lørdag 7. februar 2015

Nr. 1027: Gud har gitt oss mennesker en levetid, for å vise om vi er han verdig, og skal få leve i den kommende verden!



Nr. 1027:

Gud har gitt oss mennesker en levetid, for å vise om vi er han verdig, og skal få leve i den kommende verden!

Jeg har fått hørt mange ganger at de jeg taler imot, det går så godt for dem! Da kan ikke mine advarsler være sanne, og i fra Gud?
Til dette har jeg egentlig kun et svar, det er at vi alle må forholde oss til Guds ord og den lære vi finner i det nye testamente med Jesus og Paulus undervisning som det aller viktigste for hva som er den bibelske og nytestamentlige lære og tro.

Bilde av Pastor og bibellærer Derek Prince som levde i synd da han giftet seg med ei dame som var fraskilt. Men heldigvis for ham, hun døde før ham. Kanskje han ble frelst allikvel? Gud var nådig, men med henne han giftet seg på nytt med, hun levde i synd da hun døde. Hva med henne? Å leve i synd vil skille oss i fra Gud, og vi vil gå fortapt og ikke funnet verdig for den kommende verden! De skal ikke arve Guds rike. Dette er hva Guds ord lærer og taler om.


Ruth og Derek Prince, hans andre kone som ble skilt og som Prince giftet seg med. Etter Guds ord så lever en i synd hvis man gifter seg med en fraskilt; Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, begår ekteskaps-brudd. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet. Meget alvorlig!

Skriften taler at vi ALLE MENNESKER HAR EN BEGRENSET TID SOM ER GITT OSS AV GUD!

Salme 90. 10 Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.

Dette er meget viktig, Gud har gitt alle mennesker en levetid, og han lar sin sol (les godhet og nåde) gå over både onde og gode, uvilkårlig!

Derfor kan vi slå det fast, at utvortes rikdom. Og innvortes rikdom er to forskjellige ting. Vi må aldri måle et eneste menneske op imot hvor «vellykket» eller ikke vedkommende ser ut til å være. Vi kan rett og slett ikke vite det da det blir som å sammenligne bananer og epler, det går ikke!

Her fra mine bibelkommentarer Hebreerbrevet  http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentarer-Brevet-til-Hebreberne
6. 1. Derfor skal vi nå legge bak oss det vi først lærte om Kristus, og søke å nå fram til modenhet. Vi vil ikke på ny legge grunnvollen og tale om omvendelse fra døde gjerninger og om tro på Gud,

Menigheten her gikk faktisk total feil vei. Istedenfor å gå videre med Kristus var de i ferd med å gå tilbake til Jødedommen. Selve grunnvollen i deres kristne liv var lagt. Omvendelse fra døde gjerninger er egentlig Gal. 2 omskrevet.

Gal.2. 20 jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn som elsket meg og gav seg selv for meg. Døde gjerninger er pliktgjerninger, ikke ut av et indre Kristus-liv.

2 eller undervise om renselsesbad og håndspåleggelse, om de dødes oppstandelse og den evige dom.

Renselsesbad tilhørte den gamle pakt og den skal da ikke praktiseres i den nye pakt. Det er blodet og ordet som i dag har en rensende kraft for oss. De dødes oppstandelse taler om hva som venter oss og selvfølgelig at uten Jesus var oppstanden ingen frelse. Den evige dom taler om livets to utganger. Enten evig liv eller evig utslettelse, det som avgjør dette er hvordan en stiller seg ovenfor Jesus Kristus.

3 Slik vil vi gå fram, om Gud så vil.

Nå er det mange ting som tyder på at Paulus kun sendte dette brevet og fikk aldri komme selv til Jerusalem og besøke menigheten. Men allikevel, for et brev han skrev.

4 Når noen en gang har fått lyset, har smakt den himmelske gave og fått del i Den Hellige Ånd,

Her både peker han på herligheten med den nye pakt og samtidig advarer imot å ikke forlate det. Lyset er å få se at kun Jesus frelser.

Den himmelske gave er Kristus og den Hellige Ånd er å få del i Gud selv.

Joh. e. 14. 23 Jesus svarte: Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.

5 har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter,

Vi er født og blir bevart ved Guds ord. Guds ord er godt og det forener oss som troende. Vi som troende er verdens mest privilegerte mennesker da vi har smakt den kommende verdens krefter.

6 og de så faller fra, da er det umulig å fornye dem så de igjen vender om. De korsfester selv Guds Sønn på ny og gjør ham til spott.

Jeg mener dette ordet og spott i mot Ånden ligger i samme gata. Flere her i menigheten hadde eller var i ferd å vende tilbake til Jødedommen. Ved det stiller en seg utenfor Kristus. Så lenge en stiller seg utenfor Kristus, om en går tilbake til Jødedommen, en fornekter ham eller spotter ham. Så er en utenforbi frelsen og vil være på vei mot fortapelsen. Men vender enn seg bort i fra Jødedommen, fra å fornekte og tom spotte Kristus, så tar Gud imot en og mann blir tilgitt og får del i nåden. Lever man utenforbi Kristus er en utilgitt. Lever en i Kristus er en tilgitt.

7 Den jord som drikker regnet som ofte faller på den, og bærer grøde til gagn for dem som dyrker den, får velsignelse fra Gud.

Selv om en ikke blir straffet med en gang så ligger dommen å venter. Gud er sjenerøs og lar sin velsignelse også ”ramme” alle!

8 Men den jord som bærer torn og tistel, er til ingen nytte. Forbannelsen er ikke langt borte, og det ender med at den blir svidd av.

Her maner forfatteren om å ikke være uten frukt. Før eller siden vil deres valg få konsekvenser. Kristus er oppfyllelsen av alt det gamle testamente og Jødedommen pekte frem i mot. Det vil aldri komme noen bedre enn Kristus.

9 Men når det gjelder dere, kjære venner, er vi overbevist om at det står bedre til, og at dere er på frelsens vei, selv om vi taler som vi gjør.

Her får de ingen endelig dom. Men akkurat som en ungdom som må velge om han\hun vil følge foreldrenes vei eller sin egen vei. Slik må de ta valget på nytt som kristne. Selv etter mange år som troende må en ta valg.

10 For Gud er ikke urettferdig, så han glemmer det dere har gjort, og den kjærlighet dere har vist hans navn ved å gi hjelp til de kristne, nå som før.

For meg har menigheten i Jerusalem og menigheten i Efesus mange felles trekk. Begge startet de på en herlig måte og fortsatte som de begynte. Men før eller siden må en også på nytt velge videre vei. Men Gud ser ikke bort i fra det gode vi har gjort, men vi kan ikke leve på det i dag (Esekiel 33).
(sitat slutt).

Det er de som mener at hvis jeg er en sann profet, så vil ulykken ramme de jeg taler imot!

Dette er mer gammeltestamentlig profet tjeneste. Den ny testamentelig profet tjeneste kan i enkelte tilfeller ha dette med seg, men det er egentlig mer unntaket en regelen. Skriften taler om at den rettferdige skal lide ondt, i denne verden.
Mens den ugudelige og de falske profeter, de skal egentlig ha et og flere fortrinn! Ikke minst på det materielle, der de falske profetene skal være opplært i å få inn mest mulig penger og jordisk gods og gull!

Dette var selvfølgelig forenklet, men skriften taler om faktisk flere plasser at de ugudelige og ufrelste har et «fortrinn» i denne verden.

Salme 73. 2 Men jeg var nær ved å snuble,
          foten holdt på å gli ut.
         
     3 For jeg var misunnelig på de hovmodige,
          jeg så at det gikk de urettferdige vel.
         
     4 De er uten plager til sin død,
          magen er god og mett.
         
     5 De lider ikke som andre mennesker,
          de blir ikke plaget som andre folk.
         
     6 Derfor har de hovmod som kjede om halsen,
          de er kledd i en drakt av vold.
         
     7 Synden deres kommer av velstand,
          hjertets tanker flommer over.
         
     8 De spotter, de taler med ondskap,
          ovenfra truer de med vold.
         
     9 De løfter munnen mot himmelen,
          tungen farer omkring på jorden.
         
    10 Derfor vender folk seg til dem
          og suger i seg deres ord.
         
    11 De sier: «Hvordan skulle Gud vite om det?
          Har Den høyeste kjennskap til noe?»
         
    12 Slik er de urettferdige,
          de er alltid trygge og øker sin rikdom.
         
    13 Forgjeves har jeg holdt hjertet rent
          og vasket hendene i uskyld.
         
    14 For jeg ble plaget hele dagen
          og irettesatt hver morgen.
         
    15 Hadde jeg sagt: «Slik vil jeg tale»,
          da hadde jeg sveket dine barn.
(sitat slutt).

Livet her på denne jorden, det forteller oss ting som går helt på «tverke» av hva vår tro skulle indikere. Her opplever Asaf, Kong Davids mest betrodde sanger at det går de som lever borte fra Gud godt, ikke bare godt, men meget godt. Og i mange henseender har de det bedre enn de som tror og lever med Gud, merk; i denne verden.

De «lykkes» på alle områder, tilsynelatende. Men den som går med Gud, «mislykkes». Nå skal vi ikke gå i dybden her, men for Asaf ble dette er stort problem. For hans trosliv og forhold til Gud. Jeg har ikke svaret på og prøver ikke å svare på hvorfor det mange ganger er slikt. Men hva var «løsningen» for Asaf? Det var å to ting. Å gå inn forbi Gud, legge alt fremfor Gud i bønn, og se hva deres endelikt ble. Da var «problemet» løst, og han ble satt i frihet. Vi leser videre i Salme 73. 16 Jeg tenkte etter, dette ville jeg forstå.
          Det var pinefullt å se,         
    17 helt til jeg gikk inn i Guds helligdom;
          da skjønte jeg hvilken fremtid de får.
         
    18 Ja, du fører dem ut på glatte veier,
          du får dem til å falle og bli knust.
         
    19 Plutselig går de til grunne,
          det er slutt, de ender i redsel.
         
    20 De er som en drøm når en våkner.
          Du forakter synet av dem
          når du reiser deg, Herre.
         
    21 Så lenge jeg var bitter i hjertet
          og det stakk i nyrene,
         
    22 var jeg dum og visste ingen ting,
          som et fe var jeg mot deg.
         
    23 Men jeg blir alltid hos deg,
          du har grepet min høyre hånd.
         
    24 Du leder meg med ditt råd,
          og siden tar du imot meg i herlighet.
         
    25 Hvem har jeg ellers i himmelen?
          Når jeg er hos deg, har jeg ikke glede i noe på jorden.
         
    26 Om kropp og hjerte forgår,
          er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del.
         
    27 De som holder seg borte fra deg, går til grunne,
          du gjør ende på alle som er utro mot deg.
         
    28 Men for meg er det godt å være nær Gud.
          Jeg har tatt min tilflukt til Herren Gud.
          Jeg vil fortelle om alle dine gjerninger.
(sitat slutt).

Asaf fikk se at disse foran dommen, som vi alle mennesker skal møte, etter døden. Så var det ute med dem alle som ikke hadde tatt sin tilflukt til Gud og levd sine liv for ham. Skriften sier:

Hebr. 9. 27 Og likesom det er menneskenes lodd en gang å dø, og derefter dom.

Dette lærer skriften, at vi alle skal dø, deretter dom. Hvordan vi har «lykkes» eller «mislykkes» i denne verden spiller en underordnet betydning, men hvordan vi har forholdt til Guds ord. Det er det som avgjør det hele!

Joh.e. 12. 48 Den som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har likevel en dommer: Det ordet jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag.

Deretter dom!

Hva når vi står innforbi Gud? Hvordan står det da til? Vil vår materiell rikdom, utdannelse, fortreffelighet, utseende, venner eller noe annet hjelpe? Nei, kun vårt forhold til Gud og Kristus, det er det som er og forblir det avgjørende!

Sluttkommentar:

Jeg startet denne artikkel med å snakke om vi er funnet verdig for den kommende verden? Vi har fått en levetid på denne jorden om vi er onde eller gode. For å bli prøvd, og Gud vil se hvordan og hvem vi er. Ut i fra det vil vi alle stilles til ansvar.

Jeg får mange spørsmål. Et av de går ut på om f.eks. de som er gjengiftet som kristne, om at de vil bli frelst? Til det kan jeg kun si hva Guds ord sier, de vil gå fortapt hvis de er gjengiftet og de dør. Hvorfor? For de lever i synd, og ingen syndere når frem der. Men er ikke Gud nådig? Ja, han har gitt oss alle mulighet å bli frelst gjennom Jesus Kristus, men ikke utenom den frelses vei som er forordnet i Guds eget ord!

Men Gud er også nådig. Jeg vet at bibellærer Derek Prince gift seg med ei fraskilt, og dermed levde i synd. Men der døde hun før ham, kanskje Gud så i nåde til ham slik at han mistet livsverket sitt, men ble allikvel frelst? Jeg tror vi alle må prøve oss selv innforbi Gud, holder vårt liv mål, eller gjør det ikke det?

Ingen kommentarer: