Nr. 2403: Norsk rettsvesen fremstår for meg som direkte korrupte i den forstand at dommeren og dommen kan selv lyve og omgås sannheten lemfeldig, men skulle en mening mann gjøre det er han kriminell!

Nr. 2403:

Norsk rettsvesen fremstår for meg som direkte korrupte i den forstand at dommeren og dommen kan selv lyve og omgås sannheten lemfeldig, men skulle en mening mann gjøre det er han kriminell!

Bilde Adolph Tidemand: «Haugianerne», der vi ser kanskje det beste og mest troverdige bilde av Hans Nielsen Hauge? Bildet viser en forkynner som holder møte – kristent møte – der han senere blir arrestert, dømt og må sitte 11 år i fengsel for å ha møter uten å ha spurt sognepresten.

Det var Hauges store «synd» og som gjorde han kriminell. Slik har alltid det vært, at en blir løyet, straffet og forfulgt for det utroligste bare for en har med den levende Gud å gjøre!

Har nå vært i tre rettsaker, der jeg virkelig har fått erfare ting som jeg ikke trodde var sanne.

Jeg har trodd at i en rettsak så ville ting være noe høytidelig, med respekt for retten og at Dommeren eller Dommerne var interessert i å felle en mest mulig riktig dom.

Selv om alle tre rettsaken jeg har vært igjennom har vært egentlig en form for forfølgelse og ondskap i fra myndighetens side imot meg og min familie. Så har jeg/vi mitt oppe i det hele trodd at en rettsak ville tross alt bringe rettferdighet. Sannheten ville komme frem, og da ville en kunne legge dette bak seg og gå videre.

Rettsak 1.

Den første rettsaken jeg/vi var i som «tiltalt» vant vi fullstendig seier, ikke minst p.g.a. at vi hadde en meget god Advokat, Gullbrand Kjos.

Foranledningen til denne rettsaken var følgende.

En senvinterdag i 2004 ble jeg oppringt på jobben av min kone.

Hun var helt ute av seg, ungene våre var tatt av barnevernet mens vi var på jobb.

Hvorfor?

Selvfølgelig var det bare falske rykter som barnevernet spant på, disse mørkets tjenere.

Hvis det hadde vært noen hold i dette, så kun alt vært løst med en enkel samtale.

Det var alt som hadde vært nødvendig.

Men her gjorde de et akuttvedtak, satte det ut i livet for å prøve å knekke familien Christensen. De lykkes overhode ikke, jeg visste hvem som sto bak. Det var ikke av det gode, eller Gud. Det var selvfølgelig Satan som sto bak disse damene som gikk imot oss. Det var vel en fem stykker med ei prestefrue i spissen, Marta Elisabeth Åtland Førsvoll. Hun var tvers igjennom råtten!

Etter hvert så prøvde de å forhandle seg frem med lyving, truing og alt som er mulig. Barnevernet er slik, hvis du innrømmer noe. som du aldri må gjøre, så bruker de det imot deg. Innrømmer du ingenting, så fantaserer de fritt om både det ene og det andre. Sier du imot dem, så sier de: "Jeg hører hva du sier!" og gjør akkurat som de selv vil og har bestemt. Barnevernet i Norge er overmodent for avvikling slik det fungerer i dag!

For å unngå rettsak, men vi visste at dette sto Satan bak.

Da vi hadde vært verdens beste og mest kjærlige foreldre!

Heldigvis hadde vi en veldig god advokat, den nå avdøde Gullbrann Kjos fra Haugesund.

Samt at dommeren og meddommeren var en mann som skjønte fort at dette var galskap!

De sa bl.a. hvis de fikk minstemann, så skulle vi få ha de to største. Og annet løgn og Satans formuleringer. Rettsaken kom da på forsommeren 2004 og vi vant på alle punkter. Det har ikke vært i Norges historien en rettsak vel der barnevernet så til de grader er blitt avslørt og ikke vunnet frem på noen punkter?!

Rettsak nr. 2.             

Nå skal jeg ikke skrive så mye om denne farse rettsaken imot meg. Har egen blogg opprettet for den, se her:

http://justismord.janchristensen.net/

Jeg ble siktet for en ting, og faktisk dømt for noe som ikke ble behandlet i retten. Det som ble behandlet i retten, og som var min Advokat sitt hovedfokus. Det var lovanvendelse. Det viser seg nå 1 år etter saken er avsluttet at Brynjar Meling hadde rett. Faktumet er at dommen har null betydning, da jeg kan skrive og tale akkurat som før.

Hadde den vært reel, så hadde også de andre lovene vært tilpasset dommen, noe det ikke er. Dette ble påpekt fra dag en av andre Advokater også.

Nå etter å ha gjennomgått tre rettsinstanser her i Norge er det med en trist følelse over hvor dårlig det er mulig å bli behandlet i det Norske rettssystemet!

Samt forsøkt fremmet til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i Frankrike der vi fikk avslag.

Når en tenker på Hans Nielsen Hauge så er det hva jeg og min familie har gått igjennom som blåbær.

Men allikevel, det vi har gått og går igjennom er et overgrep og ikke en rettstat verdig!

Jeg har faktisk tenkt på hva Hans Nielsen Hauge gikk igjennom for 200 år siden. Hans Nielsens Hauge navn lyser den dag i dag frem som det mest redelige og gode menneske som Norge noen gang har fostret frem. Men allikevel, ble han så dårlig behandlet, det som jeg opplever er bare det samme. Det er historien som gjentar seg, og de som gikk imot Hauge har for ettertiden blitt stående som mennesker som sto både Gud og Hauge imot. Slik er jeg overbevist vil ettertiden se også denne saken mellom meg og Meling på den ene siden. Og rampen som har gått imot meg og den Himmelske blogg, vil for alltid bli stående som noen tapere og utskudd.

Nå er selvfølgelig ikke det noe blåkopi som kan settes på meg og Hans Nielsen Hauge. Jeg har egentlig hatt 53 strålende år. Mens Hans Nielsen Hauge døde kun 53 år, etter 10 – 11 år i fengsel der han hadde blitt så ille behandlet at han egentlig aldri ble helt frisk etter fengsel oppholdet. Men det var som før slik som i dag at en prøver å stoppe Guds menn og kvinner ved en lov som dypest sett er for å stoppe en for å forkynne og meddele Guds ord og de åpenbaringer og tanker som Gud har gitt en. Her er historien lik, det var ved bl.a. konventikkelplakaten. På denne tiden var det forbudt ved lov for andre enn prester å holde oppbyggelige møter. Hans Nielsen Hauge kom derfor i myndighetenes søkelys. Han trosset loven, og ble fengslet. Vekkelseskristendom ble sett på som en trussel ikke bare for kirken men også for det verdslige maktapparatet. Vekkelse var en form for folkebevegelse som staten ikke hadde kontroll over, og det fantes derfor en rekke restriksjoner for fri livsutfoldelse for allmuen; Innskrenket trykkefrihet, forbud mot utenomkirkelige religiøse samlinger, og begrensninger for folks reiser og ferdsel. Hauge ble fengslet første gang i 1797. På grunn av alle fengselsoppholdene og den dårlige behandlingen de ga han, fikk han i ung alder dårlig helse. I fengslet fikk han ikke snakke med noen, han satt uvirksom, og han fikk heller ikke komme ut i frisk luft. Dette gjorde at han fikk både gikt og skjørbuk, og han mistet tennene og håret. I 1811 ble Hauge satt fri ved hjelp av sine innflytelsesrike venner.

Hva så med meg?

Her er jeg dømt for noe som bl.a. Brynjar Meling og mange andre mener er feil lovanvendelse. Det som er så spesielt med min sak, det er at jeg er siktet for å kalle Jan Aage Torp for spedalsk og horkarl. Under drøftelsene i både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett har drøftelsene nesten utelukkende vært lovanvendelse. Hør her fra YouTube der Meling forklarer seg:

Men hva skjer? Jeg blir dømt for å ha skrevet «for mye» om det samme noe som retten ikke har tatt stilling til eller drøftet. Kun noen løse udokumenterte tall i fra Jan Aage Torp og som ikke er nevnt i siktelsen. Med andre ord så kan en si at dommeren i Oslo tingrett som var Malin Strømberg Amble. I Borgarting lagmannsrett var det lagdommer Øystein Hermansen. Foruten var det lagdommer Bjørn Edvard Engstrøm og lagdommer Leiv Robberstad var tredje mann. Disse er egentlig dommere i fra «helvete» da de holder på med en fabrikkert og stygg dom imot meg og den Himmelske blogg.

Alle disse dommerne, spesielt i Borgarting lagmannsrett gav klart utrykk til Brynjar Meling under rettforhandlingene at de fulgte hans resonnement.

Men hva gjør de?

Det som ikke er i siktelsen, og som ikke har vært gjenstand for drøftelsen i retten.

At det er skrevet mye, ikke lite. Det legger de til grunn for å dømme meg.

Da Brynjar Meling argumenterte for feil lovanvendelse.

Brukte all sin tid og hele sin prosedyre på dette. Og dommerne gav utrykk for at dette var de enig med. Da, hvis de hadde vært noenlunde redelige og fair.

Så hadde de gitt utrykk for at dette var de ikke helt enig med ham, og gått på det som åpenbart har vært viktig i denne saken. Det er hvorfor vi har brukt så mye spalteplass. Men det gjør de ikke, som bare beviser at i mine øyne er politiet, retten og Torp er tre kriminelle som holder med hverandre for å ta «to rettskafne»!

Min familie som har holdt dette ut i nå over 5 år, fortjener også all beundring og støtte. De er fenomenale og herlige som har stått med meg 120 % gjennom hele denne prosessen, selv om den har vært stygg og ille imot meg og min familie!

Jeg vil rose min advokat Brynjar Meling for at han har en agenda, et prinsipp som han holder fast ved. Det er at det er brukt feil lovanvendelse imot meg, og det viker han ikke i fra.

Dette har flere andre uttalt seg om, noe som gjør at han ikke er alene om å mene dette. Som igjen gjør at kampen som vi kjemper tror jeg har gode muligheter å vinne frem om både Jan Aage Torp, Oslo politiet og domstolene har til dels vært ufine og holdt oss for narr og laget et skuespill ut av denne saken.

Det samme har advokat Jon Wessel Aas sagt ved flere anledninger. Her er noe av hva Wessel Aas har svart journalister:

Medierettsadvokat Jon Wessel-Aas reagerer på at brudd på Straffelovens paragraf 390a «for ved plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd å ha krenket en annens fred» ligger til grunn i saken mot pastor Jan Kåre Christensen.

– Jeg kan ikke kommentere detaljene i saken, men jeg synes i prinsippet at det er spesielt at denne paragrafen blir brukt, fordi det her er snakk om ytringer i en blogg. Christensen oppsøker altså ikke Torp på telefon, tekstmelding eller på annen måte direkte, men skriver hva han mener om ham som pastor i bloggen. Det ligger utenfor kjerneområdet den aktuelle bestemmelsen, sier Wessel-Aas, som understreker at han kun kjenner saken gjennom opplag i Vårt Land og ved å ha lest selve tiltalebeslutningen.

Wessel-Aas viser til at den nevnte bestemmelsen i straffeloven fra gammelt av er blitt kalt «telefonsjikaneloven».

– Det er klart at mobbing og trakassering i sosiale medier over tid kan gjøre at folk ikke orker å være der mer. Men jeg synes likevel det er viktig at domstolen ikke utvider straffebestemmelsen til å omfatte for mye. Det er et poeng å være så konkret som mulig når en skal begrense ytringsfrihet gjennom lovgivning, sier Wessel-Aas.

Utsagn som «å leve i hor» gjør det mer nærliggende å bruke injurieretten, mener advokaten. Injurier er avkriminalisert i den nye straffeloven og kan dermed kun danne grunnlag for sivilt søksmål. Det virker mer relevant i denne saken, ifølge ham.

– Jeg mener det er fare på ferde dersom paragrafen i straffeloven blir utvidet ved å legge til noe som ikke lenger er kriminelt, sier Wessel-Aas.

Offentlig person. – Hvilke konsekvenser kan en eventuell dom få?

– Dersom det blir en straffedom i tråd med tiltalen, mener jeg mye annet kan dømmes på samme måte. Det vil gjøre grensene for ytringsfrihet lite tydelige, noe som igjen kan føre til at folk unngår å ytre seg, svarer Wessel-Aas og viser til at det uansett finnes bestemmelser til vern mot usanne beskyldninger, krenkelser av privatlivets fred, trusler og oppfordring til vold.

Wessel-Aas peker på at Torp er en kjent skikkelse i Kristen-Norge og langt på vei i samme posisjon som mange politikere.

– Rommet må være større når det dreier seg om ytringer om offentlig personer.

Christensen er uenig i hvordan Torp praktiserer forholdet mellom liv og lære, altså hans tolkning av bibelske tekster, fremhever Wessel-Aas.

– Også der skal takhøyden være stor.

Ja til høyesterett.

Medierts- og ytringsfrihet ekspert, advokat Jon Wessel-Aas mener at uttalelsene til Christensen ikke er straffbare.

-       Det spesielle i denne saken er at man bruker straff etter en straffebestemmelse som i alle fall historisk og i sin kjerne skal ramme de mer direkte fredkrenkelser, sier han.

Wessel Aas mener det er mer naturlig å vurdere om blogginnleggene er ærekrenkelser?

Han viser til at Stortinget har en intensjon at ærekrenkelser skal være en sak mellom partene og derfor må forfølges gjennom sivilt søksmål med krav om erstatning.

Slike saker er ikke lenger en sak for politiet og påtalemyndigheter.

I prinsippet innebærer lagmannsrettens syn også pressens alminnelige publikasjoner kan straffeforfølges etter bestemmelsen om fredkrenkelser.

Han ser gjerne at Høyesterett tar tak i saken.

-       Dette prinsipielle lovtolkningsspørsmålet bør ideelt sett få sin avklaring i Høyesterett mener Wessel Aas.

(sitat slutt).

Nå viser det seg i ettertid at dette var rett, at lovanvendelsen brukt imot meg var kun for å få meg domfelt og prøve å skremme meg og likesinnede til taushet. Da den Norske Stat har ingen reel makt på nettet da jeg skriver egentlig på en Amerikansk blogg som er styrt av lovverket i USA, ikke Norge.

Rettsak 3

Det er denne saken jeg nå står i. Nå var dette tredje gang jeg er blitt dradd til retten for egentlig ingenting. Hovedpunktet under disse forhandlingene passet jeg på å at var «vanntett» da jeg også skrev på forhånd om dette, og snakket vel og lenge om det i retten. Men hva gjør Dommeren? Dette var den uredelige dommer Edvards Os. Jo, han dikter inne en løgnhistorie at jeg ikke har forstått hva jeg er blitt fortalt. Det minner meg om hva Jesus og disiplene ble utsatt for av løgner. Da Jesus hadde stått opp så ble vaktene som «sov» betalt å betale for å si at hans disipler hadde stjålet hans legeme. Løgnene til vaktene til graven for Jesus og tingrettsdommer Edvards Os er av samme alen.

Matt. 28. Men ved enden av sabbaten, da det lysnet mot den første dag i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven.  2 Og se, det kom et stort jordskjelv; for en Herrens engel fór ned fra himmelen og trådte til og veltet stenen fra og satte sig på den.  3 Og han var som et lyn å se til, og hans klædning var hvit som sne; 4 og av frykt for ham skalv de som holdt vakt, og de blev som døde.  5 Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: Frykt ikke! jeg vet at I søker efter Jesus, den korsfestede; 6 han er ikke her; han er opstanden, som han sa; kom og se stedet hvor han lå!  7 Og gå avsted i hast og si til hans disipler at han er opstanden fra de døde. Og se, han går i forveien for eder til Galilea; der skal I se ham. Se, jeg har sagt eder det!  8 Og de gikk i hast bort fra graven med frykt og stor glede, og løp avsted for å fortelle hans disipler det.  9 Og se, Jesus møtte dem og sa: Fred være med eder! Men de gikk frem og omfavnet hans føtter og tilbad ham. 10 Da sa Jesus til dem: Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea; der skal de få se mig. 11 Men mens de var på veien, se, da kom nogen av vakten inn i byen og fortalte yppersteprestene alt det som var skjedd. 12 Da kom disse sammen med de eldste og rådslo, og de gav stridsmennene mange penger 13 og sa: I skal si: Hans disipler kom om natten og stjal ham bort mens vi sov. 14 Og om det skulde komme landshøvdingen for øre, da skal vi tale vel med ham, og lage det så at I kan være trygge. 15 De tok da pengene, og gjorde som de blev lært; og dette rykte kom ut blandt jødene, og har holdt seg til denne dag.

Jesus hadde stått opp, men for at dette ikke skulle komme ut. Så ble det en motaksjon på dette. Da med løgner at disiplene hadde stjålet hans legeme. Dette ble vitnet av noe som sov. I vårt tilfelle er det tilsvarende løgner da det er mennesker som ikke har hørt samtalen min med vår saksbehandler, som sier at den aldri har funnet sted. Og har den funnet sted, så vet de hva som er blitt sagt, men ikke meg.

Her skriver jeg om saken:

Edvards Os skriver:

DOM fra Oslo tingrett 11 desember 2018

 

Saken gjelder gyldigheten av avslag på dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2 annet ledd. 

Før muren ble satt opp, var saksøker i kontakt med saksbehandler Lange i kommunen. De hadde to telefonsamtaler. Han spurte bl.a. om oppføring av mur på den gamle muren. Det kan ikke utelukkes at det i samtalen oppsto misforståelser eller uklarheter. Saksøker oppfattet det slik at han ble fikk bekreftet at det tiltaket ikke var søknadspliktig når det allerede var en mur der, og uansett burde kommunen ha veiledet på en annen måte ved å stille spørsmål, samt forklare hva som forutsettes og hva som må sjekkes. Den aktuelle saksbehandleren kjente eiendommen godt gjennom sin befatning med den opprinnelige byggesaken for de fire eneboligene og ferdigattesten for dette tiltaket. Kommunens veiledning har vært mangelfull og saksøker har derfor vært i god tro når han satte opp støttemuren.

Til støtte for påstanden har saksøkte i det vesentlige anført: 

Klager viser til at muren ikke medfører vesentlig ulempe. Vi er ikke enige i dette, siden det må anses som en vesentlig ulempe at hensynene bak planen vesentlig tilsidesettes. Det er for øvrig heller ikke et selvstendig argument for dispensasjon at ulempene er små, se Sivilombudsmannens uttalelse i SOM-2011-1023. Det må foreligge klare og relevante fordeler ved tiltaket for at det skal kunne gis dispensasjon. Fravær av ulemper er ikke nok.

Betydning av veiledningen fra kommunen. Tiltakshaver har oppfattet kommunens veiledning slik at støttemuren ikke var søknadspliktig. Slik veiledning gis på grunnlag av den informasjonen som tiltakshaver gir, og muntlig veiledning på telefon har ikke bindende virkning for kommunen. I dette tilfellet er det et stort avvik mellom hva som er tillatt etter regelverket, og hva som er oppført. Vi kan ikke se at det er sannsynliggjort at kommunen har gitt samtykke til en mur av denne størrelsen, plassert i regulert veigrunn. Tiltakshaver må selv bære risikoen for å ha oppført søknadspliktige tiltak uten tillatelse.

(sitat slutt).

Her er en triade av løgner, usannheter og fordreininger av sannheten. At en seriøs dommer kan skrive slik skjønner jeg ikke i det hele tatt.

For å ikke gå inn på alt her, så legger jeg ved mitt skriv til Oslo tingrett som Edvards Os overhode ikke tror på.

Sluttinnlegg/dokumentasjon til Oslo Tingrett, vedrørende sak imot PBE i Oslo, Staten v/Kommunal- og moderniseringsdepartementet             Oslo 21/11-2018

Rent juridisk er det Fylkesmannen stadfestelse av PBE vedtak vi klager på og vil ha omgjort til at vi får beholde bod, trapp og mur som det står i dag. At ikke PBE vedtak om vandalisering av vår eiendom ikke blir opprettholdt. Men omgjort til at alt skal bli stående uten forandring.

Mvh

Jan Kåre Christensen

1.)  Oslo kommune skriver dette i sitt vedtak.

Ingen brudd på veiledningsplikten etter fvl. § 11

Staten bestrider at det foreligger brudd på veiledningsplikten etter fvl. § 11. 

Saksøker hevder å ha fått muntlig godkjenning til å oppføre støttemuren fra kommunen flere ganger. Staten viser til Plan- og bygningsetatens brev av 30. januar 2017 til Byrådsavdeling for byutvikling hvor det angis at saksbehandleren det henvises til ikke har sagt at en mur av denne størrelsen plassert i regulert veigrunn er unntatt søknadsplikt. Det kan imidlertid ha blitt sagt at utbedring/tilbakeføring av opprinnelig mur langs veien ikke ville være søknadspliktig. Den eksisterende muren det vises til var en lav mur i stablestein og kan ikke sammenlignes med den oppførte muren. 

Forvaltningens veiledningsplikt må ses i lys av at veiledning i hovedsak foregår muntlig over telefon, og at opplysninger gis på et generelt grunnlag på bakgrunn av den informasjonen som tiltakshaver gir. Muntlig veiledning på telefon har ikke bindende virkning for kommunen, og tiltakshaver må selv bære risikoen for å ha oppført søknadspliktige tiltak uten tillatelse.

(sitat slutt).

Legg merke til at denne prosessen med veilederplikten som Oslo kommune mener de har gjort riktig, er stadfestet av Fylkesmannen og Sivilombudsmannen.

A.) «Saksøker hevder å ha fått muntlig godkjenning til å oppføre støttemuren fra kommunen flere ganger.»

Ja, jeg har fått veiledning flere ganger, her er hva som faktisk skjedde.

Vi flyttet inn her i 2012. I 2013 ringte vi ned til vår daværende saksbehandler Kaja Lange Aubert. Det ble ringt ned 2 – 3 ganger, for å være sikker på at vi gjorde det riktige.

Det er ikke lett å gjengi dette fem år etterpå, og når det var flere telefonsamtaler føles det som en når det er fem år etterpå.

Samt, at Oslo kommune har overhode ikke vært interessert å høre vår versjon, de hadde bestemt seg for 3 – 4 år siden at vi skulle få nei på alt.

Hva skjedde da med de telefonsamtalene vi hadde med vår daværende veileder Kaja Lange Aubert?

Mener å huske at vi ringte ned medio mai og august 2013? Det ligger fem år tilbake i tid, det er lenge siden og vanskelig å huske detaljert hvert ord slik det ble sagt, men etter min erindring svarte hun slik som dette.

Da spurte jeg om følgende, vi har satt opp trapp og har lyst å sette opp mur. Trapp mener jeg vi satte opp 2013, da vi før dette hadde hatt et tau som vi slengte oss ned på i Stormyrveien, og tro det eller ei, det er til dette nivået Oslo kommune har gitt oss pålegg om å gå tilbake til, at vi skal bruke et tau å slenge oss ned på veien med. Du tror det ikke, men slik hadde vi det før vi bygget trappa som Oslo kommune har gitt oss pålegg om å rive, fatte det den som kan.

Jeg spurte om hva som skal til for å bygge en mur, til det fikk jeg til svar at om det var bygget en mur der fra før, så var det ikke søknadspliktig å bygge en oppå den. Dette svarte Kaja Lange Aubert.

Jeg sa ja, og da svarte Kaja Lange Aubert at da var det ikke SØKNADSPLIKTIG DA DET VAR BYGGET EN MUR FRA FØR!

DETTE GÅR NOK BRA!

Jeg sa videre at vi ser for oss en mur på 1.5 meter og 1 meter gjerde.

Dette var ikke noe problem sa hun, da andre fra før av har høyere mur enn dere.

I 2013 ringte jeg til og med en ekstra gang, sånn for sikkerhets skyld og spurte om det samme, og de samme svarene ble gitt.

BYGGING OPPÅ GAMMEL MUR VAR IKKE SØKNADSPLIKTIG.

Så lenge det var en mur der fra før, så slapp vi å søke selv om muren ble annerledes. Med andre ord, vi fikk tillatelse i forkant av vår bygging av mur, Oslo kommune bryter Norsk lov ved å bestride dette.

PBE sier imidlertid noe annet nå, nemlig:

b.) «Det kan imidlertid ha blitt sagt at utbedring/tilbakeføring av opprinnelig mur langs veien ikke ville være søknadspliktig. Den eksisterende muren det vises til var en lav mur i stablestein og kan ikke sammenlignes med den oppførte muren.»

Oslo kommune har ikke overhørt denne samtalen.

Det har kun jeg og Kaja Lange Aubert, ingen andre.

Når Oslo kommune begir seg ut på å forklare hva som er blitt sagt i en telefonsamtale som de ikke har overhørt. Så gjør de to store feil her.

For det første så lyver de, og etterpå fantaserer de noe som de mener er blitt sagt. Dette i seg selv, gjør at hverken Oslo kommune, Fylkesmannen eller Sivilombudsmannen har noen troverdighet når de kan tillatte seg å begå slike brølere. Dette er også imot Norsk lov og vanlig anstendighet å dikte ting inn i et dokument.

Hadde den oppdiktede og løgnaktige fremstillingen som PBE her gir vært sann, så hadde vi selvfølgelig aldri satt opp mur.

Det er selvfølgelig renspikka løgn som PBE driver med.

Dessverre har både Fylkesmannen og Sivilombudsmannen latt dette passere, det forteller bare at deres troverdig i denne saken er lik null.

Hva har egentlig både Oslo Kommune, Fylkesmannen og Sivilombudsmannen gjort her? Når det kan fastslås med stor sikkerhet at alle offentlige etater ikke snakker sant og ikke er villige å ta innover seg at vi har fått muntlig godkjennelse, så innebærer det at deres generelle troverdighet slår helt avgjørende sprekker!

Ja, de svarer ikke på våre henvendelser angående dette, og når de det gjør så har de enten fabrikert enten en «sannhet» eller snakker usant og dikter opp hva som eventuelt kunne og er blitt sagt i flere telefonsamtaler de aldri har overhørt eller referert tilbake til Kaja Lange Aubert som gav oss muntlig tillatelse til å bygge.

Sluttkommentar:

Tenk, jeg er sikkert «Norges» snilleste og minst farlige mann, men til retten blir mann dradd. Dette er noe som følger med, å tjene Herren og leve med Gud.

Det er som det står i David sier det i en av sine salmer.

Salme 2. Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er?  2 Jordens konger reiser seg, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede: 3 La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!  4 Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.

Så drar de meg for domstolene med falske anklager og fiktiv anmeldelse etc. Det er ikke noe annet enn bibelens ord som går i oppfyllelse.

Matt. 10. 16 Se, jeg sender eder som får midt iblandt ulver; vær derfor kloke som slanger og enfoldige som duer! 17 Men vokt eder for menneskene! for de skal overgi eder til domstolene og hudstryke eder i sine synagoger; 18 og I skal føres frem for landshøvdinger og konger for min skyld, til vidnesbyrd for dem og for hedningene. 19 Men når de overgir eder, da vær ikke bekymret for hvorledes eller hvad I skal tale; for det skal gis eder i samme stund hvad I skal tale. 20 For det er ikke I som taler, men det er eders Faders Ånd som taler i eder. 21 Og bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal reise sig mot foreldre og volde deres død; 22 og I skal hates av alle for mitt navns skyld; men den som holder ut til enden, han skal bli frelst.

Legg merke til hva det står: «Men vokt eder for menneskene! for de skal overgi eder til domstolene og hudstryke eder i sine synagoger».

Det samme møter vi her hos Markus. «9 Men ta eder i vare! De skal overgi eder til domstolene, til vidnesbyrd for dem.»

Markus 13. 9 Men ta eder i vare! De skal overgi eder til domstolene, og I skal hudstrykes i synagoger og stilles for landshøvdinger og konger for min skyld, til vidnesbyrd for dem. 10 Og først må evangeliet forkynnes for alle folkeslag. 11 Og når de fører eder frem og overgir eder, da vær ikke forut bekymret for hvad I skal tale! men det som gis eder i samme stund, det skal I tale; for det er ikke I som taler, men den Hellige Ånd.

Selv Jakob, Herrens bror sier det samme. «Er det ikke de rike som underkuer eder, og som drar eder for domstolene?»

Jakob 2. 6 Men I har vanæret den fattige. Er det ikke de rike som underkuer eder, og som drar eder for domstolene?  7 Er det ikke de som spotter det gode navn I er nevnt med?