Nr. 2729: Det er langt ifra Karmøy til Oslo!

Nr. 2729:

Det er langt ifra Karmøy til Oslo!

Nå i den senere tid er jeg blitt presset og forsøkt kneblet av ledelsen i Unibuss der jeg jobber og kjører buss gjennom trakassering, mobbing og diskriminering.

Det som ligger til grunn er noen kundeklager med lite og ikke noe hold i.

Siste kundeklage er oppkonstruert da det påstår at jeg spilte høy musikk samtidig som jeg snakker med anklageren med sperrebånd 2 meter lengre bak.

Da kunden som påstår og klager, at jeg spiller høy musikk snakket jeg med bak sperrebåndet.

Det er fysisk umulig at det kan skje når høyttaleren min er 30 cm fra øret og klager står 2 meter ifra.

Klagen er oppkonstruert da det er fysisk umulig å føre en samtale med høy lyd under slike forhold!

Det blir som å vinne i lotto uten å spille, like troverdig og hold i er det i siste kundeklage av 20 mai.

Bilde av tåkeluren i Skudeneshavn på Karmøy som er vel ca. 10 meter høy, som jeg sto med stige og spilte forkynnelse og sang som ljomet over hele Søragadå i Skudeneshavn i 1982.

Her holdt Karmøy kommune til som jeg jobbet i da.

Men jeg sa opp jobben for å begynne på bibelskolen til frie venner som da holdt til i Våler i Re kommune. Som er mellom Tønsberg og Horten.

Husker godt i fra tiden jeg jobbet i Karmøy kommune i 1982.

Jeg begynte på bibelskolen på Smyrna Bibelinstitutt høsten 82, men etter jeg sluttet postskolen i Stavanger desember 1981, så flyttet jeg tilbake til Skudenes.

Der jobbet jeg først på Karmøy Stålindustri til påsken.

Begynte hos kommunen påsken til jeg begynte på bibelskolen.

Da ble jeg og en annen satt til å male huset som en da holdt til i.

Hadde også andre arbeidsoppgaver, men å male tåkeluren var en del av arbeidet vi gjorde.

Det var den gamle tåkelursfabrikken i Søragadå i Skudeneshavn som da var som sagt tilholdssted for Karmøy Kommune sør.

Da hadde jeg en kassett spiller med meg, som jeg bl.a. hadde et tau i.

Som jeg hadde rundt meg, der hørte jeg diverse kassetter som ljomet ut over Søragadå i Skudeneshavn.

Jeg husker bl.a. jeg hørte på noen talekassetter jeg hadde fått av ei søster i menigheten.

Sluttkommentar eller konklusjon:

Det er underlig, jeg har faktisk spilt kristen forkynnelse ut i det offentlig rom både på Karmøy da jeg spilte på båndopptaker.

Samt her i Oslo, om det er mange år imellom.

På Karmøy ble det elsket, her i Oslo blir det faktisk også elsket av mange.

Men det er noen – om det er muslimer eller ikke, det vet jeg ikke?

Men det er påfallende at de ikke tåler noe om Israel og ellers Jesus.

Jeg tror det blir full seier i Diskriminergsnemda, tross alt.

Vi har religions- og trosfrihet her i Norge, også Oslo!

Be fortsatt for meg, og saken!

Det setter jeg stor, stor pris på er takknemlig for det!

Husker godt bl.a. ei eldre dame, Fru Linn mener jeg hun het?

Men hun er død nå, sa at de syntes det var kjempefint med forkynnelsen og sangen.

Eneste de var noe bekymret for var jeg som hang i den stigen på 10 meter med den kassettspilleren med meg.

Her i Oslo er det motsatt, der bryr de hvis seg mindre om mennesker, men mer etter å drive med diskriminering, mobbing og trakassering av kristne, ikke bra!

Har en Jesus med, så går alt bra! Har en ikke Jesus med, går ikke noe bra!