Nr. 1803: Forkynnere skal bli desto strengere dømt – derfor må du aldri forkynne Guds ord hvis du ikke evner å leve etter Guds ord! Del 4!

Nr. 1803:

Forkynnere skal bli desto strengere dømt – derfor må du aldri forkynne Guds ord hvis du ikke evner å leve etter Guds ord!

Del 4!

Dessverre er det de som vil misforstå, tillegge meg meninger og synspunkter som jeg ikke har, eller ønsker å bli assosiert med og tillagt slike synspunkter!

Jeg er ikke imot en eneste person som er gjengiftet, da som en kristen eller ikke.

Kun påpekt at de ikke er skikket for å være forkynnere etter hva Guds ord sier og lærer!

Har bare påpekt at ut i fra Guds ord, så er det ikke tillat for dem å være forkynnere eller dele Guds ord offentlig.

Da de lever i strid med Guds vilje med sitt liv!

De som er gjengiftet som troende.

Vi leser om Kong Hiskia som ville gjøre tjeneste som var kun forbeholdt prestene, og han ble slått spedalsk som han måtte leve hele livet med.

Selv om han var Konge, var han ikke verdig å være prest da han ikke tilhørte Levi stamme.

Slik er det også med gjengifte, de trenger ikke være dårligere mennesker de enn andre.

Men de har ikke adgang til å forkynne Guds ord eller inneha en tjeneste i Guds menighet.

Jakob 3. 1. Mine brødre! ikke mange av eder bli lærere, eftersom I vet at vi skal få dess tungere dom!

Dette er egentlig ABC for det kristne livet. Vi skal leve i samsvar med det vi tror og forkynner. Og vi skal ikke preke noe annet enn det vi selv lever etter!

Dette er essens i hva jeg har forkynt angående ekteksapet. Og denne veldig motstanden vi har hatt imot denne forkynnelsen.

Legg merke til også dette, at jeg aldri har nevnt noen andre enn forkynnere. Kanskje i en bisetning har det kommet inn noe annet?

Men hovedfokuset har vært og er, det er hvordan de som skal forkynne Guds ord lever!

Har skrevet flere artikkler om dette emne, legger ut tre-fire artikkler her.

1 artikkel i dag, og så hver dag fremover slik at det blir en tre-fire artikkler da anklagene imot meg er usanne, fabrikkerte og løgn!

Jeg har kun advart imot forkynnere, ikke noen andre!

Betal prisen eller lavære!

Daniel 1. 8 Daniel satte seg fore at han ikke ville gjøre seg uren med maten og vinen fra kongens bord. Han bad den øverste hoffmannen om å få slippe å gjøre seg uren.

Lukas 14. 25 Store folkeskarer fulgte med Jesus, og han vendte seg til dem og sa:

26 «Om noen kommer til meg og ikke setter dette høyere enn far og mor, kone og barn, brødre og søstre, ja, høyere enn sitt eget liv, kan han ikke være min disippel. 27 Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel.

28 Dersom en av dere vil bygge et tårn, setter han seg ikke da først ned og regner ut hva det vil koste, for å se om han har penger nok til å fullføre det? 29 For har han lagt grunnmuren, men ikke makter å gjøre tårnet ferdig, da vil alle som ser det, gjøre narr av ham 30 og si: 'Denne mannen begynte å bygge, men klarte ikke å fullføre det.' 31 Eller om en konge vil dra i krig mot en annen konge, setter han seg ikke da først ned og tenker over om han med sine ti tusen mann er sterk nok til å møte den andre, som kommer mot ham med tjue tusen? 32 Og er han ikke det, sender han menn av sted for å be om fred mens fienden ennå er langt borte.

33 Slik er det altså: Ingen av dere kan være min disippel uten å gi avkall på alt han eier.

Gud har talt til meg om mange ting og dette jeg her som skal komme inn på har Gud talt til meg siden ungdommen.

Gud vil ha helhjertede kristne og at vi skal tjene ham helhjertede. Hvis ikke kan vi la hver!

Gud er nøye med våre liv om det også finnes tilgivelse å få. Men tilgivelse er knuttet opp imot bekjennelse og omvendelse. Vi klarer aldri å lure Gud og det bør vi vite at mennesker kan ”godkjenne” oss, men å tro at Gud ”godkjenner” oss slik uten videre er å lure og bedra seg selv hvis ikke våre liv stemmer med Guds ord.

Vi mennesker gjør mange ganger Gud forsvarsløs og dum. Tenk deg om kona mi innimellom var utro, gikk ut med andre og stadig vekk tok seg friheter som de aller fleste kristne tar seg overfor Gud?????????????

Jeg ville gitt henne et ultimatum. Enten lar du vær eller så orker og vil jeg ikke fortsette dette ekteskapet. Nå har jeg aldri opplevd dette eller tror jeg kommer til å gjøre det. Men for å illustrere.

Men bibeldelig talt så er det slik så alt for mange Guds barn lever. Gud kan en bruke til det en selv ønsker, det behager og passer en selv.

Men da lever en i et hykleri først og fremst med seg selv, men også ovenfor Gud og sine brødre og søstrer i troen!

Gud er faktisk sjalu og ønsker oss helt for seg selv.

Jakob 4. 5 Eller mener dere det er tomme ord når Skriften sier: Med brennende iver gjør Gud krav på den ånd han har latt bo i oss?

Videre så leser vi innledningsordene mine om Daniel som satte seg fore. Han bestemte seg; han ville følge Guds ord og sin indre overbevisning uansett. Her er forutsetningen for å leve som en helhjertet kristen; total overgivelse og underkastelse under Guds ord og Guds vilje med sitt liv.

Videre sier Jesus at vi skal regne med omkostningene. Hvis vi skal gå i krig og skal møte en fiende som er sterkere enn oss og eller å bygge et tårn som er vanskelig å bygge. Vil en klare det? Hvis ikke er det bedre å la hver å gå i krig og å bygge tårnet. Dette illustrerer at en skal regne og tenke om en virkelig ønsker og er i stand til å følge Jesus. Dette er egentlig ABC undervisning.

Jeg har påpekt Visjon Norge og redaktøren og grunnleggeren der, Pastor Jan Hanvold. Hvorfor? Når mannen preker et falskt evangelium og lever som mørke regjerer i ham, da tjener han ikke Gud men Satan. Og alle som støtter opp om den virksomheten, kommer inn under samme dom, og det gjelder alle som en.

Men hadde han aldri prøvd å gjøre noe for Herren og levd slik han gjør, hadde alt stilt seg annerledes. Da hadde har helt sikker ikke dradd andre med til fortapelsen! Gud blir holdt for narr gjennom dette, han ser ikke gjennom fingrene med det. Men at de kristne gjør det forteller meg at de lar seg bedra!

Det er når vi skal tjene Herren og begynne å gå Guds vei; at alt MÅ og SKAL være på Herrens betingelser, og ikke våre egne!

Det er mange andre eksempler, men jeg prøver å ta frem de som er så klare at selv en nyfrelst kristen burde og kan skjønne at Hanvold er en ulv i fåreklær.

Er dette hård tale? Tenk deg om! Jeg kjører daglig buss i Oslo og det forventes at jeg mestrer jobben eller så kan de ikke ha meg ansatt. Hadde jeg ikke mestret jobben måtte jeg funnet noe annet å gjøre eller fått sparken. Hadde det vært urimelig? Nei, men er Gud annerledes? Han fordrer av oss noe, spesielt de som skal forkynne og lede menigheten. Jakob. 3.1. Ikke mange av dere bør bli lærere, mine brødre, for dere vet at vi lærere skal få så mye strengere dom.

Vi gjør Gud dum og naiv med å tillatte synd og vranglære, men det gjør han ikke. Vi skaper Gud i vårt bilde og etter vårt ønske, men det er et Satans bedrag.

Hanvold, den nylig gjengiftede biskopen i DNK, Adventistene som skal både følge Jesus og holde de ti bud og alle andre som ikke følger Herren på hans premisser og hans betingelser har fått ”sparken”! De er til hinder for Guds sanne menighet og for Herrens sak. De er egentlig under demonisk innflytelse.

Men i dag setter de alt på hode. De som følger Herren og Guds ord opplever utfrysning og boikott, men de som lever i mot Guds vilje og preker et annet evangelium blir åpnet opp for og tatt imot, da innforbi evangeliske kristne. Dessverre sant men tragisk. Dette er satt på spissen men det er den vei mye går!

Rom.16. 17 Jeg formaner dere, søsken, til å holde øye med dem som skaper splittelse og fører andre til fall ved å gå imot den lære dere har tatt imot. Hold dere unna dem! 18 Den slags mennesker tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen mage. Med fine ord og talemåter fører de godtroende mennesker på avveier. 19 Men alle har hørt om den lydighet dere viser, og derfor gleder jeg meg over dere. Jeg vil at dere skal være kloke i det gode, men enfoldige i det onde. 20 Må fredens Gud snart knuse Satan under føttene deres! Vår Herre Jesu nåde være med dere!

Videre så er det feil fokus og vantro som lammer Guds menighet!

En skriker til når staten vil fjerne støtten hvis en ikke godtar homoseksuelle. Da er det bare å la hver å ta imot statstøtten så ordner alt seg.

Så angriper en homoseksuelle og muslimer, men det er ikke her skoen trykker i Guds menighet. Det blir å ha feil fokus og en lurer egentlig seg selv. Muslimene er for ekstreme til at de skal ha noen innvirkning på oss og den homoseksuelle synd er for åpenbar til at den synden skal virkelig kunne lure en sann kristen.

Det må en helomvending til for menigheten i dag for det den er blitt - ikke skal bli – en Laoidikea menighet er den Norske menighet anno 2010.

Åpenb.3. 14 Skriv til engelen for menigheten i Laodikea: Dette sier han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk: 15 Jeg vet om dine gjerninger – du er verken kald eller varm. Om du bare var kald eller varm! 16 Men du er lunken, ikke varm og ikke kald. Derfor skal jeg spytte deg ut av min munn. 17 Du sier: «Jeg er rik, jeg har overflod og mangler ingenting.» Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, fattig, blind og naken. 18 Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å smøre på øynene dine, så du kan se. 19 Jeg refser og oppdrar alle dem jeg har kjær. La det bli alvor og vend om! 20 Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg. 21 Den som seirer, vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, slik jeg selv har seiret og satt meg med min Far på hans trone. 22 Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!

Øyensalve trengs det for menigheten i dag i Norge pga lunkenhet, ikke brennende og ikke helt frafallen. En tror på Jesus og Guds ord, men ikke på rette måten og følger ikke Jesus helt. Noe mitt imellom, ikke helt med Gud men egentlig mot Gud blir det! Gud er ikke urimelig, han vil ha oss helt for seg selv.

Da tjener en ikke Gud men egentlig den onde. Alvorlig, men en må og skal følge spillereglene hvis en skal nå frem og være brukbar for Gud, og verdig for ham.

En kan ikke følge håndballregler når en spiller fotball eller motsatt. Det er det så alt for mange troende gjør og prøver å innbille seg. Og de går hardt imot dem som påpekte demmes feil og de føler seg angrepet. Men jeg vil aldri godta at Satan får råde, kun Herren og ingen andre! Gud ser ikke gjennom fingrene med synd.

Jeg har min bakgrunn i fra den frie bevegelse der jeg ble frelst. Pga det så skulle jeg med letthet skrevet en bok på minst 2000 sider som omhandlet den karismatiske bevegelse med falske profetier og ubibelsk lære. Men jeg orker og vil ikke. Hvorfor? Uansett hva en kommer med så vil de aller fleste som er inntatt av disse åndsmaktene holde på med det de holder på med, de trives med det. Slik var det på Apostlenes dager og slik er det i dag. Intet nytt under solen.

2.Tim.2.25b. For kanskje vil Gud en gang gi dem å vende om, så de lærer sannheten å kjenne. 26 Da kan de våkne av rusen og komme seg ut av djevelens snare, hvor de holdes fanget så de gjør hans vilje.

Her er humbugen og forførelsen!

Men hva er løsningen?

Ønsker å fokusere på to ting.

1.) Studere bibelen selv på egenhånd.

2.) Være selv ledet av Guds Ånd.

Det er min anbefaling og vi har startet en menighet her i Oslo som vi ønsker skal være som en lun og trygg havn for alle som vil!

Nr. 692:
Søkelys mener jeg går for langt når jeg navngir offentlige personer og nevner personer med navn. Det samme gjorde samtlige av Apostlene og Jesus selv, gikk de også for langt for Søkelys? 

Nå avdøde Ludvik Karlsen gjorde mye godt, men også mye merkverdig og som jeg vil si var en døråpner for mye av den gjengifte epidemien som vi ser har gått over menigheten her i Norge. Evangelisenteret i Norge i dag står frem som noe av det styggeste og vemmeligste som er i kristen Norge ved deres slappe moral.

Søkelys har forandret seg veldig, og godt er det. Nå skriver de til og om meg med en seriøs og til dels behagelig tone, noe som tjener til alle. Skal en skrive noe om noe, enig eller uenig, så skal en skrive med verdighet og ta de på alvor. Bra fremgang hos Søkelys og Kjell Andersen.

De skriver: Jan Kåre Christensens korstog mot gjengifte blant kristne lederfigurer vil uten tvil gjøre han upopulær i mange kristne sammenhenger.

Jeg angriper og nevner aldri noen vanlige kristne, men kun forkynnere og andre med et leder ansvar som offentlig fremmer seg selv og sine synspunkter.

Hva er forskjellen på verden og Guds menighet i dag? Ingenting! Men hva er forskjellen på verden og Guds menighet ut i fra Guds ord? Dette er selvfølgelig et veldig, veldig stort tema og emne. Men det kan «kokes» ned til noen få ord mener jeg. Det er begjær, nytelse, fornøyelse og det å gi etter for kjødet som verdens mennesker er verdens mestere til, og som Guds ord sier vi skal avstå i fra. La oss se på disse fire tingene, som er meget viktig å forstå forskjellen på dette. For menigheten i dag her i Norge er blitt helt like verden her omtrent, ja faktisk i noen tilfeller verre!

1.) Begjær.

Det hører også med til en av de syv dødssyndene som kristne skal avstå i fra. Her er de syv dødssyndene:

Identifiseringen av de syv dødssyndene tillegges pave Gregor I den store. Dødssyndene er:

1.)Hovmod (på latin superbia)

2.) Grådighet (avaritia)

3.) Begjær (luxuria)

4.) Misunnelse (invidia)

5.) Fråtseri (gula)

6.) Vrede (ira)

7.) Latskap (acedia)

Fra Wikipedia: Begjær er en sterk lengsel som styres av en indre drift. Begjær er lysten til sex som drives frem av kjønnshormoner. Forelskelse, som måles et annet sted i hjernen enn begjær, skyldes høye konsentrasjoner av dopamin og lav produksjon av stoffet serotonin i hjernen. Kjærlighet eller hengivenhet, som kan måles et tredje sted i hjernen, er lysten til etablering av et langvarig forhold, som hjelpes på vei av hormonet oxytocin.

Det er innen katolsk teologi en av De syv dødssynder. (sitat slutt).

Jeg preker imot sex både før ekteskapet og UTENOM EKTESKAPET! SEX ER KUN TILLATT I DET FØRSTE EKTESKAPET, IKKE DET ANDRE, TREDJE ETC.

Verden sier at du ikke skal nekte deg noe, ikke minst sex, men hva sier skriften? Det er hor å gifte seg igjen eller med en fraskilt! Begjæret råder i menigheten i dag like mye som i verden.

2.) Nytelse.

Hva er nytelse? Det er vanskelig å definere, men nytelse i seg selv er ikke negativt. Men det er når det blir løsrevet fra plikter og ansvar at nytelse blir farlig for oss mennesker. Vi kan ikke ha lørdag og søndag hele uka igjennom. Lever vi slik går det gærnt. La oss se på noen av de syv dødssyndene:

2.) Grådighet (avaritia) er når en ikke får nok, selv av det som en har «rett» på.

5.) Fråtseri (gula). Det er normalt å spise seg mett og ha det en trenger til, men overdrivelse fører til fråtseri.

7.) Latskap (acedia). Det er sunt å kunne slappe av og ta det med ro. Men blir det livstilen og en ikke evner å yte noe, så leder det enn inn i latskap.

Hvordan beskrive nytelse? Motsatsen til nytelse må være at en tar ansvar og lever i samsvar med Skapernes vilje? Vi nyter men yter ikke, det er slik dessverre mange lever. De skal si på den dag sier Jesus at de gjorde en hel masse for meg, men de levde ikke i samsvar med mitt ord.

Matt. 7. 21 Langt fra alle som sier til mig: Herre! Herre! skal komme inn i det kommende rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje. 22 Mange skal si til meg på den dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn? Da skal det bli åpenbart for dem; de kjennes ikke ved meg og jeg ikke ved dem da deres liv var i lovløshet!

3.) Fornøyelse:

Gud unner oss alt godt, men han skal og vil ha første plassen. For verdens barn fungerer dette selvfølgelige ikke da de ikke tror på ham og innretter sine liv etter hva Guds ord sier. Men hva med oss troende? Faktumet er at vi har havnet i samme stilling da Gud ikke får være på førsteplass i våre liv og alle våre avgjørelser blir ikke lengre korrigert og styrt av Guds ord og hva det nye testamente sier og lærer. Med andre ord, verden og Guds menighet er blitt et! Og hva sier skriften om dette?

Jakob 4,4. ”Dere troløse! Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende.”

Hvilke av verdens nedbrytende aktiviteter og tanker skal man ikke ta del i? Det står i Bibelen, Galaterne 5,19-21. ”Det er klart hva det er som kommer fra vår onde natur: hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse og trolldom, fiendskap, strid, rivalisering, sinne, selvhevdelse, stridigheter, partier og misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Som jeg har sagt før: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike.”

Slik fortsetter Bibelens definisjon av verdslig og nedbrytende underholdning: Det står i Bibelen, 1. Johannes 2,15-17. ”Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Faderen i seg. For alt her i verden – sanselig begjær og øynenes lyst og hovmodig skryt på grunn av rikdom – det er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.”

Alt vi gjør skal være i harmoni med Guds vilje og i Jesu navn. Det står i Bibelen, Kolosserne 3,17. ”Og la alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud Fader ved ham.”

4.) Gi etter for kjødet.

Dette skjønner dessverre alt for få troende hvor besnærende og vanskelig dette er. Vi leser om Kong Saul som sparte det beste og det nest beste, men ofret alt annet. Slik er det også med troende i dag. De kan f.eks. være imot homoseksuelle men for gjengifte. Men begge deler er like mye synd for Gud. Det blir på samme måten som Kong Saul ved å tillatte gjengifte blant oss troende. Som sparte det beste og nest beste av hva Gud hadde fordømt. Selvfølgelig er gjengifte mer i tråd med Guds ord, men det er allikevel synd. Her er mye å forklare og dette har vi skrevet om før og kommer til å skrive om da dette emne er av største betydning.

Sluttkommentar:

Søkelys mener jeg kan stemples som kjetter fordi jeg ikke tror på en treenig Gud og et evigvarende brennende helvete. Dette kommer jeg tilbake i neste artikkel der jeg skal utdype dette.

Det er selvfølgelig mye mer å si, men jeg angrer ikke på at jeg offentlig har advart imot offentlige personer. Også med navns nevnelse om det smerter og det oppleves tvingende nødvendig å gjøre det. For å forstå og se hvilken betydning det har som jeg tar opp. Så tar jeg med til slutt en artikkel av A. W. Tozer. Her kommer den:

Det gamle kors - og det nye.

I populære evangeliske kredse er der i vor moderne tid, ganske uanmeldt og næsten ubemærket, blevet indført et nyt kors. Det er ikke længere det betingelsesløse kors som forkyndes, men snarere en anden slags kors.

Overfladisk set ligner de hinanden, men der er grundlæggende forskelle, som jeg kort vil forsøge at påvise: For fra dette nye kors er der udsprunget en ny form for livsanskuelse, som har affødt en ny form for evangelisk teknik, nye mødeformer og en ny forkyndelse. I denne nye forkyndelse bruges det samme sprog som tidligere, men indholdet er ikke det samme. Det afgørende er blevet borte.

Det nye kors

Det gamle kors drev ingen tuskhandel med verden. Det betød død for den gamle Adams selvliv. Det nye kors derimod er - ret forstået - kilden til oceaner af ren, god morskab og harmløse fornøjelser. Det åbner op og tillader, at gamle Adams selvliv får lov til at udfolde sig uden Åndens vurderende og dømmende indblanding.

Hans livs bevæggrunde er uforandrede, han lever stadig for at være sig selv til behag. Forskellen er, at nu er det lidt mere åndelige salmer, der synges, religiøse film, der ses, osv. Men betoningen er stadig den samme som før omvendelsen - det gælder fornøjelser, men nu på et højere plan moralsk set, hvis ikke ligefrem åndeligt. Det nye kors opmunter til en ny og helt anderledes måde at præsenterer evangeliet på. Forkynderen stiller ingen krav om fornægtelse af det gamle liv i Adam, før end det nye kan modtages.

Der bliver ikke talt om modsætningerne mellem det gamle og det nye liv i Kristus Jesus, men derimod om ligheder. Man forsøger at gå ind på tilhørernes tankegang og interesser ved at fremstille en kristendom uden nogen former for ubehagelige fordringer, ja, en kristendom som nærmest tilbyder det samme, som verden gør, men på et højere plan og med en ædlere etik.

På behændig vis gives til kende, at det er evangeliet, der kan tilbyde netop det, som denne syndige verden skriger efter i øjeblikket - hvad det nu end kan være - og at dette religiøse produkt er en tand bedre end alle andre ting.

Det nye kors dræber ikke synderen (selvet). Det giver kun livet en ny retning. Det hævder at føre mennesket ind i et renere og mere glædesfyldt liv, hvor det bevarer selvrespekten.

Så til den selvhævdende, dominerende type lyder det: ”Kom til Kristus; I arbejdet for Ham kan du gøre dig gældende.” Til egoisten lyder det: ”Kom og lev dit liv i Herrren, for der kan du få ros og ære.” Til den som søger spænding og oplevelser: "Kom, oplev det spændende fællesskab blandt os andre kristne.” Og for at gøre det kristne budskab acceptabelt for flest mulig tilhørere præges forkyndelsen - det være sig i skrift eller tale - af at følge gangbar mode.

Jeg tror, at tankegangen bag meget af dette kan være oprigtig og alvorligt nok ment, men det redder den ikke fra at være falsk. For falsk er den, fordi den er blind. Forkyndelsen overser fuldstændig meningen med korset. Og det er det alvorligste! Det gamle kors er nemlig et symbol på døden. Det står for en pludselig og drastisk afslutning af det gamle menneskes liv.

Ikke noget kompromis

Den mand, der i romertiden tog sit kors op og startede vandringen ud til korsfæstelsesstedet, havde allerede sagt farvel til sine nærmeste venner, og kom ikke tilbage igen. Han gik ikke ud for at give sit liv en anden, ny retning, nej, han gik ud for at dø.

Det gamle kors kendte ikke til nogen former for kompromisser eller formildende omstændigheder; det sparede ikke på nogen ting, men overgav, en gang for alle, alt til døden. Det forsøgte ikke at stå på god fod med sit offer – nej, det slog til, hårdt og brutalt. Og når dets værk var fuldendt, var offeret dødt.

Hele Adams slægt er dømt til døden af Gud. Dette har ikke forandret sig en tøddel siden syndefaldet - der er ingen mulighed for at slippe uden om.

Gud kan ikke på nogen måde sige god for eller anerkende nogen af syndens frugter, uanset hvor uskyldige og smukke de tager sig ud i menneskers øjne. Gud frelser den enkelte ved at dræbe ham (gamle Adam), og derefter oprejse den nye skabning til et helt nyt liv i Kristus Jesus.

Meget af den forkyndelse, vi får at høre i dag, og som drager gunstige paralleller mellem Guds kompromisløse vej og menneskers vej, er ifølge Guds Ord falsk, og den er ubarmhjertig mod tilhørerne, idet den bringer deres sjæle i fare.

Troen på Jesus Kristus går ikke hånd i hånd med denne verden - den afbryder forbindelsen med denne verden. Ved at komme til Kristus Jesus bringer vi ikke vort liv op på et højere plan, men vi efterlader det på korset (Gal 2,19-20). For at bære frugt må hvedekornet lægges i jorden og dø (Joh 12, 24-25).

De, som forkynder evangeliet, må ikke give sig ud for at være offentlige agenter, udsendt for at etablere goodwill mellem Kristus og verden. De må ikke indbilde sig, at de er udsendinge fra en arbejdsgiver, som har beordret dem eller givet dem mandat til at gøre Kristus acceptabel for forretningsverdenen, pressen, sportsverdenen og den moderne uddannelsessektor. De er ikke diplomater, men profeter. Og budskabet, de er pålagt at gå ud med, og som er givet dem af Jehova, Abrahams, Isaks og Jacobs Gud, Jesu Kristi far, er ikke noget kompromis, men et ultimatum!

Ikke forbedring

Gud tilbyder et nyt liv, ikke forbedring af det gamle. Det liv, Han tilbyder, er et, som er opstået af døden, og det findes altid på den anden side af korset.

Enhver, som ønsker at eje dette liv, må fornægte sig selv - være enig med Gud i hans retfærdige dom over det tidligere liv i Adam. Hvad indebærer nu alt dette for den enkelte synder, som er kaldet af Gud - for den fordømte, som ønsker at finde dette nye liv i Kristus Jesus? Og hvordan kan denne lære omsættes til det praktiske liv?

Det kan ganske enkelt gøres ved, at den synder, det drejer sig om, omvender sig til Gud, tager imod frelsen af nåde og fatter et andet sind. Ja, ganske enkelt, han begynder at TRO på Kristus Jesus. Stole på ham. Synderen må altså tage afstand fra og se sig selv som død fra alt, som før var liv i Adam, og derfor synd. Videre må vedkommende ledes frem, efterhånden som vejen gås med Jesus, til helt at opgive alt det, som tidligere blev regnet for at tilhøre vedkommende alene. Selvlivet i den gamle Adam må altså dagligt dødes i mødet med fristeren, Satan! Lad ingen ting skjules, ingen ting forsvares, intet undskyldes. Forsøg ikke at komme med billige betingelser eller købslåen overfor Gud. Men lad Ham hellere få adgang til ydmygt at bøje dig ind under Guds vrede, så du indrømmer, at du fortjener død og helvede.

Er dette først sket, vil et blik og en enfoldig, barnlig tro på den opstandne Herre og frelser være nok til at skabe live og genfødelse, renselse og kraft. Og Gud ser til hjertet hos hver enkelt, og ved om det, du siger, er oprigtigt ment eller ikke. Det er der ingen mennesker, der kan sætte sig til doms over.

Bare Gud ved om, hvad som bor i menneskers hjerter. Det kors, som afsluttede Jesu jordiske liv, afslutter nu synderens liv, og den kraft, som oprejste Jesus fra de døde, oprejser synderen til et nyt liv med Kristus.

Til enhver, som gør indsigelser mod dette, og som regner det for at være et snævert, privat syn på sandheden, ønsker jeg at sige følgende: Gud har godkendt dette budskab ved at sætte sit stempel på det lige fra Paulus´s dage og til i dag.

Uanset, om det har været udtrykt med ord som disse eller ikke, så har det været indholdet i den forkyndelse, som op gennem århundreder har bragt liv og kraft til en døende verden. Reformatorerne, vækkelsesprædikanterne og andre af Guds udvalgte redskaber har alle lagt vægt på dette. Og Gud stadfæstede budskabet ved de tegn og undere og mægtige gerninger, som fandt sted i Helligåndens kraft. Tør da vi, som regner os for at være arvinger til en sådan kraft, tør vi, vover vi virkelig at forfalske den enkle, men kompromisløse sandhed? Tør vi, med vor lille pen og blyant, ganske enkelt slette retningslinierne eller forandre mønsteret, som blev vist os på bjerget? Åh, måtte Gud forbyde os at gøre dette.

Lad os stadig forkynde det gamle kors og erfare dets vældige kraft!

Nr. 360:
Jeg angrer ingenting! Ikke minst hva jeg har forkynt og holdt frem som bibelsk ideal og mønster!

Vi står i en åndelig strid der spedalskhet er et bilde på synd. Jesu fremste våpen i mot fiende var hans renhet, menigheten i dag taper kampen når synd blir tillatt i menigheten. Gjengiftede forkynnere er som spedalske for Gud og drar menigheten ned på det nivået Satan ønsker og vil ha slik at han vinner seier og ikke vi som menigheten!

Og det er også underlig noe som slangen gjorde i Paradis også, da en skal gjengi noen så skal en sitere de rett, noe som Torp selvfølgelig ikke gjør. Torp skriver: “Torp skal bli spedalsk!”
Men jeg skriver at han allerede ER DET: «Pastor og Apostel Jan Åge Torp i Oslokirken og alle andre gjengiftede som kristen og fremdeles er forkynnere er vår tids Kong Ussia som ble spedalsk!».
Kong Ussia ble spedalsk men Torp er det NÅ som Hanvold og alle andre som har valgt å gift seg på nytt etter et samlivsbrudd, og den siste plassen de skulle og skal stå er på en talerstol. Selvfølgelig finnes det omvendelse også for dem, men da kan de ikke leve i hor, dette er ikke mine ord men hva skriften lærer.

Jeg ser på kristendommen her i Norge som et kjempe U-land. Broder Åge Samuelsen hadde helt rett når han sa at Norge var et åndelig U-land. Greit, men så har vi frihet her i Norge å spre budskapet, noe jeg er meget glad for og takker Gud for. Det er derfor jeg kan skrive fritt her og det takker jeg Gud for.

Jan Åge Torp føler seg karakterdrept av meg og Espen Ottesen

Jan Åge Torp føler seg karakterdrept av meg og Espen Ottesen, men det får han ta på sin egen kappe helt og holdent! Slik jeg leser skriften og hva skriften holder som norm så taler skriften om å være èn kvinnes mann, ikke to som Torp er. Dette er min overbevisning, og den skjemmes jeg ikke for å holde frem. Det er veldig trangsynt det Torp, Hanevold og likesinnede holder på med. De forventer toleranse og respekt selv, men gir aldri det kun hvis en er enig med dem. Bare det vitner imot deres kristendom at den er hyklersk, ubibelsk og ikke sann!
Her fra de to artiklene dette referer til:
http://pastortorp.org/2012/02/22/torp-skal-bli-spedalsk/http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-341-pastor-og-apostel-jan-age-torp-i.htmlIngen gjengiftede forkynnere skal være Pastorer

Når en ikke evner å skikke sitt eget hus og ekteskap så faller skriften en kolossal kraftig dom over enn.

1. Tim. 5. 8 Men dersom nogen ikke har omsorg for sine egne, og mest for sine husfolk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro.

Torp skriver så frekt og freidig at han ikke mister nattesøvnen selv om han selv ikke følger Guds ord og er «spedalsk». Ja, frekkheten kjenner ingen grenser og i det humanistiske og sosialistiske Norge er det meget vanskelig å holde den bibelske standarden da skriften sier at vi ikke skal engang spise i sammen med slike som Torp, Hanvold etc.

1. Kor. 5. 9 Jeg skrev til eder i mitt brev at I ikke skulde ha omgang med horkarler - 10 jeg mente ikke i alminnelighet horkarlene i denne verden eller de havesyke og røverne eller avgudsdyrkerne, ellers måtte I jo gå ut av verden; 11 men det jeg skrev til eder, var at I ikke skulde ha omgang med nogen som kalles en bror og er en horkarl eller havesyk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker eller røver, så I ikke engang eter sammen med ham.

Selvfølgelig «vanlige» folk som er gjengiftet og ønsker å være forkynnere skjønner vi ikke finnes. Men en som vil være en bror men som ikke innretter seg etter Guds ord skal vi ikke engang dele bor eller nattverd felleskap med, gjør vi det så tar vi del i hans synd og blir delaktig.

Emanuel Minos er en døråpner for mørke

Jeg har skrevet så mye om dette flere andre plasser, men jeg er ikke flau eller skamfull at jeg har våget og fått det til å ta opp hvilke mega bedrager Emanuel Minos er som åpner opp for alt, inklusiv disse gjengiftede forkynnerne som nevnt. Dette skjer fordi han har så stor tillitt og innflytelse blant det brede lag av kristenfolket!

Espen Ottesen en sann Israelitt

Det er herlig med Lutheranere og Katolikkene når det kommer til kristen etikk og moral, der ligger de i det store og hele langt, langt over de frikirkelige. Ja mange, mange hakk!
Ikke minst at de tør å holde frem at Gud faktisk fordrer og krever noe av oss. All takk til dem for det! At Jan Åge Torp og andre ikke liker dem, det bryr jeg meg døyten om, han er en åndelig egoist som bare tenker på seg selv og sin egen buk som Hanvold og så mange andre frikirkelige gjengiftede predikanter gjør. La han kalle seg Apostel, og det er han sikker, men ikke en ekte vær du sikker.

Her fra mine bibelkommentarer Filipenser brevet 3. 18 Jeg har sagt det ofte og må si det igjen med tårer at det er mange som lever som fiender av Kristi kors.
Det er en smerte over å se at andre troende kommer til kort, gjerne gang etter gang. Vi er et legeme, når et lem lider og har det vondt smitter det over på alle andre. Salme 119. 158 Jeg ser med avsky på de troløse, som ikke gir akt på ditt ord. Det er dessverre fremdeles ”Judaser” som går blant de troende, som ikke har bryllups kledningen på. Men vi må skille mellom villeder og de som blir villedet. Og mellom bedragere og de som det mislykkes for.
19 De ender i fortapelsen, de har magen til gud og setter sin ære i det som er en skam for dem, og de er bare opptatt av jordiske ting.
Det viser dessverre gang på gang at det er så altfor mange som tar så lett på alt. Gud er rik nok for alle men en må åpne seg opp og slippe han inn. Når fornøyelse og kjødets gjerninger får slå rot selv i den troendes hjerte og sinn. Da kan og vil en gå fortapt hvis en ikke omvender seg igjen (Esekiel 33). (sitat slutt).

Torp får nok medhold i det bredde lag av kristenfolket

Torp får nok medhold i det bredde lag av kristenfolket, ikke minst blant de frikirkelige. Jeg tror egentlig at slaget er tapt for kristenfolket i Norge, frafallet er gått for langt er jeg stygt redd for. Det vi kan håpe på og be og arbeide for er en vekkelse fra Gud, men da skal ingen gjengiftede forkynnere som er skilt og gjengiftet som troende stå på plattformen, de er «spedalske» og vil dra sin sykdom med seg. Det er derfor jeg skriver at skriften taler om Torp og likesinnede er spedalske, da spedalskhet i skriften er et bilde på synd og synden smitter akkurat som når en tar litt infisert kjøtt og sprer der utover, slik er synden og spedalskheten det smitter og bringer død over alt der det kommer.

Torp sover for tungt til å skjønne alvoret

Fra mine bibelkommentarer Efeserbrevet 5. 13 Men alt kommer for dagen når det blir avslørt av lyset,
Alt, ja absolutt alt vil komme for dagen. Vi tror at noe ikke blir registrert, men det gjør det i den himmelske computer. På hvilken måte vet jeg ikke. Men når alt kommer frem i Guds lys blir det avslørt!
14 og alt som kommer for dagen, er lys. Derfor heter det: Våkn opp, du som sover, stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg.
Åndelig søvn og åndelig død ligger nær opp til hverandre. Det er veldig mye som vil trekke en ned som en troende og en står hard presset til. Det er kun ved å være fylt av Gud selv at en vil seire.
15 Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som tåpelige mennesker, men som kloke,
Vi har veldig lett for å gjøre oss til venn med mørke. Det er vel knapt noen familie i dette landet som ikke er berørt av skilsmisse forbannelsen og mange andre negative ting. Men det er Guds ord som er vår rettesnor om det sviktes selv i vår nære omgangskrets og familie.
16 så dere kjøper den rette tid, for dagene er onde.
Bergprekenen deler vår Herre så underbart om hvordan vi kan få tak på de evige verdier.
Han formidler hvordan vi som kristne kan prioritere vår tid rett og lære å sette vår lit til Gud og ikke være så opptatt med hva vi kan skaffe til veie å få ut av våre liv til egen fordel, gjennom alt vårt strev og kav.
Jeg mener ikke med dette at vi skal slutte å jobbe og bli noen underlige drømmere. Nei, vi skal arbeide og ta vare på våre eiendeler. Men vokte vårt hjerte for en innstilling av "mye vil ha mer".
Matt.6.19
"Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og tyver bryter inn og stjeler."
vers 20.
"Men samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler."
vers 21.
"For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være."
vers 24.
"Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon."
Mammon, er et arameisk ord for penger og rikdom. Så når Jesus sier at du ikke kan tjene mammon, så betyr ikke det at du ikke kan tjene penger, eller eie rikdom, men at vi skal vokte oss, så ikke penger og rikdom eier våre hjerter.
I vers 25 sier Han: "Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal drikke, heller ikke for legemet, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten, og legemet mer enn klærne?"
26. "Se på fuglene under himmelen! Ikke sår de, ikke høster de, ikke samler de i hus, men deres Far i himmelen gir dem føde. Er ikke dere langt mer verd enn de?"
I vers 33 kommer så løsningen på hvordan vi skal prioritere og samtidig få det vi trenger til livets opphold: "Søk da først Guds rike og Hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!"
Tenk hvilke løfter vi har. Men vi glemmer så fort, og blir så lett opptatt av det som er her på jorden og følger ofte denne verdens verdier og krav og måter å gjøre ting på. Og midt oppe i det hele så glemmer vi de virkelige og evige verdier.
Men da er det viktig at vi husker Jesu ord: "Søk først Guds rike og Hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg!"
Måtte Herren hjelpe oss i denne travle tid til å kjøpe den rette tid, for dagene er onde som Bibelen sier. Men Gud er god og Gud er trofast. Holder vi oss nær til Ham, så skal Han holde seg nær til oss. Han kommer ikke til å svikte en eneste en av oss!
17 Vær ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje.
Der er en formaning til som er en utdyping av den forrige. “Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som ukloke mennesker, men som kloke, så dere bruker den dyrebare tiden godt, for dagene er onde. Vær ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje.”
Igjen er det oppmuntrende at Skriften regner med at lysets barn kan være kloke, selv om der er gode muligheter for det motsatte. Ikke bare det: Apostelen oppmuntrer oss til å bruke forstanden. “Forstå hva som er Herrens vilje.” Og her er vi midt i et forsømt tema for mange mennesker. De tror eller ser ut til å regne med at forstanden skal legges på hyllen, i alle fall når det gjelder det som har med Guds rike å gjøre.
Ikke slik i Bibelen! “Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand” (Matt 22,37). Visst skal vi ikke stole på vår forstand som det står i Ordspråkene (3,5). Men der står ikke at vi ikke skal bruke den. Apostelen har lært oss at vi skal ta “hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus” (2 Kor 10,5).
Hvordan skal vi bruke forstanden? Til å vokse i kunnskap, ja, men kunnskap transformert til praksis, til vandring til glede for Herren. Og ingen som vil “forstå hva som er Herrens vilje”, kan hoppe bukk over det fantastiske (jeg liker ikke dette overforbrukte ordet, men finner ikke noe bedre) redskap Gud har gitt oss, Bibelen: “Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning” (2 Tim 3,16-17). (Sitat slutt).

Det fremstår mer og mer for meg at Torp sover, og den søvnen han og likesinnede sover er livsfarlig, da den bringer både ham selv og likesinnede til fortapelse!

Syndens spedalskhet

Spedalskhet er et bilde på synd da spedalskheten også smittet og ødelegger, akkurat som synden gjør.

”Uren, uren”! Et hjerteskjærende rop runger gjennom luften – et rop som bare vagt skildrer en tragisk menneskeskjebne. Få kan forstå den dype smerte – ja, gnagende frustrasjon og håpløshet – som skjuler seg bak disse fire bokstavene: UREN. Hver av bokstavene beskriver et konsept av lidelsen som fulgte med den fryktede sykdommen spedalskhet – en svært utbredt sykdom i Midtøsten på Bibelens tid.

U-utstøtt – Når diagnosen ”spedalskhet” ble satt, var offeret utelukket fra all omgang med familie og venner. Presten hadde erklært ham uren, og dette måtte han bekjentgjøre.
R-ringeaktet – Når ropet ”uren” hørtes, vek mennesker tilbake med skrekk og avsky. Sykdommen var høyst smittsom – ingen ville komme i nærheten av en spedalsk. Det var et grufullt syn – sykdommen spiste bokstavelig talt kroppen, og legemsdel for legemsdel ble fortært. Selve luften rundt den stakkars rammede syntes å være forpestet.
E-ensom – Diagnosens virkelighet har rammet et nytt offer: Aldri mer en kjærlig omfavnelse, ikke et kyss eller selv en berøring. Det spiller ingen rolle om det er et lovende, ungt geni, en nybakt mor, eller en familiefar og forsørger som er rammet. Konge eller fattigmann – dommen er den samme, ubøyelig og hård: Ensomheten er fra nå av deres livsledsager.
Nådeløs – Det var en lite håpefull framtid for en som var rammet av spedalskhet. Sykdommen ble sett på som Guds vrede og dom – som straff for synd og urettferdighet. Å vise medlidenhet mot en som var rammet av Guds straffedom, ble mildt sagt sett på som svakhet. Som om det ikke var nok å miste medmenneskelig støtte og omsorg, følte den rammede seg også forlatt og avvist av Gud. Angst og skyldfølelse plaget sjelen. Nådeløst var de overgitt til forråtnelse og undergang.

I Matteus-evangeliet møter vi en av disse utstøtte. Han er like ringeaktet, ensom og berøvet for menneskelig medlidenhet og nåde som andre spedalske, men et glimt av håp har trengt seg inn i hans plagede sjel. Han har fått nyss om en ny lærer. Denne læreren er visstnok ikke som de andre religiøse lederne. Han har omsorg for selv de utstøtte. Ryktene sier at Han ikke bare forkynner et budskap fylt med håp og kraft, men Han ånder og lever det Han lærer. Han er kjærlighet i praksis. Han bøyer Seg ned for å hjelpe de som står nederst på rangslisten. Han har omsorg for hele mennesket – det fysiske så vel som det åndelige. En sterk lengsel former seg i hans indre: Å, om jeg bare kunne møte dette Mennesket! Men hvordan?

Den spedalske er dømt til å holde seg unna byene og allfarveiene, der han kan komme i kontakt med mennesker. Han holder til i skogholtene og slettene. En dag hører han imidlertid lyder, snakk og latter, som om det er en stor menneskemasse på vei ned fra fjellet. Han får øye på prosesjonen i det fjerne. Et håp tennes i ham: Tenk om det er den nye læreren! Han følger med idet menneskemassen kommer nærmere, og håpet hans vokser og bekreftes – dette er hans livs sjanse!

Mannen kjenner til prestenes strenge forbud mot omgang med andre mennesker. Han vet han må bekjentgjøre sin forpestede tilstand med ropet: ”Uren, uren!” Han vet ”de rene” vil grøsse idet de hører ropet, og vike fra denne fordømte sjelen med gru. Men alle forhåndsregler og restriksjoner er som fordunstet. Sjenanse og skam er glemt – han har et mål for øye: Jesus.
Folk skriker og viker tilbake i det de blir var den spedalskes nærvær. Men Jesus står rolig. Han kjenner smerten, fortvilelsen – og det voksende håpet i denne utstøtte skikkelsen. Han vet at han hungrer etter en kjærlig berøring. Og idet troen fortrenger mannens desperasjon i det bedende ropet: ”Herre, hvis Du vil kan Du gjøre meg ren.” – rekker Jesus ut hånden og rører ved ham. ”Jeg vil”, sier Jesus med klangfull stemme, ”Bli ren!” Kjærlighet – så himmelsk, medlidende og ren – strømmer gjennom mannen. Sjel og kropp er renset.

Jesus ber mannen vise seg for prestene, og bære fram renselsesofferet Han Selv hadde gitt påbud om århundrer tidligere. Jesus hadde enda ikke dødd som det sanne offerlam, og den gamle pakts offerlover gjaldt fremdeles. Mens Israelsfolket var i ødemarken, ga Gud dem detaljerte instrukser om forskjellige sermonielle offer. Ofte leser vi igjennom disse avsnittene med kjedsommelighet. For oss virker det som et blodig mareritt – symbolikken drukner i all blodsutgytelsen. Det føles grotesk og meningsløst.

Det var grusomt – det var blodig… Og det var meningen at de skulle oppleve det slik. Jesus ønsket at de gjennom ofringene skulle forstå syndens heslighet. For synd krever liv – ”uten blodsutgytelse blir det ingen tilgivelse.” (Heb. 9:22). Vi kan prise Gud for Jesu blod som er utgydt ”en gang for alle”, slik at vi ikke ”trenger å bære fram offer daglig” (Heb. 7:27). Han kom ”ikke med blod av bukker og kalver, men med Sitt eget blod, gikk Han inn i helligdommen, én gang for alle, og fant en evig forløsning” (Heb. 9: 12) Vi kan prise Gud for at det har skjedd ”en opphevelse av det tidligere budet” – syndoffer, fredsoffer, blod og smerte – og at ”et bedre håp føres inn, og ved dette kan vi komme nær Gud” (Heb. 7: 18-19). Vi kan prise Herren for at vi kan komme direkte til Jesus – at vi kan ”komme fram til nådens trone med frimodighet for at vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i den tid vi trenger det.” (Heb. 4: 16) Vi kan prise Faderen for at ”Jesu Kristi, Hans Sønns blod renser oss fra all synd.” (1. Joh. 1:7)

Spedalskhet – slik et slående bilde på syndens heslighet, som vi alle er rammet av. ”Alle har syndet, og har mistet Guds ære.” (Rom. 3:23) Vi trenger alle å bli renset og bære fram et renselsesoffer. Pris Herren – ved det bedre håpet som er ført inn gjennom den nye pakt, behøver vi ikke utgyde blod. Likevel har det gammeltestamentlige forbildet uvurderlige lærdommer for oss. La oss trenge igjennom den blodige overflaten, og oppdage skjønnheten i renselsesofferet for spedalskhet.

Bli med meg til 3. Mosebok, det 14. kapitlet. Her får vi et innblikk i renselsen vår venn, den spedalske, gikk igjennom:
Han tok med seg ”to levende, rene fugler, sedertre, skarlagenfarget garn og isop” til helligdommen. Den ene fuglen ble slaktet over ”et leirkar med levende vann”. Den levende fuglen og de ytterlige gjenstandene ble dyppet i blodet, som så ble stenket på mannen sju ganger. Så ble fuglen sluppet løs i det fri. Dette var første del av ritualet.
For å fullføre renselsen skulle han bære fram et skyldoffer. Presten skulle stryke blodet fra offerdyret ”på den høyre øreflippen”, ”på den høyre tommelfingeren” og ”på den høyre storetåen”. Deretter skulle presten smøre olje på de samme kroppsdelene.

Og hva er så vakkert med det?, spør du kanskje. La oss knekke symbolikkens koder.

De to fuglene fremstiller vakkert hva Jesus gikk igjennom for vår skyld: Død og liv er uløselig knyttet sammen. Vi ser foreningen gjennom Jesu blod som bringer tilgivelse, og Hans oppstandelse og liv som vår Frelser og Forløser.

”Men Han er såret for våre overtredelser, Han er knust for våre misgjerninger. Straffen lå på Ham for at vi skulle ha fred, og ved Hans sår har vi fått legedom.” Jesaia 53:5

”Derfor har Han også makt til fullkomment å frelse dem som kommer til Gud ved Ham, ettersom Han alltid lever for å gå i forbønn for dem.” Hebreerbrevet 7: 25

Død og liv – så uløselig knyttet sammen. Uten Jesu død var det intet håp om evig liv og herlighet. Selv om det innebar smerte, ble glede og uforgjengelighet født ut av denne smerten:

”Men Jesus svarte dem med å si: ”Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare alene igjen. Men hvis det dør, bærer det mye frukt... Og Jeg, når Jeg blir løftet opp fra jorden, skal Jeg dra alle tim Meg.” Johannes’ evangelium 12:23, 24, 32

Idet Jesus hang døende mellom himmel og jord, så hans misjon ut til å dø ut med Ham – fra et menneskelig synspunkt. Men fra et himmelsk perspektiv, var spiren i ferd å skyte fram – spiren fra det døde kornet som ville gi en rik høst av menneskesjeler.

Fuglen ble slaktet over et leirkar med levende vann. I Bibelen er vi mennesker framstilt som leirkar i Mesterens hånd:

”Se, som leiren er i pottemakerens hånd, slik er dere i Min hånd”, sier Jesus (Jeremia 18: 6).

Hvem er så det levende vannet som skal renne i leirkarene?

”Herre, Du Israels håp… kilden med levende vann.” Jeremia 17:3

”Jesus svarte... ”Men hver den som drikker av det vannet som Jeg gir ham, skal aldri i evighet tørste. Men det vannet som Jeg gir ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.” Johannes’ evangelium 4:14

Jesus ønsker å være en levende realitet i våre liv – det levende vannet som fyller de tomme leirkarene. De som er villige til å bli tømt for selvet, og la Jesu skatt stråle fram fra deres liv, drar nytte av Jesu soningsblod som fløt for dem på Golgata. Hans død og liv blir en del av deres erfaring:

”Men vi har denne skatten (Jesu herlighet) i leirkar, for at den veldige kraften skal være av Gud og ikke av oss… Og alltid bærer vi Herren Jesu død med oss i legemet, for at Jesu liv skal åpenbares i vårt legeme. For vi som lever blir alltid overlatt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal åpenbares i vårt dødelige kjød.” 2. Korinterbrevet 4:7-11

Sedertre, skarlagenfarget garn og isop var også elementer i renselsen.

Etter sitt grove overtramp, så David seg som uren – like uhelbredelig syk som en spedalsk – og han lengtet etter Jesu rensende berøring. Legg merke til at han henter symbolikk fra renselses-seremonien i sin kjente bønn i Salme 51:

”Rens meg fra synd med isop, og jeg blir ren. Tvett meg, og jeg blir hvitere enn snø.” Salme 51: 9

Gjennom profeten Jesaia kommer Jesus med et kall til Sitt folk om en lignende renselse:

”Vask dere, rens dere! Få deres onde gjerninger bort fra Mine øyne. Hold opp med å gjøre det onde! Lær å gjøre det gode!... Kom nå, og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren: Om deres synder er som skarlagen, skal de bli hvite som snø. Om de er røde som purpur, skal de bli som ull.” Jesaia 1:16-18

Jesus maler et vakkert bilde av de som er villige til å ta imot denne renselsen:

”Salig er den mann som ikke vandrer etter ugudeliges råd, og som ikke står på synderes vei, eller sitter på spotteres sete, men heller har sin lyst i Herrens lov, og grunner på Hans lov dag og natt. Han skal være lik et tre plantet ved strømmer av vann, som gir sin frukt i sin tid, og som har blader som ikke visner. Og alt han gjør, skal lykkes.” Salme 1:1-3

Den første sekvensen av renselses-seremonien ble avsluttet med at fuglen som ble dyppet i blod, ble sluppet fri. Jesu sonings-blod er det eneste som kan sette oss fri fra syndens fengsel:

”Hvis dere blir i Mitt ord, er dere i sannhet Mine disipler. Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri… Den som gjør synd er syndens trell… hvis Sønnen gjør dere fri, da blir dere virkelig fri.” Johannes 8: 31-36

Den andre delen av renselses-ritualet utdyper den renselsen Jesus ønsker å utføre i våre liv – det er en fullstendig og fullkommen renselse. Fuglens blod ble stenket sju ganger på den rensede spedalske. Sju er fullkommenhetens tall – det er ingen delvis renselse. Skyldofferet som følger bekrefter dette: Blodet blir stenket fra topp til tå.

”Jesu Kristi, Hans Sønns blod renser oss fra all synd… Hvis vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.” 1. Joh. 1:7, 9

Men det ender ikke her – når vi er renset og frigjort fra synden, fyller Jesus oss med en kraft som har makt til å bevare oss rene. Oljen er et bilde på den Hellige Ånd (Sak. 4:1-6). På lik linje med blodet, ble også oljen smurt fra topp til tå. Jesus ønsker å fylle oss fullstendig med Sin Ånd. Nåden har ikke bare makt til å rense, men også til å bevare oss rene:

”For Guds frelsende nåde til alle mennesker er åpenbart, og denne nåden oppdrar oss for at vi skal fornekte ugudelighet og verdslige lyster og leve edruelig, rettferdig og gudfryktig i den nåværende tidsalder, mens vi venter på det salige håp…” Titus 2: 11-13

”Så har dere avlagt det som hører til deres tidligere framferd, det gamle menneske, det som blir fordervet ved de forførende lyster, til fornyelse i deres sinn ved Ånden, og dere har ikledd dere det nye menneske, som er skapt etter Gud, ved sannhetens rettferdighet og hellighet… gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, Ham som dere ble beseglet med til forløsningens dag.” Efeserbrevet 4: 22-30 (Se også Gal. 5:22-25, Rom. 8:1-4)

Jesus er villig til å røre ved oss som Han rørte ved den spedalske mannen. Han lengter etter å kunne gi oss den fulle renselsen som er beskrevet gjennom renselses-ritualet. Vakre, skjulte skatter – dype lærdommer – ligger gjemt i disse forbilledlige seremoniene, ritualene og ofrene. La oss se forbi den blodige overflaten, og tilegne oss de lærdommene – den fullkomne renselsen Jesus tilbyr. La oss ikke bare ta imot renselsen, men la oss leve i den. La oss ta imot Den hellige ånds kraft til et liv i seier! Hvis en menneske omvender seg, så er det tilgivelse å få, men ikke før. Skriften lærer klart at den som er gjengiftet lever i hor og må enten leve enslig eller forlike seg med sin første kone. At en forkynner ikke bryr seg om dette og andre går god for slike forkynnere vitner om at frafallet er så utbredt i menigheten at vi har Laodikea menigheten!

Lukas 16. 18 Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor.
1. Kor. 7. 10 De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann; 11 men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru.

Litt synd ødelegger hele Kristis legeme

At entertaineren Emanuel Minos ikke ser faren her med å åpne opp for litt synd så gjorde Apostelen Paulus det.

Her fra mine bibelkommentarer fra Galaterbrevet 5. 9 Litt surdeig syrer hele deigen!
Det er når det blir rokket ved dette helt og fullt, i den ene eller den andre sammenheng, at det skjer som Paulus her beskriver.
Det er av og til at et befengt lem må skjæres av for å berge resten av legemet. En må være «hard med seg selv» her, m.a.o. Skriften taler om å ta til fange enhver tanke under lydigheten mot Kristus, og rive ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud.
Og så skriver apostelen her om dette som var kommet inn i Galatermenigheten:
«Denne overtalelsen kom ikke fra Ham som kalte dere». V 8. Det er altså ikke slik dere har lært Guds frelse å kjenne!
Jeg har lært en Gud å kjenne, som var som ild for meg. Og det har du også, dersom du lever med Gud i dag. Du lærte Ham å kjenne etter loven. Kunne du leve med Ham? Ble Han deg til liv? Nei, du gikk nedtrykt, urolig og fredløs. Han var så vrang. En kom liksom ikke på talefot med Ham. Han møtte deg bare med spørsmål:
«Har du bedt i dag? Har du lest? Har du vitnet for noen? Lever du som kristen? Elsker du meg, virkelig? Er ditt hjerte rett for Gud?» osv. Du på din side ville gjerne være en kristen, så langt du forsto, men Han var ikke fornøyd med det. Du skulle praktisere! Ikke bare ville! Du skulle være lydig!
Ble Han deg til liv? Ble det slik at du noen gang gledet deg i Herren? Jo da, du kunne vel kjenne en viss glede og tilfredsstillelse, de ganger du syntes det hadde lykkes et stykke på vei, men gledet du deg noen gang i Herren? Det er jo de troendes styrke! Neh. 8,10. Nei, du gikk der så tung og sukkende under alle de krav som var lagt innover deg. Og de samme krav du selv levde under, la du på dine medvandrere.
Nei, Han ble deg så visst ikke til liv, men Han ble deg til død! Og overalt hvor du møter denne Gud, som presenterer for deg en uoppfylt lov, tar Han gleden i fra deg, og gir deg død og sorg og fortvilelse i stedet! Du er under loven! Under forbannelsen! Og du som engang har sett inn i friheten, hva vil du med denne Gud? Hva venter du deg? Er det ikke heller slik, at hver gang du møter Ham, så flyr du hen til den Gud som har åpenbart seg i evangeliet? Enkelte søker Gud slik Han åpenbarer seg i loven, og den tilstand av uro og indre dom over sin synd som det medfører. For dette blir for dem en bekreftelse på at de lever med Herren, at de slik «sørger over» sine synder. Det de ikke forstår, er at de kun har med Guds vrede å gjøre! De har kun ro den tid de er borte fra Gud. De lever med Guds vrede slik den åpenbares under loven, dette som også de troende kjenner vel til, og som forårsaker at de flyr inn i evangeliet.
Sannheten er jo nemlig den, at denne lovens Gud, som jo også er den sanne Gud, er ute av stand til å frelse deg.
10 Men Herren gir meg den tillit til dere at dere ikke vil tenke annerledes enn jeg. Den som forvirrer dere, skal få sin dom, hvem han så er.
At de hadde også fått og hatt påvirkning av andre leser vi bl.a. om i kapitel to at det kom “sterke” brødre opp som også fikk forledet Apostelen Peter og formaningens sønn Barnabas. Når selv så fine brødre kunne bli villedet, så kan også vi. 1. Kor. 10. 12 Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller. (sitat slutt)

Surdeigen som er et bilde på synd som også spedalskhet er, ødelegger, gjennomsyrer og bringer død på sin vei, dette er vi med på å åpne opp for ved å tillatte synd i menigheten. Israels barn prøvde det flere ganger, vi leser om Akan som brakte nederlag til menigheten. Alle gjengiftede predikanter og alle andre som lever i synd som en troende er som Akan for Guds menighet, derfor er det også okkult og demonisk å tillate synd i menigheten.

Lignelsen om surdeigen fra bibelens store profetier av John F. Walvoord
(Matteus 13,33; Lukas 13,20-21)
Kristus brukte også surdeigen som en illustrasjon da han talte om denne tidsalder i sine lignelser: «Himlenes rike er likt en surdeig som en kvinne skjulte i tre skjepper mel, til alt var blitt gjennomsyret» (Mat 13,33). Det var alminnelig praksis i Midt-Østen at man tok en del av deigen som tidligere var gjæret og hadde i den nye deigen, for at gjæringen skulle bre seg. Her brukte Kristus dette som en illustrasjon på himlenes rikes karakter. De fleste fortolkere, influert av postmillianismen, et syn som dominerte så sterkt i den siste del av det nittende århundre og første del av det tjuende århundre, mener at surdeigen er evangeliet som spres i verden. Men den tanke at surdeigen er evangeliet, er en besnærende feil tolkning, ettersom Skriften alltid i forbindelse med surdeig ellers refererer til noe som står i motsetning til hellighet. Det representerer det onde. I Det gamle testamente talte det usyrede brød om Guds hellighet, og man skulle vokte seg for å ha surdeig i det. Men når det gjelder den bekjennende kirke (Luk 13,21) blir surdeig blandet inn, ettersom den bekjennende kirke inneholder et islett av det som er ondt. Akkurat som surdeig får deigen til å ese og dermed gjør den større enn den i virkeligheten er, uten at det øker verdien, er det med falske lærer. Det gjaldt fariseernes innstilling, saddukeernes vantro og herodianernes verdslighet. Alt dette tjente til å blåse opp religionen, mens det i virkeligheten dreide seg om onde krefter (Mat 16,6-12; Mark 8,14-21). Også i brevene betegner surdeigen noe ondt (1 Kor 5,6-8; Gal 5,7-10). Det faktum at det er noe ondt både i den sanne kirke og i den bekjennende kirke, kommer tydelig til uttrykk i Skriften og gir grunnlag for mange formaninger og irettesettelser. Det er derfor langt bedre å tolke surdeigen som dette onde element i den bekjennende kirke. Det onde har gjennomsyret menigheten. Det er ikke evangeliet som har gjennomsyret verden. En stor del av vår verden har ikke engang hørt evangeliet. På dette punkt i Jesu forkynnelse av lignelser, og før han forklarte hemmeligheten med lignelsen om ugresset (Mat 13,36-43) vendes oppmerksomheten igjen mot det faktum at han talte i lignelser: «Alt dettetalte Jesus til folket i lignelser, og uten lignelser talte han ikke noe til dem, for at det skulle bli oppfylt som er sagt ved profeten: Jeg vil åpne min munn i lignelser, jeg vil fremsi det som har vært skjult fra verdens grunnvoll ble lagt» (versene 34-35). Her siterer Matteus Salme 78,2. (sitat slutt).

At Jan Åge Torp ikke mister nattesøvnen så kan Gud «fikse» det, bare vent å se. Det har jeg sett gjennom et langt liv at det å leve i synd er en kortvarig glede og nytelse, før eller senere så vil smerten og det å gi Satan spillerom i sitt liv innhente en, dette vitner om hovmodighet. Men så vet vi at det er det som kjennetegner de som er som «spedalske». Hanvold selv har ved flere anledninger skreket ut her på radioen her i Oslo: «Til HELVETE med ALLE SOM IKKE GODTAR AT JEG ER GJENGIFT». Det høres ufyselig i mine ører, og det tror jeg det også gjør i Guds ører. Gi Satan lillefingeren så tar han hele hånden, det er slik han operer og dette advarer jeg imot og viser vei ut av uføre!
Men det er underlig med enkelte som selv lever i synd, som nevnte forkynnere. De MÅ alltid angripe noen andre om det er homoseksuelle, slik som meg som avslører deres synd. Hvorfor ikke få bjelken ut av sitt eget øye, slik at en kan bli åndelig og sjelelig normal og lik Jesus?!

Relaterte linker:
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=er-du-medskyldig
http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-351-jan-age-torp-jan-hanvold-harald.html
http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-346-fakta-om-gjenopprettelse-av.html
http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-341-pastor-og-apostel-jan-age-torp-i.html
http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-340-forskjell-pa-peke-pa-feil-og.html
http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-337-pinsevenner-og-karismatikere-er.html
http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-256-den-som-er-fdt-av-gud-tar-seg-i.html
http://blog.janchristensen.net/2010/10/nr-28.html
http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-138-hvem-var-bileam-og-hva-star-hans.html
http://www.sokelys.com/nye_angrep_fra_himmelske_blogg.htm http://blog.janchristensen.net/2013/09/nr-687-skelys-skriver-om-oss-flgende.html http://blog.janchristensen.net/2013/08/nr-670-er-srlendingen-kjell-andersen.html http://blog.janchristensen.net/2013/08/nr-674-skelys-skriver-om-meg-i-en-tone.html http://blog.janchristensen.net/2013/08/nr-572-skelys-skriver-om-meg-i-en-tone.html http://blog.janchristensen.net/2013/08/nr-671-skelys-skriver-om-meg-i-en-tone.html