mandag 10. november 2025

Nr. 3516: Hva NÅ Jan Kåre? Hva er videre vei etter min kone Berit Nyland Christensen døde kun 66 år gammel!


Nr. 3516:

Hva NÅ Jan Kåre? Hva er videre vei etter min kone Berit Nyland Christensen døde kun 66 år gammel!

 

https://blog.janchristensen.net/2025/11/nr-3509-jeg-og-min-kone-berit-nyland.html

https://blog.janchristensen.net/2025/09/nr-3508-minneord-om-min-elskede-og-hyt.html

https://blog.janchristensen.net/2025/09/nr-3507-na-er-det-opprettet-bade.html

https://blog.janchristensen.net/2025/09/nr-3506-fikk-siste-mte-med-min-kone.html

https://blog.janchristensen.net/2025/08/nr-3504-kona-mi-berit-nyland.html

 

Det er en stor sorgprosess jeg både har vært i, og er der fremdeles!

 

Det er med en stor forundring over meg selv, at jeg er kommet igjennom de godt to første mnd. etter Berit døde 28. august.

Det har vært, og er.

Mer krevende og vanskelig enn det jeg opplever jeg er i stand til å tåle.

Selv om Guds ord gir oss løfter på at Gud ikke vil føre oss inn i større vanskelighet enn vi kan tåle.

1 Kor. 10. 13 Ingen av de fristelsene dere blir utsatt for, er umenneskelige. For Gud er trofast. Han lar dere ikke bli fristet over evne. For når dere blir fristet, gir han dere også en utvei til å kunne stå imot.

1930 overs. 1 Kor. 10. 13 Eder har ingen fristelse møtt som mennesker ikke kan bære; og Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så I kan tåle den.

 

Grunnteksten står det ikke fristelse, men test eller prøvelsen skal å være i stand til å tåle [det].

 

Påkjenningen har vært formidabel, og er fremdeles meget krevende.

 

Men hvor og hvordan går veien videre?

 

Nå er det som å starte et nesten helt nytt liv.

Min identitet har ligget i hele mitt voksne liv i samlivet mellom meg og Berit.

Nå er det å stå på egne ben, og skape noe helt nytt.

Der jeg nå har kun minnene etter Berit.

Og våre tre felles barn. Og våre 9 barnebarn.

For meg den desidert viktigste person i mitt liv er nå hjemme hos Jesus.

 

Jeg er alene, og lever fremdeles!

 

Etter Berits alt for tidlige død.

Så er det veldig spesielt og ikke til hverken takle, tåle eller holde ut å ha blitt enkemann.

Etter 38 år i sammen, med alt det innebærer.

Så er det som å begynne på «bar bakke.»

Jeg er faktisk ikke lengre to, men blitt til èn.

Med Berit i Paradis, og jeg her på denne jorden.

Der jeg også må takle følelser og tanker som er nesten uhåndterbare, helt ute av kontroll.

For en krevende stilling å bli enkemann, slik er det jeg erfarer dette.

Singel og med et stort savn og tomrom er der jeg er i dag.

 

Hvordan komme videre? Det vet jeg ikke enda!

 

Akkurat nå er sorgen så overveldende.

Livet så vanskelig å takle, forstå og akseptere!

Selvbebreidelsene så store, intense og meningsløse og dumme valg som er blitt gjort for ingenting.

Jeg må virkelig jobbe knallhardt med meg selv.

Da det er så mye i meg som vil dra i feil retning.

Mine følelser, tanker og klare å akseptere at Berit er død.

Tanke kjøret er enormt.

Det er som en kvern til tider, om det heldigvis er noe mindre enn det var.

Men fremdeles er følelsene opp og ned, ikke stabile og gode.

 

Det er så mange ting en angrer på som eg blitt gjort.

Som en ikke kan få gjort noe med.

Prosessen er enormt krevende.

 

Jeg skal begynne i en sorggruppe i Ellingsrud Kirke her i Oslo

 

Jeg trener seks dager i uken.

Prøver å opprettholde et liv der jeg kommer meg videre.

Flere har invitert meg på middag, og mange andre ting som hjelper.

Har en som hjelper meg mye, ikke minst med praktiske ting.

Bl.a. bil. Så ja, jeg får også mye hjelp og støtte. Det varmer og gjør godt.

 

Jobber i gradert sykemelding. Som bussjåfør i Connect Bus i Vestby.

Prøver alt det jeg kan for å komme meg videre!

Livet må og kommer til å gå videre uansett hvordan jeg takler presset og situasjonen. Jeg er ikke død, men lever.

Om jeg faktisk kunne tenkt meg det var jeg som var død, og Berit hadde levd videre.

Tomrommet, ensomhetsfølelsen og en følelse av et kjempe nederlag at Berit døde så tidlig.

Meningsløsheten og urettferdigheten med dette er slitsom, og som en sten i en sko. Eller et rusk på øyet, det tar all oppmerksomhet og alle krefter.

 

Dette og alt rundt det hele, er for meg en prosess jeg må virkelig jobbe meg videre med.

For å komme meg både videre, og ut av det hele.

Så må du huske på at etter Berit døde, så er mange andre ting som er kommet opp.

Som er veldig krevende, som jeg ikke følte på så sterkt da Berit levde.

At jeg har ikke noe kjødelig slekt her i Oslo.

Familien min bor på Karmøy og i Danmark.

Ungene til meg og Berit bor i Bergen, Ørlandet og England.

Dette er en tilleggs belastning som er også noe jeg må forholde meg til.

Jeg står i en meget vanskelig prosess!

 

En ting som har hjulpet noe, er å tenke på alle gode minner.

Prøve å se tilbake på at jeg og Berit fikk tross alt mer eller mindre 38 strålende år i sammen.

Hva vi fikk oppleve i sammen.

All den kjærlighet, omtanke og oppmuntrende ord.

Ja, det er også mye å være takknemlig for.

At vi skal møtes igjen, og at Berit er i Paradis.

https://blog.janchristensen.net/2025/09/nr-3506-fikk-siste-mte-med-min-kone.html

 

Trenger din, og alles forbønn og støtte!

 

Etter dette skjedde her, så trenger jeg alles forbønn og støtte.

Det på alle måter.

For meg å miste Berit, er å miste det mest dyrebare i livet.

Bortsett fra Frelsen i Kristus Jesus.

 

Det er mange ting som nå er blitt krevende, ikke minst at familie bor så langt unna!

 

Det er nå en helt annerledes hverdag for meg som enkemann, og enslig.

Fra 38 lykkelige og storartede år med Berit.

Som nå, enkemann og enslig.

Skal klare alt på egenhånd, der nærmeste familie som jeg har kontakt med.

Bor på Eidsvoll, som er Berits familie.

Min familie bor på Karmøy og i Danmark.

Barna våre bor i Bergen, Ørlandet og England.

Jeg er nå faktisk etter Berit døde blitt bokstavelig talt alene.

Dette er for meg en helt ny og krevende situasjon.

For min del, så hadde jeg ikke sett dette for meg.

Men det er dette som nå er blitt hverdagen.

En dag der jeg må mer eller mindre forholde meg til meg selv.

Der jeg har både venner og arbeid.

Men familien i hverdagen etter Berit døde, er det ikke så mye av akkurat som enkemann og enslig.

Da jeg er eneste igjen da i Oslo. En gang var vi en familie, med meg, Berit og tre barn her i Oslo.

De har flyttet, og Berit er død. Jeg er alene tilbake!

 

Etter Berit døde, så oppleves det at det jeg har sådd, høster enn!

 

Det står i Salme 596 - Gud, når du til regnskap kaller

Gud, når du til regnskap kaller
meg for alt hva jeg har gjort,
finnes, akk, i hver en alder
livets tilsvar tungt og stort.
Skyld og gjeld og synd og brøde,
mange, mange tusen pund!
Herre, hvordan kan jeg møte
frem for deg i regnskapsstund?

 

Slik oppleves livet nå, at jeg får igjen for det livet som er levd.

Derfor vil jeg ta med et vers til.

For din nådetrone faller
jeg med ydmyk anger ned,
ber og roper og påkaller:
Herre, ha tålmodighet!

Jesus, kom med dine summer,
og min gjeld for meg betal!
Frels min sjel fra evig kummer,
be meg inn i himlens sal!

 

Her er det mange ting som byter imot for meg, EGENTLIG ALT!

 

Da er det godt å gjøre som det står i salmen.

Faktisk er hver setning og ord noe som treffer meg her.

Jeg vil gjøre som det står i salmen:

«For din nådetrone faller jeg med ydmyk anger ned, ber og roper og påkaller:
Herre, ha tålmodighet!»

 

Alle mine og Berits feilsteg, synd og tilkortkommenhet kommer nå opp i meg.

Dessverre ser jeg i ettertid at det er alt for mange handlinger som skulle vært ugjort.

Og alt for mange handlinger som skulle vært gjort, er ugjorte.

Dette smerter nå så veldig. Etter 38 år i sammen så er nå det vi gjorde og det liv vi levde som ektepar.

Historie, og en må bare forholde seg til det.

Og akseptere det, og komme til Gud på nytt med alt.

Selv synd og feilgjorte handlinger, må en legge innforbi Nådens trone.

La Guds ord gjelde.

 

Fra mine bibelkommentarer Hebreerbrevet 4. 14 Da vi nå har en stor øversteprest som har gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen!

Prestene og Ypperstepresten virket i templet og i Jerusalem på en periode av ca. 1500 år. Preste tjenesten begynte i Siloa og etter Kong David inntog Jerusalem ca. 1000 år f.kr ble tjenesten i Jerusalem til år 70 e.kr da Templet ble jevnet med jorden. Men Jesus gjør tjeneste i selve himmelen for vår skyld.

15 For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd.

At Jesus ble menneske fullt ut gjør at han forstår oss også fullt ut og er i stand til være vår talsmann og forbeder innforbi Faderen. Men grunnen for det var at han var og er uten synd!

16 La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid.

I den gamle pakt var alt beroende på presten og Ypperste presten. Hva de gjorde for deg innforbi Guds ansikt. Men i den nye pakt er alt beroende på hva Jesus gjør innforbi Faderen og at vi ikke skusler bort muligheten vi har i Jesu blod og komme innforbi Faderen med alt og få bønnesvar og hjelp i den rette tid.

Hebr. 10. 19 Så kan vi da, brødre, i kraft av Jesu blod med frimodighet tre inn i helligdommen.

 

Bilde av meg og Berit, som var ikke bare min ektefelle.

Men min nærmeste venn, søsken i troen. Hun var rett og slett alt for meg, og min klippe.

Nå står jeg uten nære slektninger her i Oslo. Det er krevende.

Jeg og Berit hadde hverandre. Det kompenserte egentlig for alt.

Nå, etter hun er død er det som alt er blitt helt forandret.

Hvordan takle dette og gå videre?

Jeg trenger forbønn og all støtte som er mulig å få.

  

 

 

Sorgperioden de 2 første mnd. etter Berits død har vært enormt krevende!

 

Selv om jeg ikke har sovet en natt godt, har jeg ikke tatt noen sovemedisiner.

Det tror jeg er riktig hvis en kan avstå.

Komme inn i et avhengigs forhold til medisiner og annet.

Skapet på lengre sikt større og mer vanskeligheter er min filosofi.

Hvis en må, så må en. Men her har jeg bare tenkt at alle tanker, følelser og nedbrytende krefter må bare slite og herje med meg.

Så kommer det en ny morgendag. Selv om det ser ut som alt er mørk, svart og ute lys i tunnelen. Taler skriften om det motsatte. Derfor har jeg hele tiden prøvd bare å la disse kreftene får herje i meg.

Jeg har kjent på sorg, savn og herjinger.

Latt det rive og slite i meg morgen, middag og kveld. Slik at jeg kan leges kontrollert og kanskje om mulig komme tilbake til en hverdag igjen?!

 

Job 35. 14 Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må bie på ham.

19. 10 Han bryter mig ned på alle kanter, så jeg går til grunne, og han rykker op mitt håp som et tre.

 

Sluttkommentar:

 

Jeg må bare innrømme at tiden etter min Elskede og trofaste hustru Berit døde. Har vært den desiderte mest krevende tid i mitt liv.

Det er ikke noe som kan sammenlignes med alle de tusen «kniver» som har vært «kjørt» i mitt bryst.

Som har vært der 7 dager i uken. 24 timer i døgnet, rett og slett konstant.

Der jeg har ikke levd, men kun eksistert!

Håper, ber og søker jeg Gud for å komme videre.

Trodde ikke det var mulig å kjenne så mye smerte, savn, selvbebreidelse og alt som er innbefattet i sorg, smerte og lidelse over tap over en ektefelle.

Derfor ønsker jeg forbønn, støtte og alt som en kan bidra med.

Det er også utfordrende nå med en inntekt.

Alt må en bare legge i Guds og Jesu hender.

Jesus selv sier det i Matteus 28. 18 Og Jesus trådte frem, talte til dem og sa: Mig er gitt all makt i himmel og på jord;

 

Når Jesus ha all makt, så innbefatter det også at han kan hjelpe en enkemann

 

Nå når jeg er alene, så er jeg glad for all støtte og forbønn.

Det å også kun ha en inntekt, og drive på som jeg gjør.

Hjemmeside, blogg, Youtube kanal er mye mer.

https://www.janchristensen.net/

https://www.youtube.com/user/smyrnaoslo

 

Så er det noen som har støttet meg også økenomisk.

Jeg trenger også den støtten.

Der den som ønsker og vil, kan støtte meg også der.

Da jeg er i en utsatt posisjon med å kun ha min egen inntekt nå etter Berit døde.

Der jeg som sagt er uten å gå for langt, en som trenger hjelp og støtte for å fullføre det løp, kall, oppgave og tjeneste som Gud har gitt meg.

 

Efes. 6. 18 Be til alle tider og la all bønn og påkallelse være av ånden. Vær våkne slik at dere selv alltid kan holde ut i påkallelse for de hellige.

19 Måtte ordene bli gitt meg når jeg åpner min munn slik at jeg frimodig kan gjøre kjent budskapets mysterium.

20 Det er det jeg er en tjener for, i lenker, ved at jeg frimodig må tale om det.

 

Her er kontonummeret i Nordea 66340587732

Vær velsignet i den Herre Jesu Kristi Navn!

2 kommentarer:

Anonym sa...

Du har min medfølelse og jeg ber for deg, Jan Kåre. Gud velsigne deg.

Jan Kåre Christensen sa...

Takk, det varmer.
Nå er jeg helt alene i Hovedstaden.
Nærmeste slekt som jeg har kontakt med, er Berit sin søster på Eidsvoll.
Etterpå der må jeg dra minst 50 mil for å treffe slekta mi.
Dette er nitrist for meg som er så i behov av sosial og familie kontakt. Må klare alt nå helt alene etter nesten 40 år hver dag I sammen med min Elskede Berit.