Nr. 2629:
Prøvelser
og vanskeligheter som en kristen er Gud-villet, og i samsvar med hva Gud selv
sier at vi som troende vil erfare!
Jeg mener at
Ole Brumm har en fin innstilling til ting, «Ja, takk begge deler!»
At den Norske
stat hjelper mennesker som frivillig har sluttet seg til en terrorist
orginasjon som ISIL. Det er bra da alternativene var så dårlige å ikke hjelpe!
Men at den
samme stat går imot meg og oss som familie, det er helt unødvendig. Slik
forskjellsbehandling er ond.
De kunne
fint ha spilt på lag med oss, dessverre har de valgt en aggressiv og simpel
vei. Dette kan hverken forsvares eller forstås, det viser bare at mange ganger
så står faktisk terrorister og kriminelle sterkere enn lovlydige og produktive
borgere. Det er som Guds ord sier, denne verden er i mørke.
Jakob 1. 2
Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser, 3 da
I vet at prøvelsen av eders tro virker tålmodighet; 4 men tålmodigheten må føre
til fullkommen gjerning, forat I kan være fullkomne og hele og ikke mangle
noget.
12 Salig er
den mann som holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han
få livsens krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.
2 Glede dere bare over de
vanskeligheter dere kommer opp i.
3 Da testing av dere tro skaper og
produserer utholdenhet.
4 Og la denne utholdenheten prege
dere slik at når vanskelighetene kommer, kan dere være perfekte og komplette,
og ikke mangle noen ting.
12 Velsignet er den mann som er
utholden, for når han er testet, skal han få oppstandelsene krone, som Gud gir
til de som han har funnet verdige og han elsker.
Som troende
anno 2020 her i Norge og Europa, så er vi alt for godt vant og tåler svært lite
mange ganger.
Dessverre
har jeg vært der, at når Gud har tillatt ting komme i min vei.
Så har jeg
ikke evnet å stå opp og imot det som vil påvirke meg negativt.
Det som også
har påvirket min familie og andre. Rett og slett lidd nederlag.
Skriften
taler om dette mange plasser, her er et passende skriftsted.
Ord. 24.
10 Viser du dig motløs på trengselens dag, så er din kraft ringe.
Skal gi et
eksempel på hvor svak jeg en gang har vært, som bare viser at der jeg er i dag.
Så har det vært en prosess og vei som jeg har gått!
Vi hadde
kommet skjevt ut av det da vi hadde kjøpt leilighet da prisene var på topp
vinteren 1988/89.
I 93 solgte
vi med tap, men dette hadde vi ikke trengt da vi kunne leie den ut og leie en
annen leilighet.
Hva gjorde
vi, eller rettere sagt jeg da det var jeg som styrte dette.
Motsatt enn
hva åpenbart var det beste og riktige.
Dette ordnet
Gud senere til det beste, men slik kunne jeg ha fortsatt å fortelle og forklare
at en blir ikke utlært med å leve som en troende på en dag.
Faktumet er
at det tar flere år – ja et helt liv!
Det vi går
igjennom som troende – er Gudvillet i den forstand at Gud tillater det. Grunnen
for han tillater og lar ting skje, det kan være av flere forhold. Men vi som
troende skal opptre og være annerledes, og takke Herren under enhver
omstendighet. Det er dette som skriften sier.
1 Tess.
5. 18 takk for alt! for dette er Guds vilje i Kristus Jesus til eder.
I
grunnteksten står det gjengitt fritt følgende:
Under alle
omstendigheter takk, for det som skjer med dere er etter Guds vilje med dere i
Jesus Kristus.
Med andre
ord, vi skal aldri klage, bli sur, tverr, lei eller ta igjen med samme mynt,
dette sier Guds ord.
Kong David kom
i vanskeligheter, der han både kunne tatt igjen. Ja, endog tatt livet av sin
fiende da han var Konge og hadde tusenvis med menn under seg.
2 Sam. 16. 5
Da kong David kom til Bahurim, kom det ut derfra en mann som var i slekt med
Sauls hus og hette Sime'i, Gera's sønn; han kom bannende
6 og kastet med sten efter David og alle kong Davids tjenere, mens alt folket
og alle de djerveste krigsmenn gikk med ham, både på høire og venstre
side. 7 Og Sime'i bante ham med de ord:
Bort, bort med dig, din blodhund, din niding!
8 Herren har nu latt komme igjen over dig alt det blod som har flytt i
Sauls hus, han i hvis sted du blev konge, og Herren har gitt kongedømmet til din
sønn Absalom; se, nu er du kommet i den ulykke du har fortjent; for en blodhund
er du. 9 Da sa Abisai, Serujas sønn, til
kongen: Hvorfor skal denne døde hund banne min herre kongen? La mig gå der bort
og slå hodet av ham! 10 Men kongen sa: Hvad har jeg med eder å gjøre, I Serujas
sønner? Når han banner, og når Herren har sagt til ham: Bann David! - hvem tør
da si: Hvorfor gjorde du det? 11 Og David sa til Abisai og til alle sine
tjenere: Se, min sønn, som er utgått av mitt liv, står mig efter livet; hvor
meget mere ikke da denne benjaminitt! La ham bare banne! For Herren har befalt
ham det. 12 Kanskje Herren ser til mig i min nød, så Herren gir mig lykke til
gjengjeld for den forbannelse som har rammet mig idag. 13 Så gikk David og hans
menn frem efter veien mens Sime'i gikk oppe i lien jevnsides med ham, og han
gikk og bante, og han kastet med sten og sand mens han gikk der jevnsides med
ham.
Hva gjorde
Kong David her? Vi leser at Sime'i, Gera's sønn bannet Kong David på det verste
og kom med kraftige beskyldninger at nå fikk han igjen for hvordan han hadde
vært. Påstanden han kom med måtte ha vært svært sårende og vonde for David. Men
hvordan reagerte han? Vi leser videre her i Samuelsbøkene.
2 Sam. 19. 15
Så gav kongen sig på tilbakeveien og kom til Jordan. Da var Juda alt kommet til
Gilgal for å dra kongen i møte og føre ham over Jordan. 16 Benjaminitten
Sime'i, Geras sønn, fra Bahurim, skyndte seg og drog ned med Judas menn for å
møte kong David, 17 og tusen mann av Benjamin var med ham, og Siba, som hadde
vært tjener for Sauls hus, med sine femten sønner og tyve tjenere; og de satte
skyndsomt over Jordan før kongen. 18 Og ferjen fór over elven for å føre
kongens hus over og være til hans rådighet i alle ting. Men Sime'i, Geras sønn,
falt ned for kongen da han skulde fare over Jordan; 19 og han sa til kongen:
Herre, tilregn mig ikke min brøde og kom ikke i hu hvorledes din tjener forbrøt
seg den dag da min herre konge drog ut fra Jerusalem! Kongen må ikke la det gå
sig til hjerte! 20 For din tjener vet at jeg har syndet; men se, idag er jeg
den første av hele Josefs hus som er kommet hit ned for å møte min herre
kongen. 21 Men Abisai, Serujas sønn, tok til orde og sa: Skal ikke Sime'i late
livet - han som har bannet Herrens salvede? 22 Da sa David: Hvad har jeg med
eder å gjøre, I Serujas sønner, at I idag skulde bli mine motstandere? Skulde
nogen mann i Israel late livet idag? Jeg vet jo at jeg idag er blitt konge over
Israel. 23 Så sa kongen til Sime'i: Du skal ikke dø. Og kongen tilsvor ham det.
Her kom
Sime'i, Gera's sønn med en meget tvilsom bønn om nåde. Hva gjorde da David? Jo
han overså han fullstendig, og lot Gud få ta seg av sakene. Kong David ville gå
videre og bruke tid og energi på helt andre ting. Det er det som også må være vårt
fokus og ønske, gå videre med Gud – alltid!
Denne
Sime'i, Gera's sønn døde for Kong Salomos hånd. Dette er også et meget interessant
og lærerikt avsnitt av Guds ord, som jeg kort nevner.
Denne
Sime'i, Gera's sønn fikk «nåde» av Salomo til å bli boende i Jerusalem, men
ikke lov å reise bort. Som i en form for husarrest. Dette brøt han og måtte
bøte med livet. Han fikk igjen for det han sådde, men flere år etterpå.
1 Kongebok
2. 39 Men da tre år var gått, hendte det at to av Sime'is tjenere rømte til
kongen i Gat, Akis, sønn av Ma'aka, og det blev meldt Sime'i: Dine tjenere er i
Gat. 40 Da gjorde Sime'i sig rede og salte sitt asen og drog til Akis i Gat for
å lete efter sine tjenere; Sime'i drog da dit og hadde sine tjenere med seg
tilbake fra Gat. 41 Men Salomo fikk vite at Sime'i var reist fra Jerusalem til
Gat og var kommet tilbake. 42 Da sendte kongen bud efter Sime'i og sa til ham:
Har jeg ikke svoret ved Herren og høitidelig sagt dig: Det skal du vite for
visst at den dag du går ut og drar til noget annet sted, skal du dø? Og du
svarte: Det er rett det du sier; jeg har hørt det. 43 Hvorfor har du da ikke
holdt dig efter den ed som var svoret ved Herren, og det bud jeg gav dig? 44 Og
kongen sa til Sime'i: Du kjenner selv alt det onde som ditt hjerte vet om at du
har gjort mot min far David, og Herren lar nu din ondskap komme tilbake på ditt
eget hode. 45 Men kong Salomo skal være velsignet, og Davids trone skal stå
fast for Herrens åsyn til evig tid. 46 Så gav kongen Benaja, Jojadas sønn, sin
befaling, og han gikk ut og hugg ham ned så han døde. Og kongedømmet lå trygt
og fast i Salomos hånd.
Vi trenger
ikke hevne oss på noen, før eller siden vi de få sin dom og endelikt!
Sluttkommentar:
I
grunnteksten står det fritt og kort oversatt følgende i Jakobs brev 1:
2 Glede dere
bare over de vanskeligheter dere kommer opp i.
3 Da testing
av dere tro skaper og produserer utholdenhet.
4 Og la
denne utholdenheten prege dere slik at når vanskelighetene kommer, kan dere
være perfekte og komplette, og ikke mangle noen ting.
12 Velsignet
er den mann som er utholden, for når han er testet, skal han få oppstandelsene
krone, som Gud gir til de som han har funnet verdige og han elsker.
Vi som
troende lever iblant hedninger som lever, vandrer og elsker mørke. Da må vi
regne med angrep i fra fiende, men vi skal bli stående etter å ha seiret og
overvunnet alt.
Her fra minebibelkommentarer Efeserbrevet 6. 10 Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans
veldige kraft!
Så er det
som Paulus hopper over fra den menneskelig og naturlige delen til den åndelige.
Men alt dette går i sammen. Guds ord oppfordrer oss til å bli sterke og være
overvinner. Det blir vi ved å være lydig mot Guds org hans ord og ikle oss hans
veldige kraft. Selv i GT var det mektige løfter på det å være lydig som vi
finner bl.a. i 5. Mosebok 28, hvor mye mer i den nye pakt!
11 Ta på
Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens lumske angrep.
Her skal vi
ikle oss Guds fulle rustning. Hva det er og innbefatter kommer i de neste
versene. Vi skal ikke bare ikle oss noen deler av rustningen, men hele
rustningen. Men det er så mange troende som aldri kommer ut eller går ut i
åndskampen at dette er noe de ikke klarer helt å forholde seg til. Det er først
når en har vært i kamper at en skjønner hvor viktig og livsnødvendig dette er.
Har du vært i kamp og lid nederlag, så vil en gjøre alt en kan for å ikke lide
nederlag i neste fight!
13 Ta derfor
Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli
stående etter å ha overvunnet alt.
Derfor
oppfordrer apostelen de troende til å ta Guds fulle rustning på slik at de kan
gjøre motstand på den onde dag (v. 13). Dagene er forskjellige. Noen dager ser
vi tilbake med glede, andre vil vi helst glemme. Dagene som kommer vet vi ikke
noe om, men erfaringsmessig vil noen være gode andre onde. Vi skal merke oss at
Djevelen er strateg og finner gjerne en dag da vi føler alt er vanskelig og
tungt, da kommer han med sin list og fristelser for å prøve å føre oss til
fall.
Særlig onde
dager for Guds folk er forfølgelsestider. I vår tid er det mange i verden som
blir forfulgt for sin kristne tro, og verden opplever flere martyrer enn noen
gang i historien. Forfølgelesetiden vil kulminere ved Antikrist komme og den
store trengsel. Derfor er det viktig at vi tar på oss Guds fulle rustning, så
vi kan bli stående.
(sitat
slutt.)
Hva er
det vi som troende trenger? Hvilken posisjon skal og må vi være i?
Apostelen
Paulus sier følgende «så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående
etter å ha overvunnet alt.»
Ja, etter
alt som kommer imot oss, så skal vi både bli stående, og ikke noe kan skille
oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus.
Rom. 8. 38
For jeg er viss på at hverken død eller liv, hverken engler eller krefter,
hverken det som nu er eller det som komme skal, eller nogen makt, 39 hverken
høide eller dybde eller nogen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds
kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar