Nr. 2597:
På tross
av alle våre Olje-milliardær er det full krise i det offentlige Norge, har vi
tapt noe på veien for å bli så rike?
Bilde av Nav-direktør
Sigrun Vågeng. Det handler ikke om noen form for etikk og ansvar eller om
mangel på etikk og ansvar. Det handler om kun om hennes personlige vinning og
hennes pensjon.
Hun er 69
år, og vil gjerne vente til hun går av med planlagt pensjon ved 70 års bursdag!
Hun har 2 Millioner i lønn + pensjon som alle får når de blir 67 år.
Sakkeus
møtte Jesus, og her er hans vitnesbyrd.
Lukas 19. 8
Men Sakkeus stod frem og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av mitt gods gir
jeg de fattige, og har jeg presset penger ut av nogen, gir jeg det firdobbelt
igjen.
Når en møter
Jesus, og blir et «normalt» menneske så betyr redelighet mye mer enn annet.
Tror her har Sigrun Vågeng langt igjen, men det er håp for henne og alle andre
mennesker.
Forkynneren
7. 18 Det er godt at du holder fast ved det ene, men du skal heller ikke slippe
det andre; for den som frykter Gud, finner en utvei av alt dette.
Det er en
klar sammenheng mellom NAV-skandalene, justismordet imot meg x 2 ganger og de
rekordmange saker i Den Europeiske Menneskerettsdomstolen:
Det dreier
seg om at utøvende og dømmende makt har gitt blaffen i våre grunnleggende
menneskeretter, og sluppet unna med det.
Det er
derfor når slike ting skjer, å diskutere lønn sløsing av kalorier og
spalteplass. Fokuset er den elendige jobben de har gjort. Ikke den ene, men her
har Regjeringen sviktet ved Statsrådene og Statsministeren.
Alle som
jobber for de, alle har gått i samme «tåkeheimen»
Nav sjefen,
og alle som jobber for henne. Domstolene, og alle som jobber der. Dette er nok
bare toppen av et isfjell, hele det offentlige Norge fungerer ikke. Ingen
dommer imot noen kan vi egentlig være sikre er korrekte, sannferdige og til å
stole på.
Hele det offentlige
er et alt for stort system. Et monster uten sidestykke. En overbyråkratisert og
i stor grad dysfunksjonell mastodont, mer opptatt av kynisk og hensynsløst A4
paragrafrytteri enn å hjelpe folk og oppfylle sin reelle samfunnsfunksjon.
Dette kommer frem på utallige måter, gjennom folk som deler sine
skrekk-historier med offentligheten. Det er nok mange dyktige folk i denne
organisasjonen, som gjør sitt beste innenfor rammene som systemet gir, men hele
organisasjonen virker å være preget av mye usunn mentalitet i forhold til de
man skal hjelpe, enten det dreier seg om arbeidsledige, folk på attføring,
under arbeidsavklaring eller i forhold til uføretrygd eller sosialstønad. Dette
skal jo vært en «service-bedrift» det offentlige, drevet for å hjelpe folk,
ikke for å lage livet til et mareritt for folk de er ment å skulle hjelpe!
Hvor mye
kritikk må egentlig til, hvor mange skrekk-historier fra enkeltpersoner må
føres frem i offentligheten og hvor galt må det egentlig gå før politikerne tar
grep?
Nå må
politikerne sørge for opprydning i denne skakk-kjørte mastodonten og ukultur og
uheldig mentalitet som preger hele denne organisasjonen på systemisk nivå.
Men
problemet er at de er egentlig en del av det hele, hva må så da til?
Jeg vil kort
komme med noen små betraktninger hvordan jeg har opplevd egentlig hele det
kommunale og statlige systemet.
Da i fra
kommunen, til Fylkesmannen, Sivilombudsmannen, Politi og domstolene fra
tingrett, lagmannsrett og Norsk Høyesterett. Samt også media med TV, Radio,
aviser og det som skjer på nettet!
I følge
statistikken i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i Frankrike er Norge
det landet hvis en tar med landets innbyggere og deler det på befolkningen. Som
har mest saker imot seg, der BV saker i overvekt.
Men jeg tror
at det er like ille stilt i Norge i alle ledd, faktum er at Norge er blitt det
mest råtne og illeluktende landet i Europa når det gjelder korrupsjon og rettsikkerhet.
Ha tiltro
til det offentlige i Norge og at de dommene, behandlingene og hva det
offentlige har stelt i stand siden Norge ble EUS land i 1994 er som å tro på
Julenissen.
Det er rett
og slett en tragedie, og skadene er egentlig så store og uopprettelige at jeg
tror de alle fleste vil bare lukke øynene og tro at det er kun en vond drøm.
Men det er
ikke det, det er en virkelighet at Norge er på bunn i Europa ikke bare i
fotball, men også når det gjelder i den offentlige forvaltningen!
Tragisk!
Jeg er tror
jeg sikkert Norges snilleste og mest lovlydige mann, 2 ganger i retten med 2
tap. Eller for å si det på en annen måte, 2 Justismord imot meg!
Norge har
altså 6,6 saker mot seg i EMD pr. million innbyggere.
Sverige har
0,19 saker mot seg i EMD pr. million innbyggere.
Det betyr at
Norge har en ca. hyppighet som er 34,74 ganger høyere enn Sverige.
Det vil si
at Sverige må ha ca. 351 millioner innbyggere for å ha like mange saker i EMD
som Norge har i 2019.
Er ikke
frustrert eller oppgitt på mine vegne først og fremst
Men når jeg
leser om hvordan Tolga kommune stelte i stand med disse tre brødre som ble
umyndiggjort av en pengegrisk kommune. Nå NAV skandalen, og en enda verre
skandale og ille er hvordan Norsk barnevern er. Der er grufulle og farlige rett
og slett, og de får enda lov å holde på slik de alltid har gjort.
Sluttkommentar:
Rom. 3. 10
som skrevet er: Det finnes ikke en rettferdig, enn ikke en; 11 det finnes ikke
en som er forstandig; det finnes ikke en som søker Gud; 12 alle er avveket;
alle til hope er de blitt uduelige; det finnes ikke nogen som gjør godt, det
finnes ikke en eneste. 13 Deres strupe er en åpnet grav; med sine tunger gjorde
de svik, ormegift er under deres leber. 14 Deres munn er full av forbannelse og
bitterhet. 15 Deres føtter er snare til å utøse blod; 16 ødeleggelse og usælhet
er det på deres veier, 17 og freds vei kjenner de ikke. 18 Det er ikke
gudsfrykt for deres øine.
Dette er
vitnesbyrdet om oss mennesker slik vi er i oss selv. Dette er mitt vitnesbyrd
også. Med andre ord, det å være uærlig og løgnaktige er menneskets «vanlige»
standard. Derfor trenger vi å omvende oss, det er det eneste botemidlet. Alt
annet er håpløst!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar