Sider

tirsdag 24. november 2015

Nr. 1294: Hvor vil den hellige Ånd være i Himmelen og i evigheten? Eller vil Ånden opphøre eller blir til en legemlig person som bl.a. Benny Hinn lærer?

Nr. 1294:
Hvor vil den hellige Ånd være i Himmelen og i evigheten? Eller vil Ånden opphøre eller blir til en legemlig person som bl.a. Benny Hinn lærer?

Benny Hinn lærer at den hellige Ånd har samme kroppsfasong og alt annet som et menneske. Mange andre, sikkert de fleste treenighetslærene vet ikke hva de tror?
Hva som vi kan forvente oss skal og vil skje når vi kommer hjem til himmelen!
Lærer en feil på jorden, så vil hele Gudsbilde og alt annet bli feil og ukorrekt!

Hva jeg ble fortalt og forkynt for meg i pinsebevegelsen.

Det var mye rart  når jeg ser tilbake på min erfaring i pinsebevegelsen. Bl.a. at i dag så hadde vi den hellige Ånd. Men når vi fikk herlighetslegemet, da var Ånden ikke lengre enn del av oss. Ja, det er så mye sprøtt og rart jeg har hørt gjennom årenes løp. Men skriften sier motsatt. Vi har fått Ånden som et pant inntil forløsnings dag, da vi skal få Ånden i full mål i himmelen. Og da vil Gud være alt i alle. Treenighetslæren skaper og fører til åndelig blindhet.

Skriften sier at Gud skal være alt i alle, og da på hvilken måte? Som i dag, ved Ånden. Og gjøre Ånden til en egen Gudsperson er og forblir ubibelsk.

1 Kor. 15. 28 men når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge sig ham som la alt under ham, forat Gud skal være alt i alle.

Ja, Gud skal være alt i alle. Tro at Ånden noen gang vil forlate deg er en fremmed tanke i fra Guds ord. Som troende vil vi ha Ånden her på jorden, og ende mer da vi kommet hjem.

2 Kor. 1. 22 han som og satte sitt innsegl på oss og gav Ånden til pant i våre hjerter.

Å få et pant er å få noe av det som en skal få en dag senere bare enda rikere. Vi har fått Ånden her, da vi tok imot frelsen. En dag skal vi få Ånden enda rikere, den dagen vi får herlighetslegemet.

Bilde av Benny Hinn som tror og lærer at Ånden er en person som oss med hender, føtter og alt annet. Ja, ja, mye sprøyt en skal høre før en skjønner at treenighetslæren er en oppdiktet og oppkonstruert lære.
Legg merke til håndbevegelsen, der han viser Djevelens tegn, noe som igjen viser at treenighetslæren er ikke fra Gud, men fra Guds motstander Djevelen.




Arne Jordly sin oversettelse av 2 Kor. 1. 22 Og det er også han som har satt sitt segl på oss og gitt oss ånden som pant i våre hjerter.
Grunnteksten står det: Der er han som har gitt dere en forsmak i våre hjerter ved Ånden som Gud har gitt oss.

Med andre ord, vi har fått Ånden nå, men det er en forsmak på det som skal komme da vi vil få «hele pakken» da vi får herlighetslegemet, ser Jesus og blir ham lik.
De fleste kristne mener å bygge på bibelen og mange er skråsikre på at bibelen er Guds ord.

Men i tilfellet med dogmet om treenigheten, følger de selsamme kristne IKKE bibelen. Som vist i denne tråden, så omtaler Jesus Gud som sin far.

Dette er egentlig et meget entydig utsagn, som innebærer at Jesus absolutt ikke kan være den samme som Gud. Hvem omtaler seg selv som "sin far"?

Det er åpenbart ut fra bibelen at Gud og Jesus er to adskilte personligheter, og den førstnevnte er den sistnevntes far.

Treenigheten omtales overhode ikke i bibelen. Den ble først vedtatt etter harde diskusjoner mer enn 300 år etter at Jesus levde. Treenigheten er helt åpenbart en menneskelig oppfinnelse, og er ikke forkynt av Jesus.

Jesus sier riktignok i bibelen at han er gitt all makt i himmelen og på jorden, men det er ikke noe usedvanlig at en sønn har fått overgitt styringen av sin far.

Det som i bibelen omtales som "den hellige ånd" er en ganske vanlig måte å bruke uttrykket "ånd" på i fortiden. "Ånden" var ensbetydende med bevisstheten eller tanken. "Den hellige ånd" skal derfor forstås som "Guds hellige tanke"!

De fleste kristne hevder å bygge på bibelen, og hevder at bibelen er Guds ord, men i tilfellet med treenighetsdogmet, bygger de IKKE på bibelen, men på menneskeskapte tanker.

Treenigheten er overhode ikke nevnt i bibelen!

Den kristne treenighetslæren har bare noe for seg om DHÅ representerer det kvinnelige og moderen. Læren baseres på universets to store prinsipp. Det maskuline, det feminine og avkommet (barnet) Det går igjen i alt; Pluss og minus polene gir lys...

Treenighetsbegrepet fører oss helt tilbake det gamle Egypt, og er i første omgang ikke en kristen ting. Dette ble kristen termologi ved kirkemøtet i 325. Egypterne hadde den guddommelige Osiris, Isis, og Horus som den guddommelige fader, moder og sønnen.

En annen oldegyptisk oppfattelse av treenigheten er beskrevet slik; Vårt univers består av;

1: Stoffet – det bevegelige – eller materie,
2; av Kraften – sjelen – det som beveger, og
3; Ånden – det skapende – styrende – og opprettholdende.

Denne tredelingen overføres på;

mannen som Osiris og ånden,
Isis som kvinnen og sjelen,
og Horus som sønnen, eller menneskebarnet, frukten av de to.

Treenigheter i forskjellig form er kjent fra flere religioner, blant annet fra gresk og romersk religion. Ikke-trinitariske kristne har ofte påpekt dette, og hevder at treenighetslæren er et resultat av en tilpasning av kristendommen til hedensk lære. De tidlige treenigheter består gjerne av tre guddommer som grupperes sammen, og som ble knyttet så tett til hverandre at de ble tilbedt som en enhet.

Platon med den universelle gudskults trinitetsbegrep: Ånden, Sjelen og sjelens frukt (Barnet)

Plutarch sier om treenighetssymbolet at det tredelte kvadrat 1: Faderen, det firdelte 2: er Moderen og det Femdelte er 3: Sønnen

Treenigheten er også et begrep som kelterne var i besittelse av lenge før Kristendommens inntog i Irland. En trebladet hvitkløver var de Irske Druidenes hellige plante nettopp fordi bladene dannet en treenighet. Tallet tre var hellig i den Keltiske religionen akkurat som i mange andre religioner. I Keltisk religion finner vi også en familie bestående av Gud Faderen, Gud moderen, og den Gudommelige sønn.

I Iran finner vi den persiske triaden. Hvor Mitra er Moder Gud. Moderne hinduisme har en treenighet, Trimurti. Med Arani som Modergudinnen. (Kilde Treenighetsbegrepet)

Her er noen artikkler om treenigheten og med linkene som du kan trykke på i overskriften.




Er Gud Kristus?

Av Arne Jordly

Vi er her direkte inne på det mest sentrale spørsmålet i treenighetslæren. Noen hevder at da Maria fra Magdala og de andre kvinnene etter Jesu oppstandelse kastet seg ned foran føttene hans (og tilbad ham), (MAT 28:9. Se også LUK 24:52) beviser Kristus at han er Gud den allmektige, siden han ikke avviste hennes tilbedelse, for i Skriften står det: ‘Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.’ (LUK 4:8 etter sitat fra 5MO 6:13) Dette er den samme grunnargumentasjonen som katolikkene bruker i sin opphøyelse av jomfru Maria, nemlig: Gud er Kristus og Maria er Kristi mor. Dermed blir jomfru Maria også Guds mor! Se ROM 1:25 og 2TE 2:9.

1. Det greske ordet som blir brukt i grunnteksten, er proskuneo.
Proskuneo, verb = bøye seg ned foran i ærbødighet, kaste seg ned foran føttene på. Ordet har utviklet seg fra grunnbetydningen av ‘å slikke sin herres hånd’ (som en hund). I De greske skriftene forekommer ordet hele 60 ganger i 54 vers, men aldri i betydningen tilbe. Ordet for å tilbe er proseuchomai som blir brukt 90 ganger i De greske skriftene.
Ordet proskuneo blir brukt om å vise ærbødighet overfor både Gud og Kristus, eller en hvilken som helst annen person man ønsker å vise ærbødighet, selvfølgelig med unntak av der hvor ærbødigheten / ærefrykten tilhører Gud. (ÅPB 10:25, 19:10, 22:8) Når proskuneo i norske tekster blir oversatt med tilbe, stemmer dette langt fra overens med ordets betydning på gresk.

http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-328-er-gud-kristus.html

Nr. 329:

Hvordan kan én Gud samtidig være tre personer?

av Arne Jordly

Når jeg skriver at jeg ikke tror på denne greske filosofien, er det et resultat av en grundig gjennom-gang av hele temaet. (Jeg tar det som en selvfølge at dere er kjent med Kon-kordiebokens fremstilling av treenighetsfilosofien.) Derfor vil jeg også gjerne få svare på de påstandene som skrivet om TREENIGHETEN av Finn Mykle-bust setter frem. Forfatteren Finn Myklebusts påstander er uthevet.

http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-329-hvordan-kan-en-gud-samtidig-vre.html

Nr. 330:

Guds navn og ‘jeg er’

av JOHN E. MEVIK, KLEPPESTØ, fra Dagen den 9. oktober 2003

I mange, for ikke å si de fleste, bibeloversettelser er det et underliggende budskap om at Jesu utsagn om seg selv i Johannes-evangeliet (JOH 4:26, 8:24, 8:28, 8:58, 18:5, 18:6, 18:8), ‘Jeg er,’ gr. ego eimi, er en slags gjentakelse av gudsnavnet vi angivelig finner i 2MO 3:14, og som i de fleste bibeloverset-telser gjengis slik: Da sa Gud til Moses: ‘Jeg er den jeg er.’ Og han sa: ‘Så skal du si til Israels barn: JEG ER har sendt meg til dere.’

I Norsk bibel sin oversettelse av 1988 står det en fotnote* til uttrykket ‘jeg er den jeg er,’ med følgende forklaring:
*hebr. JHWH

Det som nok vil overraske mange, er at både nevnte fotnote og oversettelsen av 2MO 3:14 i de aller fleste bibler faktisk er direkte gal. Gjengitt ordrett fra hebraisk lyder vers 14 slik: Da sa Gud til Moses: ‘Jeg vil være som jeg vil være.’ Og han sa: ‘Så skal du si til Israels barn: ‘Jeg vil være’ har sendt meg til dere.’ Det aktuelle hebraiske ordet i verset er AHJH (uttales: ehjæh), dvs. 1. pers. entall, imperfektum av verbet å være. Det samme ordet finner vi i vers 12 (som eiendommelig nok er oversatt rett i bibler som ellers gjengir vers 14 galt): Og han sa: ‘Sannelig, jeg vil være med deg —’

Det hebraiske ordet Gud bruker om seg selv i 2MO 3:14 er m.a.o. AHJH og ikke JHVH. Betydningen av Guds navn, JHVH, vet man ifølge hebraisk-kyndige teologer ikke helt hva betyr, bare at det er et uttrykk for Den Absolutt Eksisterende, Han-som-er-i-evighet.

2MO 3:14 uttrykker derfor: Da sa Gud til Moses: ‘Jeg vil være.’ (Uderfor-stått: med dere i denne prøvelsen) som jeg vil være.’ (Underforstått: med dere i alle andre prøvelser).

Og han sa: ‘Så skal du si til Israels barn: ‘Jeg (underforstått: den Gud som alltid vil være med sitt folk) vil være har sendt meg til dere.’ (Det er dette meningsinnholdet vi vanligvis finner i jødiske bibler, bl.a. The Chumash, utgitt av Mesorah Publications, Ltd., New Yprk, 1994, s. 302-305. JFR. også 2MO 3:12 der samme ordet er brukt, og der det står uttrykkelig at Gud vil være med sitt folk.

Det er altså i vers 12 og 14 Gud egentlig sier hvem han er, mens han i vers 15 forteller Moses sitt navn: Så sa Gud til Moses: ‘Så skal du si til Israels barn: HERREN (JHVH) har sendt meg til dere. Dette er mitt navn til evig tid.’ (2MO 3:15)

Guds navn (JHVH) betyr altså ikke ‘Jeg er.’ (Forklaringen i 2MO 3:14 er det nærmeste vi kommer hva navnet betyr). Guds navn kan derfor heller ikke kobles til utsagnet ‘jeg er,’ gr. ego eimi, i NT. Uttrykket forekommer 48 gan-ger i NT og er vanligvis oversatt med: ‘Det er meg.’ (se f.eks. JOH 9:9, MAT 14:27 og MAT 26:22, 26:25.

Når Jesus bruker uttrykket i JOH 4:26, 8:24, 8:28, 8:58, 13:19, 18:5, 18:6 og 18:8, betyr utsagnet egentlig det samme, dvs. ‘det er meg’ i betydningen ‘det er jeg som er Messias,’ eller ‘Jeg er han — Messias.’ (Merk sammen-hengen utsagnet står i).

Det antatt mysteriøse utsagnet ‘Jeg er’ i Johannes-evangeliet, og som an-givelig fikk vaktstyrken og overprestenes og fariseernes tjenere som skulle arrestere Jesus, til å falle til jorden, er m.a.o. ikke noen mystisk proklamasjon av gudsnavnet, et sesam, sesam, så å si, men en likefrem og vanlig måte å si ‘det er meg’ på gresk.

‘Jeg er’ — Jesu guddommelige presentasjonsformel

http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-330-guds-navn-og-jeg-er.html

Ingen kommentarer: