Nr. 3506:
Fikk
siste møte med min Kone Berit Nyland Christensen i dag 1 uke etter hennes død!
https://blog.janchristensen.net/2025/08/nr-3504-kona-mi-berit-nyland.html
https://blog.janchristensen.net/2025/09/nr-3505-da-er-det-bestemt-at-det-blir.html
I dag ble
min kone ført fra A Hus der hun døde for 1 uke siden 28 August 2025
Jeg fikk
møte min kone i dag på Helsfyr her i Oslo i en såkalt syning som det blir kalt.
Nå er det en
snau uke til begravelsen i Østre Aker kirke onsdag 10 September kl. 12!
Det å være
alene der min kone lå død, der jeg ikke vil offentliggjøre noen bilder av
dette.
For meg
personlig mitt oppe i det hele, var det en spesiell opplevelse å se min kone
død etter 38 års samliv.
Når vi har
levd så tett på hverandre, og delt alt.
Der vi har
fått 3 barn og 9 barnebarn.
Delt troen
på Jesus, og alt. Ja, absolutt alt.
Vi kjørte da
fra A Hus i Lørenskog til Helsfyr her i Oslo.
Til Østre
Gravlund Helsfyr der Berit ligger frem til begravelsen om 6 dager.
Etter hvert så
kommer også mer gode tanker opp i meg.
Der jeg er
så takknemlig for alt.
Men det
aller største, er at Berit nå er i Paradis i sammen med Jesus og alle de
hellige som er døde i troen.
2 Tim. 4. 6 Jeg
lar meg gladelig ofre, for tiden for min bortgang står for tur.
7 Jeg har kjempet den gode kampen, jeg har fullført
løpet og holdt ut i troen.
8 Til slutt venter det en rettferdighetens seierskrans
på meg, den som Herren, Den rettferdige dommeren, skal gi meg på den dagen. Og
ikke bare til meg, men til dem som har elsket hans tilsynekomst.
Berit er nå ferdig med alle strider,
kamper, seirer, nederlag og alt som hører dette jordlivet til. Nå venter hun
kun og alene på sluttfrelsen og seierkransen!
Berit fikk en best mulig inngang til paradiset.
Der hun hadde 0 frykt for døden og alt som ventet henne.
Hun døde med meg og barna rundt seg.
Les her, til trøst og oppmuntring.
Av Øivind Andersen
“Kostelig i Herrens øyne er hans frommes død.” Sal 116, 15
Det som er kostelig i Herrens øyne må i sannhet være verdifullt. Det er
ikke hva som helst Herren vurderer høyt. Men her hører vi at han vurderer sine
frommes død høyt! Det er himmelvid forskjell på når en som hører Herren til,
dør, og når et verdslig menneske dør.
Hvor er de døde i tiden mellom døden og oppstandelsen?
Det er en oppstandelse for alle mennesker. De frelste skal stå opp til
livets oppstandelse, de fortapte derimot til dommens oppstandelse. Joh 5, 29.
Men hvor er altså de døde før dette skjer?
Her taler Guds ord meget klart. De som ikke lever med Gud, kommer i
dødsriket. Der er det stillhet. Ingen lover Herren i dødsriket. (Salme 115, 17)
Der holdes de døde i forvaring til dommens oppstandelse. 2 Pet 3, 7.
Ganske annerledes er det med dem som lever med Gud. De kommer ikke til
dødsriket når de dør. De er “borte fra legemet, hjemme hos Herren.” 2 Kor 5, 8.
De kan vitne og si med tanke på døden: “Jeg skal vandre for Herrens åsyn i de
levendes land.” Sal 116, 9. Som en motsetning til dem som farer ned i
dødsrikets stillhet, vitner de: “Vi skal love Herren fra nå av og inntil evig
tid.” Sal 115, 18.
Apostelen Paulus vet at når han forlater dette liv, skal han være med
Kristus.
Vi taler ofte om å leve for Herren. Vi tenker mindre på at når vi dør,
da dør vi også for Herren! Rom 14, 8.
En kristen unngår ikke den legemlige død, hvis han da ikke lever til
Jesus kommer igjen. Men han dør ikke, når han skilles fra legemet. Han går til
Jesus!
Jesus er oppstandelsen og livet! Derfor sier han om alle dem som tror
på ham: “Om han enn dør, skal han dog leve!” Joh 11, 25.
Døden er den store frigjøring for alle som tror på Jesus. Derfor er den
høyt vurdert hos Gud. Det er Guds vilje at også vi som tror på Jesus, skal
vurdere den høyt!
(Fra andaktsboka “Ved kilden”, Lunde Forlag Oslo 1977, 24. mars)
