Sider

fredag 23. mai 2014

Nr. 812: Skal vi som troende stilles oss overfor verdens synder på samme måte når kristne synder? Hva sier skriften om dette?!

Nr. 812:
Skal vi som troende stilles oss overfor verdens synder på samme måte når kristne synder? Hva sier skriften om dette?!


Kjell Andersen som driver nettstedet Sokelys.com (Søkelys): Jan Kåre. Jeg konstaterer uenighet med deg om akkurat dette. Jeg leser Skriften dithen at enhver som gjør synd skal advares, uansett om de er gjenfødte eller ikke. Synd er og forblir synd uansett hvem som begår den. Den kristne kirkes oppgave i verden er å fortelle menneskene sannheten som innebærer å advare mot konkret synd og ugudelighet.

Bilde av Sveinung Espeland Ramstad med sin nye kone Monica fra Ploiesti i Romania. Hadde han ikke vært en kristen forkynner så hadde jeg på ingen som helst måte brydd med om at han har mislykkes med sitt liv til de grader. Men det er at han er en forkynner og Pastor i Karmøy Apostoliske Menighet. Han skal være et forbilde for andre, men lever etter hva Guds ord sier i hor (synd) med å være gjengiftet som en kristen.





Skal troende tas spesielle hensyn til da de er så svake i troen? Og skrøpelige etc.?

Hørte en historie jeg vil gjengi. Det var en bussjåfør, en kollega av meg som stoppet for to jenter på ca. 10 år i en fotgjengerovergang. Bakfra kom en bil i full fart som kjørte på disse jentene som begge ble heldigvis kun slått bevistløse etter de ble kastet opp i været. Bussjåføren spurte da bilisten hva han holdte på med, og det med god grunn. Men kona kom bestyrtede til å sa at han ikke måtte tales hardt til da han hadde pacemaker. Slutter historien her.

Rettesnor for en troende er kun en ting: Guds ord!

Jeg vet at det er troende mennesker som blir «ledet» av synsing, føling, profetier og alt annet. Men det avgjørende er og forblir en ting, hva sier skriften!

Guds Ord er menighetens og den kristne eneste og fullkomne rettesnor for tro, liv og lære.

Guds ord er rettesnor for livet både i menigheten, familien og samfunnet. Vi vil søke veiledning i Guds ord til å leve et liv som i alle ting er etter Guds vilje. Guds ord er levende og virkekraftig (Hebr. 4,12). Det minner oss om vår synd og peker samtidig på at når vi bekjenner syndene våre får vi tilgivelse fra Jesus og kraft til et nytt liv. Guds ord er en kilde til inspirasjon og styrke i alle livets forhold. Jesus har sagt at ved å bli i hans ord, blir vi værende i fellesskap med han. Bibelen er Guds ord, og vi trenger Den hellige ånds hjelp for å tolke og forstå Ordet. Det er avgjørende for vekst og utvikling at Guds ord forkynnes rett og gjøres relevant for vår tid og for ulike aldersgrupper. Vi har alle et ansvar for å ta til oss av forkynnelsen, og prøve den i lys av Guds ord.

Skal vi som troende stilles oss overfor verdens synder på samme måte når kristne synder?

1 Kor. 5. 9 Jeg skrev i brevet til dere at dere ikke skal ha noe å gjøre med folk som lever i hor. 10 Jeg mente ikke alle i denne verden som driver hor eller er grådige, eller er ransmenn og avgudsdyrkere. Da måtte dere jo gå ut av verden. 11 Det jeg mente med det jeg skrev, var at dere ikke skal omgås en som kalles bror, og som likevel lever i hor eller er grådig, eller som er en avgudsdyrker, spotter, drukkenbolt eller ransmann. Slike skal dere heller ikke spise sammen med. 12 Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere skal dømme? 13 Dem som står utenfor, skal Gud dømme. Få da den onde bort fra dere!

Her står det rett frem at vi skal ikke dømme verden, men kun innad i menigheten. Derfor er vårt hovedanliggende å sette standarden i menigheten, ikke i verden!

Her er noe jeg skrev for flere år siden: Bibelens mest misforståtte og feiltolkede skriftsted av troende?!

Rom.7.1. Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! 2 Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere. 3 Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? 4 Eller hvordan kan du si til din bror: 'La meg ta flisen ut av øyet ditt', når det er en bjelke i ditt eget øye? 5 Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av din brors øye.

Jeg har hørt utallige ganger at en ikke skal dømme.

Men er det dette Jesus sier? Nei!

Det Jesus sier er at en først skal ha rent mel i posen selv. Først da har man rett å dømme, ikke før.

Det sammenfatter også med flere andre skriftsteder. Jesus sier om hvem som skal kalles stor i Guds rike. Matt.5. 19 Den som opphever et eneste av disse minste budene og lærer menneskene å gjøre dette, skal regnes som den minste i himmelriket. Men den som holder dem og lærer andre å gjøre det samme, skal regnes som stor i himmelriket.

Videre i Matt.23.2 «På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne. 3 Alt det de sier, skal dere derfor gjøre og holde. Men det de gjør, skal dere ikke rette dere etter. For de sier ett og gjør noe annet.

Vi møter først her at Jesus lovpriser de menneskene som lærer som de preker i motsetning til fariseerne. Som prekte rett men som levde motsatt.

Hele skriften gir et samlet vitnesbyrd om at vi skal bedømme, spesielt på det åndelige område. Vi skal sågar dømme engler også.

Men skriften, ikke minst Jesus påpeker at forutsetningen for dette er å leve og vandre i lyset selv. Da får en lov også å påpeke andre ting. Men det heter i ordtaket; for mye og for lite skjemmer. Slik er det med alt, derfor skal vi også veie våre ord med omhu. Men å nekte andre å dømme er ikke bibelens lære. Guds ord sier i 1. Kor.2.5 Men det mennesket som har Ånden, kan dømme om alt, og selv kan det ikke bedømmes av noen.

Den som har Ånden og vandrer selv i samsvar med Guds ord kan og skal bedømme hva som er fra Gud og i samsvar med skriften og ikke. Men det er også godt å vite i denne sammenheng at vi alle ser stykkevis og delt.

Sluttkommentar:

Det er helt åpenbart at vi ikke skal dømme verden, men innad i menigheten.

Kardinal synden for ikke troende er ikke hva de gjør eller ikke gjør, men at de ikke tror på Jesus. Derfor sier Jesus:

Joh 16.9 "Synden er at de ikke tror på meg," (NO78)

(NB88 oversettelsen: "Joh 16:8f 8 Og når han (han = Den Hellige Ånd. Red.kom) kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom: 9 Om synd, fordi de ikke tror på meg." )

Men for troende, er det mange synder som må tas hensyn til. Vi skal stadigvek avlegge oss det gamle menneske og ikle oss det nye menneske. Dette er helliggjørelse, noe som varer hele livet.

Rettferdiggjørelsen bringer meg i et rett forhold til Gud som dommer. Gjenfødelsen bringer meg i et rett forhold til Gud som Fader. Helliggjørelsen bringer meg i et rett forhold til Gud som Herre. Rettferdiggjørelsen taler om Kristus for meg. Gjenfødelsen taler om Kristus i meg. Helliggjørelsen taler om Kristus gjennom meg. Rettferdiggjørelsen gir meg en ny stilling for Gud. Gjenfødelsen gir meg en ny natur fra Gud. Helliggjørelsen gir meg en ny vandring med Gud. Helliggjørelsen har sitt utgangspunkt i rettferdiggjørelsen, og sitt mål i herliggjørelsen. Rettferdiggjørelsen er altså helliggjørelsens forutsetning. Først liv i Gud, så liv med Gud. Helliggjørelsen handler om den troendes vandring med Gud i denne verden. Helliggjørelsen har med den etiske siden å gjøre ved vårt praktiske kristenliv.

Hellighet hører med til Guds vesen. Han er den tre ganger hellige Gud. «Like fullt er du hellig, du som troner over Israels lovsanger» (Sal. 22,4). Han er høyt opphøyet over alt og alle, og atskilt fra alt som har med synd og urenhet å gjøre. Han er syndfri og fullkommen. Absolutt ren og god. Alene gjennom forløsningen i Kristus Jesus kan han ha samfunn med menneskenes barn. Jes. 57,15.

Hellighet hører også med til Guds barns karakter. Guds hellighet skal gjenspeiles i hans folk. 1 Pet. 1,14-16. Begrepet «hellighet» minner oss om to ting: A. Atskilt fra synd og urenhet. B. Innviet til Gud. Satt til side for Guds bruk. Å leve hellig vil ikke si å leve isolert, men å leve annerledes.

Helliggjørelsens to sider

A. Stilling. B. Tilstand. Det objektive og det subjektive. Det tilregnede og det tilegnede. Det vi er og det vi blir. Alle troende er hellige i Kristus Jesus. »Ved denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle» (Hebr. 10,10). Helliggjørelse er ingen prestasjon. Vi skal ikke prøve å leve hellig for å bli hellig. Som frelste mennesker er vi hellige for Gud i kraft av Kristi enestående og fullkomne offer. Gud har selv sørget for at hans folk, på grunnlag av Kristi fullbrakte verk, er absolutt hellig. 1 Kor. 1,2. Vi er hellige i kraft av Kristi helligelse for oss. Joh. 17,19. Når det gjelder vår stilling i Kristus, er vi uavbrutt i besittelse av en helliggjørelse som tilfredsstiller Gud. »… han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning» (1 Kor. 1,30).

Alle troende er kalt til å leve et hellig liv. »For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse» (1 Tess. 4,7). I samme grad som vi erkjenner denne vår høye, verdige stilling i Kristus vil vi virkeliggjøre den praktiske helliggjørelse, og etterkomme formaningen om å jage etter helliggjørelse. Det vil si å innvie vårt liv for Ham.

I helliggjørelsen er det grader og utvikling. Helliggjørelsen er et fremadskridende verk i de troende. Det er en livsprosess, idet den pågår hele livet, all den tid vi lever som kristne i denne verden. Ingen oppnår moralsk fullkommenhet før forløsningens dag. Det er en forvandlingsprosess, som omfatter vår personlighet og, karakter. Forstand, følelse og vilje skal bringes inn under Åndens herredømme. Ja, også legemet skal helliges, ved å tjene Åndens nye liv i oss. Være et redskap i Mesterens hånd til å utføre hans gode vilje med oss. Helliggjørelsen er en Kristusaksjon i oss ved Den Hellige Ånd. Til stadig større likhet med Guds Sønn. Det gamle menneskets gjerninger skal dødes, og det nye mennesket skal åpenbares. Rom. 6,19-22. «En kristen helliggjøres ikke gjennom anstrengelse, ikke gjennom arbeide. Den kristne helliggjøres gjennom liv. Ikke gjennom sitt eget liv, men gjennom Kristi liv» (Lyder Engh). Helliggjørelsens store hemmelighet ligger derfor i å bli i Jesus. «Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg. Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre» (Joh. 15,4-5).

Helliggjørelsen er Herrens sak. Det er Han som helliggjør. Hengivelsen er vår sak. Det er vårt ansvar å la oss helliggjøre. Stille oss disponible for den Herre som har frelst oss. Rom. 12,1-2. I helliggjørelsen skjer en dypere vekst i nåde og kjennskap til Kristus. Vi bærer Åndens frukt og gjør gode gjerninger. I helliggjørelsen får vi se Herren i Ordets speil. 2 Kor. 3,18. Helliggjørelsen skjer ved daglig etterfølgelse av Kristus. Den viser seg også utad i kjærlighetens tjeneste for våre medmennesker.

Vi helliggjøres ved Guds Ord og Guds Ånd.

«Hellige dem i sannheten! Ditt ord er sannhet» (Joh. 17,17). »…for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i Ordet» (Ef. 5,26). Jfr. også 2 Tess. 2,13; Tit. 3,5; 1 Pet. 1,2. Når Ånden får anvende Ordet på våre sjeler, renses og helliges vi i vår vandring. Ved tro og lydighet får Herren gjøre sin gjerning dypt i våre sjeler. La oss stille oss til rådighet for Den Hellige Ånd som bor i oss. La Ham gjennom Ordet få rense oss fra all urenhet på kjød og ånd, så vi fullender vår helliggjørelse i gudsfrykt (2 Kor. 7,1). Av stor betydning er det også å «holde trolig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene» (Ap.gj. 2,42).

Helliggjørelsens hjerteslag er å være grepet av Kristus. Fil. 3,12-14. Når våre øyne er vendt mot Herren får vi se alle ting i det rette lys. Et Kristuspreget og Kristusgrepet menneske er et hellig menneske som søker å leve sitt liv til Guds ære.

«Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomme, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme! Han er trofast som kalte dere, han skal og gjøre det» (1 Tess. 5,23-24).



Relaterte linker:
http://blog.janchristensen.net/ http://janchristensen.net/ http://the-heavenly-blog.janchristensen.net/

2 kommentarer:

Anonym sa...

Dette var et grei utredning, Jan Kåre! Her var du sakelig og unngikk stort sett å krydre med stygge kommentarer. Det er bare en setning jeg reagerer på:...at han har mislykkes med sitt liv til de grader". Dette er synsing -
hold deg til facts så blir dette bra fremover, og du oppnår det du vil med bloggen. B. Endresen

Jan Kåre Christensen sa...

at han har mislykkes med sitt liv til de grader

Alle troende forkynnere som ikke får det til med ekteskapet, og ikke minst gifter seg på nytt. De han har mislykkes med sitt liv til de grader!