Nr. 3466:
Hva gjør
deg skikket for ekteskap? Minst to ting, ikke vært gift før og orden på eget
liv og økonomi!
https://blog.janchristensen.net/2012/12/nr-516-ha-meg-som-forbilde-som-jeg-har.html
Menigheten –
ikke mint de pinse/karismatiske – fellesskapene. Er blitt muligvis det motsatte
av hva Jesus mente der de profilerte forkynnerne sitter meget godt i det.
Men mange av
menighetens medlemmer sliter med bl.a. forbrukslån, gjelde på andre måter.
Dette er ikke i samsvar med Guds gode vilje temmelig åpenbart.
Illustrasjonsbilde
der denne forkynneren dessverre som mange andre ikke selv levde som han skulle.
Jeg var ute
med en ganske nyfrelst broder som ønsket å bli gift.
Han var
singel!
Har hatt
flere samtaler med menn som er ugift – single – men ønsker å gifte seg.
Der de
oppfyller det første med å ikke være gift som troende.
Det er det
første, og viktigste.
Singel i
bibelsk forstand er å ikke ha vært gift som troende.
Er dette så
viktig?
Ja, som
troende er vi bundet til vår ektefelle så lenge vedkommende lever.
Det er kun
død – og utelukkende død! Som gir adgang til et nytt ekteskap!
Rom. 7. 2 En
kvinne som har en ektemann, er bundet til ham, men hvis hennes mann dør, er hun
løst fra sin manns lov.
3 Hvis
hennes mann lever og hun blir sammen med en annen, skal hun kalles en
horkvinne. Men hvis hennes mann dør, er hun fri fra hans lov og er ingen
horkvinne om hun blir sammen med en annen mann.
1930
oversettelsen:
Rom. 7. 2
Den gifte kvinne er jo ved loven bundet til sin mann så lenge han lever; men
dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. 3 Derfor
skal hun kalles en horkvinne om hun, mens mannen lever, ekter en annen mann;
men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, så hun ikke blir en horkvinne om
hun ekter en annen mann.
https://blog.janchristensen.net/2014/01/nr-745-en-mann-en-kvinne-en-pakt-ett.html
Som mann ut ifra skriften er en familiens overhode, og har
ansvaret for det økenomisk og det åndelige!
Hva er maskulinitet
og det å være en mann ut i fra et kristent ståsted?
Her har jeg
opplevd at de kristne menn blir sviktet av de som er ledere og som skulle ha
erfaring og gjøre dem til disipler.
Det er det
som skriften sier, at disippelgjøring er en bærebjelke i den kristne tro.
Lukas 6. 40 En disippel er ikke over sin lærer. Men når han er fullt
forberedt, blir han som sin lærer.
Nå er det
selvsagt ikke slik at alle menn blir sviktet av de som er eldre og mer modne.
Det er
dessverre alt for mange troende menn som egentlig ikke er skikket for ekteskap
og dårlig skikket.
Da med
hensyn til å bære det ansvaret det er gå inn i et ekteskap.
Der en som mann
ut ifra skriften er en familiens overhodet og har ansvaret for det økenomisk og
det åndelige.
Selv
enkle forståelser hvordan en skal opptre som mann, skjønner mange ikke!
Nå har jeg
truffet på en del enslige menn som ønsker og vil gifte seg.
Som troende
er mange av disse oppriktige i sin kristne tro.
Men den
hjelp, veiledning og forståelse en trenger for å gå inn i ekteskapet er
fraværende.
Skriften
sier som nevnt:
«En disippel
er ikke over sin lærer. Men når han er fullt forberedt, blir han som sin lærer.»
Det
kristne felleskapet er bygget opp slik at en skal LÆRE BORT, OG DISIPELGGJØRE
DE SOM ER KOMMET TIL TRO!
Hvordan
fungerer det innenfor pinsebevegelsen og det karismatiske felleskapet som jeg
kjenner best til?
Ja, det er
helt sikkert mange som også får hjelp på flere plan.
Som går
videre i sin åndelige og menneskelige utvikling på en god og rett måte.
Men alt for
mange, kommer ikke videre.
De er ikke
skikket for det ansvaret og det som trengs for å bli og være en god ektemann.
De vil muligvis
aldri bli et overhodet i familien som mannen skal være i en familie ut i fra et
kristent ståsted?
Vi som
troende skal ikke utsuge og utnytte hverandre, men hjelpe og veilede hverandre!
Hvordan
opptrer mange pinse/karismatiske forkynnere?
De ser
virkelig sunne og karismatiske ut.
Vellykket og
fremstår som uovertrufne!
Det er de
menneskene som hører, støtter og ber for disse som kommer til meg og føler og
opplever at de ikke strekker til.
De får det
ikke til, og ønsker å gifte seg i mange tilfeller.
Det er de
som enten er gift eller skilt som også tar kontakt.
Om de er i mindretall
for meg.
Vi skal
hjelpe hverandre – men hvordan?
Her er
selvsagt 1000 kroner spørsmålet.
Dette er
selvsagt individuelt, og her kan en som lærer ikke alltid hjelpe fullt ut.
Mange steg
må en ta også alene.
En kan være
en medhjelper og samtalepartner til hjelp og velsignelse.
Og be med,
og for hverandre.
Ikke legge
sten til byrden, men hjelpe slik at vi alle lykkes i våre liv.
Også her på
jorden, ikke bare i «Himmelen!»
Bare det
å forstå systemet her i Norge – og ta ad Notam til det er en stor hjelp!
Jeg mener at
mange troende ikke får hjelp av noen.
Hverken
foreldre eller andre.
Da må en
faktisk lære seg å spare for å bygge opp egenkapital for å kunne kjøpe seg hus
eller leilighet.
For mange er
det andre løsninger.
Å gi til
velføde predikater og menigheter. Og dermed som helt automatisk skal Gud hjelpe
og forsørge enn er ikke slik det alltid fungerer vel?
Vi skal søke
først Guds rike og lære oss å gå Herrens vei.
Av de jeg
har truffet på så er det mange som sitter med forbrukslån, og betaler skyhøye
avdrag til bankene!
Samtidig
skal de gi til menigheten og bli flådd!
Apostelen
Paulus hadde det samme problemet, selv da.
1 Kor. 4. 6 Dette, brødre,
har jeg overført på meg selv og Apollos for at dere skal lære å tenke over det
som står skrevet, og for at ingen av dere skal bli oppblåst i forhold til
hverandre.
7 For hva gjør deg annerledes? Hva har du som du ikke
har fått? Og hvis det er noe du har fått, hvorfor skryter du av deg selv som om
det er noe du ikke har fått?
8 Til min store glede er dere tilfreds. Og til min store
glede er dere rike. For dere er herskere uten oss. Og måtte dere også bli
herskere med oss som medherskere!
9 Det synes som om Gud har stilt oss apostler frem som
de siste, de dødsdømte, for at vi skal være et skuespill for verden, både for
budbringere og mennesker.
10 Vi er tåper for Kristus, men dere er kloke i Kristus.
Vi er svake, men dere er sterke. Dere blir æret, vi blir foraktet.
11 Inntil denne tid har vi vært sultne og tørste, dårlig
kledt og slått, og vi er hjemløse.
12 Vi strever og arbeider med våre egne hender. Når noen
rakker ned på oss, må vi velsigne, og når noen forfølger oss, må vi holde ut.
Og når vi blir hånet, må vi be.
13 Vi har vært denne verdens avskum og alles søppel frem
til nå.
14 Jeg skriver ikke dette for å gjøre skam på dere, men
til kjære barn som jeg formaner.
15 Men selv om dere måtte ha tusener av skolemestre i
Kristus, har dere ikke mange fedre, for til Jesus Kristus er det jeg som har
født dere gjennom budskapet.
16 Derfor ber jeg dere: Vær mine etterfølgere!
Det er
det samme som skjedde for 2000 år siden!
Det er
forkynnere som utnytter andre, der de skulle vært til hjelp og velsignelse.
«Jeg skulle ønske dere kunne tåle litt
galskap fra meg», siterer Paulus i 2. Korinterbrev 11.
Med andre ord er de påfølgende versene en
litt spesiell tekst, hvor vi også leser om det spesielle begrepet
«superapostel». Et ord som minner litt om ordet «superkristen» (et ord som vi
derimot ikke finner i Bibelen).
Men hvem var disse superapostlene?
Vranglære og forsvarstale
Utgangspunktet for at Paulus tar opp dette
med superapostlene er todelt. For det første er han redd for at korinternes
tanker skal bli ført på avveier og bort fra den oppriktige og rene hengivenhet
til Kristus.
Det virker som at menigheten tåler svært godt
at noen forkynner en annen Jesus enn tidligere forkynt, får en annen ånd enn de
allerede har fått eller et annet evangelium enn de hadde tatt imot.
For det andre har Paulus fått en del
beskyldninger fra disse superapostlene han trenger å forsvare og forklare.
Han skriver i 2. Kor 11,5-6: «Jeg mener at
jeg ikke står noe tilbake for disse superapostlene. Om jeg er ulærd i
talekunst, er jeg ikke uten kunnskap, og den har jeg alltid og i alle spørsmål
lagt fram for dere.»
Superapostlene var trolig dyktigere i gresk
og mer velformulerte formidlere enn Paulus. De så på seg selv som verdige
apostler, men satte spørsmålstegn ved Paulus som apostel.
For hvordan kunne en apostel gå gjennom så
mange lidelser som Paulus? De mente også at Paulus virket sterk og myndig i
brevene han skrev, men svak og lite å bry seg om da han møtte opp i egen
person.
Supre
etter verdens standarder
Paulus manglet alle ytre tegn på suksess og
velsignelse. Han var ydmyk, sjenert, fysisk forfulgt, selvforsørgende, ubegavet
og fysisk svak. Superapostlene var motsetningen. De var modige, talentfulle,
respektert, friske og tok gjerne imot penger fra menigheten.
Det betyr at Paulus ikke mener at disse
apostlene faktisk er så supre, men bruker uttrykket sarkastisk for å beskrive
hvordan de fremstår i egen kraft. Disse er bare supre etter verdens
standarder. Ikke nødvendigvis etter Guds standard.
Paulus var ulærd i talekunst,
men forkynte likevel evangeliet.
Selv om disse apostlene virket ut som flotte
folk, tjenere for rettferdighet og med forkynnelse som hørtes veldig «kristent»
ut, var de falske apostler. De var mer opptatt av sin egen ære enn å ære Gud.
Sluttkommentar:
Her har menigheten spilt falitt, men å ikke
kunne hjelpe.
Menigheten er som en skole og lære sted.
Der vi skal kunne samles, gjøre hverandre
gode.
Slik at vi kan være lys og salt i denne verden.
Der vi skal bli overvinnere og seire som
troende.
Ikke utnytte hverandre, men hjelpe hverandre
videre fremover på Himmelveien!
