Nr. 2543: Det er åpenbart en tjenestefeil og straffbart det som PBE har gjort når de sa vi kunne bygge oppå gammel mur, men nå bruker dette imot oss og vil at vi skal rive!

Nr. 2543:

Det er åpenbart en tjenestefeil og straffbart det som PBE har gjort når de sa vi kunne bygge oppå gammel mur, men nå bruker dette imot oss og vil at vi skal rive!

http://blog.janchristensen.net/2019/08/nr-2542-tilleggsopplysninger-til.html

Det er temmelig åpenbart at PBE er lovløse og farer frem uriktig når de har gitt oss muntlig tillatelse, og trekker den tilbake.

De har bryte Norsk lov på flere punkter da bl.a. Norsk lov sier at en muntlig avtale er like bindende som en skriftlig.

Profeten Jesaja taler om at de som skal styre loven, ikke bruker den på rette måte. De misbruker loven, da spesielt mot de som skal og trenger beskyttelse.

Det samme er det i vår sak, at vi opplever at myndighetene misbruker sin makt, og hele sitt maktapeart imot oss.

Jesaja 10. Ve dem som gir urettferdige lover og utsteder fordervelige skrivelser  2 for å trenge småfolk bort fra domstolen og for å frarane de fattige i mitt folk deres rett, for å gjøre enker til sitt bytte og for å plyndre de farløse.  3 Men hvad vil I gjøre på hjemsøkelsens dag, når ødeleggelsen kommer fra det fjerne? Til hvem vil I fly for å få hjelp, og hvor vil I gjøre av eders skatter?  4 Den som ikke synker i kne blandt fangene, skal falle blandt de drepte. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut.

Profetens Jesaja ord er gyldig enn i dag, «å trenge småfolk» er noe som myndigheten vil bli straffet for, før eller siden.

§ 171. Tjenestefeil

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som utøver eller bistår ved utøving av offentlig myndighet, og grovt bryter sin tjenesteplikt.

Her er det åpenbart tjenestefeil, og vi vurderer derfor å stevne Kaja Aubert Lange for retten.

Det er ikke med et lett hjerte, da hun er den saksbehandleren vi har kommet det beste ut med. Men samtidig, det var gjennom hennes råd og veiledning vi bygget muren som plan og – bygningsetaten her i Oslo.

Dette skriver min advokat Knut Howlid til Borgarting Lagmannsrett.

ANKE    til    BORGARTING    LAGMANNSRETT 

 

Sak nr 18-104017 TVI-OTIR/06

Ankende part:      Jan Kåre Christensen, Krokstien 2 c, 0672 Oslo  

Prosessfullmektig:      Advokat Knut M Howlid, Gyldenløvesgate 24, 0260 Oslo

 Ankemotpart:  Staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet     Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo

 Prosessfullmektig:      Regjeringsadvokaten v/ advokat Elisabeth Sawkins Eikeland      Postboks 8012 Dep, 0030 Oslo            

21.12.2018 avsa Oslo tingrett dom i sak nr 18-104017 med slik slutning: 

1.     Staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet frifinnes. 

2. Jan Kåre Christensen dømmes til å betale 40 600 – førtitusen sekshundre - kroner i erstatning for sakskostnader til Staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Betalingsfristen er to – 2 – uker fra dommens forkynnelse. 

Jan Kåre Christensen mener dommen er feil og påanker den til lagmannsretten i sin helhet hva gjelder uriktig bevisbedømmelse og rettsanvendelse som Christensen mener er beheftet med avgjørende mangler samtidig som han mener det foreligger saksbehandlingsfeil. 

Anken omfatter ikke påstand nr 2 for tingretten om at den ankende part får beholde mur, trapp og bod som det er i dag, men det skal for god ordens skyld presiseres at dette er hva saken handler om.

Saken er ikke blitt tilstrekkelig opplyst ved at dokumenter og vitner ikke er blitt ført, samtidig som ingen av de instanser som har behandlet saken, har foretatt befaring slik at de ved selvsyn kunne høre Christensen forklaring og se hans påpekinger på stedet hva gjelder forholdene som vedrører terrenget og plasseringen angående behovene for trapp, mur og bod. 

Det kreves at lagmannsretten avholder befaring, enten i f b m hovedforhandlingen event. i forkant. 

Fra denne side er tidligere anført at det har vært feil av tingretten å ikke avholde en befaring som del av hovedforhandlingen. At det ble oppnådd enighet i planleggingsmøtet om ikke å foreta befaring, skyldtes at Christensen var uten erfaring med saksbehandlingen for en domstol da han ikke var representert ved prosessfullmektig. 

Etter første innledende samtale med meg, tok Christensen inn et krav i sitt sluttinnlegg at befaring var påkrevet. Samme ble inntatt i mitt første prosesskrift av 30.nov.2018. I en sak som omhandler flere sider ved en fast eiendom, kan man ikke få en tilstrekkelig forsvarlig behandling og saken kan heller ikke bli tilstrekkelig opplyst, uten befaring. 

Særlig vil dette i nærværende sak gjelde for tingretten, når verken Oslo kommune eller Fylkesmannen var villig til å innkalle til befaring. 

Fotos vil ikke kunne være tilstrekkelig til å ivareta de hensyn som en stedlig befaring ivaretar.

Støttemuren – forhånds veiledning 

Christensen søkte forhånds veiledning i Oslo kommune ved to anledninger før støttemuren ble oppført. Christensen har gjort gjeldende at han i begge henvendelsene beskrev muren, og at han fikk aksept for oppføring av muren uten å måtte søke forhånds tillatelse. 

I de to telefonsamtalene i 2013 som Christensen hadde med saksbehandler Kaja Lange Aubert, som kjente området år tilbake gjennom utbyggingsperioden til Krokstien 2, stilte han spørsmål om det var greit å føre opp en ny og høyere mur på den tidligere gamle muren langsetter Stormyrveien for å få et større og langt bedre uteareal sørvest for deres bolig på Krokstien 2 c. 

Ved begge anledninger mener Christensen at han av den kommunale saksbehandler fikk klart til svar at muren ikke var søknadspliktig slik han beskrev den. Selv oppfattet han det som en bindende aksept og avtale. Det fremstår som klart urimelig om det er Christensen som i et tilfelle som dette skal ha risikoen for en eventuell misforståelse.

Det anføres å foreligge tjenestefeil m.h.t. veiledningen/rådgivningen. Om det hadde vært grunnlag for noen form for noen form for tvil hos saksbehandler om hva forespørselen gjaldt, burde hun ha bedt om å få tilsendt en skisse og/eller skriftlig fremstilling av byggetiltaket for å forvisse seg om at hennes veiledning/rådgivning var riktig. 

Således har kommunens plikt til forsvarlig veiledning og/eller rådgivning sviktet og i alle fall ikke blitt forsvarlig avklart vs. en tiltakshaver som henvender seg til kommunens plan- og bygningsetat med et helt konkret spørsmål om forhånds tillatelse i en konkret byggesak.

Saksbehandler ble av undertegnede frafalt som vitne for tingretten. Men det viste seg senere under hovedforhandlingen at prosessfullmektigen for staten ikke hadde kunnskap om at vedkommende saksbehandler som Christensen henvendte seg til, også hadde vært saksbehandler i forbindelse med planleggingen og utbyggingen av Krokstien 2 a b c og d. 

Vedkommende var således lokalkjent i området, kjente til terrenghøydene og formasjonene, idet hun hadde fulgt utbyggingen av Krokstien fra A til Å så langt Christensen har kunnskap. Vedkommende vil derfor som vitne tilføre saken nødvendige opplysninger slik at den blir langt bedre og mer forsvarlig opplyst. 

I den veiledning Christensen fikk, ble det ikke nevnt noe om hensynet til småhusbebyggelse, kun at Christensens mur ville bli som de andre murene i nærområdet. Aubert Lange veiledet ut i fra andres hus i Stormyrveien.

På denne bakgrunn er det feil av tingretten å ikke legge til grunn at tiltakshaver har vært i god tro mht søknadsplikten. Eneste som har funnet sted av uaktsomhet, er saksbehandlers håndtering av Christensens henvendelser. Det er feil av tingretten å ikke se dette som et vesentlig brudd på veiledningsplikten etter fvl. § 11. 

Dette skriver våre ansvarlige søkere til PBE i Oslo.

Fra Ferdigattest Byggesak AS, Pb 9385 Grønland, 0135 Oslo

Kommunens veiledningsplikt: 

Det vises til forvaltningslovens § 11. Dersom det fra veiledende myndighet ikke har blitt kommunisert tilstrekkelig klart og tydelig at tiltakene utløser søknadsplikt og dispensasjon fra gjeldende plangrunnlag, så bør dette også tillegges vekt i en helhetsvurdering ved allerede gjennomførte tiltak. Tiltakshaver må kunne ha tillitt til at man kan følge de råd man søker hos aktuell myndighet. Dette følger for så vidt naturlig av forvaltningsloven. I denne anledning påpekes at ansvarlig søker kun har fått beskrevet den muntlige kommunikasjonen mellom kommune og tiltakshaver fra tiltakshavers side. Vi konstaterer at kommunen har unnlatt å kommentere dette i sitt vedtak.

Andre murer/ boder i området og likebehandlingsprinsippet: 

Det er korrekt som PBE skriver i sitt vedtak at mange av murene som er etablert i området nok ble etablert før gjeldende plan ble vedtatt. Det er imidlertid ikke korrekt at alle murene ble etablert før småhusplanen ble gjeldende. Flere murer har blitt etablert ut mot veibanen de seneste årene.

Ved vurdering av aktuell mur i ft. andre murer i området så presiseres det for øvrig at aktuell mur på ingen måte er den største muren i området, verken i høyde eller lengde. Vi konstaterer at PBE i den anledning påpeker at mange murer er oppført før småhusplanen ble gjeldende. Tiltakshaver undres da på om disse da er lovlige, selv om de aldri er omsøkt og de opplagt må ha vært i strid med både tidligere gjeldende planer og unntaksbestemmelser i plan- og bygningsloven. Vi har i den anledning forståelse for at tiltakshaver – som selv mener de har fulgt kommunens anbefaling – anser det urimelig at man er de eneste som blir fulgt opp. 

Tiltakshaver finner det ytterligere urimelig at PBE forsvarer det tiltakshaver oppfatter som nabos ulovlig oppførte mur i sin argumentasjon mot tiltakshavers egen mur. Tiltakshaver påpeker i denne anledning at det ikke er korrekt at naboenes mur ikke ligger i regulert vei. Hvorvidt nabos mur er oppført ulovlig er uklart for oss, men det er korrekt som tiltakshaver påpeker at murene på klagende nabos eiendommer (både mur på andre siden av veien og nærmeste nabos mur) kan se ut til å dels ligge i arealer regulert til vei.

Tiltakshaver kan for øvrig ikke forstå hvilken betydning det har at nabos murer (i hvert fall noen av dem) er tilknyttet carport. Murene er ikke lavere, eller påvirker området eller veibane mindre, av den grunn.

Det er for øvrig ikke alle murene i området som ble etablert før småhusplanen ble gjeldende. Flere av murene i området ser ut til å ha blitt etablert etter 2006. Av saksinnsyn kan vi ikke se at det er registrert noen saker i Stormyrveien som angår eksplisitt murer de seneste 100 år.

Vi antar at enkelte murer er vurdert i fm. annen bebyggelse, men konstaterer at det uansett kan se ut til at tiltakshaver har rett i at flere av murene ikke har vært gjenstand for en realitetsvurdering.

Mht. naturlig overgang mot vei påpekes det at de færreste tomtene i området har naturlig overgang til vei. På de fleste tomtene langs Stormyrveien er det etablert murer og eller skjæringer i en eller annen form. Flere av disse har tilsvarende størrelse som aktuell mur.

Mht. kravet om naturstein så påpekes det at det er stor variasjon på murene i området, og at det er et betydelig antall murer i pusset mur og betong, altså med tilsvarende uttrykk som den aktuelle muren. Det vises i denne forbindelse til eksempelvis til murene i Stormyrveien 9 og 12.

Mht. sammenhengende grønne arealer så oppfatter tiltakshaver PBEs argumentasjon som litt i overkant søkt. Igjen henvises det til tilnærmet alle tomtene i nærområdet hvor dette grøntarealet er brutt opp med en eller annen form for terrengarbeid – primært etablering av murer. Alle klagende naboers eiendommer avsluttes mot vei med det PBE omtaler som unaturlig overgang som bryter de grønne sammenhengende arealene mot vei.

Tiltakshaver stiller seg undrende til at beboere i nærområdet skal ha fått dispensasjon for en oppført bod (sak 201316839 – Stormyrveien 9C). Hvorvidt det er store forskjeller i den saken og nærværende sak er vi litt usikre på, men vi konstaterer i hvert fall at det også her er snakk om en ulovlig oppført bod og at det i saken ble opplyst %BYA opp mot 60%. Vi registrerer for øvrig at den tomten omfattes av en annen regulering, uten at vi er sikre på hvordan det påvirker vurderingskriteriene. Vi forutsetter for øvrig at PBE har oversikt over at det ikke er gitt tilsvarende dispensasjoner mht. %BYA for tilsvarende tiltak i Småhusplanens virkeområde.

Flere av de overnevnte anførsler har vi ikke klart å svare tiltakshaver eksakt på. Da det er PBEs anførsler tiltakshaver viser til, så finner vi det mest naturlig å overlate til PBE å kommentere dette i klagesaken.

Mht. uteoppholdsareal: 

PBE har i sitt vedtak vedrørende bod vektlagt uteoppholdsarealene. Tiltakshaver opplever denne argumentasjon i noen grad å være motstridende da etaten i fm. bod vektlegger utearealet mye, mens man i fm. forbedringen av utearealet knyttet til muren ikke tillegger dette nevneverdig vekt. Vi forstår etaten mht. at bod i noen grad beslaglegger areal avsatt til uteopphold, jf. gitte tillatelser til boliger. Vi forstår også at etaten har lagt til grunn at skrånende terreng (inntil 1:3) anses som brukbart (uteoppholdsarealene mot vest dersom man ikke etablerer mur). Mht. avsatt uteareal så vil vi påpeke at grunnet endrete bestemmelser mht. beregning av uteoppholdsareal, så har faktisk utearealene til boligen regneteknisk økt, jf. gitte tillatelse til bolig, selv etter etablert bod. Før anså ikke PBE arealer i fm. takterrasse å være «brukbare», mens iht. endrete bestemmelser så gjør de det. Således oppfylles krav til uteareal uavhengig av om boden etableres eller ikke. Mht. utearealene mot vest så vil vi igjen påpeke at flate arealer gir bedre muligheter for variert uteopphold enn skrånete arealer. Det bes i denne anledning om at kommunen ser hen til nabotomtene, og de fleste tomter nedover Stormyrveien (hvor trapping av terreng er forholdsvis utbredt) i sin klagesaksvurdering. Det framstår opplagt at det ikke bare er tiltakshaver som har hatt et ønske om å flate ut det kuperte terrenget med et ønske om flatt uteområde. 

Sluttkommentar:

Hva sier Norsk lov vil jeg avslutte med.

Kong Kristian den femtes lov.

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1687-04-15/KAPITTEL_3-1#a1

Ved forordning 14 apr 1688 ble loven satt i kraft fra Mikkelsdag (29 sep) 1688. Her er bare tatt med de bestemmelser som antas å være gjeldende fremdeles. Om opphevelse av forskjellige bestemmelser og om endel bestemmelser som antas bortfalt, henvises til eldre utgaver av Norges Lover.

Femte Bog. Om Adkomst, Gods og Gield.

I Cap. Om Contracter og Forpligter.

1 Art.En hver er pligtig at efterkomme hvis hand med Mund, Haand og Segl lovet og indgaaet haver.

2 Art. Alle Contracter som frivilligen giøris af dennem, der ere Myndige, og komne til deris Lavalder, være sig Kiøb, Sal, Gave, Mageskifte, Pant, Laan, Leje, Forpligter, Forløfter og andet ved hvad Navn det nævnis kand, som ikke er imod Loven, eller Ærbarhed, skulle holdis i alle deris Ord og Puncter, saasom de indgangne ere.