mandag 15. februar 2021

Nr. 2826: Når en sier ifra om forhold, må en bare regne med at mange angriper deg! Del 2

 Nr. 2826:

Når en sier ifra om forhold, må en bare regne med at mange angriper deg! Del 2

 

Vi står for noe annet, og kan ikke forvente at verden og mangen mennesker vil se på oss med «blide» øyne selv om vi både gjør det gode og står for det gode.

 

Faktisk er det to riker som står imot hverandre.

 

Kol. 1. 13 han som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike,

 

Vi er nå ikke lengre i mørkets rike der Satan er denne regenten.

Men vi er plassert i den Elskede Guds sønns rike.

Satan styrer mørkets rike på hans betingelser.

Mens Jesus styrer Guds rike på Faderens betingelser og etter hans vilje.

 

Selv når vi som troende gjør godt, er klare og tydelige. Så vil vi på en eller annen måte lide nederlag, selv om vi står for det gode.

 

Her er det mye å si, og å forklare. Men la meg gi noen eksempler der de som gjør rett, feilaktig og uriktig blir anklaget.

 

Vi leser om dette flere plasser i skriften, der jeg vil ta et eksempel i fra skriften. Og et eksempel i fra tiden vi lever i dag.

 

Det eksemplet fra skriften finner vi i Daniels bok. Der jeg begynner med profeten Daniel.

 

Daniel 3. 1. Kong Nebukadnesar gjorde et billede av gull, seksti alen høit og seks alen bredt, og stilte det op i Duradalen i landskapet Babel.  2 Og kong Nebukadnesar sendte ut folk som skulde stevne sammen satrapene, stattholderne og landshøvdingene, overdommerne, skattmesterne, de lovkyndige, dommerne og alle landskapenes embedsmenn og byde dem å komme til innvielsen av det billede kong Nebukadnesar hadde stilt op.  3 Da kom satrapene, stattholderne og landshøvdingene, overdommerne, skattmesterne, de lovkyndige, dommerne og alle landskapenes embedsmenn sammen til innvielsen av det billede kong Nebukadnesar hadde stilt op, og de trådte frem foran det billede Nebukadnesar hadde stilt op.  4 Og herolden ropte med høi røst: Det være eder sagt, I folk, ætter og tungemål: 5 Så snart I hører lyden av horn, fløite, citar, harpe, lutt og sekkepipe og alle andre slags strengelek, skal I falle ned og tilbede det gullbillede kong Nebukadnesar har stilt op.  6 Og den som ikke faller ned og tilbeder, skal i samme stund kastes i den brennende ildovn.  7 Så snart nu alle folkene hørte lyden av horn, fløite, citar, harpe, lutt og alle andre slags strengelek, falt alle folk, ætter og tungemål ned og tilbad det gullbillede kong Nebukadnesar hadde stilt op.  8 Men straks efter stod nogen kaldeiske menn frem og klaget på jødene.  9 De tok til orde og sa til kong Nebukadnesar: Kongen leve evindelig! 10 Konge, du har gitt befaling om at hvert menneske som hørte lyden av horn, fløite, citar, harpe, lutt, sekkepipe og alle andre slags strengelek, skulde falle ned og tilbede gullbilledet, 11 og den som ikke falt ned og tilbad, skulde kastes i den brennende ildovn. 12 Men nu er her nogen jødiske menn som du har satt til å styre landskapet Babel, Sadrak, Mesak og Abed-Nego; disse menn har ikke aktet på ditt bud, konge! De dyrker ikke dine guder, og det gullbillede du har stilt op, tilbeder de ikke. 13 Da blev Nebukadnesar vred og harm og bød at Sadrak, Mesak og Abed-Nego skulde føres frem; så blev disse menn ført frem for kongen. 14 Nebukadnesar tok til orde og sa til dem: Er det med forsett, Sadrak, Mesak og Abed-Nego, at I ikke dyrker min gud og ikke tilbeder det gullbillede jeg har stilt op? 15 Nuvel, hvis I, når I hører lyden av horn, fløite, citar, harpe, lutt, sekkepipe og alle andre slags strengelek, er rede til å falle ned og tilbede det billede jeg har gjort, så er det godt og vel; men hvis I ikke tilbeder det, så skal I i samme stund kastes i den brennende ildovn, og hvem er den gud som kan frelse eder av min hånd? 16 Sadrak, Mesak og Abed-Nego svarte kongen: Nebukadnesar! Vi har ikke nødig å svare dig et ord på dette. 17 Vår Gud, som vi dyrker, er mektig til å frelse oss; av den brennende ildovn og av din hånd, konge, vil han frelse. 18 Men hvis ikke, da skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke dine guder eller tilbede det gullbillede du har stilt op. 19 Da blev Nebukadnesar full av harme, og uttrykket i hans ansikt forandret sig, idet han så på Sadrak, Mesak og Abed-Nego. Han tok til orde og sa at ovnen skulde gjøres syv ganger hetere enn de hadde funnet for godt å ophete den. 20 Og han bød nogen sterke menn i hans hær å binde Sadrak, Mesak og Abed-Nego og kaste dem i den brennende ildovn. 21 Da blev disse menn med sine skjorter, kjortler og kapper og sine andre klær bundet og kastet i den brennende ildovn. 22 Såsom nu kongens ord var så strengt, og ovnen var blitt så overmåte sterkt ophetet, drepte ildsluen de menn som hadde ført Sadrak, Mesak og Abed-Nego dit op. 23 Men disse tre menn, Sadrak, Mesak og Abed-Nego, blev kastet bundet ned i den brennende ildovn. 24 Da forferdedes kong Nebukadnesar og reiste sig hastig op. Han tok til orde og sa til sine rådsherrer: Kastet vi ikke tre menn bundet i ilden? De svarte kongen: Jo visselig, konge! 25 Han tok atter til orde og sa: Men jeg ser fire menn som går løse omkring inne i ilden, og det er ingen skade å se på dem, og den fjerde ser ut som en gudesønn. 26 Da gikk Nebukadnesar bort til døren på den brennende ildovn. Han tok til orde og sa: Sadrak, Mesak og Abed-Nego, I den høieste guds tjenere! Kom hit ut! Da gikk Sadrak, Mesak og Abed-Nego ut av ilden. 27 Og satrapene, stattholderne, landshøvdingene og kongens rådsherrer kom sammen; de så at ilden ikke hadde hatt nogen makt over disse menns legemer, og at håret på deres hoder ikke var svidd, og at deres skjorter ikke hadde lidt nogen skade; det kunde ikke engang kjennes lukt av noget brent på dem. 28 Da tok Nebukadnesar til orde og sa: Lovet være Sadraks, Mesaks og Abed-Negos gud, som sendte sin engel og frelste sine tjenere, som satte sin lit til ham og gjorde mot kongens ord og vågde sitt liv for ikke å dyrke eller tilbede nogen gud uten sin gud. 29 Så gir jeg da nu det bud at den som i sine ord forser sig mot Sadraks, Mesaks og Abed-Negos gud, hvad folk eller ætt eller tungemål han så hører til, han skal hugges i stykker, og hans hus gjøres til en møkkdynge; for det er ingen annen gud som makter å frelse således. 30 Så ophøiet kongen Sadrak, Mesak og Abed-Nego til ære og verdighet i landskapet Babel.

 

Vi leser her en meget spesiell beretning der alle ble pålagt å frasi seg sin egen tror og Gud i 1 mnd. For å være med å tilbe og tro Kongen og tilbe det store Gudebildet som var satt opp. Vi leser i skriften følgende_

«Og herolden ropte med høi røst: Det være eder sagt, I folk, ætter og tungemål: Så snart I hører lyden av horn, fløite, citar, harpe, lutt og sekkepipe og alle andre slags strengelek, skal I falle ned og tilbede det gullbillede kong Nebukadnesar har stilt op.  Og den som ikke faller ned og tilbeder, skal i samme stund kastes i den brennende ildovn.»

 

Her var det egentlig kun èt alternativ. Det var å bli en «avgudsdyrkere», så kunne en vende tilbake til sin vanlige Guds dyrkelse. Kun en liten stund avgudsdyrkere, så kunne tilbe Israels Gud igjen.

 

For Sadrak, Mesak og Abed-Nego ble de anklaget for å ikke lyde «ordre».

De fikk virkelig noen som fremførte anklagene også innforbi Kong Nebukadnesar. Hør bare her.

«Men straks efter stod nogen kaldeiske menn frem og klaget på jødene. De tok til orde og sa til kong Nebukadnesar: Kongen leve evindelig! Konge, du har gitt befaling om at hvert menneske som hørte lyden av horn, fløite, citar, harpe, lutt, sekkepipe og alle andre slags strengelek, skulde falle ned og tilbede gullbilledet, og den som ikke falt ned og tilbad, skulde kastes i den brennende ildovn. Men nu er her nogen jødiske menn som du har satt til å styre landskapet Babel, Sadrak, Mesak og Abed-Nego; disse menn har ikke aktet på ditt bud, konge! De dyrker ikke dine guder, og det gullbillede du har stilt op, tilbeder de ikke.»

 

Det er rart med de som tjener den Onde. De elsker å anklage, spesielt de som tjener den levende Gud. Hvorfor? Det er faktisk en av Satans viktigste og mest prioritere oppgaver, å anklage. Det er faktisk også et av hans navn, så her var disse menneskene i den Ondes vold som alle andre er som anklager troende mennesker uten grunn.

 

Satan som anklager

 

En av de andre få tekstene i GT hvor Satan figurerer finner vi i Jobs bok. Her møter vi djevelen, her kalt Anklageren, blant Guds rådgivere. Bildet er av et kongelig hoff med rådgivere, hvor djevelen har talerett. Djevelen bringer anklagen mot Gud at Job´s fromhet er falsk, og bare basert på egeninteresse. Satan får da frata Job alt han har, for å se om hans tro er ekte. Her møter vi et tema som videreføres i NT, om djevelen som kan prøve vår tro (Matt 4,1 ff, Åp 2,10).

 

Senere møter vi Satan i rollen som den som vil ødelegge for Guds folk når David fristes til å gjennomføre folketelling (1 Krøn 21) og som anklager mot øverstepresten (Sak 3,1).   Selv om GT ikke fokuserer sterkt på Djevelen, er det noen sentrale poeng som kommer frem: Det onde er ikke en del av Guds vilje, men en invasjon av skaperverket utenfra. Djevelen er det ondes forkjemper, men mennesket har ansvar for å ha vendt seg bort fra Gud, og dermed valgt å alliere seg med det onde. Mange konsekvenser følger av dette, som menneskenes onde handlinger, og tilbedelse av falske guder og åndsmakter. Men Gud kaller menneskene hele tiden tilbake til seg selv (Jes 1,18, 55 ff)).

 

Vi leser videre at Kongen ikke likte at Sadrak, Mesek og Abed-Nego ikke ville følge hans onde ordrer. De var selvsagt Antikristelige. Vi leser.

«Da blev Nebukadnesar vred og harm og bød at Sadrak, Mesak og Abed-Nego skulde føres frem; så blev disse menn ført frem for kongen. Nebukadnesar tok til orde og sa til dem: Er det med forsett, Sadrak, Mesak og Abed-Nego, at I ikke dyrker min gud og ikke tilbeder det gullbillede jeg har stilt op? Nuvel, hvis I, når I hører lyden av horn, fløite, citar, harpe, lutt, sekkepipe og alle andre slags strengelek, er rede til å falle ned og tilbede det billede jeg har gjort, så er det godt og vel; men hvis I ikke tilbeder det, så skal I i samme stund kastes i den brennende ildovn, og hvem er den gud som kan frelse eder av min hånd?»

 

Vi leser om den reaksjonen som disse tre Jødiske ungdommene kom med. Nå var de vel mer menn enn ungdommer blitt. Men de hadde kommet til Babylonia og Babel som ungdommer. Blitt bevart, men nå sto de fremfor en utfordring som overgikk alt de til da hadde erfart og opplevd. En Ildovn som nok holdt over 1000 grader og ikke noe menneske hadde en nubbesjanse å overleve, ikke en ut av en Million. Dette var virkelig døden de hadde å gå til!

Nebukadnesar gav ikke etter. Han ble verre, da han sa at ovnen skulle gjøres syv ganger hetere enn den var. Personlig tror jeg det sikter ikke til syv ganger bokstavelig, men de skulle gjøre den så varm som det var mulig å få den il å være. Uansett, det var umulig for noe menneske å overleve. Det forstår vi også utav at de som kastet Sadrak, Mesak og Abed-Nego ble også et rov for ilden.

Vi leser:

«Sadrak, Mesak og Abed-Nego svarte kongen: Nebukadnesar! Vi har ikke nødig å svare dig et ord på dette. Vår Gud, som vi dyrker, er mektig til å frelse oss; av den brennende ildovn og av din hånd, konge, vil han frelse.

Men hvis ikke, da skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke dine guder eller tilbede det gullbillede du har stilt op. Da blev Nebukadnesar full av harme, og uttrykket i hans ansikt forandret sig, idet han så på Sadrak, Mesak og Abed-Nego. Han tok til orde og sa at ovnen skulde gjøres syv ganger hetere enn de hadde funnet for godt å ophete den. Og han bød nogen sterke menn i hans hær å binde Sadrak, Mesak og Abed-Nego og kaste dem i den brennende ildovn. Da blev disse menn med sine skjorter, kjortler og kapper og sine andre klær bundet og kastet i den brennende ildovn. Såsom nu kongens ord var så strengt, og ovnen var blitt så overmåte sterkt ophetet, drepte ildsluen de menn som hadde ført Sadrak, Mesak og Abed-Nego dit op. Men disse tre menn, Sadrak, Mesak og Abed-Nego, blev kastet bundet ned i den brennende ildovn. Da forferdedes kong Nebukadnesar og reiste sig hastig op. Han tok til orde og sa til sine rådsherrer: Kastet vi ikke tre menn bundet i ilden? De svarte kongen: Jo visselig, konge! Han tok atter til orde og sa: Men jeg ser fire menn som går løse omkring inne i ilden, og det er ingen skade å se på dem, og den fjerde ser ut som en gudesønn.»

 

Hadde nå Sadrak, Mesak og Abed-Nego blitt et offer for ilden, eller skjedde det et mirakel?

 

Gud er underets Gud, og de hadde vist en enorm tiltro til Gud både ved at de ikke ville lyde Kongens ordre med å tilbe dette Gudebilde.

Samt at de da de fikk en 2. sjanse ikke da heller ville gjøre det.

Faktumet var at nå hadde det skjedd et mirakel. Alle hadde overlevet, og i ildovnen var det en som lignet en Gudesønn som en ekstra person.

Da ble de kalt ut av ildovnen ved sikkert at døren som stengte den ble åpnet opp, og vi leser videre følgende:

«Da gikk Nebukadnesar bort til døren på den brennende ildovn. Han tok til orde og sa: Sadrak, Mesak og Abed-Nego, I den høieste guds tjenere! Kom hit ut! Da gikk Sadrak, Mesak og Abed-Nego ut av ilden. Og satrapene, stattholderne, landshøvdingene og kongens rådsherrer kom sammen; de så at ilden ikke hadde hatt nogen makt over disse menns legemer, og at håret på deres hoder ikke var svidd, og at deres skjorter ikke hadde lidt nogen skade; det kunde ikke engang kjennes lukt av noget brent på dem.»

 

Selv Nebukadnesar ble overveldet. Alle ble det, også Sadrak, Mesak og Abed-Nego, alle. Dette underet ble tilskrevet ikke noen annen enn Gud. Her er vitnesbyrdet til Kongen: «Lovet være Sadraks, Mesaks og Abed-Negos gud, som sendte sin engel og frelste sine tjenere, som satte sin lit til ham og gjorde mot kongens ord og vågde sitt liv for ikke å dyrke eller tilbede nogen gud uten sin gud.»

 

Ydmykelsen ble total for alle som hadde vært negative til Sadraks, Mesaks og Abed-Negos Gud. For et enormt vitnesbyrd og her er Kongens både befaling og videre vitnemål:

«Så gir jeg da nu det bud at den som i sine ord forser sig mot Sadraks, Mesaks og Abed-Negos gud, hvad folk eller ætt eller tungemål han så hører til, han skal hugges i stykker, og hans hus gjøres til en møkkdynge; for det er ingen annen gud som makter å frelse således. 30 Så ophøiet kongen Sadrak, Mesak og Abed-Nego til ære og verdighet i landskapet Babel.»

 

Seieren var fullkommen.

Skriften sier at vi skal mer enn seire, og vi skal være stille. For Herren skal stride for oss.

 

5 Mosebok 3. 22 I skal ikke være redde for dem; for Herren eders Gud vil selv stride for eder. 23 For jeg bønnfalt dengang Herren og sa: 24 Herre, Herre! Du har begynt å la din tjener se din storhet og din sterke hånd; for hvor er det en gud i himmelen og på jorden som kan gjøre sådanne gjerninger og storverk som du?

 

Vi tjener og tilhører en Gud som er større enn alle mennesker til sammen og er uovervinnelig. Som bare vil oss godt og som står oss bi i alle livets situasjoner og gir oss seier og utfrielse, hallelujah!

 

Så vil jeg ta med en beretning til slutt fra tiden vi leder i dag, ifra mitt eget liv.

Det gjelder feiden min med narreapostel og manipulatoren Jan Aage Torp.

 

Hva skjedde? Jo, jeg skrev om hva Guds ord sier om gjengifte.

Hva Guds ord sier om ekteskapet, og da at en som troende blir diskvalifisert som Pastor og forkynner med å gifte seg på nytt.

 

Her er en artikkel jeg skrev som jeg tar med til slutt.

Som forteller ganske så mye, som en kan forvente å oppleve hvis en står opp for de bibelske sannheter!

 

http://justismord.janchristensen.net/2018/02/nr-229-narreapostel-jan-aage-torps-mal.html

 

https://blog.janchristensen.net/2021/02/nr-2827-nar-en-sier-ifra-om-forhold-ma.html

 

 https://blog.janchristensen.net/2021/02/nr-2825-nar-en-sier-ifra-om-forhold-ma.html

2 kommentarer:

Anonym sa...

Begynner du med Torp igjen. Trodde du var ferdig med ham.
Du drømmer tydeligvis om å kjempe en krig på tre fronter.
1. Mot UNIBUSS
2. MOT PBE
3. Mot Torp
Den rettferdige Gud vil gi deg oppreisning selv om alt går galt for deg i retten og overfor PBE og arbeidsgiver.

Jan Kåre Christensen sa...

Takk, det varmer 😁