torsdag 28. februar 2019

Nr. 2412: Egentlig har narreapostel Jan Aage Torp tapt overfor meg på alle punkter, og jeg vunnet på samtlige punkter, hallelujah!


Nr. 2412:
Egentlig har narreapostel Jan Aage Torp tapt overfor meg på alle punkter, og jeg vunnet på samtlige punkter, hallelujah!

«Pastor» Jan Aage Torp gikk til frontalangrep på meg og den Himmelske blogg høsten 2014. Med ondt øye, hat i sikte og for å ramme meg og min familie hardest mulig. Men full støtte av politiet på Manglerud her i Oslo, nettstedet Søkelys med alle som skrev og boltret der og noen andre som indirekte var med som avisen Norge i dag!

Jeg ble stående stort sett alene, da jeg skjønte fort at alle som talte til min fordel ble angrepet på verst tenkelig måte. Jeg ønsker ingen skulle bli blandet inn og dratt inn for å bli svertet på nettet og ellers av den bermen som var på narreapostel Jan Aage Torp sin side, og de var en få. Så var det noen grapser i ord, språkbruk, eller for å si mangel på dannet språk og tale på nettet.

Faktumet er at det er ingen troende – sanne troende – som har støttet Torp. Hvorfor? Det tror jeg av flere grunner, ikke minst hva Guds ord sier at vi som troende skal ikke anmelde hverandre og dra hverandre for retten. Selv om vi er uenig med noen, så skal vi ikke kjøre rettsak imot noen for at de ytrer seg på en slik måte som vi ikke er enig i eller går god for.

Vebjørn Selbekk har f.eks. til Jan Aage Torps store ergrelsese hvert klokkeklar i sin støtte for meg. Her er fra Jan Aage Torps Facebook side der Torp er harnisk og full av hat imot Herren, Vebjørn Selbekk, meg og den Himmelske blogg.





Målet for Jan Aage Torp da han lurte politiet og senere myndighetene som lot seg fort også lure da det kristendomshatet som slo ut i full blomst.

1.)  Jan Aage Torp krevde penger av meg. 50.000, - kr.

2.)  Jan Aage Torp ville ha meg fengslet. 2 år var ønsket.

3.)  Jan Aage Torp ville ha alt det jeg har skrevet og talt fjernet. Både om seg selv og andre.

4.)  Jan Aage Torp ville ha meg og den Himmelske blogg lagt ned og fjernet for godt. Dette var hans utalte mål.

Hva Har Jan Aage Torp oppnådd?

1.)  Det at han som en troende anmeldt meg, blir sett på som et «forræderi» mot den kristne tro. Da ingen sanne troende anmelder og lager saker imot hverandre.

2.)  Gjennom denne saken er Jan Aage Torp kjent for å være Pastoren som lever i hor med å være gjengiftet. Men som ikke vedkjenner seg det. Ingen andre enn Torp har spred budskapet at det er imot Guds ord å være gjengiftet som Pastor og forkynner.

3.)  Jan Aage Torp har egentlig ikke oppnådd en eneste ting! Jeg skriver og taler akkurat som før, som ikke noe har skjedd!

Skriften ord har gått i oppfyllelse.

Jesaja 54. 17 Intet våben som blir smidd mot dig, skal ha fremgang, og hver tunge som går i rette med dig, skal du få domfelt; dette er Herrens tjeneres arv og den rett de får av mig, sier Herren.

Legg merke til at dette ordet har gått i oppfyllelse til punkt og prikke. Ikke et ord av Jan Aage Torp ønsker har skjedd. Alt har gått imot ham og han er blitt «kjendis» for å bryte Guds ord.

Jan Aage Torp krevde dette.

1.)              Jan Aage Torp krevde penger av meg. 50.000, - kr.

Oppnådd: 0 kroner.

2.)              Jan Aage Torp ville ha meg fengslet. 2 år var ønsket.

Oppnådd: 0 dager.

3.)              Jan Aage Torp ville ha alt det jeg har skrevet og talt fjernet. Både om seg selv og andre.

Oppnådd: Fått sin «egen» blogg: http://justismord.janchristensen.net/

4.)              Jan Aage Torp ville ha meg og den Himmelske blogg lagt ned og fjernet for godt. Dette var hans utalte mål.

Oppnådd: Fått null støtte hos andre, bortsett fra hos Finn Jarle Sæle som er like ille som Torp i mange henseende.

Dette skriver Jan Aage Torp:

«Det finnes lovhjemmel for å ilegge ham dagbøter. Vi vil trolig fremme dette virkemiddel i den nærmeste fremtid. Her finnes det god rettspraksis. 12.000 kroner som en éngangs-bot svir neppe så mye. Men 1.200 kroner per dag i 1000 dager er kanskje noe verre?»

Dette har vært den onde Jan Aage Torps mål og hensikt hele veien. Prøve å knekke meg, som viser at han har spilt og spiller på lag med den Onde hele veien som har den samme misjon.

Joh.e. 10. 10 Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod.

Satan og Jan Aage Torp har samme agenda kan vi lese om her.
Det er å stjele penger, familie og alt i fra meg. Vi leser her følgende:
«Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge!»

Jeg har aldri ønsket Torp noe negativt, tvert imot har vi bedt for ham. Eneste som jeg mener ikke er rett med Torp, det er at han skal være apostel, hyrde og lærer for andre. Men er skilt og gjengiftet, da er han diskvalifisert for å kunne være apostel, hyrde og lærer for andre.

Dette er et teologisk og bibelsk ståsted. Akkurat som bl.a. Jon Wessel-Aas påpekte hva mitt anliggende var. Jeg siterer dette her:

Medierettsadvokat Jon Wessel-Aas reagerer på at brudd på Straffelovens paragraf 390a «for ved plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd å ha krenket en annens fred» ligger til grunn i saken mot pastor Jan Kåre Christensen.

– Jeg kan ikke kommentere detaljene i saken, men jeg synes i prinsippet at det er spesielt at denne paragrafen blir brukt, fordi det her er snakk om ytringer i en blogg. Christensen oppsøker altså ikke Torp på telefon, tekstmelding eller på annen måte direkte, men skriver hva han mener om ham som pastor i bloggen. Det ligger utenfor kjerneområdet den aktuelle bestemmelsen, sier Wessel-Aas, som understreker at han kun kjenner saken gjennom opplag i Vårt Land og ved å ha lest selve tiltalebeslutningen.

Wessel-Aas viser til at den nevnte bestemmelsen i straffeloven fra gammelt av er blitt kalt «telefonsjikaneloven».

– Det er klart at mobbing og trakassering i sosiale medier over tid kan gjøre at folk ikke orker å være der mer. Men jeg synes likevel det er viktig at domstolen ikke utvider straffebestemmelsen til å omfatte for mye. Det er et poeng å være så konkret som mulig når en skal begrense ytringsfrihet gjennom lovgivning, sier Wessel-Aas.

Utsagn som «å leve i hor» gjør det mer nærliggende å bruke injurieretten, mener advokaten. Injurier er avkriminalisert i den nye straffeloven og kan dermed kun danne grunnlag for sivilt søksmål. Det virker mer relevant i denne saken, ifølge ham.

– Jeg mener det er fare på ferde dersom paragrafen i straffeloven blir utvidet ved å legge til noe som ikke lenger er kriminelt, sier Wessel-Aas.

Offentlig person. – Hvilke konsekvenser kan en eventuell dom få?

– Dersom det blir en straffedom i tråd med tiltalen, mener jeg mye annet kan dømmes på samme måte. Det vil gjøre grensene for ytringsfrihet lite tydelige, noe som igjen kan føre til at folk unngår å ytre seg, svarer Wessel-Aas og viser til at det uansett finnes bestemmelser til vern mot usanne beskyldninger, krenkelser av privatlivets fred, trusler og oppfordring til vold.

Wessel-Aas peker på at Torp er en kjent skikkelse i Kristen-Norge og langt på vei i samme posisjon som mange politikere.

– Rommet må være større når det dreier seg om ytringer om offentlig personer.

Christensen er uenig i hvordan Torp praktiserer forholdet mellom liv og lære, altså hans tolkning av bibelske tekster, fremhever Wessel-Aas.

– Også der skal takhøyden være stor.
(sitat slutt).

Sluttkommentar:

Tar bare med litt til slutt at det er akkurat det samme som Vebjørn Selbekk påpekte. At dette er et åndelig og moralsk anliggende, og har ikke noe med sjikane, hets og nettmobbing å gjøre. Det er som Østen er fra Vesten.

Dette skriver Vebjørn Selbekk.


Bibeltime fra vitneboksen

Jan Kåre Christensen tok med seg sin velbrukte bibel da han i går tok plass i vitneboksen i sal 519 i Oslo tingrett. Rettens medlemmer, tilhørerne og pressen i den knøttlille og overfylte rettssalen ble vitne til noe så sjeldent som en teologisk debatt om skilsmisse og gjengifte.

Christensen og hans advokat Brynjar Meling baserte hele sitt forsvar på at de karakteristikkene som tiltalte har kommet med på nettet om pastor Jan-Aage Torp, kun er religiøse meningsytringer. De ulike ordene og uttrykkene som ble brukt, ble forsvart med høytlesning fra den skinninnbundne boken Christensen hadde med seg. Bibelreferansene fløy frem og tilbake mellom forsvarerens plass og vitneboksen.

Ord som «horkarl» ble forklart ut fra det religiøse språket som Bibelen selv bruker, eller «Kanaan-språket» som Christensen selv benevnte det som fra vitneboksen. Han fremholdt at Den nye testamentet betegner personer som skiller seg og gifter seg med en annen enn sin opprinnelige ektefelle, på denne måten. Derfor mener Christensen at han kun har kritisert en velkjent og svært profilert kristen leder for å ikke leve i pakt med den kristne tro.

Bruken av andre, mer ikke-religiøse betegnelser som «maktmenneske», «narsissist» og lignede forsvarer Christensen med teologiske uenigheter rundt måten Jan-Aage Torp har drevet sin menighetsvirksomhet på. Retten fikk blant annet høre om en bekjent av Christensen som skal ha gitt 1,5 millioner kroner til Torp, men siden angret seg. Torp selv innrømmet for øvrig i sitt vitneutsagn at også han på sine nettsider har kalt Christensen både for «lystløgner», «idiotisk», «ryktespreder», «slem», «ond og dum» og formidler av «sosialpornografi»

Det er disse svært spesielle religiøse overtonene som gjør saken mot «sjikane-pastoren» Jan Kåre Christensen så spesiell. Det er derfor den blir noe mer enn en vanlig sak om krenkelse av privatlivets fred. Eller noe mer enn en krangel mellom to Oslo-pastorer som ikke akkurat praktiserer det varmeste brødrefelleskapet.

Det er isolert sett ingen tvil om at Jan Kåre Christensen karakteristikker av pastor Torp er langt ut over enhver anstendighet. Folk flest vil nok oppfatte Christensen som et slags kristent nettroll.

Men - og det er et stort «men» her. Hvis dette er snakk om religiøse ytringer, vil de i praksis ha et sterkere vern enn sjikanøse uttalelser uten noe slikt trosmessig grunnlag. Ubaydullah Hussein, den kjente og beryktede lederen for, Profetens Ummah ble i fjor sommer frikjent av Lagmannsretten for å hylle gjennomførte terrorhandlinger på nettet. Det gjaldt også en terrorhandling som hadde krevd norske menneskeliv, aksjonen mot det delvis Statoil-eide oljeanlegget i In Amenas i Algerie. Retten la til grunn at det i dette tilfellet var snakk om en religiøs ytring. Hussains lovprisning av Allah for denne blodsutgytelsen hadde sitt utgangspunkt i Husseins egen voldelige tolkning av islam.

Disse sakene er ikke direkte sammenlignbare. Men de sier begge noe om rommet for religiøse meningsytringer, også når det som sies eller skrives oppleves som støtende og avskyelig av det store flertallet.
(sitat slutt).

Jan Aage Torp hengte egentlig opp en galge til meg som den onde Haman.

I dag henger han i den selv og hele Norge, Europa og verden vet at han er en kujon som anmelder kristne mennesker og gjør alt for å få dem fjernet. Dette er ondt både i Gud og mennesker øyne, heldigvis! Selv hans egne barn har tatt avstand i fra ham, på det nivået lever Torp i dag.

Hadde Torp vært en Guds mann, så hadde han overlatt alt til Herren. Da det er Herren som tilhører dommen, ingen andre.

Jeg har kun ønsket en ting, det er å få lov til å fritt forkynne hele Guds råd til frelse. Der en også har lov og anledning å advare imot gjengiftede forkynnere!

Her i fra nettet, der egentlig Torp bokstavelig henger i sin egen galge som han beredte for meg.



 

onsdag 27. februar 2019

Nr. 2411: Programleder og pinsevenn Line Andersen opplever noenlunde det samme som oss, bare i langt mindre målestokk!


Nr. 2411:
Programleder og pinsevenn Line Andersen opplever noenlunde det samme som oss, bare i langt mindre målestokk!

Line Andersen (født 20. september 1973) er en norsk programleder fra Oslo. Hun har vært programleder for NRK Sport og 17. mai-sendingen på NRK TV. Hun har ledet NRKs sjakk-sendinger siden Magnus Carlsens første VM-kamp i 2013 og fikk tildelt Norges Sjakkforbunds hederstegn i gull i 2018.
Hun var nominert til publikumsprisen under Gullruten 2018.
Tidligere har hun jobbet i P4 Radio Hele Norge.

Hun skriver hvordan hennes møte med Plan og bygningsetaten var, slik som vi har opplevd det. Bare hun og hennes mor har opplevd det ikke fullt så ille som oss, det skal de være glade for.

Her i fra artikkel fra VG.

Når en kommune bestemmer seg, har man nærmest ingen mulighet, annet enn å bruke titusener på det minste og hundretusener på det meste. Når de attpåtil slutter å svare på e-poster man sender, har man ingen sjanse.

Dette sier Line Andersen som håndterer saken på vegne av sin mor.



Her i fra Faksmile om artikler fra https://www.bygdeposten.no/

NRK-profil Line Andersen skriver i e-poster til kommunen at Sigdal Kommune har stjålet, løyet, ødelagt hennes og morens private eiendom – og de nekter å gjøre opp for seg og trenere saken.
De er arrogante og vanskelige, det går igjen og igjen. Trist, men dessverre akkurat som vi har opplevd vårt møte med en kommune som ikke vil.



Sluttkommentar:

Dette er som å lese om oss selv, nitrist!

Å møte maktmennesker som misbruker sine posisjoner, det er ikke lett. Men da må vi gå til Gud, han har en løsning i alle situasjoner!

Salme 62. 2 Bare i håp til Gud er min sjel stille; fra ham kommer min frelse.  3 Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes meget.  4 Hvor lenge vil I alle storme løs på en mann, bryte ham ned som en mur som heller, et gjerde som støtes om?  5 De rådslår bare om å styrte ham ned fra hans høihet, de har sin lyst i løgn; med sin munn velsigner de, men i sitt hjerte forbanner de. Sela.  6 Bare i håp til Gud vær stille, min sjel! for fra ham kommer mitt håp.  7 Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes.  8 Hos Gud er min frelse og min ære; min sterke klippe, min tilflukt er i Gud.  9 Sett eders lit til ham til enhver tid, I folk! Utøs eders hjerte for hans åsyn! Gud er vår tilflukt. Sela. 


Jeg er vokst opp på Vestlandet på 70 og 80-tallet med Morten Abel bl.a.. 
Bodø-gutten som sang på ekte Stavanger dialekt. Han gav ut en sang for noe år siden, på ekte Stavanger dialekt. «Frøken Vilikke!»

Her er bilde av ei slik dame som vi har truffet på her i PBE her i Oslo, Lena Catrine Amdal. Hvordan slike mennesker skal jobbe med slike saker, er meg ubegripelig. De er «farlige» i sine stillinger. De skulle stått ved et samlebånd, aldri jobbet med mennesker. Å ha med mennesker å gjøre, kreves noe helt annet enn hva disse arrogante og vriene mennesker legger for dagen.


mandag 25. februar 2019

Nr. 2410: Avisen VG deljer fremdeles løs på Ivar Underberge – men det er ikke hans «feil» at lovverket ikke er oppdatert etter dagens internettbruk!


Nr. 2410:
Avisen VG deljer fremdeles løs på Ivar Underberge - men det er ikke hans "feil" at lovverket ikke er oppdatert etter dagens internettbruk!

http://justismord.janchristensen.net/2018/12/nr-390-avisen-vg-avslring-av-det.html

http://justismord.janchristensen.net/2019/02/nr-409-det-er-temmelig-apenbart-at-min.html

Bilde av «mobbeofferet» til avisen VG, Ivar Underberge.




Avisen VG deljer og hamrer løs på Ivar Underberge som om de eier ingen skam eller vett!

Det er da ikke hans «feil» at lovverket ikke er oppdatert etter dages internettbruk!
Vi vet hvordan det gjerne er i skolen. Der den frekkeste gutten mobber de svakeste elevene, som aldri kan ta tilbake. På det nivået er avisen VG, om ikke litt lengre nede. Her er det en person som aldri kan slå tilbake imot VG, men som blir i artikkel etter artikkel hengt ut. Selv i store reportasjer og avisen har ikke noen restriksjoner hva en kan kalle Ivar Underberge for.
Hva Ivar Underberge skriver vil jeg kalle til dels harmløst og utopisk, at noen føler seg støtt over hans skrivererier er faktisk hva f.eks. jeg og min familie har erfart skriverier imot oss av den onde treenighet. Det er mannen med fiktivnavnet Ansgar Braut, Jan Aage Torp og Torodd Fuglesteg som småting å regne. Men disse vil aldri bli straffet av politiet da de har immunitet da det er en uskreven lov at det er lov å skrive alt dritt en vil imot meg og min familie, uten å bli straffet.

Etter å ha lest hva som er skrevet på nettet det siste halve året og i forskjellige aviser og ellers. Så var det meget trist at saken mellom meg og den kriminelle Jan Aage Torp som gikk med sin fiktive anmeldelse av meg da han hatet meg og min forkynnelse om og imot gjengifte. At den saken aldri kom til Norsk Høyesterett, slik at de kunne innsett at paragrafene og innholdet i Norges lover ikke har holdt med tiden, de er på mange avleggs.
Da hamre inn på Ivar Underberge når det er egentlig politikerne, juristene og alle som har ansvar som ikke har gjort jobben sin, ikke Ivar Underberge.

De hadde en viss mulighet å ta saken vår mellom meg og Jan Aage Torp til Norsk Høyesterett, der en kunne fastslått at regelverket ikke holder mål. Noe som min Advokat Brynjar Meling påpekte allerede under rettsforhandlingene i Oslo tingrett, men ble ikke tatt hensyn til hverken i dommen eller under rettsforhandlingene. Dette ble det store temaet også i Borgarting Lagmannsrett, men dette ble ikke omtrent nevnt i dommen. Da Brynjar Meling skrev sitt ankeskriv til Norsk Høyesterett, som var egentlig et «mesterskriv.»
Dette ble kontant avvist, på mange måter fremstå Norsk rettsvesen som et pampevelde der egentlig ingenting fungerer. Dette er virkelige forstemmende, forunderlig og gjør Norge til ett demokrati som er i en nedadgående vindeltrapp. Her burde enn tatt lærdom, og begynt med lovutredning, forbedring og eventuelt latt disse sakene som meg enten stått på vent. Eller så sagt at pr. i dag har vi ikke et lovverk som kan dømme noen, derfor er du frikjent, enn så lenge.

Bilde av min Advokat Brynjar Meling.




Advokat Brynjar Meling sitt ankeskriv til Norsk Høyesterett!

STAVANGER OSLO BERGEN
Advokatfirma Meling AS
Et selskap i Advokatsamarbeidet Sjødin, Meling & Co.
St. Olavsgt. 13, Postboks 860 Sentrum, 4004 Stavanger - Tel: 51 84 20 60 - Fax:51 84 20 61 – Mob 47 89 32 20 / 93 05 01 58
www.smco.no
.
Stavanger 11. mai 2017

Vår ref: 22375
Deres ref: 16-086576AST-BORG/02
Ansvarlig advokat: Brynjar N. Meling
Borgarting lagmannsrett
Postboks 8017 Dep
0030 OSLO

ANKE OG STØTTESKRIV TIL NORGES HØYESTERETT I LAGMANNSRETTENS SAK NR. 16-086576AST-BORG/02

Innledning
Borgarting lagmannsrett avsa den 27.04.2017 dom i sak nr. 16-086576AST-BORG/02 med slik enstemmig domsslutning: «Anken forkastes».
Dommen stadfester Oslo tingretts dom av 25.01.2016 i sak nr. 15-073540MED-OTIR/02, hvor domsslutningen lyder:
1. Jan Kåre Christensen, f. 03.08.1964 dømmes for overtredelse av straffelovens av 1902 §390 a til en bot på 12.000 - tolv tusen – kroner, subsidiært fengsel i 20 - tyve - dager.
2. Jan Kåre Christensen frifinnes for oppreisningskravet.
3. Jan Kåre Christensen dømmes videre til å betale saksomkost-ninger til det offentlige med 3,000 - tre tusen - kroner.

Lagmannsrettens dom er forkynt for domfelte 28.04.2017. Nærværende anke og støtteskriv er inngitt i rett tid. Anken gjelder lagmannsretten saksbehandling og lovanvendelse. Ankende part legger til grunn at det er tale om to spørsmål som begge har betydning utenfor den aktuelle sak.

Sakens faktum
Lagmannsretten har gjort tingrettens beskrivelse av faktum til sin egen ved å sitere de tre mest sentrale avsnitt i tingrettens gjengivelse av faktum på side 3 og 4 i lagmannsrettens dom. Så langt den rekker, må denne beskrivelsen derfor legges til grunn, str.prl. § 306, 2. ledd.
Saksbehandlingsfeil, provokasjon og retorsjon
Som det fremgår nederst på side 4 og øverst på side 5 i lagmannsrettens dom, anførte domfelte til til sitt forsvar at hans ytringer måtte lates straffrie eller bedømmes mildt ut fra prinsippet om provokasjon og retorsjon.

Lagmannsretten har – til tross for denne anførselen – overhodet ikke gått inn på hvor omfattende fornærmede og meningsfellers imøtegåelse av ankende parts verbale angrep har vært, eller hva slags karakteristikker domfelte har måttet tåle som gjengjeldelse for sine verbale angrep mot pastor Torp.
Ettersom meningsfylt vurdering av evt. straffrihet eller redusert straff pga. provokasjon og retor-sjon i relasjon til gjensidige verbale angrep forutsetter både en kvantitativ og kvalitativ sammen-likning av de fremførte ytringer fra begge sider, anføres det at lagmannsrettens avgjørelsesgrun-ner er utilstrekkelige.

Lagmannsretten har – se første fullstendige avsnitt på side 8 i dommen – i aktuell sammenheng begrenset seg til å konstatere at Torps motangrep mot Christensen har bidratt til å eskalere og forlenge konflikten mellom domfelte og fornærmede. Dette er ikke tilstrekkelig for å kunne av-gjøre «ytringsbalansens» eventuelle betydning, hverken for skyldspørsmålet eller straffeutmå-lingen.
Den omtalte utilstrekkelighet ved lagmannsrettens premisser har videre sammenheng med at strl. (1902) § 250 overhodet ikke er omtalt i rettens premisser, hvilket i seg selv også er en ytterligere utilstrekkelighet, gitt de spørsmål som knytter seg til lagmannsrettens lovforståelse, se nærmere nedenfor.

Saksbehandlingsfeil, berettiget harme
Av flertallet av de karakteristikker hvorigjennom domfelte har ytret seg om fornærmedes livsfør-sel fremgår det at Christensen har vært moralsk – eller moraliserende om man vil – opprørt over visse sider ved pastor Torps livsførsel og adferd, forhold som rent objektivt ser ut til å være i strid med Bibelens ord.

Selv om bokstavtro og unyansert anvendelse av moralbud i religiøse, angivelig hellige tekster ikke lenger er et vanlig fenomen i norsk sosial virkelighet, spesielt når det ikke er tale om straff-bare handlinger i sekulær forstand, og selv om det å angripe andre på et slikt grunnlag i full offentlighet etter hvert er enda mer uvanlig enn blott og bart å inneha fordømmende holdninger på religiøst grunnlag, må man stille seg det spørsmål om det ikke - innenfor de snevre kretser hvor fundamentalistiske holdninger til slike spørsmål ennå er utbredt og anses fullt legitimt - kan være grunnlag for å anse pastor Torps livsførsel som grunnlag for «berettiget harme», jfr. strl. (1902) § 56 nr. 1 litra b)?

Kan Christensen m.a.o. anses å ha handlet i berettiget harme, gitt den spesielle teologiske kon-tekst både domfelte og fornærmede tilhører?

Det at lagmannsretten i sine premisser overhodet ikke drøfter problemstillingen, anføres å inne-bære at avgjørelsesgrunnene i dommen er utilstrekkelige. Dette selv om strl. (1901) § 56 nr. 1 litra b) ikke eksplisitt ble påberopt fra forsvares side: Lagmannsretten våker ex officio over lov- anvendelsen.

Feil lovanvendelse, strl. (1902) § 390a
Som retten i nest siste avsnitt på side 6 i dommen helt korrekt fastslår, har Norges Høyesterett ikke behandlet saker som gjelder strl. § 1902 § 390a (gjentatt i strl. (2005) § 266) i forhold til blogginnlegg eller annet, allment tilgjengelig materiale på internett.

Det anføres at lagmannsrettens lovanvendelse er feil, fordi det via internett å gjøre ytringer for-nærmede finner krenkende tilgjengelig for en vid og ubestemt personkrets evt. må anses som en æreskrenkelse, ikke som «ved plagsom opptreden eller annen hensynsløs adferd å ha krenket en annens fred». Æreskrenkelser er ved ikrafttredelsen av strl. (2005) – i motsetning til videre-føring av tidligere § 390a - gjort straffrie. Korrekt lovanvendelse ville ha medført straffrihet for ankende part, strl. (2005) § 3, jfr. siste avsnitt på side 5 i lagmannsrettens dom.

Strl. (1902) § 390a og strl. (2005) § 266 tilsikter etter sin ordlyd å beskytte fornærmedes «fred», ikke hans æresfølelse. Strl. (1902) § 246 rammet den som krenket «en annens æresfølelse» § 247 den som skadet «en annens gode navn og rykte» eller som ytret noe som var egnet «til å utsette ham for hat, ringeakt eller tap av den for hans stilling eller næring fornødne tillit». Både egen æresfølelse og omdømme i andres øyne er – som ordlyden klart viser - noe annet enn og vesens-forskjellig fra fornærmedes «fred».

Av Grl. §§ 96, 1. ledd jfr. 113 og EMK art. 7 følger et klarhetskrav for så vidt gjelder lovhjemmel for straff. Lagmannsrettens lovanvendelse bærer– ut fra en følelse av straffverdighet – preg av å være en sterkt utvidende tolkning av strl. (1902) § 390a. Dvs. en for straffebestemmelsers del grunnlovs- og EMK stridig tolkning, anvendt for likevel å kunne ramme handlinger og ytringer som tidligere ble rammet av strl. (1902) §§ 246 og 247, etter at disse ikke ble videreført i den nye straffeloven, samt iflg. bestemmelsen i strl. (2005) § 3 skal lates straffrie også ved pådømmelse av eldre forhold etter lovendring.

Videre fastslår både Grl. § 100 og EMK art. 10 prinsippet om ytringsfrihet.
Opphevelsen av de eldre straffebestemmelser vedr. æreskrenkelser må sees i lys av dette: Også ytringer som er ube-hagelige, kontroversielle, til og med krenkende og sårende skal som det store og generelle ut-gangspunkt være straffrie. Når ytringene da heller ikke er rettet direkte til fornærmede – det hadde jo stått pastor Torp helt fritt helt å unnlate å lese akende parts blogg – og ikke påtvinges ham personlig på noe som helst vis, anføres det å være dobbelt konvensjons- og grunnlovsstridig å anse ytringene i Christensens blogg for straffbare uten å være beskyttet av ytringsfriheten.

Det anføres altså for det første å være i strid med klarhetskravet å tolke strl. (1902) § 390a utvi-dende på det vis lagmannsretten gjør, og for det andre at innholdet i de ytringer Christensen har kommet med ligger innenfor hva ytringsfriheten omfatter. § 390a kan uansett ikke innebære at ytringer som kanskje kunne, men ikke lenger kan straffes som ærekrenkelser i stedet straffes som krenkelse av en annens fred. En slik praksis blir etter ankende parts syn en uthulning og en om-gåelse av et klart lovvedtak.

HR-2016-1015-A er ikke relevant i forhold til saken mot Christensen. I HR-2016-1015-A var det tale om en helt annet type straffbart forhold, hvor ordlyden i den aktuelle bestemmelsen også helt klart tar sikte på å omfatte et flertall av tenkelige modus, jfr. bl.a. at ordlyden omfatter på-virkning av fornærmede via tredjeperson («hans nærmeste»). Rt. 2010 s. 845 gjelder handlinger klart innenfor strl. § 390a, i og med at det var tale om (en eksepsjonelt stor mengde) emailer di-rekte til fornærmede.

De øvrige domsreferansene i lagmannsrettens dom eliminerer ikke behovet for en klargjørende vurdering av riktig rettsanvendelse gjennom en prejudikatdom av Norges Høyesterett.

Kontroversielle ytringer om navngitte personer, så vel angrep på livssyn som livsførsel, florerer på internett. Det at ytringer rettet til allmenheten kommer også den omtalte til kunnskap og kan falle denne tungt for brystet, må ikke bli en omveg til likevel å kunne straffeforfølge ytringer som lovgiver – klokt eller uklokt - ved vedtagelse og ikraftsettelse av ny straffelov med bred penn valgte å avkriminalisere.

Skal enkelte slike ytringer på nytt kunne straffes, er det etter vår rettsorden en lovgiveroppgave evt. å vedta nye hjemler for dette, under iakttagelse av de krav om ligger i Grunnloven, EMK og evt. andre relevante konvensjoner. At påtalemyndighet og domstoler legger andre hjemler på strekk for å ramme noe man – med rette eller urette – finner straffverdig, er nettopp hva Rt. 1952 side 989 – telefonsjikanedommen – innebærer at ikke skal finne sted.

Avslutnings påpekes også at så vel strl.(1902) § 390a som strl. (2005) § 266 mangler tilknytning til en provokasjons- og retorsjonshjemmel, slik man i strl. (1902) hadde i forhold til §§ 246 og 247, i form av strl. (1902) § 250. At heftige meningsytringer – så vel kun to parter i mellom som i det offentlige rom, f.eks. internett – hyppig forekommer nettopp i form at ytring og motytring, er et reellt hensyn som viser hvor viktig det er at slike forhold som striden mellom Jan Kåre Christensen og Jan-Aage Torp vurderes etter balanserte lovbestemmelser som er ment å regulere nettopp slike forhold, og ikke etter en hjemmel som har en helt annet historikk. Og ikke minst (i hvert fall opprinnelig) et helt annet formål.

Påstand og prosessualia
Dersom saken henvises til behandling i Norges Høyesterett og retten så kommer til at ankende part har rett i sitt syn på lovanvendelsen for så vidt gjelder rekkevidden av strl. (1902) § 390a, har ufullstendige domsgrunner i forhold til mulige straffrihetsgrunner ikke lenger relevans. Det nedlegges derfor slik ærbødig

P Å S T A N D :
Prinsipalt: Jan Kåre Christensen frifinnes.
Subsidiært: Borgarting lagmannsretts dom av 27.04.2017 i sak nr. 16-086576AST-BORG/02 oppheves.
Saken anses ved henvisning egnet som prøvesak, og ankende part ønsker da også undertegnede forsvarer oppnevnt som sin forsvarer (til prøve) også for Norges Høyesterett.
Det antas tilstrekkelig å avsette en rettsdag for behandling av saken.

Med hilsen
ADVOKATSAMARBEIDET SJØDIN, MELING & CO
Brynjar N. Meling
Advokat