Den Himmelske blogg: Nr. 2827: Når en sier ifra om forhold, må en bare regne med at mange angriper deg! Del 3

Nr. 2827:

Når en sier ifra om forhold, må en bare regne med at mange angriper deg! Del 3

Det eneste kjente originalportrett av Hans Nielsen Hauge, sannsynligvis malt i København 1800.

Vi står for noe annet, og kan ikke forvente at verden og mangen mennesker vil se på oss med «blide» øyne selv om vi både gjør det gode og står for det gode.

Faktisk er det to riker som står imot hverandre.

Kol. 1. 13 han som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike,

Vi er nå ikke lengre i mørkets rike der Satan er denne regenten.

Men vi er plassert i den Elskede Guds sønns rike.

Satan styrer mørkets rike på hans betingelser.

Mens Jesus styrer Guds rike på Faderens betingelser og etter hans vilje.

Selv når vi som troende gjør godt, er klare og tydelige. Så vil vi på en eller annen måte lide nederlag, selv om vi står for det gode.

Her er det mye å si, og å forklare. Men la meg gi noen eksempler der de som gjør rett, feilaktig og uriktig blir anklaget.

Vi leser om dette flere plasser i skriften, der jeg vil ta et eksempel i fra skriften. Og et eksempel i fra tiden vi lever i dag.

Det eksemplet fra skriften finner vi i Daniels bok. Der jeg begynner med profeten Daniel.

Da med Daniel selv, som står omtalt i Kapitel 6 i Daniels bok.

Daniel 6. 1. Og mederen Darius mottok riket; han var da to og seksti år gammel. 2 Darius fant for godt å sette hundre og tyve satraper over riket; de skulde bo rundt omkring i hele riket. 3 Og over dem satte han tre riksråder, og av dem var Daniel den ene; for dem skulde satrapene avlegge regnskap, så kongen ikke skulde lide noget tap. 4 Men Daniel utmerket sig fremfor riksrådene og satrapene, fordi det var en høi ånd i ham, og kongen tenkte på å sette ham over hele riket. 5 Da søkte riksrådene og satrapene å finne skyld hos Daniel vedkommende rikets styrelse, men de kunde ikke finne nogen skyld eller nogen urett, eftersom han var tro, og det ikke fantes nogen forseelse eller nogen urett hos ham. 6 Så sa disse menn: Vi finner ingen skyld hos denne Daniel, det skulde da være at vi kunde finne noget å anklage ham for i hans gudsdyrkelse. 7 Da stormet disse riksråder og satraper inn til kongen og sa til ham: Kong Darius leve evindelig! 8 Alle riksrådene, stattholderne og satrapene, rådsherrene og landshøvdingene har rådslått om at det burde utstedes en kongelig forordning og gis et strengt forbud, at hver den som i løpet av tretti dager beder til nogen gud eller noget menneske uten til dig, konge, skal kastes i løvehulen. 9 Så utsted nu, konge, et sådant forbud, og la det sette op skriftlig, så det efter medernes og persernes uforanderlige lov ikke kan tilbakekalles. 10 I overensstemmelse hermed lot kong Darius sette op en skrivelse med et sådant forbud. 11 Men så snart Daniel fikk vite at skrivelsen var satt op, gikk han inn i sitt hus; der hadde han i sin sal åpne vinduer som vendte mot Jerusalem, og tre ganger om dagen bøide han sine knær med bønn og lovprisning for sin Guds åsyn, aldeles som han hadde gjort før. 12 Da stormet disse menn inn og fant Daniel bedende og bønnfallende for sin Gud. 13 Så gikk de frem for kongen og spurte med tanke på det kongelige forbud: Har du ikke latt sette op et forbud, at hvert menneske som i løpet av tretti dager beder til nogen gud eller noget menneske uten til dig, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Det ord står fast efter medernes og persernes uforanderlige lov. 14 Da tok de til orde og sa der de stod foran kongen: Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, har ikke aktet på dig, konge, eller på det forbud du har latt sette op; tre ganger om dagen holder han bønn. 15 Da kongen hørte dette, blev han meget bedrøvet og tenkte på hvorledes han skulde kunne frelse Daniel, og helt til solen gikk ned, gjorde han sig umak for å utfri ham. 16 Da stormet disse menn inn på kongen og sa til ham: Vit, konge, at det gjelder den lov hos mederne og perserne at intet forbud og ingen forordning som kongen utsteder, kan forandres. 17 Så bød kongen at Daniel skulde hentes og kastes i løvehulen. Og kongen tok til orde og sa til Daniel: Din Gud, som du stadig dyrker, han frelse dig! 18 Så blev en sten ført frem og lagt over hulens åpning, og kongen forseglet den med sitt eget og sine stormenns segl, så det ikke skulde kunne skje nogen forandring i det som var gjort med Daniel. 19 Derefter gikk kongen hjem til sitt palass og fastet hele natten, og han lot ikke nogen av sine medhustruer komme inn til sig, og søvnen flydde fra ham. 20 Tidlig om morgenen, så snart det lysnet, stod kongen op og skyndte sig til løvehulen. 21 Og da han kom nær til hulen, ropte han med sorgfull røst på Daniel. Han tok til orde og sa til Daniel: Daniel, du den levende Guds tjener! Har din Gud, som du stadig har dyrket, maktet å frelse dig fra løvene? 22 Da svarte Daniel kongen: Kongen leve evindelig! 23 Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har gjort mig nogen skade, fordi jeg er funnet uskyldig for ham, og heller ikke mot dig, konge, har jeg gjort noget galt. 24 Da blev kongen meget glad og bød at Daniel skulde dras op av hulen; og da Daniel var dradd op av hulen, fantes det ingen skade på ham, fordi han hadde trodd på sin Gud. 25 Og kongen bød at de menn som hadde klaget på Daniel, skulde hentes, og de blev med sine barn og hustruer kastet i løvehulen; og før de nådde bunnen i hulen, falt løvene over dem og knuste alle deres ben. 26 Derefter skrev kong Darius til alle folk, ætter og tungemål som fantes på den hele jord: Alt godt bli eder i rikt mål til del! 27 Jeg gir hermed det bud at alle folk i hele mitt kongerikes område skal skjelve og frykte for Daniels Gud; for han er den levende Gud og blir i evighet, og hans rike ødelegges ikke, og hans herredømme varer inntil enden. 28 Han frelser og utfrir og gjør tegn og under i himmelen og på jorden - han som frelste Daniel av løvenes vold. 29 Og Daniel levde æret og lykkelig både under Darius' og perseren Kyros' regjering.

Her møter vi Daniel som først blir opphøyet, så løyet på, så opphøyet igjen!

Daniel var en mann som ikke bare tilhørte og tjente Gud, men som levde et uklanderlig liv. Vi leser om Daniel følgende.

«Daniel utmerket sig fremfor riksrådene og satrapene, fordi det var en høi ånd i ham, og kongen tenkte på å sette ham over hele riket.»

Dette ble ikke likt av alle. Slik er det når en lever med Gud, og ens liv er uklanderlig. Eller det er på en slik måte, at den Onde finner det er noe fra Gud å angripe. Vi leser:

«Da søkte riksrådene og satrapene å finne skyld hos Daniel vedkommende rikets styrelse, men de kunde ikke finne nogen skyld eller nogen urett, eftersom han var tro, og det ikke fantes nogen forseelse eller nogen urett hos ham.»

Det var ikke noe med Daniel som ikke var på stel. Da finner disse onde menneskene på noe. Vi leser videre følgende:

«Da stormet disse riksråder og satraper inn til kongen og sa til ham: Kong Darius leve evindelig! Alle riksrådene, stattholderne og satrapene, rådsherrene og landshøvdingene har rådslått om at det burde utstedes en kongelig forordning og gis et strengt forbud, at hver den som i løpet av tretti dager beder til nogen gud eller noget menneske uten til dig, konge, skal kastes i løvehulen. Så utsted nu, konge, et sådant forbud, og la det sette op skriftlig, så det efter medernes og persernes uforanderlige lov ikke kan tilbakekalles.»

Her var «fella» for Daniel laget. Det er sannsynligvis mange som ville gi etter, også av andre Jøder. Men Daniel? Vi leser hva skriften sier her:

«Men så snart Daniel fikk vite at skrivelsen var satt op, gikk han inn i sitt hus; der hadde han i sin sal åpne vinduer som vendte mot Jerusalem, og tre ganger om dagen bøide han sine knær med bønn og lovprisning for sin Guds åsyn, aldeles som han hadde gjort før. Da stormet disse menn inn og fant Daniel bedende og bønnfallende for sin Gud.»

Nå var Daniel «tatt.» Da var det viktig at «sannheten» ble bragt fremfor Kongen, slik at Daniel skulle bli fjernet og få sin straff. Dette er alltid Satan og onde mennesker sin taktikk og strategi. Få «straffet» og fjernet Guds menn og kvinner.

Det finnes mange eksempler på dette i skriften drøssevis. Hør her hva Jesus selv sier:

Matt. 10. 16 Se, jeg sender eder som får midt iblandt ulver; vær derfor kloke som slanger og enfoldige som duer! 17 Men vokt eder for menneskene! for de skal overgi eder til domstolene og hudstryke eder i sine synagoger;

Her ser vi hva Jesus selv sa, at dette er et av Satans fremste mål, å få oss anklaget – på grunnlag av hva som helst.

Deretter skal vi overgis til domstolene etc. Så blir vi «dømt», fjernet og straffet. Slik ble det også med Daniel leser vi:

«Så gikk de frem for kongen og spurte med tanke på det kongelige forbud: Har du ikke latt sette op et forbud, at hvert menneske som i løpet av tretti dager beder til nogen gud eller noget menneske uten til dig, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Det ord står fast efter medernes og persernes uforanderlige lov. Da tok de til orde og sa der de stod foran kongen: Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, har ikke aktet på dig, konge, eller på det forbud du har latt sette op; tre ganger om dagen holder han bønn.»

Nå var Daniel ferska. Det var virkelig ille ute med ham sett fra et menneskelig ståsted. Hvilke tanker som gikk gjennom Daniels hode var en ting. Men det er åpenbart at Daniel ikke hadde «kontrollen» her. Men Gud hadde, har og alltid forblir å ha full kontroll, uansett omstendighet.

Vi leser hva som skjedde videre, for det er ikke noen beretninger som er mer spennende og innholdsrike enn dem vi finner i Guds ord.

«Da kongen hørte dette, blev han meget bedrøvet og tenkte på hvorledes han skulde kunne frelse Daniel, og helt til solen gikk ned, gjorde han sig umak for å utfri ham. Da stormet disse menn inn på kongen og sa til ham: Vit, konge, at det gjelder den lov hos mederne og perserne at intet forbud og ingen forordning som kongen utsteder, kan forandres. Så bød kongen at Daniel skulde hentes og kastes i løvehulen. Og kongen tok til orde og sa til Daniel: Din Gud, som du stadig dyrker, han frelse dig!»

Kongen «holdt» med Daniel. Men han var bundet av sitt ord og sitt løfte. På mange måter var det Kongens store ego som gjorde at han hadde blitt «lurt» av disse menn som hatet Daniel. Hva ville da utfallet bli? Seier eller nederlag for Daniel? Vi leser hva skriften forteller om saken, spennende:

«Så blev en sten ført frem og lagt over hulens åpning, og kongen forseglet den med sitt eget og sine stormenns segl, så det ikke skulde kunne skje nogen forandring i det som var gjort med Daniel. Derefter gikk kongen hjem til sitt palass og fastet hele natten, og han lot ikke nogen av sine medhustruer komme inn til sig, og søvnen flydde fra ham. Tidlig om morgenen, så snart det lysnet, stod kongen op og skyndte sig til løvehulen.»

Oppgjørets time

Nå var det enten eller. Det var to utfall her. Var Daniel død, da hadde disse onde menneske oppnådd sin hensikt og mål.

Levde Daniel, og Gud hadde kommet ham til unnsetning og hjelp?

Utfallet fikk Kong Darius først se etter stenen var rullet bort ifra inngangen.

Der løvene som Daniel hadde tilbragt hele natten i sammen med var nede i hulen eller grotten.

Daniel var deres «nattmat» som de helt sikkert hadde vært for andre før.

For disse løvene hadde helt sikkert spist mennesker før, så bestialsk og ondt var det nok i dette diktaturet og enemannsvelde.

Vi leser i skriften:

«Og da han kom nær til hulen, ropte han med sorgfull røst på Daniel. Han tok til orde og sa til Daniel: Daniel, du den levende Guds tjener! Har din Gud, som du stadig har dyrket, maktet å frelse dig fra løvene? Da svarte Daniel kongen: Kongen leve evindelig! Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har gjort mig nogen skade, fordi jeg er funnet uskyldig for ham, og heller ikke mot dig, konge, har jeg gjort noget galt.»

Gud hadde stått Daniel bi, og sendte sin engel står det, som mye mulig var Jesus i sin forut tilværelse. Uansett, Gud hadde lukket løvenes gap, og ikke noen skade på Daniel.

Han levde, han var like hel og Kongen var overveldet, men nå hadde Kongen også fått nok av disse onde menneskene. Som hadde forledet Kongen til å gjøre det som han hadde gjort. Vi leser videre hos profeten Daniel følgende:

«Da blev kongen meget glad og bød at Daniel skulde dras op av hulen; og da Daniel var dradd op av hulen, fantes det ingen skade på ham, fordi han hadde trodd på sin Gud. Og kongen bød at de menn som hadde klaget på Daniel, skulde hentes, og de blev med sine barn og hustruer kastet i løvehulen; og før de nådde bunnen i hulen, falt løvene over dem og knuste alle deres ben.»

Her fikk de kjenne på egen «medisin» og egen brøde. De selv ble kastet ned til løvene og der ble de oppspist med en gang.

Vi leser i skriften følgende:

Esters 7:10

Så hengte de Haman i den galge han hadde gjort i stand for Mordekai, og kongens vrede la sig.

Salmenes 57:6

De stiller garn for mine trin, min sjel er nedbøiet; de graver en grav for mig, de faller selv midt i den. Sela.

Den som graver en grav for andre. Som ønsker og arbeider for andres ungergang. Vil fort møte den skjebnen og den dommen en planla for andre.

Dette er bl.a. den onde Hamen et eksempel på. Da han lagde en galge for Mordekai, men selv ble hengt i den galgen han hadde laget for sin fiende og Jøde, Mordekai.

Men vi leser at Kongen ville at alle i hans rike skulle bli frelst og anerkjenne Daniels og Israels Gud.

Vi leser i Daniel:

«Derefter skrev kong Darius til alle folk, ætter og tungemål som fantes på den hele jord: Alt godt bli eder i rikt mål til del! Jeg gir hermed det bud at alle folk i hele mitt kongerikes område skal skjelve og frykte for Daniels Gud; for han er den levende Gud og blir i evighet, og hans rike ødelegges ikke, og hans herredømme varer inntil enden. Han frelser og utfrir og gjør tegn og under i himmelen og på jorden - han som frelste Daniel av løvenes vold!»

Vidunderlig, nå var det kun Daniels og Israels Gud som skulle æres og tilbedes.

Det er kun og alene Israels Gud, som svarer på våre bønner.

Så vil jeg ta med en beretning til slutt fra tiden vi lever i dag.

Da går vi 200 år tilbake i tide. Der møter vi Hans Nielsen Hauge.

https://blog.janchristensen.net/2017/05/nr-1956-hans-nielsen-hauge-fikk-de.html

https://blog.janchristensen.net/2019/03/nr-2432-hans-nielsen-hauge-satt-11-ar.html

Dette ble Hauge anklaget og dømt for:

Mot slutten av året, den 4. desember 1813, falt dommen mot Hauge:

Hauge hadde forbrutt seg mot Konventikkelplakaten.

Hauge hadde arbeidet for å opprette et eget samfunn i staten.

Hauge hadde oppfordret unge til å reise rundt å forkynne.

Hauge hadde talt og skrevet nedverdigende om lærerstanden.