Sider

søndag 14. desember 2014

Nr.979: Emanuel Minos!

Nr.979:
Emanuel Minos!

Jeg skrev noen artikkler om Emanuel Minos som jeg nå relanserer p.g.a. at nå er han død og det har snart gått 1 mnd. siden. Det trengs noen korrigerende stemmer, han var dessverre ikke den «Guds» mann som mange mente han var.
Jeg skriver ikke om ham som privatperson, men for hva han forkynte, eller unnlot å forkynne. Her kommer noe av hva jeg har skrevet om Minos:


Emanuel Minos forkynte også på Livets Ord, uten å fortelle de sannhetten. Dette er bare en av mange, mange ting som viser at Minos slo av på Guds ord og sannhetten for å komme inn over alt, trist!

 

Emanuel Minos død – legg merke til avslutningen av hans liv!

Emanuel Minos ble syk og søkte hjelp hos den falsk profeten Jan Hanvold.
Her er Emanuel Minos avbildet i sammen med den falske profeten Jan Hanvold, å holde på slik Minos gjorde er Bileams vei som jeg har skrevet flere artikkler om som jeg anbefaler dere å lese hvis dere vil skjønne og forstå hvorfor jeg skriver og preker som jeg gjør. David Østby er tredje person på bilde.


Guds ord sier: Hebr. 13. 7 Glem ikke lederne deres, de som talte Guds ord til dere. Tenk på deres liv og utgangen det fikk, og ta deres tro til forbilde!

Emanuel Minos åpenhet imot alt og alle, uten å advare vranglærere og de som lever i synd er ikke noe annet en Bileams vei som Judas og Apostelen Peter taler om.

Judas brev 11 Ve dem! De har slått inn på Kains vei og har kastet seg ut i samme villfarelse som Bileam, som var ute etter egen vinning. De har gjort opprør som Korah og gått til grunne.

Hva gjorde Bileam? Han åpnet ikke opp direkte for vranglære, men for synd. Han lot det ikke være så nøye, akkurat som Minos. Han kunne samarbeide endog med en ekteskapsbryter som Jan Hanvold og så mye annet jeg ikke vil nevne mer da han er død.

Skriften sier: Hebr. 13. 7 Glem ikke lederne deres, de som talte Guds ord til dere. Tenk på deres liv og utgangen det fikk, og ta deres tro til forbilde!

Minos var syk i flere år før han døde, dette tror jeg som alle andre kristne i århundrer er en Guds advarsel med å være mye syk før en dør. Og i sin sykdomsperiode både lagde han programmer med den Jan Hanvold og endog søkte forbønn hos ham. Dette er ikke noe annet enn en stor villfarelse som en må ta sterk avstand i fra.

Emanuel Minos «overdrev» forkynnelse av Jesu gjenkomst!

Minos mente at Jesu gjenkomst var en så viktig sannhet at nesten alt annet ikke hadde betydning. Dette er villfarelse. Alle sannheter i Guds ord er viktige, ingen sannheter skal gå på bekostningen av noen andre. Hele Emanuel Minos teologi er det bare å stille et meget stort spørsmålstegn bak, det er egentlig villfarelse med å godta t.o.m. Jan Hanvold og så mye annet som er villfarent.

Hva med Minos forkynnelse?  Forkynnere og lærere skal bli desto strengere dømt, sier Skriften. Det er skummelt når en tenker på det, der bør vi virkelig tenke etter. Her i Norge har vi et stort, stort privilegium at vi lever i fred og trosfrihet. Men desto større er også ansvaret for å forkynne sannhet framfor alt. Å være en kristen i denne verden er å gå i motbakke og svømme som laksen mot strømmen. Det er mot hva det verdslige livet tilbyr. Bare Gud vet, men jeg tror ikke det går så bra med et slikt slaraffen liv og tjeneste. Er man på den smale vei når man samarbeider med vranglærere og ikke forkynner mot synd?

Sluttkommentar:
Har skrevet såpass mye om Emanuel Minos da han levde, og nå når han er død er det selvfølgelig trist for hans familie og venner. Men hva han sto for på det åndelige område er det bare å si en stor tragedie og vondt. Vet at det mange som er uenig med meg her, men så er jeg enig med Minos i en ting at det var en åndsutgytelse som finner sted. En åndsutgytelse av padde ånder er det vi i dag ser der «alle» er innfiltrert av den onde.

2 Tess. 2. 7 Lovløsheten virker allerede med sin kraft, men i hemmelighet. For han som ennå holder igjen, må først bli ryddet av veien.  8 Da skal den lovløse åpenbare seg, han som Herren Jesus skal utrydde med pusten fra sin munn og tilintetgjøre den dagen han kommer i herlighet.  9 Når den lovløse kommer, har han sin kraft fra Satan og virker med stor makt og med under og falske tegn. 10 Med all slags urett forfører han dem som går fortapt, fordi de ikke ville elske sannheten så de kunne bli frelst. 11 Derfor sender Gud over dem en villfarelse som gjør at de tror løgnen. 12 Slik skal de få sin dom, alle de som ikke trodde sannheten, men hadde sin glede i uretten.

Minos godtok dessverre lovløsheten da han kunne gå så langt å samarbeide med Visjon Norge og den falske profeten Jan Hanvold, en tragedie etter min mening.

2 Pet. 14b. De forfører svake sjeler, og i sitt hjerte kan de kunsten å kare til seg. Under forbannelse er de! 15 For de har forlatt den rette vei og gått seg vill. De følger i samme spor som Bileam, Bosors sønn, han som elsket urettmessig vinning. 16 Men han ble vist til rette for sin misgjerning; et stumt esel talte med menneskestemme og stanset profeten i hans galskap.

Nå ble Minos ikke stoppet i sin galskap før han døde, trist det skulle gå så langt. Han advarte aldri imot noe eller noen, t.o.m. den falske profeten Jan Hanvold samarbeidet han med. Da er en blitt temmelig nedsyltet i demoners lære og forførende ånder.

Legg merke til ordlyden: «de har forlatt den rette vei og gått seg vill».

Hanvold og Visjon Norge finnes, og andre falske profeter. Men at en samarbeider aldri med slike, gjør en det så vil en for eller siden ende som Bileam, Minos og andre. Dette var et trist liv og tjeneste som er avsluttet, men ta lærdom og stå for Gud og Guds ord. Og samarbeide eller lefle med falske profeter som Jan Hanvold og andre er Bileams villfarelse!

Kunne ha skrevet så mye mer, men får avslutte her. Minos liv, tjeneste og virke er ikke noe til etterfølgelse på noen som helst måte. Å kritisere og advare imot Minos avslutter jeg her, og diskusjon om han og hans virke gidder jeg ikke. En får lese og ta det til etterretning det jeg skriver. Eller så får du overse det, det blir ingen opprivende diskusjon om dette tema i respekt til hans familie. Men siden jeg har skrevet om Minos før han døde – og advart imot ham. Så synes jeg det er passende at jeg tar en avslutnings artikkel der det ikke finnes noen tvil at samarbeid med falske profeter og mye annet rart og ubibelsk Minos gjorde, «fortjener» fremdeles å bli advart imot!

Og det er trist å se at kristen Norge er blitt som en «mafia-gjeng» der en ikke lengre kan advare imot noe eller noen før en får et stempel at en er negativ, dømmende etc. Det er jeg så vist ikke, men jeg holder frem Guds ord, det akter jeg også å gjøre i fortsettelsen, uansett hvilke og hvilken mening og reaksjon jeg får imot meg. Guds ord er det avgjørende for meg, og bør og skal være for alle andre også!

Dette skriver Jon Kjølberg:
Ikke desto mindre forundret jeg meg over at han (ulik Barratt) nærmest kunne kvie seg for å tale om helliggjørelse!

Tar med til slutt hva Torstein Langesæter skriver: At Minos hadde engasjerte talar er utan tvil riktig. Men var det riktig det han forkynte?

Alle hyller Emanuel Minos etter hans død – men mannen døde som en åndelig krøpling!

Nå etter Minos død så virker det som det er som å «banne i kirka» å si noe negativt om Emanuel Minos. Selvfølgelig skal en prøve å dempe seg siden mannen nå er død og familien skal få sørge mest mulig i fred. Men hva han gjorde og lirte av seg på talerstolen de siste 20 årene av sitt liv er egentlig en stor, stor tragedie. Han døde som en åndelig krøpling der han gikk så langt å være en av Jan Hanvold og Visjon Norge fremste støttespillere og t.o.m. i fjor da han ble syk søkte forbønn hos Hanvold. Dette er riktig å advare imot da Hanvold er Norges svar på Simon Trollmannen.

Peters konfrontasjon med Simon. Simon i svart til høyre. (Avanzino Nucci, ca 1620).

Her er noe utdrag av hva jeg har skrevet om Minos, les selv. Dette til advarsel for å ikke gå inn på samme vei, det straffer seg. Og ikke døm meg, men sett deg ned og be og reflekter over hva jeg skriver. Er du ikke enig, greit. Er du enig, så ikke gå på samme vei og søk omgang med trollmenn og andre som lever i synd og driver med vranglære.

Kardinalsynden til Emanuel Minos var ikke hans forkynnelse, mens hans holdninger til vranglære og synd!

Når Hanvold kan skryte Minos opp i skyene, så kan jeg fortelle sannheten at Minos leflet med verden, synden og Satan!

Minos utviklet en type kristendom som er veldig farlig. Vi har hørt «hensikten helliger midlet» eller «målet helliger midlet». Det ser ut som dette var parolen for Minos og derfor ble han så overmåte populær. Aldri stå for noe, da kan hvem som helst nå langt i disse frafallstider. Det var en gruppering her i Norge for en del år siden som evangeliserte ved at damene også kunne selge kroppen sin bare de vant nye tilhengere til sekten sin. Dette er selvfølgelig ytterliggående, men det var langt på vei denne type kristendom Minos var med å innføre som Guds ord advarer imot på det sterkeste.

Bileam und der Engel, Gemälde von Gustav Jaeger, 1836
Guds ord advarer oss imot å ikke innlede noe forhold til andre en de som står for Gud og Guds ord som troende.

2. Kor. 6. 14 Gå ikke under fremmed åk sammen med slike som ikke tror! For hva har rettferd med urett å gjøre, og hva har lyset til felles med mørket? 15 Hvordan kan Kristus og Beliar bli samstemt? Hva har en troende felles med en vantro? 16 Hvordan kan Guds tempel og avgudene forlikes? Vi er jo den levende Guds tempel, slik Gud har sagt:
           Jeg vil bo og vandre midt iblant dem,
           jeg skal være deres Gud,
           og de skal være mitt folk.
17 Derfor sier Herren:
           Dra bort fra dem
           og skill dere fra dem.
           Rør ikke noe urent!
           Da vil jeg ta imot dere,
         
    18  jeg vil være deres far,
           og dere skal være mine sønner og døtre,
           sier Herren, Den allmektige.
7. 1. Mine kjære, når vi har disse løftene, så la oss rense oss for all urenhet på kropp og sjel og fullføre vår helliggjørelse i ærefrykt for Gud.

Men overfor verdens mennesker skal vi være rause, de lever og vandrer i mørke.

1 Kor. 5.  9 Jeg skrev i brevet til dere at dere ikke skal ha noe å gjøre med folk som lever i hor. 10 Jeg mente ikke alle i denne verden som driver hor eller er grådige, eller er ransmenn og avgudsdyrkere. Da måtte dere jo gå ut av verden. 11 Det jeg mente med det jeg skrev, var at dere ikke skal omgås en som kalles bror, og som likevel lever i hor eller er grådig, eller som er en avgudsdyrker, spotter, drukkenbolt eller ransmann. Slike skal dere heller ikke spise sammen med. 12 Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere skal dømme? 13 Dem som står utenfor, skal Gud dømme. Få da den onde bort fra dere!

Minos blandte dette, som er en katastrofe. Vi skal være rause overfor verdens barn, men innad i menigheten skal vi ikke være det. Der skal vi ikke tillatte hverken synd eller vranglære. Minos sviktet her igjen og igjen. Selv da han ble syk søkte han forbønn hos trollmannen Hanvold. Dette vil jeg på det sterkeste advare imot.

Våre holdninger sier mange ganger mer enn våre ord.

1 Tim. 4. 12 La ingen forakte deg fordi du er ung, men vær et forbilde for de troende i ord og livsførsel, i kjærlighet, tro og renhet.

I livsførsel og renhet skal vi være et forbilde. Minos levde selv «rent» så langt jeg vet, men allikvel så åpnet han opp for mer synd og vranglære enn noen andre med sine holdninger overfor de som levde i synd. Minos dessverre var som Bileam, dette er tragisk, veldig tragisk.

La meg forklare litt om Bileam Beors sønn som Minos ble en etterfølger etter.
Bileam kunne ikke forbanne Israel, men han fikk Israels barn til å skjenke ungdommen og holde en dansefest i sammen med hedenske kvinner. Som ble en kolossal utskeielse der utenomekteskapelige sex da florerte. Dette ble til dom for Israel og 23.000 unge Israelitiske gutter ble drept og en hel del av hedningen kvinnene. Dette viser at våre holdninger betyr like mye som hva vi selv lever, lærer og forkynner. Vi kan ikke forkynne imot synd og samtidig åpne opp for de personene som lever i synd. Vi kan ikke forkynne imot vranglære og samtidig åpne opp for de som driver med vranglære. (les 4 Mosebok 20-25).

Tar med en artikkel av Bileams vei
av Mikkel Vigilius, Danmark

Profeten Bileam fremstilles som et advarende eksempel på frafall. Både Peter (2. Pet.2,15 ) og (Judas v.11 ) advarer oss mot at slå ind på Bileams vei. Bileams synd bestod i at tilsidesette Guds enkle og klare ord for en personlig gevinst. Det er ransagende at se, hvordan det skjedde; ved små skritt, nesten umerkelig, men ikke desto mindre katastrofalt. Det er en gammel beretning og samtidig uhyre aktuelt.

    Den hedenske kong Balak sender bud til Bileam for at få ham til at forbande Israels folk (4 Mos 22). Utsendingene lover ham en god lønn, og Bileam er tydeligvis fristet. Men Gud kommer i en drøm og giver ham klar beskjed: ”Du må ikke gå med dem! Du må ikke forbande folket, for det er velsignet” (4. Mos.22,12 ).

    Allikevel tar Bileam dagen efter det første skritt ind på ulydighetens vei. Han vil ikke direkte trosse Gud. Det tør han ikke. Men han vil heller ikke som en lydig profet bøye sig for Guds ord, giøre sig til ét med det og myndig hevde det over for andre. Hans svar til Balaks folk lyder: ”Drag hjem til deres land, for Herren vil ikke la meg gå med dere” (4 Mos 22,13).

Bileam lar ikke utsendingene være i tvil om at han selv er på deres side. Han kan godt forstå dem, og personlig ville han gjerne følge dem, men Herren vil dessverre ikke lade ham gjøre det!

Hvilken kristen kjenner ikke fristelsen til at tale på denne måde? Forkynnere møder fristelsen til stadighet. Meget af det, vi skal si vekker mostand hos våre tilhørere. Det er svært at tale om Guds vrede, og hårdt at gi veilednings i spørsmål, hvor Bibelens ord virker ute av kontakt med vor tids holdninger. Vi merker ikke kun en kritisk reaksjon utefra, men også innefra – fra våres eget hjerte og følelsesliv. Og hvad er da mere naturlig end at gi utrykk for dette i våres forkynnelse: ”Jeg forstår jer godt! Jeg synes også det er urimeligst og urettferdig. Jeg kan slet ikke bære det. Hvis det stod til mig, skulle det være helt annerledes! Men Gud har dessverre sagt.”

Hvad skjer når vi taler slik? Vi får en gevinst! Vi unngår, at motviljen mod budskapet vender seg mot oss selv. Vi kan fremtrede som varmhjertede, gode og følsomme mennesker. Så kan det godt være at våre tilhørere vender seg mott Gud og hans ord, men vi går fri! Det er jo tydelig for alle, at vi heller ikke selv bryr os om det, som ordet sier! Vi har et bedre hjerte end Gud!

Jo, vi oppnår en stor gevinst. Men våre tilhørere betaler også en stor pris. De går glip af å møte Gud som han er! Den Gud, der forener hellig strenghet og evig kjærlighet på en måde, som overgår vår erkjennelse og ikke kan rommes af våre følelser. Den Gud, som taler både lov og evangelium og mener begge dele! Den Gud, man ikke modererer og redigerer, men bøyer seg for og gir rett – og derved frelses!

Poenget er ikke, at vi ikke må være ærlige over for os selv og Gud om våres motvilje mod og smerte ved at skulle predike de anstøtelige og dømmende sider af Guds ord. Jeremias var hudløst og befriende ærlig på dette område (Jer.20,7-18 ). Men det var ikke noget, han tog frem i sin forkynnelse til de uomvendt. Her gjorde han sig til ét med ordet, og opplevede derfor som de andre profeter og apostel, at motviljen mod Gud rettede sig mod ham. Som David formulerer det: ”Meg har spotten ramt fra dem, der spotter deg” (Slm.69,10 ).

    I beretningen om Bileam hører vi videre, at Balak sender andre og mere fornemme utsendingen af sted med løfter til Bileam om en rikelig betaling, hvis blot han vil forbande Israel. Der er for så vidt intet nytt i deres forespørsel, og Bileam har én gang fått Guds klare og enkle svar. Han hørte og forstod det første gang. Men i samme grad han retter blikket mod muligheten for at blive anerkjent blandt de fornemme og oppnå en stor økonomisk belønning, fortoner det seg stadig mere urimelig, at denne vei er lukket for ham. Allerede før han har talt med Gud, har han overbevist sig selv om, at Gud må have noget andet og mere at sige, end det enkle og klare: nei!

    Hvem kjenner ikke til denne fristelse? Ønsket om at få Guds ord til at sige noget andet, end det faktisk gjør, så Vejen åpnes til det, vi ønsker. Fristelsen bliver dobbelt alvorlig, når den kommer til en forkynner i realiteten til den lære, han skal formidle til andre. Det kan forekomme så utsiktsløst og meningsløst blot at stå fast og blive ved at sige det samme og oppleve, at stadig flere dører smekkes i for os. Hvad fører det til? Omvendt kan vi se for os, at så meget ville blive lettere for os, og mange muligheter ville åbne sig, hvis bare vi kunne få et ’nyt syn’ på tingene. Det er ikke, fordi vi vil tilsidesette og give Bibelen som autoritet. Vi forstår os selv som bibeltro, og det vil vi gjerne kunne blive ved med. Men jo mere vi ser på mulighetene, jo mere vokser Bileams tankegang sig sterk i våres synd, og gradvis bliver vi overbevist om, at det faktisk er mulig at få Gud til at sige noget andet og mere end det, han én gang har sagt – og som våres samvittighet dypest set godt ved, er sant!

    Der er mange alvorlige og ransagende sider af Bileams historie. Men det uten sammenligning alvorligste er, at Gud giver Bileam det svar, han vil have! Gud giver ham hen til løgnen, og lader ham tro det, han vil. Han giver ham lov til at gå med Balaks utsendinger.
    Bileam er lykkelig. Han har fått det som han ville! Nu ligger Vejen åpen, og han går glad af sted. Men han har Gud imot sig! Et esel bliver hans redning fra Guds straffende engel og døden (4 Mos 22,23).

    To steder i GT møder vi det samme rystende og ransagende utsagn om Gud: ”27 Du viser deg ren mot den som er ren, men vrang mot den som farer med svik.” (2 Sam 22,27; Sl 18,27).
    Går vi til Guds ord med en målsetning om at få Gud til at sige noget andet, end det, vi allerede har hørt og erkjent som sandheden, så er vi inne på falskhetens vei. Da kan Gud handle mod os, som han handlede mod Bileam. Han forstiller sig, og lader os høre det, vi selv vil. Med Paulus' ord sender Gud ”villfarelsens magt” over oss så vi ”tror løgnen” (2. Tess.2,11 ). Noe verre kan man neppe forestille seg: at se løgnen som sannhet og have Gud imot seg – uten at vide det!

Bileam fortsatte ad ulydighetens vei og endte som en åpenbar forfører (4 Mos 25; Åb.2,14 ). Men Vejen begyndte med de små og nesten umerkelige skritt: uvillighet til at giøre sig til ét med Guds ord og uoppriktighet i tilgangen til Guds ord.

    Må Gud bevare os mod Bileams vei og fastholde os i et oppriktig og lydig forhold til sit ord!

Sluttkommentar:
Når Hanvold kan skryte Minos opp i skyene så kan jeg fortelle sannheten at Minos leflet med verden, synden og Satan! Avslutter mine skriverier om Minos her, og lyser selvfølgelig fred over hans minne. Men hvordan han avsluttet sitt liv som en Ordets forkynner tar jeg 100 % avstand i fra. Ikke første og fremst hva Minos selv forkynte, men hvem han samarbeidet med og lot komme inn i «varmen». Og at han aldri advarte imot noen. Jeg kunne respektert Minos hvis han hadde sagt i fra at han var uenig, men han gjorde ikke det engang. Vi kan enkelte ganger stå i sammen med mennesker som vi ikke deler alle synspunkter med. Men da er det viktig når en blir spurt, konfrontert eller det faller seg naturlig å si i fra at her er vi uenige. Men Minos gikk alltid på kompromiss, det ble hans bane og derfor døde han som en åndelig krøpling!



Ingen kommentarer: