Nr. 2388:
Det er ganger da troende vender seg i
fra Herren, at en gir fienden – Satan/demonene – rom, til å komme til i våre liv!
Bildet fra brannen på Scandinavian Star, der dessverre så
mange døde.
1 Kor. 5. I det hele høres det om hor iblandt eder, og det
slikt hor som ikke engang nevnes blandt hedningene: at en holder seg til sin
fars hustru. 2 Og I er opblåst, mens I
langt heller skulde sørge, så den som har gjort denne gjerning, kunde bli støtt
ut fra eder. 3 For jeg for min del, som
vel er fraværende med legemet, men nærværende med ånden, har allerede, som om
jeg var nærværende, felt den dom over den som har gjort dette, 4 at han skal I
vår Herre Jesu navn, idet I og min ånd samles i vår Herre Jesu kraft, 5 overgis
til Satan til kjødets ødeleggelse, forat hans ånd kan bli frelst på den Herre
Jesu dag.
Hvis vi som troende
vender oss ikke til Gud, men fra Gud. Så åpner vi opp for Satan, synden, mørke
og demoner i våre liv. Dessverre så gjør vi alle dette fra tid til annen. Men
når det er i ferd å bli en stilling for oss, blir det desto verre.
Her leser vi om at det var frelste mennesker i Korint som
begynte å leve i synd etter de var blitt frelst. Og faktisk, de levde å så
åpenbare synder at det var ikke til å ta feil av. De levde med sin fars hustru
som ikke var deres mor.
Med andre ord, det ser ut som at deres fedre ikke var blitt
frelst, men de som nyfrelste tok del i hedningens synder. For våre
familiemedlemmer som ikke er frelst, er hedninger selv om de står oss nære som
våre kjødelige slektninger.
Hele tiden er det en kamp for oss troende om ikke å bli
fanget av verden, syndet, kjødet og alt det urene som vi er blitt frelst og
satt i frihet i fra!
2 Pet. 2. 20 For om de har flyktet bort fra verdens urenhet
ved å ha lært vår Herre og frelser Jesus Kristus å kjenne, og så atter lar seg
fange av den og ligger under for den, da er det siste blitt verre med dem enn
det første.
En broder som jeg gikk på bibelskole
med, hevdet senere at jeg var innfiltrert av urene åndsmakter da jeg hevdet,
lærte og trodde at menigheten ikke skulle gjennom den store trengsel.
For meg er det helt greit at mennesker mener, tror og lærer
annerledes enn meg. Det tåler jeg. Men å hevde at jeg var styrt og ledet av
mørke da jeg hevdet og har det synet at menigheten ikke skal igjennom den store
trengsel. Da tror jeg vedkommende har forlatt den rette vei, og selv er kommet
inn i mørke.
2. Pet. 2. 15 De har forlatt den bene vei og faret vill,
idet de har fulgt Bileams, Beors sønns vei, han som elsket urettferdighets lønn
16 og blev refset for sin egen brøde: et umælende trældyr talte med et
menneskes mæle og hindret profetens dårskap. 17 Disse er vannløse brønner,
skodde som drives av stormvind; mørkets natt er rede for dem.
Vedkommende som
hevdet dette, ble en tid etterpå rammet av en stor tragedie da hans nygifte
kone og barnet som hun hadde i magen døde under den tragiske Scandinavian Star
brannen. Skriften sier følgende «De har forlatt den bene vei og faret vill,
mørkets natt er rede for dem.»
Vedkommende selv overlevde i sammen med sin egen sønn, mens
hans kone døde så tragisk og hun var gravid, da døde to personer.
Det har store konsekvenser for oss å forlate Herren, etter
vi har lært ham å kjenne. Her ble det en dødelig utgang, der de åpenbart ikke
var under Guds nåde, beskyttelse og styrelse lengre med sitt liv.
Men det var mørket, Satan og demonene som rådet. Vi vet hva
Satan og demonene bringer, det motsatte enn Jesus og Gud.
Joh. e. 10. 10 Tyven kommer bare for å stjele og myrde og
ødelegge; jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod.
Det vedkommende gjorde, med å prøve
både gruse mitt bibelsyn at menigheten ikke skal igjennom den store trengsel.
Samt å kalle det for vranglære og at det var fra mørket. Da
gikk han over en «åndelig» strek som var ille. Samtidig gjorde han en del andre
ting som jeg ikke vil nevne siden vedkommende for noen år siden ba om
tilgivelse.
Slik at det fra min side er ute av verden. Men at det ble
store konsekvenser for ham, det ble det dessverre. Noe det gjør når vi har lært
Herren først å kjenne, og vender oss bort fra ham og går på vår egen og mørkets
vei.
Lukas 11. 24 Når den urene ånd er faret ut av et menneske,
går den gjennem tørre steder og søker hvile, og når den ikke finner det, sier
den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus som jeg fór ut av. 25 Og når den kommer
dit, finner den det feiet og pyntet. 26 Så går den bort og tar med seg syv
andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der, og det siste blir
verre med det menneske enn det første.
Legg merke til at til
mer enn har latt Jesus, Guds ord og Guds Ånd få virke i sitt liv, og en går
bort i fra det. Til verre blir det hvis en ikke tar vare på sitt åndelige liv.
Den ene Ånden som en har hatt, før en ble en troende. Den kommer tilbake selv,
og med syv verre Ånder enn seg selv, og hva skjer da?
Da har en åpnet seg for mørket og Satans krefter igjen, som
det skjedde med min tidligere bibelskole venn. Han gikk imot Herren, Guds ord
og alt som har med Gud å gjøre. Og konsekvensene ble fatale, alt dette må vi
være klar over.
Samtidig, skriften er full av slike eksempler, at det er
mennesker som har tjent Herren. Så går de bort i fra det, og konsekvensene blir
alltid negative.
Noen ganger fatale, andre ganger ikke fullt så ille. Men
frukten er alltid negativ, ikke positiv, god og Himmelsk.
Tenk F.eks. på Samson, han tjente Herren. Men så slapp han
synden og mørke til. Og det ble til hans bane, og øynene ble stukket ut på ham.
Da han døde, døde han tragisk som en fange av fienden. Selv om han drepte mange
i sin død, flere enn han gjorde gjennom sitt liv. Så døde han blind og som en
fange.
Tenk på Kong David, som åpnet seg opp for synden. Hans sønn
som han fikk i hor døde, og faktisk alle barna vendte seg imot ham mer eller
mindre. Samt at hans sønn som fulgte ham på tronen. Begynte i Ånd, og kom også
inn i et liv i synd. Listen er lang, og vi kan fortsette i tid både bakover og
fremover i bibelen.
Sluttkommentar:
Har sett gjennom et langt liv med Herren, at det å leve med
Gud det har store konsekvenser. Derfor gav Jesus oss flere eksempler på at vi
må tenke kristenlivet som mer som et maratonløp enn et 100 meters løp.
Lukas 14. 28 For hvem av eder som vil bygge et tårn, setter
sig ikke først ned og regner efter hvad det vil koste, om han har nok til å
fullføre det med, 29 forat ikke, når han har lagt grunnen og ikke er i stand
til å fullføre det, alle de som ser det, skal begynne å spotte ham og si: 30
Denne mann begynte å bygge, og var ikke i stand til å fullføre det? 31 Eller
hvilken konge som drar ut for å møte en annen konge i strid, setter sig ikke
først ned og rådslår om han med ti tusen er i stand til å møte den som kommer
imot ham med tyve tusen? 32 Men kan han ikke det, da skikker han sendemenn til
ham, mens han ennu er langt borte, og tinger om fred.
Legg merke til at Jesus sammenlignet det med å bygge en
bygning.
Her et tårn. Du må regne med hvor mye hele tårnet koster å
bygge, før du begynner. Slik er det å leve som en troende, en må regne med å
leve det kristne livet ikke bare en dag, noen dager. Men et helt liv, og i all
evighet!
Videre så sa Jesus det var som å dra ut i krig og å være
fienden underlegen i antall. Hva gjør du da? Enten går du for seier, eller så
tinger du om fred.
Vedkommende tidligere min bibelskole venn hadde ikke kalkulert
godt nok med det å tjene Herren. Da åpnet en seg også opp for den åndelige
verden, så tråkket han til de grader feil i en avgjørende fase i sitt liv.
Hvis en da «skifter» side som han gjorde, så blir gjerne
konsekvensene meget store. Her endte det på mest mulig tragiske måte. Jeg håper
og tror at han er kommet tilbake til Herren, men advarslene ligger her for alle
å passe på sitt åndelig liv fremfor noe annet.
For begynt er ikke fullført, det gjelder å stå distansen ut!
1 Kor. 10. 11 Dette hendte dem som forbilleder, men det er
skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet. 12 Derfor,
den som tykkes sig å stå, han se til at han ikke faller! 13 Eder har ingen
fristelse møtt som mennesker ikke kan bære; og Gud er trofast, som ikke skal la
eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så I kan tåle
den.
Jeg har skrevet om dette, slik at andre må tenke på
konsekvensene av å engang ha tjent Herren. Men vender seg bort i fra det, så
kan og vil det har konsekvenser.
Noen ganger slik som her, blir de ekstreme. Selv da kan en
komme tilbake til Gud, og få ny nåde, tilgivelse og gjenopprettelse hos Gud i
Kristus Jesus!
Joel 2. 25 Og jeg godtgjør eder de år da vrimleren åt op
alt, og slikkeren og skaveren og gnageren, min store hær, som jeg sendte mot
eder. 26 Og I skal ete og bli mette og prise Herrens, eders Guds navn, han som
har stelt så underfullt med eder, og mitt folk skal aldri i evighet bli til
skamme. 27 Og I skal kjenne at jeg bor midt i Israel, og at jeg er Herren eders
Gud, og ingen annen; og mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme.
Ja slik er Gud, selv det mest tragiske kan han og vil han
vende til det beste for oss hvis vi omvender oss. Søker ham og ber Gud og
mennesker om tilgivelse, gjenopprettelse og legedom!
