Nr. 3216: Spare det beste og nest beste av kjødet og det gamle menneske er ingen god og farbar vei for Jesu etterfølgere!

 Nr. 3216:

Spare det beste og nest beste av kjødet og det gamle menneske er ingen god og farbar vei for Jesu etterfølgere!

 

Vi alle står i fare for å bedra oss selv som det er dypest sett det Kong Saul gjorde.

På mange måter kan en si at Verdens mennesker soler seg i skinne av at Norge har vedtatt og godtatt mange ugudelige og til dels blasfemiske lover.

Da sett i forhold til Guds ord og Guds bud.

Samtidig, de troende er ikke hakke bedre.

Da de innbiller seg og tror fordi ting er allment akseptert av andre «evangeliske» troende, så er det godtatt og tillatt.

Men det er det ikke.

Det er kun det som stemmer med Guds ord som er Guds gode og rette vilje.

Alt utenfor Guds ord, er ikke i samsvar med Guds gode og fullkomne vilje.

Dagens frikirke Norge er som Kong Saul, som sparer det beste og nest beste av bytte. Men det som er ute i periferien av synd og umoral, blir i det store og det hele advart imot. Dette er ikke etter Guds ord.

Her får Saul dommen av Samuel

 

 

1 Sam. 15. 1. Samuel sa til Saul: Det var mig Herren sendte for å salve dig til konge over hans folk, over Israel; så lyd nå Herrens ord!  2 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg vil hjemsøke Amalek for det han gjorde mot Israel, at han la sig i veien for ham da han drog op fra Egypten.  3 Gå nå avsted og slå Amalek, og slå med bann alt hvad hans er; spar ham ikke, men drep både mann og kvinne, både barn og diebarn, både okse og får, både kamel og asen.  4 Så kalte Saul folket til våben og mønstret dem i Tela'im; det var to hundre tusen mann fotfolk og ti tusen mann fra Juda.  5 Da Saul kom til amalekittenes by, la han et bakhold i dalen.  6 Og Saul sa til kenittene: Gå bort, skill eder fra amalekittene og dra ned, så jeg ikke skal ødelegge eder sammen med dem! For I gjorde vel imot alle Israels barn da de drog op fra Egypten. Så skilte kenittene lag med amalekittene.  7 Saul slo amalekittene og forfulgte dem fra Havila til bortimot Sur, som ligger østenfor Egypten.  8 Og han tok Agag, Amaleks konge, levende til fange, og alt folket slo han med bann og drepte dem med sverdets egg.  9 Men Saul og folket sparte Agag og det beste og det næstbeste av småfeet og storfeet og lammene - alt som så godt ut - og vilde ikke slå dem med bann; men alt det fe som var ringe og usselt, det slo de med bann. 10 Da kom Herrens ord til Samuel, og det lød således: 11 Jeg angrer at jeg har gjort Saul til konge; for han har vendt seg bort fra mig og ikke holdt sig efter mine ord. Da optendtes Samuels vrede, og han ropte til Herren hele natten. 12 Morgenen efter stod Samuel tidlig op for å møte Saul; da kom nogen og sa til Samuel: Saul er kommet til Karmel, og der har han reist seg et minnesmerke; siden vendte han om og drog videre ned til Gilgal. 13 Da nu Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har holdt mig efter Herrens ord. 14 Men Samuel sa: Hvad er da dette for en bræken av småfe som lyder for mine ører, og hvad er det for brøl av storfe jeg hører? 15 Saul svarte: De har ført dem med fra amalekittene; for folket sparte det beste av småfeet og av storfeet for å ofre det til Herren din Gud; men resten har vi slått med bann. 16 Da sa Samuel til Saul: Hold op, så vil jeg forkynne dig hvad Herren har talt til mig inatt! Han sa til ham: Tal! 17 Samuel sa: Da du var ringe i dine egne øine, blev du hode for Israels stammer, og Herren salvet dig til konge over Israel. 18 Og Herren sendte dig avsted og sa: Gå og slå disse syndere, amalekittene, med bann og strid mot dem til du får gjort ende på dem! 19 Hvorfor lød du da ikke Herrens ord, men kastet dig over hærfanget og gjorde hvad ondt var i Herrens øine? 20 Da sa Saul til Samuel: Jeg har lydt Herrens ord og har gått den vei Herren sendte mig; jeg har ført Agag, Amaleks konge, hit og slått Amalek med bann. 21 Men folket tok av hærfanget småfe og storfe, det ypperste av det bannlyste, for å ofre det til Herren din Gud i Gilgal. 22 Da sa Samuel: Har vel Herren like så meget behag i brennoffer og slaktoffer som i lydighet mot Herrens ord? Nei, lydighet er bedre enn slaktoffer, hørsomhet bedre enn fettet av værer; 23 for gjenstridighet er ikke bedre enn trolldoms-synd, og trossighet er som avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet Herrens ord, har han forkastet dig, så du ikke skal være konge

 

Så bygde Moses et alter og kalte det: «Herren er mitt banner». Så sa han: «En hånd er utrakt fra Herrens trone! Herren skal stride mot Amalek fra slekt til slekt» 2 M 17,16. 

 

På sin vei fra trelldommen i Egypt mot løftetes land, Kanaan, slo Israelsfolket leir i Refidim. I 2 M 17, 9 ff fortelles det at Amalek kom og stred mot Israel. Moses ba Josva om å velge ut mannskap til å stride mot Amalek. Josva gjorde som Moses hadde bedt om og kjempet mot Amalek. Neste dag gikk Moses med Guds stav i hånden og steg opp øverst på haugen. Så lenge som Moses holdt sin hånd løftet, hadde Israel overtaket, men når han lot hånden synke, da fikk Amalek overtaket. 

Da Moses` hender ble tunge, tok Aron og Hur en stein og la under han. Moses satte seg på den og Aron og Hur støttet hans hender, en på hver side. Dermed holdt hans hender seg støe like til solen gikk ned. Samtidig slo Josva Amalek og hans folk med sverdets egg. 

Herren befalte Moses til å skrive dette opp i en bok. Det skulle også prentes i Josvas ører. For Herren ville helt utslette minnet om Amalek over hele jorden. 

 

Her fikk Kong Saul en gyllen mulighet å utføre Guds klare vilje, da Amalek var Guds fiender. Samtidig, i nytestamentlig terminologi

Det er et bilde på kjødet. Som er noe som står Gud imot innom oss mennesker.

 

Gal. 5. ¹⁶ Derfor sier jeg: Lev etter det som er av ånden, for at dere ikke skal tilfredsstille kjøttets begjær.

¹⁷ For kjøttet begjærer mot ånden, og ånden mot kjøttet. Disse står mot hverandre, for at ingen skal gjøre som han vil.

 

Men Sauls oppgave var følgende:

«Gå nå avsted og slå Amalek, og slå med bann alt hvad hans er; spar ham ikke, men drep både mann og kvinne, både barn og diebarn, både okse og får, både kamel og asen.»

 

Det står at Saul ikke gjorde dette. Tvert imot, skriften sier:

«Saul slo amalekittene og forfulgte dem fra Havila til bortimot Sur, som ligger østenfor Egypten. Og han tok Agag, Amaleks konge, levende til fange, og alt folket slo han med bann og drepte dem med sverdets egg. Men Saul og folket sparte Agag og det beste og det næstbeste av småfeet og storfeet og lammene - alt som så godt ut - og vilde ikke slå dem med bann; men alt det fe som var ringe og usselt, det slo de med bann.»

 

Tenk, dette så veldig åndelig ut. De sparte det som var bra, men det som var dårlig. Det ble drept, akkurat som Gud hadde sagt.

 

Slik er det dessverre i dag også blant de troende.

De advarer imot Rosa Kompetanse og Pride. Alt som selvsagt er imot skriften.

Men gjengifte og kjødelige gjerninger innad blant de troende, blir «spart!»

Dette er ikke i samsvar med skriften og Guds vilje.

Vi leser om Apostelen Paulus gjorde da han forkynte.

 

Ap.gj. 20. 27 For jeg har ikke holdt noe tilbake, men forkynt hele Guds hensikt for dere.

1930 oversettelsen:

Ap.gj. 20. 27 for jeg holdt ikke noget tilbake, men forkynte eder hele Guds råd.

 

Det er akkurat dette som kristenheten i Norge og den vestlige verden.

Der en blant de evangeliske kristne hopper bukk over alt som er ubehagelig for de troende. Mens de ufrelste skal unngjelde, og det til gangs!

For et enormt hykleri!

 

Dommen imot Kong Saul var meget hard, det var ikke mye verdi i å spare det beste og nest beste. Tvert imot, dommen ble desto strengere.

 

Vi leser om Jesus, som sa det noenlunde det samme.

 

Matt. 5. ¹⁹ Den som bryter ett av de minste av disse budene, og som lærer andre å gjøre det samme, skal være den minste i himlenes rike. Men den som holder mine bud, og lærer andre å gjøre det samme, skal kalles stor i himlenes rike.

²⁰ For jeg sier at hvis deres rettferdighet ikke overgår rettferdigheten til de skriftlærde og fariseerne, skal dere aldri komme inn i himlenes rike.”

 

Vi ser igjen og igjen det samme. At det standarden som Gud har gitt for sine barn, blir oversett. Men som en «kompetanse» for dette. Angriper en andre med en enorm styrke. Dette er hykleri, og det var akkurat det fariseerne og Saul gjorde.

Rosa kompetanse og gjengifte blant troende.

Pride bevegelsen og synd blant de troende.

Det er ikke «feil» å angripe det som er ytterliggående.

Men det er som å «spare» de troende for synd som er imot hans vilje og ord.

Denne konfrontasjonen imot synd blant de troende, er i dag under veldig press!

 

Mange – ikke så rent få. De er som en hurtig skrivers griffel i å tale imot hva Verdens barn holder på av synd. Men når de kommer til troende – deres synd.

Er de stumme som østers, Dette er et gedigent selvbedrag vi ser i dag!

Sluttkommentar:

Det vi ser i dag gjør seg gjeldene. Er ikke noe annet enn at det som Kong Saul gjorde. Med å ikke følge Herrens ord slik det er. Til punkt og prikke, gjør seg gjeldene også innad i menigheten.

Salme 119. 4 Du har gitt dine befalinger forat en skal holde dem nøie.

Er mer og mer overbevist at vi lever i endetiden der menigheten i Laodikea er dessverre den menigheten av de syv sendebrevs menighetene.

Det er den åndelige tilstanden som gjør seg mer og mer gjeldende.

 

Joh. Åpenb. 3. ¹⁴ “Til budbringeren for menigheten i Laodikea skal du skrive: (Dette sier han som er Amen, det trofaste og sanne vitnet — Guds skaperverks begynnelse).

¹⁶ Derfor, fordi du er lunken og verken kald eller varm, skal jeg spy deg ut av min munn!

¹⁷ For du sier: Jeg er rik, jeg har i overflod, og jeg trenger ingenting. For du ser ikke at du er stakkarslig, ynkelig, fattig, blind og naken.

¹⁸ Jeg vil råde deg til at du kjøper gull av meg som er renset i ild, og en hvit kappe så du kan være påkledd for at du ikke skal blottlegge skammen av din nakenhet, og salve for dine øyne så du kan se.

¹⁹ Den som jeg elsker, irettesetter og oppdrar jeg. Vær derfor ivrig og vis anger!

²⁰ For, se! — jeg står foran døren og banker på. Og om noen hører min røst og åpner opp døren for meg, vil jeg gå inn til ham og holde måltid med ham, og han med meg.

²¹ Den som seirer, vil jeg gi å sitte med meg på min trone, slik også jeg har seiret og satt meg med min Far på hans trone.

²² Den som har ører — lytt til hva ånden sier i menigheten!”