Sider

torsdag 19. januar 2017

Nr. 1825: Den hellige Ånd er hverken èn person eller èn kraft, men en del av Gud selv, og en felles Ånd mellom Gud Fader og Jesus Kristus!

Nr. 1825:
Den hellige Ånd er hverken èn person eller èn kraft, men en del av Gud selv, og en felles Ånd mellom Gud Fader og Jesus Kristus!

Bilde av Gud Fader og Jesus som ikke er bare en Ånd, jo, det også, men er en personlighet som langt overgår oss. Der Ånden er en del av ham selv!


Vi mennesker har også en Ånd, som både taler, føler, «smaker» og har samme egenskapene som vi selv har. Men Ånden vår er ikke en egen person, men en del av oss. Slik er det også med Gud, og Guds Ånd, som er hverken èn person eller èn kraft, men en del av Gud selv og en felles Ånd mellom Gud Fader og Jesus Kristus!

Den hellige ånd, Den navnløse person!

Grunnteksten sier både i den greske og hebraiske skrivemåten: hellig ånd, legg merke til skrivemåten, med små bokstaver og uten personlig pronomen foran.

Det er en katolsk tilføyelse for at det skulle stemme med Keiser Konstantin sin treenighetslære som han fikk igjennom da kirken ble en institusjon og ikke en levende kirke og Guds menighet.

Menigheten skulle være sannhetens støtte og grunnvoll. Konstantin var en avgudsdyrker hele sitt liv og brukte kirken som et redskap for å beholde sin politiske makt og for å holde Romerriket samlet. (Den romersk-katolske kirke var i begynnelsen mer enhetlig, først i år 1054 ble den delt mellom øst og vest.) Paven var under keiseren da Romerriket gikk under, men pavedømmet vokste seg sterkt og hadde også makten over øst Europa helt til 1054, m.a.o. Pavedømmet overlevde Romerriket som en maktfaktor. Ja, faktisk helt opp til vår tid er den katolske kirke regnet som det største og mest toneangivende kristne samfunn.

Fra tidlig begynte det noen få ultraspesielle kristne å hevde treenighetslære, men de var noen svært få sjeler. Da de første kristne var stort sett bare jøder som ikke trodde på noen treenighet og de som ble vunnet for evangeliet fikk samme tro og lære. 1. og 2. generasjonskristne hadde samme tro og lære, selv om 2.generasjons kristne var stort sett hedningkristne. Det var i 3. og 4. generasjon kristne at disse villfarelsestankene gjorde seg gjeldende. Det hadde Paulus også forutsagt skulle skje at frafallet skulle komme og nye og ubibelske lærer skulle vinne innpass etter hans bortgang, bl.a. treenighetslæren, kirkelig hierarki, evig brennende helvete, skjærsilden, bønn for døde og helgendyrkelse m.m.

Når det gjelder kvinnelige eldste og pastorer, har det faktisk vært ukjent helt opp til vår tid, men nå er også kristne som kan være homo og lespisk kommet til. Man må helt tilbake til de gamle hedenske og babylonske religionene for å finne kvinnelige prester, homo og lespisk som var involvert i avgudsdyrkelsen samt treenighetslæren har opprinnelse fra de gamle hedenske religionene. Slik er frafallet modent for dom, da alle frafalne kirker og menigheter skal gå inn i den store skjøge omtalt i Johannes Åpenbaring 17-18.

Den hellige ånd er ingen egen person, det finner vi ut av ved å la Guds ord tale for seg selv. Ikke vanskeligere enn som så.

1.) Den hellige Ånd er ikke nevnt i skriften med eget navn da han er Guds kraft!

2.) Den hellige Ånd er uten egen vilje, da han tar fra Kristus og gir til oss!

3.) Den hellige Ånds navn er “Jesus”. Da den hellige Ånd er Jesu Kristi Ånd!

4.) Den hellige Ånd er en del av Gud Fader da Gud Fader er Ånd!

5.) Gud skal du tilbe, men aldri den hellige Ånd da han hverken er Gud eller en person.

6.) Den hellige Ånd har alltid vært hos Gud Fader da han er Ånd.

7.) Etter oppstandelsen fikk Jesus Ånden av Faderen for å gi den til oss.

8.) Vi skal aldri møte Ånden i himmelen som en egen person, men være fylt av Ånden der som vi trenger det her.(Da skal vi alle være pinsevenner i fra hjertet).

9.) Protestantene kan ikke forklare om den hellige Ånd, derfor må en bare tro selv om en ikke kan forklare og forstå.

10.) Katolikkene er noen hakk bedre, de kan ei heller kan forklare dette, men de kaller det for et mysterium som de ikke kan forstå men må godta.

11.) Vi kan erfare Ånden, da han er en del av Gud og Gud er Ånd og det er gjennom vår Ånd og hans Ånd vi mennesker kan og skal kommunisere og ha felleskap.

12.) Mange har gjennom årens løp forkastet treenighetslæren, men det er ikke blitt påaktet.

Dette var kort tolv punkter som jeg vil kort forklare litt om og rundt.

1.) En person uten eget navn, vil jeg ikke tro er noen egen person, men treenighetslæren hevder det motsatte akkurat som Jesus only lærerne gjør det.

2.) Vi leser gjennom hele skriften at den hellige Ånd oppfører seg som en tjener da han aldri har en egen vilje og agenda, men gjør alt etter som Kristus og Gud Fader vil. Guds ånd er allesteds nærværende og virker der han får komme til, men tvinger seg aldri på og frem. Ergo, Ånden er Guds kraft, visdom og på den måten han, Guds ånd, meddeler seg til oss.

Joh. 16:13, men når han, sannhetens Ånd, kommer, skal han veilede eder til hele sannheten; for han skal ikke tale av sig selv, men det som han hører, skal han tale, og de tilkommende ting skal han forkynne eder. 14 Han skal herliggjøre mig; for han skal ta av mitt og forkynne eder. 15 Alt det Faderen har, er mitt; derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner eder.

Alle har en ånd, men vi mennesker kan ikke sende vår ånd avgårde, men det kan Jesus og Faderen da de er ubegrenset i tid, rom og sted. Åndens egenvilje er ikke dens egen, det er Jesu og Faderens vilje. Guds hellig ånd er som en tjener som blir sendt i Guds og Jesu tjeneste. Derfor skal ikke den hellige ånd tilbes, men Faderen og Sønnen. Vi skal heller ikke be eller befale i den hellige ånds navn men kun i Jesu navn.

Vi får Ånden når vi er lydige, Ånden trekker seg unna når vi er ulydige. Det blir som når vi følger trafikkreglene, det går oss godt når vi følger trafikkreglene og dårlig når vi ikke følger dem.

Vi kan tro at Ånden har en egen vilje og egen agenda når vi leser i 1. Kor. 12 om nådegavene. Men vi må forstå det slik at Ånden vet det skjulte i oss mennesker og derfor deler han ut de nådegavene som passer best for oss, ikke de vi tror vi nødvendigvis trenger og selv alltid ønsker å ha. Vi kan ikke bygge en lære på ett skriftsted, men på hva skriften samlet sier om en ting, ellers kommer vi inn i samme villfarelse som treenighetslæren og Jesus Only læren er bygget på!

3.) Vi leser i misjonsbefalingen i den norske bibel som er feil oversatt angående dåp, følgende. Matt. 28. 19 gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet I døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Men vi leser at de første kristne døpte mennesker alltid til Jesus Kristus. Ånden er knyttet til Kristus i den nye pakt likesom han i den gamle pakt var knyttet til Gud Fader. Vi må også ta med at Ånden er i hele bibelen nevnt som Guds Ånd og i den nye pakt kommer det frem at han også er Jesu Kristi Ånd. I grunnteksten står det følgende: Matt. 28. 19 gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet I døper dem til karakteren til Gud. Det er det samme som Paulus sier i Kol. 2. 9 For i ham bor hele guddommens fylde legemlig. Hvem er alt knyttet opp til? Jesus, ergo døpte de første kristne som Jesus selv lærte og sa.

Her er de skriftstedene som viser i hvilket navn de første kristne døpte:

Ap.gj.2.38. Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave.

Ap.gj.10. 48.Så bød han at de skulle døpes i Jesu Kristi navn. Etterpå ba de ham bli hos dem noen dager.

Ap.gj.19.5. Etter å ha hørt dette, lot de seg døpe til Herren Jesu navn.

4.) Gud er Ånd og Gud gir oss av sin Ånd. Ergo, Ånden er en del av Faderen selv!
Tar man en bøtte av havet, så er det like mye igjen i havet, havet rommer langt utover hva vi kan forstå med vår forstand, likeledes er det med Gud og hans ånd, det er uendelig. Rent matematisk har verdenshavet en begrensning, mens Gud har ingen begrensning.

5.) Vi leser gjennom hele skriften at en skal tilbe Gud Fader og i den nye pakt så finner vi at Jesus også kan tilbedes etter oppstandelsen da han har et navn som er over alle navn p.g.a. gjenløsningsverket. Det er et faktum at tilbedelse av den hellige ånd først ble innført like etter kirkemøtet i Sardica, 343 e.kr. For øvrig diskuterte katolikkene hvem de skulle ta opp i treenigheten om de skulle ta Maria, eller den hellige ånd. Problemet var at de ikke kunne godta en kvinne i treenigheten, så valget falt på den hellige ånd. Da gikk den hellige ånd fra å bli Guds hellige ånd til å bli en egen person i guddommen. Maria ble senere tatt opp i guddommen på 1950 tallet. For katolikkene er det 4 personer i guddommen da Maria også er født uten synd og har evig liv i seg akkurat som Jesus. Det er en villfaren lære som vi ikke skal gå mer inn på her akkurat nå.

For øvrig var Pelle Karlsson den som innførte tilbedelse av hellig ånd og bønn til ånden da han besøkte Hedmarktoppen på 70-tallet blant pinsevenner. Karismatikerne har deretter hengt seg på. Før det var det totalt ukjent område det å be eller tilbe den hellige Ånd blant protestanter. Det ble sett på som katolsk villfarelse, men nå forenes de om dette da de tror på den samme ubibelske treenighetslæren som leder inn i okkultisme og videre inn demonisk aktivitet!

6.) Gud er Ånd og på det grunnlaget er det rett å si at Ånden alltid har vært hos Faderen som en del av ham selv.

 Joh. e. 4. 24 Gud er ånd, og de som tilbeder ham, bør tilbede i ånd og sannhet.

Det står jo rett ut skrevet i Joh 4<24 2.kor="" 3:17="" at="" der="" det="" er="" erren="" frihet="" jf="" like="" nd="" nden="" o:p="" og="" s="" ud="">

Dette vil si at Ånden er tilknyttet Gud som en del av den evige Ene sin helhetlige personlighet ved siden av den person av Gud som bærer betegnelsen Faderen og Sønnen.

På samme vis kan man si at Gud er Kjærlighet, Gud er Bevissthet, Gud er Fred, Gud er Visdom og Gud er Sannhet.

Gud "Er" altså sine kvaliteter og sitt vesen.. og "har" de ikke på samme vis som sine skapninger.

7.) Ap. gj. 2. 33 Efterat han nu er ophøiet ved Guds høire hånd og av sin Fader har fått den Hellige Ånd, som var lovt, så utgjød han dette som I både ser og hører.
Etter Jesus var stått opp, ble han satt inn igjen i den stand han hadde før han ble menneske, om enn ikke enda herligere!

8.) I himmelen skal vi aldri møte Ånden, men Gud skal være alt i alle. På hvilken måte? Ved at vi er mer fylt av Ånden enn noen gang, vær du sikker, Hallelujah!

1. Kor. 15. 28 men når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge sig ham som la alt under ham, forat Gud skal være alt i alle.

Vi leser at Ånden kom over Jesus i en dues skikkelse og på pinsefestens dag som tunger av ild over disiplene. Ergo hevder treenighetslærene at Ånden er en person. Dette har ingenting med en person å gjøre, men et tegn for de utenforstående at Gud er på ferde på en overnaturlig måte og sanksjonere det med et tegn som var der og da. F. eks de som opplever Åndens dåp erfarer ikke ildtunger som regel, men det var den ene gangen for å gjøre til kjenne at nå var Ånden kommet for alle. Og når Ånden kom over Jesus, var det første og siste gang at Guds Sønn kom ned til vår jord for å leve et prikkfritt liv i vårt sted da han oppfylte lovens krav og bud for vår skyld og døde en død i vårt sted.

1. Kor. 14. 22 Så er da tungene til et tegn, ikke for de troende, men for de vantro; den profetiske tale derimot er ikke for de vantro, men for de troende.
Joh. e. 12. 28 Fader, herliggjør ditt navn! Da kom en røst fra himmelen: Både har jeg herliggjort det og skal atter herliggjøre det. 29 Folket som stod der og hørte det, sa da at det hadde tordnet; andre sa: Det var en engel som talte til ham. 30 Jesus svarte og sa: Ikke for min skyld kom denne røst, men for eders skyld.

Vi ser at Gud åpenbarer seg selv enkelte ganger som et tegn og for å gjøre til kjenne at nå skjer det noe helt ekstra ordinert.

9.) Protestanter er som regel enda mer ekstreme enn Katolikkene når det kommer til lærespørsmål. Deres syn på treenigheten er svermerisk og okkult!

10.) Katolikkene som innførte treenighetslæren har også holdt fast på noe av det opprinnelige synet på Guddommen da de lærer at den hellige Ånd er et kjærlighets bånd mellom Faderen og Sønnen, men så kan de ikke forklare dette med treenigheten derfor gjør de det til et mysterium som de gjør med det meste som de ikke kan forklare som nattverden etc.

11.) Vi mennesker er annerledes en dyrene, plantene etc. da vi er åndsvesener og er som Gud og har en Ånd som Gud har derfor kan vi kommunisere, dele samfunn og felleskap på et helt annet plan enn hva Gud kan med alle andre av sine skapninger.

 2. Kor. 13. 12. "Den Herre Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet, og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle".

 Salme 8. 6 Og du gjorde ham lite ringere enn Gud, og med ære og herlighet kronte du ham. 7 Du gjorde ham til hersker over dine henders gjerninger, alt la du under hans føtter, 8 får og okser, alle tilsammen, ja også markens dyr, 9 himmelens fugler og havets fisker, alt som ferdes på havenes stier. 10 Herre, vår Herre, hvor herlig ditt navn er over all jorden!

Filip. 2. Er det da nogen trøst i Kristus, er det nogen kjærlighetens husvalelse, er det noget Åndens samfund, er det nogen medfølelse og barmhjertighet,

 12.) Det er mange opp gjennom århundrene som har forkastet treenighetslæren, men med det totalitære styret som på mange måter kristenheten er, så er ikke det alltid like lett å stå for sannheten og blir lett sett på som unormal.

Isaac Newton var en av dem og var klar over at Gud er kilden til all sannhet, og i samsvar med den dype ærefrykt han hadde for sin skaper, ser det ut til at han brukte mer tid på å søke den sanne Gud enn på å utforske vitenskapelige sannheter. En undersøkelse av alt det Newton skrev, viser at av omkring 3 600 000 ord var bare 1 000 000 brukt på vitenskapelige emner, mens omkring 1 400 000 var brukt på religiøse emner.

I sine skrifter beskjeftiget Newton seg mye med treenighetens læren. Ett av hans viktigste bidrag til bibelgranskingen på den tiden var hans verk AN. Historical account

Den mindre delen av denne avhandlingen var vigd 1. Tim 3: 16 som lyder ( ifølge King James Version ): Og uomtvistelig stor er gudsfryktens hemmelighet: Gud ble åpenbart i kjødet, rettferdiggjort i Ånden, sett av engler, forkynt blant hedningene, trodd i verden, opptatt i herlighet.

Newton viste hvordan det var blitt foretatt en liten forandring i den greske tekst. Ordet Gud ble satt inn og setningen kom til å lyde: Gud ble åpenbart i kjødet. Han påpekte at de ikke hadde kjennskap til en slik forandring. På grunnteksten står det Kristus åpenbart i kjød og hvem er Kristus, jo den salvede Messias.

Hvorfor offentliggjorde ikke Newton dette mens han levde. Den tiden kan kanskje forklare dette. De som skrev imot treenighetslæren ble fortsatt forfulgt i England. De som gjorde det kunne bli straffet med å miste sitt arbeid eller fengselsstraff. En trykksak som angrep treenighetslæren ble beslaglagt og brent etter ordre fra overhuset. En 18 år gammel student som var anklaget for å fornekte treenighetslæren ble hengt i Skottland. Dette skjedde på 1600 tallet.

Da Newton undersøkte en læresetning, lot han alltid Bibelen være prøvesteinen. Newton gjorde dette klart da han drøftet kirkens bekjennelsesskrifter: Den krever ikke at vi skal godta dem på grunn av kirkemøtenes myndighet. Selv kirkemøtene har feilet og kan feile i trosspørsmål og det de har vedtatt som nødvendig for å oppnå frelse er uten kraft eller myndighet hvis det ikke kan påvises at det er hentet fra Bibelen.

Som et annet argument for å kaste treenighetslæren sa Newton: den lære at Sønnen er av samme vesen som Faderen er uforståelig. Den ble ikke forstått på kirkemøtet i Nikea og den er heller ikke blitt forstått siden.

Newton fant derfor at han på grunnlag av bibelens vitnesbyrd, logikk og den autentiske lære som ble forkynt i den første kristne tid, kunne han ikke godta treenighetslæren. Han trodde fullt og fast på Jehova Gud som den øverste overherre og anerkjente Jesu Kristi stilling ved hverken å forringe ham som Guds sønn eller å opphøye ham til den stilling hans Far innebar.

Det er tydelig hvilken konklusjon Newton her kommer til og det framgår alltid tydelig av hans skrifter hvordan han så på forholdet mellom Faderen og Sønnen. Et annet sted sier han derfor at bønner kan rettes til Gud i Lammets navn, men ikke til Lammet i Guds navn.

 Leo Tolstoj ble så frustrert over treenighetsdogmets mangel på rasjonalitet, at han forkastet det. Det burde alle andre tenkende mennesker også gjøre, hverken ordene treenighet, triade eller noe annet som indikerer at Gud er tre eller en i tre eller tre i en står i skriften, men at Gud er èn. Hvem er den eneste sanne Gud, noe som de lærde og bedre viten stridens om. Men det er ikke så vanskelig da Guds ord gir et samlet og meget enkelt svar på dette, spesielt i det nye testamente. Det er kun en Gud Fader, ingen andre, selv ikke sønnen er som Faderen da Jesus har en begynnelse noe som ikke Gud Fader har. Uten Faderen hadde ingenting vært, selv ikke Sønnen Jesus Kristus derfor sier Jesus det gang på gang at Faderen er større enn meg, og ikke motsatt!

 Dette er bare et kort lite utdrag som viser at hele treenighetslæren og Jesus only læren er et makkverk og som har sitt opphav ikke i Guds ord men i hedenske religioner og kirkemøter og ved det er det blitt en felles kristen tro, da tenker jeg på treenighetslæren. Men sannheten er at treningslæren er som Jesus only læren er, demoners lære som kommer i fra Satan selv som ønsket å være Gud Fader lik. Forkast treenighetslæren og alle andre lærer som ikke stemmer med den hellige skrift, det er min anbefaling og ønske til deg kjære venn. Handle nå før det er for sent og støtt opp om dem som står for Herren og lærer i sannhet Guds ord.

Newton mente som jeg mener: Gud er overalt - han utgjør det rom og den tid vi eksisterer i.

 Synes det er litt tåpelige når enkelte hevder at den hellige ånd er et mysterium, og gjerne er det et mysterium, men man må da allikevel ha lov å debattere og undersøke hva skriften sier og tidligere forkynnere hevdet og hva de første kristne praktiserte og forkynte ang. dette mysterium. Hvorfor tåler de ikke å høre andres undersøkelser og hvorfor kan de ikke selv også undersøke nøye om dette og andre mysterier i Bibelen men kun avfeie uten videre? Når de ikke vet selv, da burde de heller lukke munnen igjen og la andre som vet noe mer få lov til å formidle Guds sannhet! Ellers er dette med Gud egentlig ikke så vanskelig hadde vi ikke hatt en 1700 år lang tåkelegging og fordreining av sannheten når det gjelder et så viktig og enkelt spørsmål som går på Gud og Guddommen!

De første kristne debatterte heftig og grundig ang. kristne spørsmål og Bibelens lære og hvorfor skal vi ikke gjøre det i dag, kanskje er det enda viktigere i dag da skriften er blitt så forkludret og mange bibelvers er blitt så feil oversatt at en vanskelig kan forstå hva som egentlig er betydningen i ordet. Det er skremmende og det er meget viktig å være klar over dette.

Jeg har i min tid i pinsebevegelsen f.eks. aldri hørt forkynnelse hvorfor de første kristne døpte i Jesu navn og at hvorfor vi ikke skal følge dette, og ang. treenigheten blir det aldri tatt opp skriftsteder som taler imot denne læren, bare for, osv. osv.

 5. Mosebok 6. 4 Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er en.

Korrekt oversatt blir; Hør Israel, Jehova er deres Gud og han er en enhet.

Hvem er denne enheten? Faderen og Sønnen og de har en felles Ånd som i grunnteksten ikke skrives med personlig pronomen foran, men følgende; hellig ånd!

 Med stor bestyrtelse må en se hvilket tåkete mysterium mennesker har gjort Gud til. Treenighetslæren kommer ikke direkte fra Bibelen. Selv Luther måtte innrømme det. Hvor kom så denne læren fra? Det er i hvert fall ingen hemmelighet. I boken “Who’s Who in Church history” leser vi at i menigheten i Alexandria, Egypt, og gjennom de alexandrinske kirkefedrene ble det en sammenblanding av hellenistisk filosofi og kristendom idet de tok inn i seg både Platons og Aristoteles undervisning. Begge levde i før-kristen tid.

Historien om dette er vel dokumentert. Quintus Septimius Florens Tertullian er regnet som treenighetslærens far og den første som, om Gud, brukte det latinske ordet, trinitas. Han levde fra år 160 til 230. Men han trodde også at Jesus sto under Faderen og at det var en tid da universets skaper sto alene og så siden skapte seg en sønn. Denne treenighetens far ville i dag bli regnet som en vranglærer av treenighetslærene. Ingen av apostlene kjente til treenighetslæren. Den kom altså mer enn hundre år etter at de var borte. treenighetslæren ble motsagt av fire etterfølgende biskoper av Rom, og det pussige er at alle disse hører til det den Katolske kirke kaller “den pavelige suksesjon”. Det er Eleutherus, Victor, Zephyrinus og Calixtus. Tertullian selv sa at de fleste troende på hans tid var sjokkert over hans tale om tre i en. Jfr. “AntiNicene Church Fathers” 3.bind: “De slynger stadig dette imot oss at vi preker to eller tre guder, mens de regner seg selv for å være de som tilber én Gud.” Dette var 150 år etter Paulus, og fremdeles trodde majoriteten av de troende på den jødiske forståelsen av Gud, og derved forkastet treenighetslæren og angrep Tertullian.

Og det er fordi denne lære ikke kommer fra Guds Ord, men fra gresk filosofi og mystisisme. Den er da av sine egne forkjempere kalt et mysterium man ikke kan forstå. Gjennom fire kirkemøter, Nikea i år 325, Konstantinopel i 381, Efesus i 431 og Kalkedon i 451 prøvde kirkens menn å finne ut hvem Jesus egentlig er. Og fra disse kom den trinitarianske trosbekjennelse som er overlevert til oss. Hele bekjennelsen er en teologisk, hedensk, filosofisk og grammatikalsk lapskaus. Men til denne ble det knyttet en forbannelse, en Anatema klausul; “Den som vil bli frelst, må tenke slik om treenigheten”. Straks etter begynte henrettelsene av de som ikke trodde slik. Noe som den Katolske Kirka og andre institusjonerte kirker og menigheter alltid har gjort. I dag er det ikke henrettelser, men en streng boikott og sensur linje mot de som får åpenbart at Gud ikke er tre, men èn. Og denne ène Gud har en Sønn som har en Ånd, omtalt i skriften som en Ånd som er hellig. Derfor står det om den Hellige Ånd følgende i grunnteksten; hellig ånd. Hvorfor ikke holde seg til skriften og la alle fabler, kirkemøtedoktriner og alt annet fare la hen og gå? Det er bare vidunderlig og herlig spør du meg!

 Etter å ha studert dette, så har jeg bl. a funnet ut av mange Adventister trodde rett om dette i begynnelsen av Advent bevegelsen.

Her er noe hentet fra nette: En av mange sitater fra en kjent adventistpioner kan være en av forklaringene på hvorfor mange av dagens adventistpastorer nå aksepterer treenighetsdogmet:

”Treenighets-forkjempernes store feilgrep når de argumenterer dette temaet, er: De ser ingen for skjell på det å benekte treenighetslæren og det å benekte Kristi guddom... og de tar hvert utrykk som henviser til Kristi preeksistens som en bekreftelse på treenighetslæren. Skriften gir en mengde dokumentasjon på Kristi preeksistens og på hans guddommelighet, men er fullstendig taus hva angår treenighetslæren”.

J. H. Waggoner, Review and Herald, November 10, 1863. Under bønn til Gud og opplyst av Hans Ånd, ble de første adventistene ledet til å gjenoppdage en rekke viktige bibelske sannheter Guds folk måtte ta imot for å kunne bevares gjennom endetidens voldsomme religiøse forførelse og frafall. Disse budskapene måtte forkynnes for at reformasjonen tilbake til Skriften kunne sluttføres. Dette er budskap som er like aktuelle for både kristenheten som for de kirkefremmede. De samme grundige bibelstudiene, inderlige bønnene og kjærlighet til Guds åpenbaring, som ledet pionerne til å oppdage bibelske sannheter reformasjonen hadde oversett, ledet dem også til å forkaste treenighetsdogmet, som de ikke fant noe bibelsk belegg for. Ingen av nåtidens adventistteologer vet noe disse pionerende ikke hadde kjennskap til, det er vel heller motsatt. Adventistpioneren E.G. White formulerer det ryddig og greit i en av sine svært mange uttalelser om Kristi forhold til sin Far. “The man Christ Jesus was not the Lord God Almighty”. (Ms. 150, SDA Bible Commentary Vol. 5, p. 1129. (Oversatt: “Mennesket Kristus Jesus var ikke Herren Gud den Allmektige”.)
Pionerene aksepterte uproblematisk Skriftens lære om at Jesus, Guds Sønn både var og er like guddommelig som sin Far, at han var Guds Sønn fra evighet av og at han skal tilbes. De så på ham som frelser fra synd, at han ble likestilt med sin Far og derfor kan bære tittelen Gud, siden Faderens navn er i ham, og at han er opphøyet og gitt all makt i himmel og på jord, og at han er denne verdens skaper, uten selv å være skapt.

De betraktet heller ikke Guds og Kristi Ånd, Den Hellige Ånd, som bare en upersonlig og nøytral kraft. Samtidig var de altså tindrende klare på at treenighetsdogmet representerte ubibelsk lære og var en kunstig filosofisk forklaring som motsa en rekke bibelske utsagn. Nåtidens dom fra enkelte i adventistsamfunnets ledersjikt også i Norge, er imidlertid at pionerne tok feil hva angår sin forkastelse av treenighetsdogmet. Denne kritikken rammer kjente adventistpionerer som James White, Joseph Bates, John N. Andrews, J.N. Loughborough, Uriah Smith, J.H. Waggoner, S.N. Haskell. Roswell F. Cottrell, John G. Matteson, Alonzo T. Jones, Ellet J. Waggoner, W.W Prescott, James E. White, William C. White, M.C. Wilcox og en rekke andre av adventbevegelsens tidlige ledere og pastorer.

Boken “Ved Tidehverv”, utgitt i annet opplag av adventistsamfunnet i Norge så sent som i 1960, skrevet av adventistpastor T.S. Valen, inneholder en solid gjennomgang av adventistsamfunnets daværende lære. Boken viser naturlig nok en klar tro på Kristi preeksistens og guddom, men gir selvfølgelig ingen indikasjon på at forfatteren trodde på eller var påtvunget til å tro på treenighetsdogmet. Denne læren var nemlig ikke en del av vårt samfunns trossystem på det tidspunkt. Vi ser ikke bort fra at pastor T.S.Valens standpunkt også gjelder en rekke norske adventistpastorer som forkynte etter siste verdenskrig. Grunnet omtalte læreendring ville trolig ingen av dem blitt tillatt å stå på en adventisttalerstol i dag.

Følgende godt publiserte uttalelse fra adventistprofessor George Knight kan være et eksempel på nevnte konsekvens av denne teologiske helomvendingen. Pastor Knight underviser ved adventistenes teologiseminar på Andrews University. Sitatet er hentet fra bladet “Ministry”, som er adventistsamfunnets offisielle tidsskrift for adventistpastorer. Denne påstanden er ikke bare èn privatpersons tilfeldige tolkning av denne teologiske endringens effekt, men reflekterer en holdning og et handlingsvedtak som nå er filtrert ned til alle administrasjonsnivåer i adventistsamfunnet.

Professor George Knights observasjon: “De fleste av syvende-dags adventismens grunnleggere ville ikke vært i stand til bli medlemmer av vår menighet i dag, hvis de måtte akseptere vårt kirkesamfunns grunnleggende trospunkter. Spesielt ville de fleste ikke kunne være enige i trospunkt nr. 2, som omhandler treenighetsdogmet”. Ministry, Oktober 1993, side. 10.

Vi merker oss at noen norske adventistledere går langt mer autoritært til verks, ved at de forbyr mennesker å bli døpt, være medlemmer og kunne stå på våre talerstoler hvis de ikke aksepterer denne nye trosendringen, selv om personene aksepterer og lever etter alle de bibelske sannhetene adventistsamfunnet ellers står for.

For å kunne presse denne nye læren inn i adventistenes tro, har noen klart å finne et par uttalelser fra pioneren Ellen G. White, som med sterk motivasjon og liberal legning, kan tolkes til å nærme seg en av treenighetsdogmets refleksjoner. Disse sitatene har vært med oss hele tiden, uten at de ble ansett å åpne døren til denne læren, og gjør det da heller ikke. Man må faktisk “kjøre slalåm” gjennom både Bibelen og E.G. Whites skrifter, for å unngå dokumentasjonen som gjør treenighetsdogmet uakseptabelt for adventister.


Alfa og Omega frafallet.

I 1904 skriver E.G. White at det åpenbart fra Gud for henne at før Jesus kommer igjen, vil det finne sted et uhyggelig frafall blant adventister. Det hun kaller “dødelige falske læresetninger” (eng: “deadly heresies”), ville ble introdusert og akseptert. Hun fikk se at personer ville stå på våre talerstoler (les: tillatt og godkjent til å stå der, siden ingen slipper til på adventistenes talerstoler før deres lære er godkjent av ledelsen), med Satans falske forkynnelsesfakkel i sin hånd, og at bøker ville bli skrevet blant oss, som forfektet ubibelsk lære. Hun kalte dette endetidsfrafallet for “Omega-frafallet”, og viste til at det i sak og innhold var knyttet opp til et teologisk frafall som fant sted på hennes egen tid, kalt “Alfa-frafallet”, og som hadde å gjøre med en falsk lære om guddommen publisert i boken “Det Levende Tempel” skrevet av adventisten dr. John Harvey Kellogg.

Få adventister har tydeligvis studert problemet knyttet til dr. Kelloggs guddomslære, og har derfor heller ikke sett at hans panteistiske ideer er ankret i hans publiserte bekjennelse av at han hadde begynt å tro på treenighetsdogmet. Den guddomsteologi dr. Kellogg forfektet, ble naturlig nok voldsomt imøtegått av E.G. White, og hun fikk av Gud vite at en lignende villfarelse ville gjenta seg i endetiden som alt nevnte “Omega-frafall”, og at det kom til å gjøre enorm skade på vårt kirkesamfunn. Hun skriver at hun skalv av fortvilelse når dette ble vist henne. Vi er noen hundre adventister også i vårt land, og trolig mange titalls tusener på verdensbasis, som føler det på samme måte, siden vi dessverre må innse at dette forventede og profeterte frafallet ikke lenger tilhører framtiden.

For å kunne gi historisk bakgrunn til temaet, velger vi å inkludere i denne artikkelen noen sitater fra nevnte EGW. Nytt lys kan aldri gå på akkord med tidligere gudgitte bibelske sannheter. Treenighets-dogmet gjør nettopp det.

Noen uttalelser fra pioneren E.G. White.

“Satan arbeider med menn i høytstående stillinger for å fjerne grunnlaget for vår tro. Brødre! Skal vi tillate at dette skjer?” Manuscript 125, 1903, Review and Herald, vol 4, p 578.

“La pionerene identifisere sannheten. Når Guds kraft bevitner hva som er sannhet, da skal denne sannheten i all evighet bestå som sannhet. Ingen senere antakelser, som motsetter seg det lys Gud har gitt, må aksepteres. Noen vil stå fram med tolkninger av Skriften som de selv anser å være sannhet, men som ikke er det,” (Preach the Word, s. 5, skrevet i 1905, også gjengitt i Counsels to Writers and Editors, s.31-32.)

“Hovedpunktene i vår tro som vi i dag holder fast på, ble bygd på klippegrunn. Punkt etter punkt ble klart identifisert og alle brødrene var enige. Våre medlemmer var forenet i sannheten. Det var noen som kom med merkelige doktriner, men vi var aldri redde for å møte og motsi dem. Vår erfaring ble på en fantastisk måte bekreftet ved åpenbaringen av Guds Ånd.” (E.G.W. Manuscript Releases bind. 3, s. 413 - skrevet i 1903.)

“Som et folk må vi stå fast på plattformen av evige sannheter som har motstått alle tester og prøver. Vi må holde fast på de sikre pilarene i vår tro. Sannhetsprinsippene som Gud har åpenbart for oss er vår eneste faste grunnvoll. Disse sannhetene har gjort oss til det folket vi er og tiden som er gått har ikke redusert budskapets verdi.” (E.G.W. Special Testimonies, Series B, no. 2 s. 51, skrevet i 1904, også gjengitt i Counsels to Writers and Editors, s. 52)

“Ikke en eneste sannhetslinje som har gjort syvende-dags adventister til hva de er, må bli svekket. Vi har mottatt sannhetens landemerker, erfaringer og plikter og vi må stå faste i å beskytte våre prinsipper...” (E.G. White, Testimonies for the Church, volume 6, s. 17, skrevet i 1911.)

“Gud har gitt meg lys vedrørende våre blader... Han har sagt at de døde skal tale. Hvordan kan det skje? Ved at deres arbeid skal følge dem. Vi må repetere pionerens ord i vårt arbeid, de som visste hva det kostet å søke etter skjulte sannheter og som arbeidet med å legge grunnlaget for vår tro. De beveget seg framover trinn for trinn under ledelse av Guds Ånd. En etter en ble disse pionerne lagt til hvile. Budskapet ble gitt meg: La det som disse menn har skrevet bli reprodusert... La sannhetene som er vår grunnvoll bli holdt levende for vårt folk.”

4 kommentarer:

Anders Helge Myhren sa...

Det kan godt være du har rett i det du skriver her. Men en plass i bibelen bruker Jesus setningen om Den Hellige Ånd, "Han skal gjøre dere fri." Men likevel, alt blir bedre å forstå når Den Hellige Ånden er en kraft, utgått fra Gud og Jesus.
Når det gjelder adventistene, så er jeg enig i det meste de står for. Det eneste må være den erstatnings-teologien de har til Israel. At menigheten har avløst Israels.
Men det er jeg helt uenig i, men ellers...Adventistene har det meste...

Jan Kåre Christensen sa...

Myhren du skriver:
Det kan godt være du har rett i det du skriver her. Men en plass i bibelen bruker Jesus setningen om Den Hellige Ånd, "Han skal gjøre dere fri." Men likevel, alt blir bedre å forstå når Den Hellige Ånden er en kraft, utgått fra Gud og Jesus.
Når det gjelder adventistene, så er jeg enig i det meste de står for. Det eneste må være den erstatnings-teologien de har til Israel. At menigheten har avløst Israels.
Men det er jeg helt uenig i, men ellers...Adventistene har det meste...

For det første, jeg har gått på blant Adventistene.

De selv bryter lett sabbaten, f.eks. hvis de er på forretningsreiser etc.

Deres forkastelse av Israel, viser vel bare at de er på ville veier?

De tror på Ellen G White og mange profeter, som åpenbart ikke var det!

Nei, Adventistene har mye godt, men også mye farlig surdeig!


Anonym sa...

"Kraften kommer fra Jesus" skriver du i all din villfarelse. Den Hellige Ånd er omtalt flere steder i GT, nedtegnet flere hundre år før Jesus ble født...

Jan Kåre Christensen sa...

Anonym du skriver: "Kraften kommer fra Jesus" skriver du i all din villfarelse. Den Hellige Ånd er omtalt flere steder i GT, nedtegnet flere hundre år før Jesus ble født...

Etter pinsefestens dag, så «fikk» Jesus Ånden, og deler ut over oss alle.

Ap.gj. 2. 33 Han ble opphøyd til Guds høyre hånd og mottok fra sin Far Den hellige ånd som var lovet oss, og den har han nå øst ut, slik dere ser og hører.