torsdag 12. februar 2015

Nr. 1034: Velsignelse og nødvendigheten av å gi til Guds sak, Guds menighet og Herrens sendebud!



Nr. 1034:

Velsignelse og nødvendigheten av å gi til Guds sak, Guds menighet og Herrens sendebud!

Vet at penger kommer alltid til å skape en viss gnisning. Men Guds ord taler en hel del om å gi, både i GT og NT. Men Jesus sa at det er en større lykke å gi enn å få! Dette gjør også da givertjenesten som stor og nødvendig?!

Ap.gj. 20. 35 Alltid har jeg holdt fram for dere at vi må arbeide på denne måten og ta oss av de svake. Husk de ordene Herren Jesus selv sa: ‘Det er saligere å gi enn å få.’»

Bilde av «Pastor» Jan Kaare Hanvold, gir du til Visjon Norge. Så gir du ikke til Gud eller hans arbeid da Hanvold lever i synd og er en vranglærer. Du bare opprettholder synden i denne verden, og du vil ikke få lønn tilbake av Herren.
Men støtter du Smyrna Oslo og tjenesten min, du vil få stor lønn tilbake av Herren, ikke minst foran Kristi domstol!


Har du fått glede av et budskap, da er det rett og åndelig å gi penger tilbake!

Rom. 15. 25 Men nå drar jeg til Jerusalem med hjelpen til de hellige der. 26 For menighetene i Makedonia og Akaia har bestemt at de vil samle inn en gave til de fattige blant de hellige i Jerusalem. 27 De har selv bestemt dette og står jo også i gjeld til dem. De skylder å hjelpe dem med materielle gaver når de selv, som hedninger, har fått del i deres åndelige gaver. 28 Når jeg har avsluttet dette og fruktene av innsamlingen er vel forvart hos dem, reiser jeg til Spania og legger veien om dere. 29 Og jeg vet at når jeg kommer til dere, vil jeg komme med en rikdom av Kristi velsignelse.

Dette kan selvfølgelig misforstås, og noen kan dra dette til en ytterlighet. Men har noen gitt deg av sine åndelige rikdommer, som ikke har kommet gratis. Så gi tilbake, dette kan du gjøre ved å be for vedkommende, tale vel om vedkommende og gi penger. Apostelen Paulus sier: «å hjelpe dem med materielle gaver når de selv, som hedninger, har fått del i deres åndelige gaver».

For Apostelen var det slik, han han og andre blitt velsignet, så var det også rett og riktig å gi tilbake ting. Har du gjort dette og praktiserer dette? Bibelsk er det i hvert fall å gi tilbake, også i form av penger!

Vil kort gå igjennom to kapitler i 2. Korinterbrev som jeg synes har så mange lærdommer om det å gi:

2 Kor. 8. 1. Vi vil nå gjøre kjent for dere, søsken, hvor stor nåde Gud har vist menighetene i Makedonia.  2 For i sin nød ble de hardt prøvet, men deres overstrømmende glede og dype fattigdom har gjort dem rike og villige til å gi. 
3 De ga etter evne, ja, over evne og frivillig, det kan jeg bevitne.  4 De ba inntrengende om å få bli med på gaven og tjene de hellige sammen med oss.  5 Og de ga ikke bare slik vi håpet, men de ga seg selv, først til Herren og så til oss, slik Gud vil det.  6 Derfor ba vi Titus om å gjøre ferdig den gaven som han allerede hadde begynt på hos dere.

Her ser vi et viktig prinsipp og sannhet. Det er aldri hvor mye eller lite vi har. Hvor mange resurser eller hvor få resurser vi har, men at vi begynner og lærer oss å gi. Gud velsigner oss alltid ut i fra det ståsted vi har i dag, ikke ut i fra det ståstedet vi skal ha i fremtiden. Derfor er det om å gjøre å lære seg å gi, om vi har mye eller lite. Lærer du ikke å gi når du har lite, er det nok tvilsomt du vil gi den dagen du skulle få mye. Gi i dag ut i fra den rikdom du har!

     7 Dere har jo overflod av alt: av tro og tale, av kunnskap og iver og av den kjærlighet dere har fra oss. Så må dere også med denne gaven vise deres overflod!  8 Jeg sier ikke dette som en befaling, men jeg nevner de andres iver for å prøve om kjærligheten er ekte hos dere.  9 Dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde: Enda han var rik, ble han fattig for deres skyld, så dere skulle bli rike ved hans fattigdom.

Jesus ofret alt for oss, da er det ikke for mye forlang at vi gir tilbake i form av penger til de tjenere som Herren har oppreist og sendt ut.

10 Jeg sier min mening om dette, og det kan være nyttig for dere. Dere begynte så godt i fjor og viste i handling at dere virkelig ville dette. 11 Nå gjelder det å fullføre. Som dere villig gikk i gang, må dere nå villig fullføre, alt etter evne. 12 For når den gode viljen er til stede, skal den verdsettes etter det en har, ikke etter det en ikke har. 13 Det er jo ikke meningen at andre skal få hjelp og dere ha det trangt, men det skal være likhet. 14 Denne gangen har dere overflod og kan hjelpe dem som lider nød. En annen gang har de overflod og kan hjelpe dere når dere lider nød. Da blir det likhet, 15 slik det står skrevet:
           Den som fikk mye,
           hadde ingen overflod,
           og den som fikk lite,
           led ingen mangel.

Her Apostelen inne på det samme. Gi i dag ut i fra de forutsettingene du har, og Gud velsigner der i fra. Og har du begynt å gi, fortsett!

16 Gud være takk som har vakt denne iver for dere i Titus' hjerte. 17 Han sa ja da jeg ba ham, og ble så ivrig at han nå reiser til dere fordi han selv vil. 18 Sammen med ham sender vi den bror som får ros i alle menighetene for sitt arbeid for evangeliet. 19 Ikke bare det, men han er også blitt valgt av menighetene til å reise sammen med oss og overbringe denne gaven, som vi har fått i stand til Herrens ære og som tegn på vår gode vilje. 20 Vi vil unngå enhver kritikk i forbindelse med dette store beløpet vi har hånd om. 21 For vi vil gjerne gjøre det som er rett, ikke bare for Herren, men også for mennesker. 22 Sammen med disse to sender vi enda en bror. Vi har ofte og på mange måter sett eksempler på hans iver. Han har stor tillit til dere, og derfor er han nå enda mer ivrig etter å ta fatt.

Her er Paulus inne på noe som også er viktig. Åpenhet i forbindelse med det å gi, hva pengene blir brukt til. Og hvordan de skal anvendes etc.

    23 Når det gjelder Titus, så husk at han er min medhjelper og medarbeider hos dere. De andre brødrene er menighetenes utsendinger, til ære for Kristus. 24 Gi derfor menighetene et synlig bevis på deres kjærlighet til dem, og la dem få se at det er med rette vi har rost dere.

Titus var en person som Paulus stolte helt og holdent på (Titus brev er til denne Titus som ble Pastor og Hyrde på Kreta). Hvordan vi anvender våre penger, forteller dypest sett hvem vi er. Derfor er også givertjenesten og hvordan vi forvalter våre penger, en åndelig tjeneste.

9.1. Egentlig er det ikke nødvendig at jeg skriver til dere om tjenesten for de hellige,  2 for jeg vet at dere er villige. Her i Makedonia roser jeg dere og sier at dere i Akaia har vært forberedt siden i fjor. Og deres iver har inspirert mange.  3 Nå sender jeg disse brødrene til dere, så det skal vise seg at det ikke var tomme ord vi kom med når vi roste dere for dette, men at dere er klare, slik jeg har sagt.  4 Jeg vil jo ikke at makedonerne skal komme sammen med meg og finne dere uforberedt. For da ville hele tiltaket bare bringe skam over oss – for ikke å snakke om dere!  5 Jeg fant det derfor nødvendig å be disse brødrene reise til dere på forhånd og i god tid gjøre klar den gaven dere har gitt løfte om. Da kan den ligge ferdig som en velsignelse og ikke som en gniergave.

Her ser vi også at det å gi er «smittsomt». Jeg har tenkt, når disse falske profetene i tiden evner å få inn så mye penger, skulle ikke også da Herrens sanne medarbeidere evne det samme? Jesus taler om å «kjøpe» seg venner ved å bruke penger på «rette» måte:

Lukas 16. 9 Jeg sier dere: Skaff dere venner ved hjelp av den uhederlige Mammon, så de kan ta imot dere i de evige boliger når pengene tar slutt.

Jesus selv sier at vi skal bruke våre midler på en best mulig måte for at de igjen skal bringe frelse, velsignelse og åndelig rikdom til andre. Det som vi selv har fått del i!

     6 Men det sier jeg: Den som sår sparsomt, skal høste sparsomt, og den som sår med velsignelse, skal høste med velsignelse.  7 Enhver skal gi det han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.
         
     8 Og Gud makter å gi dere all sin gave i rikt mål,
          så dere alltid og under alle forhold har nok av alt,
          ja, har overflod til all god gjerning.
 9 For det står skrevet:
           Han strødde ut og ga til de fattige,
           hans rettferd skal alltid vare.

Gud vil lønne alle og enhver, får å gi!

10 Han som gir såkorn til den som skal så, og brød til å spise, han skal også gi dere såkorn og la det bære rikelig og la deres rettferdighet bære rik frukt. 11 Dere skal ha rikelig av alt, så dere gjerne vil gi. Og så skal takken stige opp til Gud når vi overbringer gaven.

Her igjen, er det løfte at Gud vil på alle måter velsigne den som gir, han skal ikke «spare» på noe. Som Jesus selv sa det:

Lukas 6. 38 Gi, så skal dere få: Et godt mål, sammenristet, stappet og breddfullt, skal dere få i fanget. For i det målet dere selv måler med, skal det også måles opp til dere.»

12 For denne tjenesten, denne gudstjenesten, er ikke bare en hjelp for de hellige i deres nød; den skaper også en overflod av takk til Gud. 13 Når dere trofast har fullført tjenesten, vil de prise Gud fordi dere var lydige og bekjente dere til Kristi evangelium og helhjertet delte med dem og med alle. 14 Og de vil be for dere og lengte etter dere fordi Gud har gitt dere denne overveldende nåden. 15 Gud være takk for sin usigelige gave!

Liker det ordet: «For denne tjenesten, denne gudstjenesten».

Det er en del av våre gudstjenester, at menigheten medlemmer får anledning til å gi. Det er ikke uåndelig å være en glad, god og lykkelig giver. Til Guds sak og Guds menighet!

Sluttkommentar:
Det er de som lærer at vi skal gi tiende til menigheten og hellige gaver til TV arbeid etc. Det som er utenforbi menigheten. Til det vil jeg si, dette er ikke nytestamentlig lære. Nytestamentlig lære er å gi det du får lykke til, om det er menigheten eller til andre. Vi leser at de første kristne la til side hver søndag det de fikk lykke og hadde tro til og for:

1 Kor. 16. 1. Når det gjelder innsamlingen til de hellige, skal også dere gjøre slik jeg har pålagt menighetene i Galatia.  2 Første dag i uken skal hver enkelt av dere hjemme hos seg selv legge til side så mye som dere er i stand til, for at innsamlingen ikke først skal begynne når jeg kommer. 

Her ser vi hva og hvordan de gjorde det blant de første kristne. De gav etter som de kjente og hadde tro og evne for å gi! Dette vil jeg oppfordre alle til å gjøre, og gjør det nå! Begynn givertjenesten i dag, ikke i morgen!

Har du lyst å være med å støtte meg og Smyrna Oslo? Se her:

Trenger forbønn og støtte for videre arbeid og tjeneste, vil du være med?
Takk!

Her er kontonummeret i DNB: 0535 06 05845

Vær velsignet i den Herre Jesu Kristi Navn!
Mulighetene er mange, men da må vi stå sammen og hjelpe hverandre fremover i tjenesten!

Ingen kommentarer: