13 Så gikk David og hans menn frem efter veien mens Sime'i gikk oppe i lien jevnsides med ham, og han gikk og bante, og han kastet med sten og sand mens han gikk der jevnsides med ham.

Hva gjorde Kong David her? Vi leser at Sime'i, Gera's sønn bannet Kong David på det verste og kom med kraftige beskyldninger at nå fikk han igjen for hvordan han hadde vært. Påstanden han kom med måtte ha vært svært sårende og vonde for David. Men hvordan reagerte han? Vi leser videre her i Samuelsbøkene.

2 Sam. 19. 15 Så gav kongen sig på tilbakeveien og kom til Jordan. Da var Juda alt kommet til Gilgal for å dra kongen i møte og føre ham over Jordan. 16 Benjaminitten Sime'i, Geras sønn, fra Bahurim, skyndte seg og drog ned med Judas menn for å møte kong David, 17 og tusen mann av Benjamin var med ham, og Siba, som hadde vært tjener for Sauls hus, med sine femten sønner og tyve tjenere; og de satte skyndsomt over Jordan før kongen. 18 Og ferjen fór over elven for å føre kongens hus over og være til hans rådighet i alle ting. Men Sime'i, Geras sønn, falt ned for kongen da han skulde fare over Jordan; 19 og han sa til kongen: Herre, tilregn mig ikke min brøde og kom ikke i hu hvorledes din tjener forbrøt seg den dag da min herre konge drog ut fra Jerusalem! Kongen må ikke la det gå sig til hjerte! 20 For din tjener vet at jeg har syndet; men se, idag er jeg den første av hele Josefs hus som er kommet hit ned for å møte min herre kongen. 21 Men Abisai, Serujas sønn, tok til orde og sa: Skal ikke Sime'i late livet - han som har bannet Herrens salvede? 22 Da sa David: Hvad har jeg med eder å gjøre, I Serujas sønner, at I idag skulde bli mine motstandere? Skulde nogen mann i Israel late livet idag? Jeg vet jo at jeg idag er blitt konge over Israel. 23 Så sa kongen til Sime'i: Du skal ikke dø. Og kongen tilsvor ham det.

Her kom Sime'i, Gera's sønn med en meget tvilsom bønn om nåde. Hva gjorde da David? Jo han overså han fullstendig, og lot Gud få ta seg av sakene. Kong David ville gå videre og bruke tid og energi på helt andre ting. Det er det som også må være vårt fokus og ønske, gå videre med Gud – alltid!

Denne Sime'i, Gera's sønn døde for Kong Salomos hånd. Dette er også et meget interessant og lærerikt avsnitt av Guds ord, som jeg kort nevner.

Denne Sime'i, Gera's sønn fikk «nåde» av Salomo til å bli boende i Jerusalem, men ikke lov å reise bort. Som i en form for husarrest. Dette brøt han og måtte bøte med livet. Han fikk igjen for det han sådde, men flere år etterpå.

1 Kongebok 2. 39 Men da tre år var gått, hendte det at to av Sime'is tjenere rømte til kongen i Gat, Akis, sønn av Ma'aka, og det blev meldt Sime'i: Dine tjenere er i Gat. 40 Da gjorde Sime'i sig rede og salte sitt asen og drog til Akis i Gat for å lete efter sine tjenere; Sime'i drog da dit og hadde sine tjenere med seg tilbake fra Gat. 41 Men Salomo fikk vite at Sime'i var reist fra Jerusalem til Gat og var kommet tilbake. 42 Da sendte kongen bud efter Sime'i og sa til ham: Har jeg ikke svoret ved Herren og høitidelig sagt dig: Det skal du vite for visst at den dag du går ut og drar til noget annet sted, skal du dø? Og du svarte: Det er rett det du sier; jeg har hørt det. 43 Hvorfor har du da ikke holdt dig efter den ed som var svoret ved Herren, og det bud jeg gav dig? 44 Og kongen sa til Sime'i: Du kjenner selv alt det onde som ditt hjerte vet om at du har gjort mot min far David, og Herren lar nu din ondskap komme tilbake på ditt eget hode. 45 Men kong Salomo skal være velsignet, og Davids trone skal stå fast for Herrens åsyn til evig tid. 46 Så gav kongen Benaja, Jojadas sønn, sin befaling, og han gikk ut og hugg ham ned så han døde. Og kongedømmet lå trygt og fast i Salomos hånd.

Vi trenger ikke hevne oss på noen, før eller siden vi de få sin dom og endelikt!

Sluttkommentar:

I grunnteksten står det fritt og kort oversatt følgende i Jakobs brev 1:

2 Glede dere bare over de vanskeligheter dere kommer opp i.

3 Da testing av dere tro skaper og produserer utholdenhet.

4 Og la denne utholdenheten prege dere slik at når vanskelighetene kommer, kan dere være perfekte og komplette, og ikke mangle noen ting.

12 Velsignet er den mann som er utholden, for når han er testet, skal han få oppstandelsene krone, som Gud gir til de som han har funnet verdige og han elsker.

Vi som troende lever iblant hedninger som lever, vandrer og elsker mørke. Da må vi regne med angrep i fra fiende, men vi skal bli stående etter å ha seiret og overvunnet alt.

Her fra minebibelkommentarer Efeserbrevet 6. 10 Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft!

Så er det som Paulus hopper over fra den menneskelig og naturlige delen til den åndelige. Men alt dette går i sammen. Guds ord oppfordrer oss til å bli sterke og være overvinner. Det blir vi ved å være lydig mot Guds org hans ord og ikle oss hans veldige kraft. Selv i GT var det mektige løfter på det å være lydig som vi finner bl.a. i 5. Mosebok 28, hvor mye mer i den nye pakt!

11 Ta på Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens lumske angrep.

Her skal vi ikle oss Guds fulle rustning. Hva det er og innbefatter kommer i de neste versene. Vi skal ikke bare ikle oss noen deler av rustningen, men hele rustningen. Men det er så mange troende som aldri kommer ut eller går ut i åndskampen at dette er noe de ikke klarer helt å forholde seg til. Det er først når en har vært i kamper at en skjønner hvor viktig og livsnødvendig dette er. Har du vært i kamp og lid nederlag, så vil en gjøre alt en kan for å ikke lide nederlag i neste fight!

13 Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.

Derfor oppfordrer apostelen de troende til å ta Guds fulle rustning på slik at de kan gjøre motstand på den onde dag (v. 13). Dagene er forskjellige. Noen dager ser vi tilbake med glede, andre vil vi helst glemme. Dagene som kommer vet vi ikke noe om, men erfaringsmessig vil noen være gode andre onde. Vi skal merke oss at Djevelen er strateg og finner gjerne en dag da vi føler alt er vanskelig og tungt, da kommer han med sin list og fristelser for å prøve å føre oss til fall.

Særlig onde dager for Guds folk er forfølgelsestider. I vår tid er det mange i verden som blir forfulgt for sin kristne tro, og verden opplever flere martyrer enn noen gang i historien. Forfølgelesetiden vil kulminere ved Antikrist komme og den store trengsel. Derfor er det viktig at vi tar på oss Guds fulle rustning, så vi kan bli stående.

(sitat slutt.)

Hva er det vi som troende trenger? Hvilken posisjon skal og må vi være i?

Apostelen Paulus sier følgende «så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.»

Ja, etter alt som kommer imot oss, så skal vi både bli stående, og ikke noe kan skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus.

Rom. 8. 38 For jeg er viss på at hverken død eller liv, hverken engler eller krefter, hverken det som nu er eller det som komme skal, eller nogen makt, 39 hverken høide eller dybde eller nogen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.