tirsdag 10. februar 2015

Nr. 1033: Hvorfor en kvinne ikke kan bli Pastor, Hyrde, eldste eller ha et læreansvar over mannen. Samt, hvorfor hun skal være tildekket når hun ber og forkynner!

Nr. 1033:

Hvorfor en kvinne ikke kan bli Pastor, Hyrde, eldste eller ha et læreansvar over mannen. Samt, hvorfor hun skal være tildekket når hun ber og forkynner!

Jeg tror på blind lydighet mot Guds ord! Men det går an også å be om å få et himmelsk lys og klarhet over Guds ord. Det har jeg fått så mange ganger, desto enklere å følge Guds ord. I denne artikkel skal jeg undervise om følgende:
«Hvorfor en kvinne ikke kan bli Pastor, Hyrde, eldste eller ha et læreansvar over mannen. Samt, hvorfor hun skal være tildekket når hun ber og forkynner».




Vi begynner med dette: «Hvorfor en kvinne ikke kan bli Pastor, Hyrde, eldste eller ha et læreansvar over mannen».

Flere tekster i pastoralbrevene (altså 1. Tim, 2. Tim og Titus) forutsetter tydelig at det er menn som går inn i rollen som tilsynsmenn. Dette er et viktig poeng i lys av at Bibelen altså kan betegne en kvinne som «medarbeider», forutsetter at kvinner «taler profetisk» i forsamlingen, og kaller en kvinne for «menighetstjenerinne» (Rom 16,1). Det samme kommer til uttrykk i talen Paulus holder til de eldste i Efesus (Apg 20: 13.28). 

Her ser vi også at det forutsettes at denne rollen ivaretas av menn (20:30). Når det forutsettes at bare menn som er egnet og har tillit, kalles inn i rollen som menighetsleder, tror vi det skyldes teologiske overveielser, ikke kulturelle og tidsavhengige.

1. Tim.2:8-15.
Hele kapittelet handler om livet i menigheten, om hvordan de kristne skal be og ellers opptre. Menn får beskjed om å holde seg unna krangling (v8) og be med hellige hender, mens kvinner formanes til heller å pynte seg med gode gjerninger enn med «gull eller perler eller kostbare klær» (v9).
Disse versene (og de ganske like versene i 1. Pet.3:3-5) handler ikke om kvinner skal pynte seg, men heller hvordan kvinnene skal pynte seg, og det formanes til måtehold når det gjelder klær og smykker, altså mot overdreven luksus.
Så skriver Paulus videre at «en kvinne skal ta læren imot i stillhet, hun skal underordne seg» (v11). 

I de følgende versene finner vi begrunnelser for prinsippet om underordning, det at hun ikke skal være mannens herre (v12). Den første begrunnelse er at «Adam ble skapt først» (v13). Den andre er at Adam ikke ble dåret, men kvinnen ble dåret og falt i overtredelse (v14). Det må da bety at Adam ikke ble overlistet ved et direkte angrep fra slangen, men han syndet med vitende vilje og med overlegg. 
Han valgte bevisst å innta den samme plass som Eva i den åndelige død, for ellers ville de blitt adskilt, uten mulighet for noen videre slekt. Av denne slekten – kvinnens ætt - skulle Frelseren komme, han som skulle knuse slangens hode (jfr «det første evangelium» i 1.Mos.3:15). På denne bakgrunn forstår vi vers 15, at kvinnen skal bli frelst gjennom sin barnefødsel (bestemt form i grunnteksten), det vil si at det var på denne måten hun (og selvsagt også mannen) har fått sin Frelser, men de må holde fram i tro og kjærlighet og helliggjørelse, med sømmelighet. 

Vi mister poenget dersom vi diskuterer hva som er alvorligst; å bli dåret til å synde, eller å synde med overlegg. Det er også grunnløst å hevde at denne historiske begrunnelse sier noe om kvinner og menns egenskaper, verken da eller siden. På bakgrunn av det som før er skrevet om menn og kvinners likhet til å forkynne, mener vi avsnittet må tolkes som en avvisning av at kvinner skal inneha den særskilte lærefunksjon i den kristne forsamling. Hvis en kvinne går inn i en slik rolle, vil hun bli mann ens herre, og det er i strid med skaperordningen. Andre begrensninger når det gjelder kvinners lederskap, legger teksten ikke. Det er ikke gitt oss å forstå eller forklare hvorfor vi alle er født med syndig natur bare fordi de to første menneskene syndet, men det er gitt oss å akseptere at det er slik fordi Guds ord sier det. På samme måte kan vi ikke forstå eller forklare at Gud har lagt et ansvar for en særskilt lærefunksjon på noen menn i forsamlingen, men det er gitt oss å akseptere eller forkaste den begrunnelse som gis i disse vers.
Det er for øvrig nyttig å merke seg at den greske originalteksten viser oss at Paulus ikke snakker om at kvinner er «herre over sin mann», men generelt om å være «herre over mann». Det gjør det vanskelig å hevde at det bare er gifte kvinner som blir tiltalt i disse versene.
1. Kor.14:33-35.
Også denne teksten handler om livet i menigheten. Den første delen av kapittel 14 tar i stor grad opp bruken av nådegavene, med vekt på tungetale og profetisk tale.
Deretter taler Paulus om kvinnenes rolle i menigheten: «Som i alle de helliges menigheter skal kvinnene tie i menighetssamlingene. For det tillates dem ikke å tale, men de skal underordne seg, som også loven sier. Men er det noe de vil ha rede på, da skal de spørre sine egne menn hjemme, for det sømmer seg ikke for en kvinne å tale i menighetssamling»
(1. Kor. 14,33-35).
Vi har vansker med å forstå dette som situasjonsbestemte forhold, eller en spesifikk kulturell sammenheng i Korint, fordi Paulus viser til situasjonen i «alle de helliges menigheter» og til «Herrens bud» (v37). Det at teksten også henviser til kvinners underordning, tilsier at oppfordringen handler om det grunnleggende forholdet mellom menn og kvinner. Vi ser også at Paulus bruker uttrykket «det tillates dem ikke».
Det var en velkjent juridisk formel som viser til noe vedtatt eller lovbestemt. Vi tror ikke apostelen ville skrive på denne måten dersom det bare var et problem med uro i møtene han ville til livs.
Noen hevder at ordene om at det ikke «sømmer seg» at kvinner taler, gir et signal om at Paulus forholder seg til hva som ble opplevd som provoserende i en slik kultur, men det er ut fra hvordan ordet stillhet (gresk hesuchia) er å forstå andre steder som 2.Tess.2:12, 1.Pet.3:4, Lukas 23:56 og 1.Tim.2:11 (de to siste stedene er «rolig» brukt), mener vi at «fredelig, uten å forstyrre» er en bedre forståelse enn at hun ikke skal si noe. urimelig å hevde at Paulus dermed signaliserer at hans veiledning er pragmatisk og kulturbestemt. I mange tekster der han taler om hva som sømmer seg, er fokus ikke bare «kulturell sømmelighet», men derimot hva som (til alle tider) sømmer seg for en kristen som forholder seg til Guds bud og Guds standard (se Rom. 1,28; 13,13; 16,2; Ef. 5,3).
Vi vil mene at det er sannsynlig at teksten omhandler det samme som 1.Tim. 2:11-14, altså den type læreforkynnelse som menighetslederen (eller lederne) har et særskilt ansvar for, og som er en del av det å ha det øverste lederansvaret for livet i menigheten. Utover dette er det ikke grunnlag for å gjøre forskjell på menn og kvinners forkynnelse og øvrige tjeneste.

(Hentet fra Menn og kvinners tjeneste – Indremisjonsforbundet).

1 Tim. 2. 8 På hvert sted vil jeg at mennene skal be med løftede og rene hender, uten sinne og strid.  9 På samme måte vil jeg at kvinnene skal ha en fin fremferd. De skal smykke seg med måte og forstand, ikke med alle slags fletninger, gullsmykker, perler eller dyre klær, 10 men med gode gjerninger, slik det passer seg for kvinner som vil leve gudfryktig. 11 En kvinne skal ta imot opplæring i stillhet og underordne seg i alt. 12 Jeg tillater ikke en kvinne å undervise eller bestemme over mannen, hun skal være stille. 13 For Adam ble skapt først og så Eva. 14 Og det var ikke Adam som lot seg lokke, men kvinnen lot seg lokke og brøt budet. 15 Men hun skal bli frelst gjennom barnefødselen – bare de viser forstand og lever i tro, kjærlighet og hellighet.

Skriften lærer klart at kvinner ikke skal være over mannen. Eller være eldste, Hyrde (prest eller Pastor) eller tilsynsmann (Biskop eller Hoved Forstander/Pastor).

Grunnen er veldig enkel og klar. Kvinnen er satt til å føde og fostre barn. Mannen skal selvfølgelig være med. Men hovedansvaret ligger hos kvinnen, dette vitner også naturen om da mannen ikke kan føde barn. Samt at da er hun «fritatt» fra og for dette, for å være kvinne fullt ut!

Under 1000 årsriket og den kommende verden vil det ikke være slik, for da er kvinnen «løst» fra oppgaven å føde barn. Hvis hun holder seg nær Herren og følger Guds ord her, så har hun løfte på å føde barn på en god måte.

Skriften sier: «Hun skal bli frelst gjennom barnefødselen – bare de viser forstand og lever i tro, kjærlighet og hellighet».

Hva menes med frelst her? Jeg tror rett og slett det menes at hun skal ha en naturlig fødsel og føde et velskapt eller velskapte barn. Så fremt hun er tro imot Kristus og Guds ord. Det er et løfte gitt, som så mange andre løfter!
Jeg vil ikke diskutere hvis det ikke skjer om noen har syndet etc. Bare det at hvis vi innretter oss etter Guds ord, så skal det gå oss godt og vi skal klare utfordringene i livet.

Når vi får høre at i den greske religion var kvinner regnet som religiøst høyerestående enn menn, og særlig de som var jomfruer, så blir disse ordene av Paulus et korrektiv. Det er ikke mannen som gjør kvinnen uren. Hun har også sitt ansvar i syndefallet. Det å føde barn diskvalifiserer ikke kvinnen for frelsen, - hun skal komme frelst gjennom barnefødselen, så sant hun ellers lever som alle andre kristne skal leve.

Videre sier det at hun skal bli frelst. Det igjen viser at kvinnen og mannen er likestilt når de gjelder frelsen, men ikke når det gjelder tjeneste. Her er vi og forblir forskjellige. Men i den kommende verden, der vil vi være fullt ut likestilt i alt. 

Hvorfor? Ganske enkelt, da vil ikke det bli født mer barn og kvinnen er «løst» fra den viktige oppgaven. Det igjen viser hvor stort og viktig Gud ser på dette med barn.

Salem 127. 3 Barn er en gave fra Herren, livsfrukt er en lønn.

Her tar jeg med til slutt noe jeg har skrevet om tildekkelse før:

Tildekkelse!

1. Kor.11. 2 Dere skal ha ros for at dere husker på meg i alt og holder fast på de overleveringene jeg har gitt videre til dere.  3 Jeg vil dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode, og Kristi hode er Gud.  4 En mann som ber eller taler profetisk med noe på hodet, fører skam over sitt hode.  5 Men en kvinne som ber eller taler profetisk med utildekket hode, fører skam over sitt hode. Det er jo akkurat det samme som å være snauklipt.  6 Hvis en kvinne ikke vil ha noe på hodet, kan hun like godt klippe av seg håret! Men når det nå er en skam for en kvinne å klippe eller barbere av seg håret, da må hun ha noe på hodet.  7 Mannen skal ikke dekke hodet, for han er Guds bilde og ære. Men kvinnen er mannens ære.  8 For mannen ble ikke til av kvinnen, men kvinnen av mannen.  9 Mannen ble heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens. 10 Derfor skal kvinnen for englenes skyld ha noe på hodet, som et myndighetstegn. 11 Men i Herren er ikke kvinnen uavhengig av mannen, og mannen er ikke uavhengig av kvinnen. 12 For som kvinnen ble til av mannen, blir mannen født av kvinnen, men alt er fra Gud. 13 Bedøm selv! Sømmer det seg for en kvinne å be til Gud uten noe på hodet? 14 Lærer ikke selve naturen dere at det er en skam for mannen å ha langt hår, 15 mens det for kvinnen er en ære? For håret er gitt henne som slør. 16 Hvis noen vil lage strid om dette, så husk at en slik skikk har ikke vi, og heller ikke Guds menigheter.

Paulus underviser om tildekkelse eller beskyttelse.

Den aller mest utbredte forklaringen her går ut på at Paulus snakker til tempelskjøger. Men det utrolige er at han ikke nevner dem med et eneste ord.

Dernest så er dette tidsbestemt. Det blir ikke nevnt med et ord eller en setning heller. Tvert imot sier han i v.2. Dere skal ha ros for at dere husker på meg i alt og holder fast på de overleveringene jeg har gitt videre til dere. Dette forkynte og underviste Paulus overalt han kom da det er Guds bud, også i dag.
Det er utrolig hvordan Satan og kjødet manipulerer og bedrar mennesker.

Hvorfor skal kvinnen tildekke seg når hun ber eller profeterer? Pga Forstanderen, mannen eller Gud?

Skriften gir svar. V. 10 Derfor skal kvinnen for englenes skyld ha noe på hodet, som et myndighetstegn. Eller som det også står i enkelte oversettelser; undergivenhetstegn. Eller; beskytende myndighet over sitt hode eller gir henne sin egen autoritet. 

Den beste oversettelsen; noe som alle engler legger merke til og gleder seg over. Bedre en Living oversettelse kan det ikke sies.

Det er et tegn at hun er nr. 2, ikke nr. 1 som mannen er.

Dette går tilbake til skapelsen, at hun er skapt som nr. 2. Englene er skapt alle som nr. 1. Derfor skal en i respekt overfor englene når kvinnen deltar i møter med bønn, forkynnelse og annet, være tildekket.

Hvis det er enkelte kvinner som ikke ser dette eller ikke ønsker å følge Guds ord. Disse skal en ikke stride med i menigheten sier Paulus. De går glipp av noe.

Vi står i en åndskamp som vi skal seire i sier Paulus i Efes.6. 12 For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Da må vi følge Guds ord også her for å vinne en hel og full seier.

Som den nå avdøde Profet Joel Barsjø sa det; hadde jeg vært kvinne hadde jeg hatt 3 hatter.

Hvorfor er tildekkelse påkrevd? Av englenes ”manglende” forståelse at vi mennesker er todelt; mann og kvinne. Som et tegn på dette for englene så skal mannen ikke være tildekt men kvinnen. Da under våre møtesamlinger og spesielt når hun deltar.

Vanskeligere er det ikke. Det gjelder bare å lese som det står og handle som Jakob sier det i sitt brev flere ganger.
Jakob 2.22. Du ser at troen virket sammen med hans gjerninger, og at troen blev fullkommen ved gjerningene. 26. For likesom legemet er dødt uten ånd, så er og troen død uten gjerninger. Vi må bare konstatere at de aller, aller fleste kristne i Norge har en død tro, eller skal en heller si en er blitt villedet i troen.

Norge er blitt et åndelig pygmeer land. Derfor er det så viktig at en ikke ser på de troende i Norge. De er villedet i det store og hele, men til en ting. Til Guds ord og skriften alene!

Ingen kommentarer: