Spørsmål 38:
Jeg er pinsevenn og jeg er blitt opplært til ¨tro at Gud døde på korset da Jesus var 100 % Gud, fra evighet til evighet som Faderen og den Hellige Ånd.
Pinsevenn
Svar:
Jeg tror ikke på den tradisjonelle treenighetslæren men det får du se på nettsiden vår for mer informasjon.
Jesus var ikke Gud på jorden men 100 % menneske, først etter oppstandelsen fikk han alt tilbake + mye mer.
Nært knyttet opp til villfarelsen i treenighetslæren om at Gud er en enhet av tre likeverdige personer, er forvirringen omkring Jesu menneskelige natur. Konsekvensen av treenighetslæren, hva gjelder Faderens og Sønnens natur i Guddommen, er som vi så ovenfor, at Sønnen egentlig ikke er Sønn og at Faderen egentlig ikke er Fader, da de begge betraktes for å være likeverdige i alle ordets betydninger. Dette er jo logisk, da en sønn ikke kan være en sønn hvis han alltid har eksistert samtidig med sin far og aldri har arvet noe eller mottatt noe fra hans fysiske substans. Konsekvensen av å tro at dette er tilfellet om Faderen og Sønnen, er at De fungerer i et gjensidig rollespill der De kun opptrer i noe som tilsynelatende er et Far-Sønn forhold, mens De egentlig bare er Gud. Dette får igjen konsekvenser for hvordan man betrakter Jesu natur som menneske, da Han, hvis Han er Gud på samme måte som Faderen er det, ikke kan dø. En naturlig konsekvens av et slikt syn blir at Hans menneskenatur ikke hadde de nedarvete og degenererte trekkene fra menneskeheten etter syndefallet, fordi hvis han hadde det ville det bety at Han faktisk og reelt døde fysisk på korset, noe som ville motstride synet om at Han ikke kunne dø. Dette kommer som en naturlig konklusjon da Sønnen fikk menneskenatur ved inkarnasjonen og kommer til å ha det til evig tid. Man drar den slutningen at i og med at Jesus er blitt menneske, måtte Han ha hatt syndfri menneskenatur når Han levde på jorden, da Jesus også etter oppstandelsen har menneskenatur i en verden der det ikke er spor av synd. Man ser bort ifra at Jesus først har denne syndfrie menneskenaturen etter oppstandelsen, en forvandling som også iht. Paulus kommer til å gjelde de frelste:
“Det blir sådd et sjelelig legeme, og det oppstår et åndelig legeme. Det er et sjelelig legeme, og det er et åndelig legeme.” (1 Kor 15:44)
Den falske forestilling omkring Jesu menneskelige natur, gir altså grobunn for å konkludere med at Jesu kors død var en del av det samme rollespillet som det angitte Far-Sønn forholdet i treenigheten, at Han ikke virkelig døde, men bare tilsynelatende på en abstrakt måte gav Sitt liv for menneskeheten. Som man ser så fjerner man i realiteten, med dette falske synet på Jesu menneskelige natur, det mest sentrale i hele kristendommen, nemlig at Jesus døde for våre synder. Og fjerner man Kristi offer for menneskeheten fra sin teologi, hvor mye kristendom er det igjen da? En slik holdning er uhyre farlig, også fordi det distanserer oss fra Jesus som det Eksempelet Han var i alle ting i det Han seiret over alle synder og fristelser i Sitt jordiske liv. Hele evangeliet er tuftet på hvordan Herren gjennom Sin frelsesplan frelser mennesket ut av all synd. Det er en stor satanisk villfarelse at Herren promoterer frelse fra synd uten et fullstendig oppgjør med og total frihet fra hvert enkelt syndig element i hvert enkelt menneskes liv. Hvis Satan lykkes i å framstille Jesu menneskelighet som forskjellig fra vår, undergraver han betydningen av oppgjør med all synd i våre liv, og forstyrrer Herrens gjenopprettelse av Hans bilde i oss. Man sitter igjen med en kristendom som i ord proklamerer Herren som sin Gud, men som i gjerninger ikke skiller seg vesentlig fra den øvrige ugudeligheten i samfunnet.
Apostelen Johannes så denne læren utvikle seg allerede på hans tid i det første århundret, og advarte mot den på det sterkeste:
“Hvem er løgneren uten den som fornekter at Jesus er Kristus? Han er Antikristen, han som fornekter Faderen og Sønnen. Hver den som fornekter Sønnen, har heller ikke Faderen. Den som bekjenner Sønnen, har også Faderen.” (1 Joh 2:22,23)
Johannes var også orientert om faren ved å nekte for at Jesus tok fallen menneskenatur ved inkarnasjonen:
“På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjød, er av Gud. Og hver ånd som ikke bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjød, er ikke av Gud. Og dette er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme, og som allerede nå er i verden.” (1 Joh 4:2,3)
Ordet “kjød” som er brukt her, er oversatt fra det greske grunntekstordet “sarx”, og betyr menneskenatur med alle dets svakheter og lidenskaper, og levner liten tvil om Jesu menneskelige side. Dette ordet er forøvrig også brukt i Joh 1:14 der det står at “Ordet ble kjød”.
Med andre ord: hvis noen benekter at Jesus virkelig og fysisk er Guds Sønn før og etter Han ble menneske, samt at Han tok på Seg fallen menneskenatur når Han ble menneske, er vedkommende ikke for noe annet å regne enn en vantro. Det er av høyeste betydning at de kristne kvitter seg fullstendig med det hedenske tankegodset som peker mot at Jesus er en slags guddommelig skuespiller som bare inkluderer oss i et virkelighetsfjernt rollespill når Han innstendig anmoder oss om å ta avstand fra all synd. Jesu kraft er virkelig. Hans guddommelighet er reell. Hans frelsestilbud står ved lag ved at vi tar imot Ham som den Han er, Guds virkelige Sønn og vår virkelige Bror.
1. Tim. 2. 5 For det er én Gud og én mellommann mellom Gud og mennesker: mennesket Kristus Jesus, 6 som gav seg selv som løsepenge for alle. Slik var hans vitnesbyrd da tiden var inne.
Jesus var ikke Gud på jorden men menneske. Men etter oppstandelsen fikk han alt tilbake + mye mer.
http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=dode-gud-paa-korset
http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=dode-gud-paa-korset
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar