Nr. 3518:
Berit min
kone er død – er nå i Paradis – hva innbefatter dette sier Guds ord?
https://blog.janchristensen.net/2016/04/nr-1466-himmelen-en-virkelighet.html
Bilde av min
Elskede Berit Nyland Christensen
Bilde av
himmelen.
Der Berit er
nå, høyt der oppe bak sol, måne, stjerner og det vi kan se.
Jeg har lagt
ut en del om dette allerede, se her:
https://blog.janchristensen.net/2025/09/nr-3506-fikk-siste-mte-med-min-kone.html
Berit fikk en best mulig inngang til
paradiset.
Der hun hadde 0 frykt for døden og alt som
ventet henne.
Hun døde med meg og barna rundt seg.
Les her, til trøst og oppmuntring.
Av Øivind Andersen
“Kostelig i Herrens øyne er hans frommes
død.” Sal 116, 15
Det som er kostelig i Herrens øyne må i
sannhet være verdifullt. Det er ikke hva som helst Herren vurderer høyt. Men
her hører vi at han vurderer sine frommes død høyt! Det er himmelvid forskjell
på når en som hører Herren til, dør, og når et verdslig menneske dør.
Hvor er de døde i tiden mellom døden og
oppstandelsen?
Det er en oppstandelse for alle mennesker. De
frelste skal stå opp til livets oppstandelse, de fortapte derimot til dommens
oppstandelse. Joh 5, 29.
Men hvor er altså de døde før dette skjer?
Her taler Guds ord meget klart. De som ikke
lever med Gud, kommer i dødsriket. Der er det stillhet. Ingen lover Herren i
dødsriket. (Salme 115, 17) Der holdes de døde i forvaring til dommens
oppstandelse. 2 Pet 3, 7.
Ganske annerledes er det med dem som lever
med Gud. De kommer ikke til dødsriket når de dør. De er “borte fra legemet,
hjemme hos Herren.” 2 Kor 5, 8. De kan vitne og si med tanke på døden: “Jeg
skal vandre for Herrens åsyn i de levendes land.” Sal 116, 9. Som en motsetning
til dem som farer ned i dødsrikets stillhet, vitner de: “Vi skal love Herren
fra nå av og inntil evig tid.” Sal 115, 18.
Apostelen
Paulus vet at når han forlater dette liv, skal han være med Kristus.
Vi taler
ofte om å leve for Herren. Vi tenker mindre på at når vi dør, da dør vi også
for Herren! Rom 14, 8.
En kristen
unngår ikke den legemlige død, hvis han da ikke lever til Jesus kommer igjen.
Men han dør ikke, når han skilles fra legemet. Han går til Jesus!
Jesus er
oppstandelsen og livet! Derfor sier han om alle dem som tror på ham: “Om han
enn dør, skal han dog leve!” Joh 11, 25.
Døden er den store frigjøring for alle som
tror på Jesus. Derfor er den høyt vurdert hos Gud. Det er Guds vilje at også vi
som tror på Jesus, skal vurdere den høyt!
(Fra andaktsboka “Ved kilden”, Lunde Forlag
Oslo 1977, 24. mars)
Jesus
selv sier at den som tror på ham, skal ikke dø, men leve!
Joh.e. 11. 25
Jesus sa til henne: Jeg er opstandelsen og livet; den som tror på meg, om han
enn dør, skal han dog leve, 26 og hver den som lever og tror på meg, skal aldri
i evighet dø. Tror du dette?
Ut i fra
Jesu ord her, så dør vi ikke som troende.
Livet
fortsetter, men da i Paradis.
Røveren på
korset skulle få være med i Paradis.
Ikke med en
gang, det er misvisende oversettelse som der noen tror at Jesus sa til røveren
at han skulle være med i Paradis samme dagen.
Paradis og
gå til Herren skjedde først etter oppstandelsen.
De GT som
døde i troen på Gud, de var i en egen avdeling i dødsriket.
Etter Jesu
forsingsdød og oppstandelse, så ble de som var i dødsriket.
Som var
frelse og i en egen avdeling, før inn i paradis.
Det var der
Apostelen Paulus heller ville være, enn å være på jorden.
Apostelen
Paulus hadde vært der, og hadde hørt og opplevd ting som han skriver.
Der hørte
jeg usigelige ord.
2 Kor. 12. 2
Jeg kjenner et menneske i Kristus – om han var i legemet, vet jeg ikke, eller
utenfor legemet, vet jeg ikke; Gud vet det – en som for fjorten år siden blev
rykket like inn i den tredje himmel.
3 Og jeg
kjenner dette menneske – om han var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg
ikke; Gud vet det –
4 han blev
rykket inn i Paradis og hørte usigelige ord, som det ikke er et menneske
tillatt å tale.
Her står det
klart at Apostelen var i Paradis, og han ville heller være der enn å være her
på jorden. Men han ville være på jorden, her i dette livet.
For å være
til hjelp, velsignelse og styrke for de andre troende.
Fil. 1. 21
For mig er livet Kristus og døden en vinning;
22 men
dersom det å leve i kjødet gir mig frukt av min gjerning, så vet jeg ikke hvad
jeg skal velge,
23 men står
rådvill mellem de to ting, idet jeg har lyst til å fare herfra og være med
Kristus for dette er meget, meget bedre;
24 men å bli
i kjødet er nødvendigere for eders skyld.
For
Apostelen Paulus som hadde vært på begge steder.
Eller
rettere sagt, han hadde vært i Paradis som han og alle troende som dør kommer.
Var da han
skrev dette, på jorden.
Så ville han
heller være borte fra legemet, og hjemme hos Herren.
2 Kor. 5. 8 Vi er trygge, men
det ville glede oss mer å være borte fra legemet og hjemme hos Herren.
Med andre
ord, er vi ikke i vårt legeme.
Så er vi med
Jesus – i paradis.
Berit min
kone er nå altså levende – bare ikke i legemet.
Dette er
selvsagt vanskelig for meg, og alle mennesker å forholde seg til.
Da vi er på
jorden, med alt som er knyttet til å være et menneske.
Som
fremdeles er på jorden.
For meg nå,
er savnet, tomrommet og de meningsløse og urettferdige med at Berit døde så alt
for tidlig så i sentrum.
Hvordan
er så det å være i Paradis?
Øyvind
Andersen skriver her fra avsnittet som er gjengitt øverst i artikkelen:
«Ganske
annerledes er det med dem som lever med Gud. De kommer ikke til dødsriket når
de dør. De er “borte fra legemet, hjemme hos Herren.” 2 Kor 5, 8. De kan vitne
og si med tanke på døden: “Jeg skal vandre for Herrens åsyn i de levendes
land.” Sal 116, 9. Som en motsetning til dem som farer ned i dødsrikets
stillhet, vitner de: “Vi skal love Herren fra nå av og inntil evig tid.” Sal
115, 18.
Apostelen Paulus vet at når han forlater
dette liv, skal han være med Kristus.
Vi taler ofte om å leve for Herren. Vi tenker
mindre på at når vi dør, da dør vi også for Herren! Rom 14, 8.
En kristen unngår ikke den legemlige død,
hvis han da ikke lever til Jesus kommer igjen. Men han dør ikke, når han
skilles fra legemet. Han går til Jesus!
Jesus er oppstandelsen og livet! Derfor sier han om alle dem som tror
på ham: “Om han enn dør, skal han dog leve!” Joh 11, 25.»
Berit lever
i sammen med Jesus og alle andre som er død i troen.
Med andre
ord, hun lever borte fra legemet.
Men i en
tilstand der hun er i Guds nærvær, og kjenner på glede, kjærlighet og fred som
er vanskelig for meg og alle andre å forstå.
Har Berit
oversikt over hva som foregår på jorden?
Jeg har ikke
funnet et svar her enda i Guds ord.
Dette er et
emne som jeg åpenbart trenger å studere, og lese meg mer opp på.
Derfor er
jeg glad hvis andre som har en oppfatning, syn og tanke på det hele.
Tar kontakt,
skriver eller vil ha en samtale.
Hva og
hvordan er Paradis?
Vi leser i
Guds ord om dette noen steder, bl.a. her:
Joh.Åpenb. 2. 7 Den som har
ører — lytt til hva ånden sier i menigheten! Den som seirer, vil jeg gi å ete
av livets tre som er midt i Guds paradis!”
Vi leser om Livets tre var
plassert mitt i Edens hage.
Samme er Livets tre nå plassert
her mitt i Paradis.
Da er tanken nærliggende å
tenke at Livets tre er nå ikke lengre her på jorden, men er i Paradis?
Med andre ord, Paradis er som
en stor hage?
Her er det mye nytt og
annerledes enn det vi vanligvis tenker om Himmelen?
Det er noe som er med andre
ord, knyttet til det å være menneske.
Berit og de som er nå døde, er
ikke oppe i skyene.
Spiller på harpe og priser Gud
der på en vektløs sky?
Det ser ikke ut som det er slik
det er?
Det kristne håp er på
gjensyn, ikke et evig farvel!
Akkurat nå så erfares Berits
død, som døde så alt for ung.
Som brutalt, meningsløs, hard,
savnet og tomrommet som noe som står i sentrum.
Men sett ut i fra Guds ord, så
er det vårt kristne håp. At vi skal møtes igjen, og sitte til bords å ha felleskap,
kjenne hverandre igjen og alt vil da bli en evig gjenforening. Der død og
adskillelse ikke eksisterer, men vi vil være med Jesus for alltid.
Da vil også vi alle ha fått et
nytt legeme – et herlighetslegeme som Jesus har i dag.
Her skal jeg ikke gå inn på
dette, da det vil kreve så mye plass.
Selve budskapet om
gjenforening, oppstandelse og få et nytt legeme!
Det er både det kristne håp, og
selve trøsten i sorgen, smerten og savnet.
1 Tess. 4. 13 Jeg vil ikke at
dere skal være uvitende, brødre, om dem som har falt i søvn. Sørg ikke som de
andre som er uten håp.
14 For hvis vi tror at Jesus døde og stod opp igjen, da
skal også disse som har falt i søvn med Kristus, bli ført sammen med ham av
Gud.
15 For dette sier vi med HERRENs* eget
ord: De som lever og er igjen under Herrens nærvær, skal ikke komme foran dem
som har falt i søvn.
16 For Herren skal selv stige ned fra himlene med et rop,
med overbudbringerens røst som om den var en Guds basun, og de som er døde til
Kristus skal stå opp først.
17 Deretter skal de som lever og er igjen, bli tatt opp
for å være sammen med oss i skyene og for å møte Herren i luften. Så skal vi
alltid være sammen med Herren.
18 Derfor, trøst hverandre med disse ord.
Kol. 1. 4 For vi har hørt om
deres tro på Kristus Jesus og den kjærligheten dere har til alle de hellige.
5 Et håp er gjort klart for dere i himlene gjennom det
sannhetens ord som dere tidligere har hørt om i budskapet og som nå er kommet
til dere.
«For vi har hørt om deres tro
på Kristus Jesus og om den kjærlighet dere har til alle de hellige, den som
springer fram av håpet. Det dere håper på, ligger ferdig for dere i himmelen.»
(Kol 1,4–5, BS1978)
For oss troende er faktisk
dette med gjenforening, oppstandelse og herlighetslegeme vi skal få. Selve
håpet og meningen med vår frelse.
En evighet i sammen med Jesus
og alle andre troende.
Dette er vårt kristne håp. Som
ligger der og venter på oss.
Da blekner selvsagt alt på
jorden.
Jeg må være så ærlig å si,
dette er ikke noe jeg fullt ut har evnet å se.
Glede meg over, da det er så
kort tid siden Berit døde.
Men det er like fullt ut, hva
skriften lærer.
Da ser jeg det som nødvendig,
viktig og godt at dette tar jeg opp her når jeg skriver om Paradis.
Der fremtiden for oss troende.
Er slik at alt de som vi alle går igjennom.
Selv det å miste det en er mest
glad i. Det var min kone for meg.
Er ikke noe imot hva som en dag
skal åpenbares for meg, Berit og alle troende en dag.
Apostelen Paulus skriver:
Rom. 8. 18 Slik det er nå for
tiden, regner jeg det ikke for lidelser sammenlignet med den herlighet som skal
bli åpenbart for oss.
19 For i forventning ser skapningen frem til åpenbaringen
av Guds sønner.
20 For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke
frivillig, men av ham som skapningen var underlagt. Det er likevel håp.
21 For skapningen skal også selv bli frikjøpt fra
forgjengelighet til herlighet og frihet som Guds barn.
22 Og vi vet at hele skapningen har stønnet og lidd
sammen inntil nå.
23 Ikke bare det, men også vi som er av åndens
førstegrøde, sukker for oss selv og ser frem til sønnekåret ved gjenløsningen
av våre legemer.
24 For ved dette håpet skal vi bli reddet. Men noe som vi
ser, er ikke et håp, for hvem kan se det han håper på?
25 Men hvis vi håper på noe vi ikke kan se, er det noe vi
ser vi frem til med utholdenhet.
26 Slik hjelper han oss også i ånden når vi i vår svakhet
ikke vet hva vi skal be om. Da vil han selv i ånden gå imellom for oss med sukk
som ikke kan uttales.
27 Men han** som ransaker våre hjerter, vet hva som er
hans* hensikt når han** i ånden går imellom
for de hellige fremfor Gud.
28 Og vi vet at alt virker sammen til det gode for dem
som elsker Gud og er kalt etter hans hensikt.
29 Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også
forutbestemt til å bli formet i sin sønns bilde, han som er den førstefødte
blant mange brødre.
30 De som er forutbestemt, blir også kalt. Og de som blir
kalt, blir rettferdiggjort, og de som blir rettferdiggjort, blir også
herliggjort.
Her ligger egentlig hele
evangeliet etter en har blitt frelst!
Vi må gå videre med Gud, gå med
Gud.
Der møter vi motstand,
vanskeligheter og alt som ikke er ønskelig.
Da skal vi vite at alt det vi
går igjennom. Så er det ikke noe å hefte seg ved, sammenlignet imot den
herlighet vi engang skal få. Og ta del i.
Med andre ord, det vi går
igjennom er som «blåbær» å regne imot den store og evige Frelse som ligger og
venter på oss.
1 Pet. 1. 3 Lovet være vår
Gud og Far, og Herren Jesus Kristus, ham som i sin store barmhjertighet skal
føde oss til liv i håpet om en oppstandelse fra de døde ved Jesus Kristus, en
arv som ikke skal forgå.
4 Den er ren, fri fra synd, og den er bevart for dere i
himlene.
5 Den blir ivaretatt ved Guds kraft gjennom troen til
redning. Den er forberedt for dere, men den skal først bli åpenbart for dere i
den siste tid.
6 Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en
kort tid, om så skulle skje med dere, kan komme til å lide under forskjellige
prøvelser.
7 Deres tro skal utsettes for prøvelser — for den har
større verdi enn gull som går tapt, selv om det er blitt foredlet gjennom ild —
for at dere skal få lovprising, ære og herlighet når dette blir åpenbart ved
Jesus Kristus
Troens endemål er sjelenes
frelse. Den fulle og hele frelsen som innbefatter et nytt legeme.
Der Kristus vil regjere, i 1000
år.
Deretter Skaper Gud en ny
Himmel og renser jorden.
Så kommer først Jesus og henter
oss troende, og da vil vi alle få et nytt legeme.
I oppstandelse kapitlet taler
Paulus om dette.
1 Kor. 15. 51 Og
se! — jeg forklarer dere et mysterium: Ikke alle skal falle i søvn, men alle
skal bli forvandlet!
52 Det skal
skje i et glimt, på et øyeblikk, ved den siste basunen. For basunen skal lyde,
de døde skal gjenoppstå uforgjengelige — og de blir forvandlet!
53 Det
forgjengelige må ta på seg uforgjengelighet. Det dødelige må ta på seg
udødelighet.
54 Og når det
forgjengelige har tatt på seg uforgjengelighet og det dødelige har tatt på seg
udødelighet, da har det skjedd det som er sagt og skrevet: ‘Døden er oppslukt
til seier.’ JES 25,8
55 Og: ‘Død,
hvor er din brodd? Grav, hvor er din seier?’ HOS 13,14
56 Den brodd
som fører til død, er synden. Og synden trer i kraft ved lov.
Berit er i paradis – hva det
innbefatter er noe jeg vil komme mer tilbake i en senere artikkel regner jeg
med?
Hva dette innbefatter vet jeg
ikke fullt ut, men noe som skriften advarer imot.
Så er det å oppsøke de som er
nå døde. Selv om de er levende og har informasjon som vi ikke har.
Vi har flere eksempler på dette
i skriften.
Et av dem er da Kong Sauls fikk
hentet Profeten Samuel opp i fra dødsriket.
Som han var før Jesus tok han
til paradis, som han er nå i sammen med Berit og alle de som er døde i troen.
1 Sam. 28. 1 På den tid hendte
det at filistrene samlet sine hærer for å dra i strid mot Israel; og Akis sa
til David: Du vet vel at du må dra ut med mig i striden, både du og dine menn.
2 David svarte: Vel, da skal du
få se hvad din tjener vil gjøre. Da sa Akis til David: Vel, jeg vil sette dig
til vokter over mitt liv alle dager.
3 Samuel var dengang død, og
hele Israel hadde sørget over ham og begravet ham i Rama, hans egen by; og Saul
hadde drevet dødningemanerne og sannsigerne ut av landet.
4 Da filistrene nu hadde samlet
seg, trengte de frem til Sunem og leiret sig der. Da samlet Saul hele Israel,
og de leiret sig på Gilboa.
5 Men da Saul så filistrenes
leir, blev han sa redd at hjertet skalv i ham.
6 Og Saul spurte Herren; men
Herren svarte ham ikke, hverken ved drømmer eller ved urim eller ved profeter.
7 Da sa Saul til sine tjenere:
Finn mig en kvinne som kan mane frem døde, så vil jeg gå til henne og spørre
henne! Hans tjenere svarte: I En-Dor er det en kvinne som kan mane.
8 Så gjorde Saul sig ukjennelig
og tok andre klær på og gikk så avsted i følge med to menn. De kom til kvinnen
om natten, og Saul sa: Spå mig ved å mane frem en død og hent op til mig den
som jeg nevner for dig!
9 Kvinnen svarte ham: Du vet jo
selv hvad Saul har gjort, hvorledes han har utryddet dødningemanerne og
sannsigerne av landet, og hvorfor setter du da en snare for mitt liv, så du
fører død over mig?
10 Da svor Saul henne en ed ved
Herren og sa: Så sant Herren lever, skal ingen skyld komme på deg i denne sak.
11 Da sa kvinnen: Hvem skal jeg
hente op til dig? Han svarte: Hent Samuel op til mig!
12 Men da kvinnen så Samuel,
skrek hun høit; og hun sa til Saul: Hvorfor har du narret mig? Du er jo Saul.
13 Da sa kongen til henne: Vær
ikke redd! Men hvad så du? Og kvinnen sa til Saul: Jeg så en gud stige op av
jorden.
14 Han spurte henne: Hvorledes
ser han ut? Hun svarte: En gammel mann stiger op, og han er svøpt i en kappe.
Da forstod Saul at det var Samuel, og han kastet seg ned med ansiktet mot
jorden.
15 Og Samuel sa til Saul:
Hvorfor har du urodd mig og hentet mig op? Saul svarte: Jeg er i stor trengsel;
filistrene strider mot mig, og Gud er veket fra mig og svarer mig ikke mere,
hverken ved profeter eller ved drømmer; så kalte jeg på deg, forat du skulde la
mig vite hvad jeg skal gjøre.
16 Da sa Samuel: Hvorfor spør
du da mig, når Herren er veket fra dig og er blitt din fiende? 17 Herren har nå
gjort således som han sa gjennem mig – Herren har revet kongedømmet ut av din
hånd og gitt det til en annen, til David. 18 Fordi du ikke lød Herrens ord og
ikke fullbyrdet hans brennende vrede på Amalek, derfor har Herren gjort dette
mot deg idag. 19 Og sammen med deg vil Herren også gi Israel i filistrenes
hånd, og imorgen skal du og dine sønner være hos mig; også Israels leir skal
Herren gi i filistrenes hånd.
20 Og straks falt Saul til
jorden så lang han var, så forferdet blev han over Samuels ord; og ikke var det
nogen kraft i ham heller, for han hadde ikke smakt mat hele dagen og hele
natten.
21 Kvinnen kom nu bort til
Saul, og da hun så hvor forferdet han var, sa hun til ham: Din tjenerinne lød
ditt ord og satte mitt liv på spill og gjorde som du sa til meg.
Vi som mennesker må akseptere
at når noen dør, så vil vi ikke møte dem igjen før oppstandelsesmorgen. Da
Jesus kommer og henter oss.
Omtalt bl.a i 1 Tess. 4.13-18
og 1 Kor. 15.
Kong Saul gikk til en
spiritist, og da før Jesus opprettet Paradis.
Så kunne en hente frem de
troende døde også.
Dette advarer skriften på det
sterkeste å søke slik kontakt.
Kong David sa det så klart her:
2 Sam. 12. 18 På den syvende
dag døde barnet; men Davids tjenere torde ikke fortelle ham at barnet var død;
de tenkte: Mens barnet var i live, talte vi til ham, men han hørte ikke på oss;
hvorledes kan vi da nu si til ham at barnet er død? Han kunde gjøre en ulykke
på sig.
19 Da David så at hans tjenere
hvisket sig imellem, skjønte han at barnet var død; og han sa til sine tjenere:
Er barnet død? De svarte: Ja, han er død.
20 Da stod David op fra jorden
og tvettet seg og salvet seg og skiftet klær og gikk inn i Herrens hus og
tilbad. Så gikk han hjem igjen og bad om mat, og de satte mat frem for ham, og
han åt.
21 Da sa hans tjenere til ham:
Hvorledes er det du bærer dig at? Mens barnet var i live, fastet du og gråt for
ham; men nå som barnet er død, står du op og eter.
22 Han svarte: Så lenge barnet
var i live, fastet jeg og gråt; for jeg tenkte: Hvem vet om ikke Herren
forbarmer seg over meg, så barnet blir i live?
23 Men nå
som han er død, hvorfor skulde jeg nå faste? Kan jeg hente ham tilbake igjen?
Jeg går til ham, men han vender ikke tilbake til meg.
Kong David hadde fått en
«løsunge» med Batseba.
Der dommen var hard både
ovenfor David og barnet.
Batsebas barn – en sønn – med
David ble syk.
Da søkte Kong David Herren i
inderlig bønn om nåde og helbredelse som jeg og Berit gjorde for henne.
Hverken David eller vi ble
bønnhørt her.
https://blog.janchristensen.net/2025/11/nr-3509-jeg-og-min-kone-berit-nyland.html
Da sønnen døde, så ble de
forundret over Davids oppførsel.
At han ville da spise og godtok
at sønnen var død.
Da sa han noe som vi alle må
forholde oss til:
«Nå som han er død, hvorfor
skulde jeg nå faste? Kan jeg hente ham tilbake igjen? Jeg går til ham, men han
vender ikke tilbake til meg.»
Slik er det også med Berit. Hun
er nå i Paradis, og er skilt fra sitt legeme som ligger begravet her i Oslo på
Østre Aker Kirkes Gravlund.
At hun selv er nå i Paradis, og
lever og er der.
Det er slik jeg tror det er, og
som jeg forstår ut i fra Guds ord det er.
Hun er nå i Guds nærhet, i
sammen med Jesus og millioner av andre som venter på at Jesus skal hente oss
troende hjem.
Da vil hun og de millioner av
som er i Paradis.
Og de troende som er på jorden,
få et nytt og herliggjort legeme.
Det som skriften kaller for
herliggjørelse som er selve sluttfrelsen.
Hva innbefatter så å være i
Paradis?
Paradis er ikke det endelige
målet.
Det er først etter 1000
årsriket når Gud gjør alt nytt.
Men før dette, skal alle vi
troende møtes.
Bli Jesus lik, og få et nytt og
herliggjort legeme.
Da vil jeg møte Berit, hvis jeg
lever til den dagen og er i troen når Jesus kommer.
Berit har nådd målet, og vil
aldri kunne gå fortapt.
For meg og alle troende som er
på denne jorden, så har vi faktisk mulighet hver dag å komme ut av nåden.
Det er kun den som holder ut
inntil enden, som blir frelst og berget for tid og evighet.
Jeg ser virkelig frem til å
møte Berit igjen.
Og alle andre troende.
Dette skrev jeg for 10 år siden
om dette emne.
Da uten å tenke på Berit.
https://blog.janchristensen.net/2015/09/nr-1214-hvis-jeg-jan-kare-christensen.html
For meg er
livet Kristus sier Apostelen Paulus. Men han er også Guds ord, derfor er mitt
håp og mitt alt knyttet til Guds ord. Alt dreier seg om å ha et håp og en
fortapelse ut i fra skriften, som gir en tyngde og balast i livet, noe å leve
og noe å dø for. Moses opplevde noe av det samme leser vi i Hebreerbrevet 11.
27 Ved tro forlot han Egypten, uten å frykte for kongens vrede; for han holdt
ut, som om han så den usynlige.
Det å se
den «usynlige» og leve ut i fra det, det er vårt kristne håp. Nå kan en også si
at vårt kristne håp er knyttet til Jesu gjenkomst, men det er hva som venter
oss etter jordlivet som gir vårt kristne liv mening. Uten det hadde vi vært de
tåpeligste av alle mennesker sier den samme Apostel Paulus.
1 Kor. 15.
16 For dersom de døde ikke opstår, da er heller ikke Kristus opstanden; 17 men
er Kristus ikke opstanden, da er eders tro unyttig, da er I ennu i eders
synder, 18 da er altså også de fortapt som er hensovet i Kristus. 19 Har vi
bare i dette liv satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle
mennesker. 20 Men nå er Kristus opstanden fra de døde og er blitt førstegrøden
av de hensovede.
Derfor det
jeg lever for i dag – er det jeg skal dø på en dag!
Vår
forståelse for hva som venter oss – ikke minst lønnen for å være tro i dag imot
Herren og Guds ord. Det er avgjørende for egentlig alt. Det er dette jeg vil
prøve å si litt om i denne artikkelen. Samt hva jeg har etter min oppfatning
hva som venter meg og alle gjenfødte sjeler.
Lønnen!
Uten at
det hadde være både en lønningsdag, og en «frelsesdag» for oss troende, hadde
jeg aldri orket å stått slik på angående Guds ord. Det er klart, det å bli
frelst, det er det aller største og viktigste, men det vil også være muligheter
at vårt livsverk som troende ikke holder mål.
1 Kor. 3.
10 Efter den Guds nåde som er mig gitt, har jeg lagt grunnvoll som en vis
byggmester, og en annen bygger videre; men enhver se til hvorledes han bygger
videre! 11 For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er
Jesus Kristus. 12 Men om nogen på denne grunnvoll bygger med gull, sølv,
kostelige stener, tre, høi, strå, 13 da skal enhvers verk bli åpenbart; for
dagen skal vise det, for den åpenbares med ild, og hvordan enhvers verk er, det
skal ilden prøve. 14 Om det verk som en har bygget, står sig, da skal han få
lønn; 15 om ens verk brenner op, da skal han tape lønnen, men selv skal han bli
frelst, dog således som gjennem ild.
Legg merke
til at det står at ingen kan legge en annen grunnvoll enn Kristus. Men det står
også følgende: «om ens verk brenner op, da skal han tape lønnen, men selv skal
han bli frelst, dog således som gjennem ild.»
http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-176-guds-domstol.html
Med andre
ord, enn kan få full lønn, eller tape lønnen lærer skriften.
2 Joh. 8
Ta eder i vare at I ikke mister det I har vunnet ved eders arbeide, men at I
kan få full lønn!
Jeg ønsker
og satser på å få full lønn, gjøre ikke du? Alt er av nåde, men da nåden er så
stor, hvorfor ikke prøve og å satse på å få mest mulig ut av frelsen og livet
med Kristus Jesus?
Hvis jeg
da hadde død, i dag, hva hadde da skjedd som en frelst og forløst sjel?
Da hadde
jeg gått direkte til Paradis, i påvente av Jesu gjenkomst. Slik tror jeg Guds
ord taler om dette. Paradis en mellomtilstand mellom liv og død. Mellom
jordlivet her og «himmel-livet» som kommer!
http://blog.janchristensen.net/2011/07/nr-111-hva-mter-en-bak-dd-og-grav.html
Her noen
tanker om Paradis!
Lukas 23.
43 Og han sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag skal du være med mig i
Paradis.
Grunnteksten
står det følgende: Og han sa til ham: Sannelig sier jeg deg I dag. Du skal du
være med mig i Paradis.
Paradis
ble opprettet først etter oppstandelsen, etter Jesus hadde båret sitt blod
fremfor Faderen. I Paradis er alle frelste sjeler i dag, der de er i påvente på
Jesu gjenkomst som skal ta de med til det nye Jerusalem. Vi finer ordet Paradis
brukt to ganger til i det nye testamente, og utelukkende taler det ikke om et
jordliv, men et liv i en lavere avdeling en Guds Himmel der Gud er.
1 Kor. 12.
4 han blev rykket inn i Paradis og hørte usigelige ord, som det ikke er et
menneske tillatt å tale.
Joh.
Åpenb. 2. 7 Den som har øre, han høre hvad Ånden sier til menighetene: Den som
seirer, ham vil jeg gi å ete av livsens tre, som er i Guds Paradis!
Guds
paradis er ikke lengre på jorden, men det er da et sted som Paulus var
bortenfor jordlivet, der han ikke viste om han var i legemet eller ikke.
Jesu
gjenkomst, bedømmelse ved Kristis domstol og feire Bryllup i Himmelen vi vi som
troende oppleve mens den store trengsel går over jorden.
Jeg tar
meg ikke tid til å gå i detaljer her, da jeg har skrevet om dette så inngående
i mine bibelkommentarer
for Johannes Åpenbaring og i mange andre artikler. Men det som vil ta oss
med videre og ut av Paradis, samt alle troende som lever på jorden. Det er da
Jesus kommer og henter oss alle hjem til Himmelen. Eller rettere sagt, det nye
Jerusalem. Dette finner vi flere plasser i Guds ord omtalt, men kanskje klarest
her:
1 Tess. 4.
13 Men vi vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om de hensovede, forat I
ikke skal sørge således som de andre, som ikke har håp. 14 For så sant Vi tror
at Jesus døde og stod op, så skal og Gud ved Jesus føre de hensovede sammen med
ham. 15 For dette sier vi eder med et ord av Herren at vi som lever, som blir
tilbake inntil Herren kommer, skal ingenlunde komme i forveien for de
hensovede; 16 for Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop,
med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først opstå;
17 derefter skal vi som lever, som blir tilbake, sammen med dem rykkes i skyer
op i luften for å møte Herren, og så skal vi alltid være med Herren. 18 Trøst
da hverandre med disse ord!
Da vil vi
få et nytt og herlig herlighets legeme som vi vil ha for alltid!
1 Kor. 15.
49 og likesom vi har båret den jordiskes billede, så skal vi og bære den
himmelskes billede. 50 Men dette sier jeg, brødre, at kjød og blod kan ikke
arve Guds rike, heller ikke arver forgjengelighet uforgjengelighet. 51 Se, jeg
sier eder en hemmelighet: Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle
forvandles, 52 i et nu, i et øieblikk, ved den siste basun. For basunen skal
lyde, og de døde skal opstå uforgjengelige, og vi skal forvandles. 53 For dette
forgjengelige skal bli iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige bli iklædd
udødelighet. 54 Og når dette forgjengelige er iklædd uforgjengelighet, og dette
dødelige er iklædd udødelighet, da opfylles det ord som er skrevet: Døden er
opslukt til seier. 55 Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?
