Nr. 3518:
Berit min kone er død – er nå i Paradis – hva innbefatter dette sier Guds ord?
Bilde av min Elskede Berit Nyland Christensen
Bilde av himmelen.
Der Berit er nå, høyt der oppe bak sol, måne, stjerner og det vi kan se.
Jeg har lagt ut en del om dette allerede, se her:
https://blog.janchristensen.net/2025/09/nr-3506-fikk-siste-mte-med-min-kone.html
Berit fikk en best mulig inngang til paradiset.
Der hun hadde 0 frykt for døden og alt som ventet henne.
Hun døde med meg og barna rundt seg.
Les her, til trøst og oppmuntring.
Av Øivind Andersen
“Kostelig i Herrens øyne er hans frommes død.” Sal 116, 15
Det som er kostelig i Herrens øyne må i sannhet være verdifullt. Det er ikke hva som helst Herren vurderer høyt. Men her hører vi at han vurderer sine frommes død høyt! Det er himmelvid forskjell på når en som hører Herren til, dør, og når et verdslig menneske dør.
Hvor er de døde i tiden mellom døden og oppstandelsen?
Det er en oppstandelse for alle mennesker. De frelste skal stå opp til livets oppstandelse, de fortapte derimot til dommens oppstandelse. Joh 5, 29.
Men hvor er altså de døde før dette skjer?
Her taler Guds ord meget klart. De som ikke lever med Gud, kommer i dødsriket. Der er det stillhet. Ingen lover Herren i dødsriket. (Salme 115, 17) Der holdes de døde i forvaring til dommens oppstandelse. 2 Pet 3, 7.
Apostelen Paulus vet at når han forlater dette liv, skal han være med Kristus.
Vi taler ofte om å leve for Herren. Vi tenker mindre på at når vi dør, da dør vi også for Herren! Rom 14, 8.
En kristen unngår ikke den legemlige død, hvis han da ikke lever til Jesus kommer igjen. Men han dør ikke, når han skilles fra legemet. Han går til Jesus!
Jesus er oppstandelsen og livet! Derfor sier han om alle dem som tror på ham: “Om han enn dør, skal han dog leve!” Joh 11, 25.
Døden er den store frigjøring for alle som tror på Jesus. Derfor er den høyt vurdert hos Gud. Det er Guds vilje at også vi som tror på Jesus, skal vurdere den høyt!
(Fra andaktsboka “Ved kilden”, Lunde Forlag Oslo 1977, 24. mars)
Jesus selv sier at den som tror på ham, skal ikke dø, men leve!
Joh.e. 11. 25 Jesus sa til henne: Jeg er opstandelsen og livet; den som tror på meg, om han enn dør, skal han dog leve, 26 og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?
Ut i fra Jesu ord her, så dør vi ikke som troende.
Livet fortsetter, men da i Paradis.
Røveren på korset skulle få være med i Paradis.
Ikke med en gang, det er misvisende oversettelse som der noen tror at Jesus sa til røveren at han skulle være med i Paradis samme dagen.
Paradis og gå til Herren skjedde først etter oppstandelsen.
De GT som døde i troen på Gud, de var i en egen avdeling i dødsriket.
Etter Jesu forsingsdød og oppstandelse, så ble de som var i dødsriket.
Som var frelse og i en egen avdeling, før inn i paradis.
Det var der Apostelen Paulus heller ville være, enn å være på jorden.
Apostelen Paulus hadde vært der, og hadde hørt og opplevd ting som han skriver.
Der hørte jeg usigelige ord.
2 Kor. 12. 2 Jeg kjenner et menneske i Kristus – om han var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke; Gud vet det – en som for fjorten år siden blev rykket like inn i den tredje himmel.
3 Og jeg kjenner dette menneske – om han var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke; Gud vet det –
4 han blev rykket inn i Paradis og hørte usigelige ord, som det ikke er et menneske tillatt å tale.
Her står det klart at Apostelen var i Paradis, og han ville heller være der enn å være her på jorden. Men han ville være på jorden, her i dette livet.
For å være til hjelp, velsignelse og styrke for de andre troende.
Fil. 1. 21 For mig er livet Kristus og døden en vinning;
22 men dersom det å leve i kjødet gir mig frukt av min gjerning, så vet jeg ikke hvad jeg skal velge,
23 men står rådvill mellem de to ting, idet jeg har lyst til å fare herfra og være med Kristus for dette er meget, meget bedre;
24 men å bli i kjødet er nødvendigere for eders skyld.
For Apostelen Paulus som hadde vært på begge steder.
Eller rettere sagt, han hadde vært i Paradis som han og alle troende som dør kommer.
Var da han skrev dette, på jorden.
Så ville han heller være borte fra legemet, og hjemme hos Herren.
2 Kor. 5. 8 Vi er trygge, men det ville glede oss mer å være borte fra legemet og hjemme hos Herren.
Med andre ord, er vi ikke i vårt legeme.
Så er vi med Jesus – i paradis.
Berit min kone er nå altså levende – bare ikke i legemet.
Dette er selvsagt vanskelig for meg, og alle mennesker å forholde seg til.
Da vi er på jorden, med alt som er knyttet til å være et menneske.
Som fremdeles er på jorden.
For meg nå, er savnet, tomrommet og de meningsløse og urettferdige med at Berit døde så alt for tidlig så i sentrum.
Hvordan er så det å være i Paradis?
Øyvind Andersen skriver her fra avsnittet som er gjengitt øverst i artikkelen:
«Ganske annerledes er det med dem som lever med Gud. De kommer ikke til dødsriket når de dør. De er “borte fra legemet, hjemme hos Herren.” 2 Kor 5, 8. De kan vitne og si med tanke på døden: “Jeg skal vandre for Herrens åsyn i de levendes land.” Sal 116, 9. Som en motsetning til dem som farer ned i dødsrikets stillhet, vitner de: “Vi skal love Herren fra nå av og inntil evig tid.” Sal 115, 18.
Apostelen Paulus vet at når han forlater dette liv, skal han være med Kristus.
Vi taler ofte om å leve for Herren. Vi tenker mindre på at når vi dør, da dør vi også for Herren! Rom 14, 8.
En kristen unngår ikke den legemlige død, hvis han da ikke lever til Jesus kommer igjen. Men han dør ikke, når han skilles fra legemet. Han går til Jesus!
Jesus er oppstandelsen og livet! Derfor sier han om alle dem som tror på ham: “Om han enn dør, skal han dog leve!” Joh 11, 25.»
Berit lever i sammen med Jesus og alle andre som er død i troen.
Med andre ord, hun lever borte fra legemet.
Men i en tilstand der hun er i Guds nærvær, og kjenner på glede, kjærlighet og fred som er vanskelig for meg og alle andre å forstå.
Har Berit oversikt over hva som foregår på jorden?
Jeg har ikke funnet et svar her enda i Guds ord.
Dette er et emne som jeg åpenbart trenger å studere, og lese meg mer opp på.
Derfor er jeg glad hvis andre som har en oppfatning, syn og tanke på det hele.
Tar kontakt, skriver eller vil ha en samtale.
Hva og hvordan er Paradis?
Vi leser i Guds ord om dette noen steder, bl.a. her:
Joh.Åpenb. 2. 7 Den som har ører — lytt til hva ånden sier i menigheten! Den som seirer, vil jeg gi å ete av livets tre som er midt i Guds paradis!”
Vi leser om Livets tre var plassert mitt i Edens hage.
Samme er Livets tre nå plassert her mitt i Paradis.
Da er tanken nærliggende å tenke at Livets tre er nå ikke lengre her på jorden, men er i Paradis?
Med andre ord, Paradis er som en stor hage?
Her er det mye nytt og annerledes enn det vi vanligvis tenker om Himmelen?
Det er noe som er med andre ord, knyttet til det å være menneske.
Berit og de som er nå døde, er ikke oppe i skyene.
Spiller på harpe og priser Gud der på en vektløs sky?
Det ser ikke ut som det er slik det er?
Det kristne håp er på gjensyn, ikke et evig farvel!
Akkurat nå så erfares Berits død, som døde så alt for ung.
Som brutalt, meningsløs, hard, savnet og tomrommet som noe som står i sentrum.
Men sett ut i fra Guds ord, så er det vårt kristne håp. At vi skal møtes igjen, og sitte til bords å ha felleskap, kjenne hverandre igjen og alt vil da bli en evig gjenforening. Der død og adskillelse ikke eksisterer, men vi vil være med Jesus for alltid.
Da vil også vi alle ha fått et nytt legeme – et herlighetslegeme som Jesus har i dag.
Her skal jeg ikke gå inn på dette, da det vil kreve så mye plass.
Selve budskapet om gjenforening, oppstandelse og få et nytt legeme!
Det er både det kristne håp, og selve trøsten i sorgen, smerten og savnet.
1 Tess. 4. 13 Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om dem som har falt i søvn. Sørg ikke som de andre som er uten håp.
14 For hvis vi tror at Jesus døde og stod opp igjen, da skal også disse som har falt i søvn med Kristus, bli ført sammen med ham av Gud.
15 For dette sier vi med HERRENs* eget ord: De som lever og er igjen under Herrens nærvær, skal ikke komme foran dem som har falt i søvn. *JHVH
16 For Herren skal selv stige ned fra himlene med et rop, med overbudbringerens røst som om den var en Guds basun, og de som er døde til Kristus skal stå opp først.
17 Deretter skal de som lever og er igjen, bli tatt opp for å være sammen med oss i skyene og for å møte Herren i luften. Så skal vi alltid være sammen med Herren.
18 Derfor, trøst hverandre med disse ord.
Kol. 1. 4 For vi har hørt om deres tro på Kristus Jesus og den kjærligheten dere har til alle de hellige.
5 Et håp er gjort klart for dere i himlene gjennom det sannhetens ord som dere tidligere har hørt om i budskapet og som nå er kommet til dere.
«For vi har hørt om deres tro på Kristus Jesus og om den kjærlighet dere har til alle de hellige, den som springer fram av håpet. Det dere håper på, ligger ferdig for dere i himmelen.» (Kol 1,4–5, BS1978)
For oss troende er faktisk dette med gjenforening, oppstandelse og herlighetslegeme vi skal få. Selve håpet og meningen med vår frelse.
En evighet i sammen med Jesus og alle andre troende.
Dette er vårt kristne håp. Som ligger der og venter på oss.
Da blekner selvsagt alt på jorden.
Jeg må være så ærlig å si, dette er ikke noe jeg fullt ut har evnet å se.
Glede meg over, da det er så kort tid siden Berit døde.
Men det er like fullt ut, hva skriften lærer.
Da ser jeg det som nødvendig, viktig og godt at dette tar jeg opp her når jeg skriver om Paradis.
Der fremtiden for oss troende. Er slik at alt de som vi alle går igjennom.
Selv det å miste det en er mest glad i. Det var min kone for meg.
Er ikke noe imot hva som en dag skal åpenbares for meg, Berit og alle troende en dag.
Apostelen Paulus skriver:
Rom. 8. 18 Slik det er nå for tiden, regner jeg det ikke for lidelser sammenlignet med den herlighet som skal bli åpenbart for oss.
19 For i forventning ser skapningen frem til åpenbaringen av Guds sønner.
20 For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men av ham som skapningen var underlagt. Det er likevel håp.
21 For skapningen skal også selv bli frikjøpt fra forgjengelighet til herlighet og frihet som Guds barn.
22 Og vi vet at hele skapningen har stønnet og lidd sammen inntil nå.
23 Ikke bare det, men også vi som er av åndens førstegrøde, sukker for oss selv og ser frem til sønnekåret ved gjenløsningen av våre legemer.
24 For ved dette håpet skal vi bli reddet. Men noe som vi ser, er ikke et håp, for hvem kan se det han håper på?
25 Men hvis vi håper på noe vi ikke kan se, er det noe vi ser vi frem til med utholdenhet.
26 Slik hjelper han oss også i ånden når vi i vår svakhet ikke vet hva vi skal be om. Da vil han selv i ånden gå imellom for oss med sukk som ikke kan uttales.
27 Men han** som ransaker våre hjerter, vet hva som er hans* hensikt når han** i ånden går imellom for de hellige fremfor Gud. *Gud **Kristus
28 Og vi vet at alt virker sammen til det gode for dem som elsker Gud og er kalt etter hans hensikt.
29 Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også forutbestemt til å bli formet i sin sønns bilde, han som er den førstefødte blant mange brødre.
30 De som er forutbestemt, blir også kalt. Og de som blir kalt, blir rettferdiggjort, og de som blir rettferdiggjort, blir også herliggjort.
Her ligger egentlig hele evangeliet etter en har blitt frelst!
Vi må gå videre med Gud, gå med Gud.
Der møter vi motstand, vanskeligheter og alt som ikke er ønskelig.
Da skal vi vite at alt det vi går igjennom. Så er det ikke noe å hefte seg ved, sammenlignet imot den herlighet vi engang skal få. Og ta del i.
Med andre ord, det vi går igjennom er som «blåbær» å regne imot den store og evige Frelse som ligger og venter på oss.
1 Pet. 1. 3 Lovet være vår Gud og Far, og Herren Jesus Kristus, ham som i sin store barmhjertighet skal føde oss til liv i håpet om en oppstandelse fra de døde ved Jesus Kristus, en arv som ikke skal forgå.
4 Den er ren, fri fra synd, og den er bevart for dere i himlene.
5 Den blir ivaretatt ved Guds kraft gjennom troen til redning. Den er forberedt for dere, men den skal først bli åpenbart for dere i den siste tid.
6 Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid, om så skulle skje med dere, kan komme til å lide under forskjellige prøvelser.
7 Deres tro skal utsettes for prøvelser — for den har større verdi enn gull som går tapt, selv om det er blitt foredlet gjennom ild — for at dere skal få lovprising, ære og herlighet når dette blir åpenbart ved Jesus Kristus
Troens endemål er sjelenes frelse. Den fulle og hele frelsen som innbefatter et nytt legeme.
Der Kristus vil regjere, i 1000 år.
Deretter Skaper Gud en ny Himmel og renser jorden.
Så kommer først Jesus og henter oss troende, og da vil vi alle få et nytt legeme.
I oppstandelse kapitlet taler Paulus om dette.
1 Kor. 15. 51 Og se! — jeg forklarer dere et mysterium: Ikke alle skal falle i søvn, men alle skal bli forvandlet!
52 Det skal skje i et glimt, på et øyeblikk, ved den siste basunen. For basunen skal lyde, de døde skal gjenoppstå uforgjengelige — og de blir forvandlet!
53 Det forgjengelige må ta på seg uforgjengelighet. Det dødelige må ta på seg udødelighet.
54 Og når det forgjengelige har tatt på seg uforgjengelighet og det dødelige har tatt på seg udødelighet, da har det skjedd det som er sagt og skrevet: ‘Døden er oppslukt til seier.’ JES 25,8
55 Og: ‘Død, hvor er din brodd? Grav, hvor er din seier?’ HOS 13,14
56 Den brodd som fører til død, er synden. Og synden trer i kraft ved lov.
Berit er i paradis – hva det innbefatter er noe jeg vil komme mer tilbake i en senere artikkel regner jeg med?
Hva dette innbefatter vet jeg ikke fullt ut, men noe som skriften advarer imot.
Så er det å oppsøke de som er nå døde. Selv om de er levende og har informasjon som vi ikke har.
Vi har flere eksempler på dette i skriften.
Et av dem er da Kong Sauls fikk hentet Profeten Samuel opp i fra dødsriket.
Som han var før Jesus tok han til paradis, som han er nå i sammen med Berit og alle de som er døde i troen.
1 Sam. 28. 1 På den tid hendte det at filistrene samlet sine hærer for å dra i strid mot Israel; og Akis sa til David: Du vet vel at du må dra ut med mig i striden, både du og dine menn.
2 David svarte: Vel, da skal du få se hvad din tjener vil gjøre. Da sa Akis til David: Vel, jeg vil sette dig til vokter over mitt liv alle dager.
3 Samuel var dengang død, og hele Israel hadde sørget over ham og begravet ham i Rama, hans egen by; og Saul hadde drevet dødningemanerne og sannsigerne ut av landet.
4 Da filistrene nu hadde samlet seg, trengte de frem til Sunem og leiret sig der. Da samlet Saul hele Israel, og de leiret sig på Gilboa.
5 Men da Saul så filistrenes leir, blev han sa redd at hjertet skalv i ham.
6 Og Saul spurte Herren; men Herren svarte ham ikke, hverken ved drømmer eller ved urim eller ved profeter.
7 Da sa Saul til sine tjenere: Finn mig en kvinne som kan mane frem døde, så vil jeg gå til henne og spørre henne! Hans tjenere svarte: I En-Dor er det en kvinne som kan mane.
8 Så gjorde Saul sig ukjennelig og tok andre klær på og gikk så avsted i følge med to menn. De kom til kvinnen om natten, og Saul sa: Spå mig ved å mane frem en død og hent op til mig den som jeg nevner for dig!
9 Kvinnen svarte ham: Du vet jo selv hvad Saul har gjort, hvorledes han har utryddet dødningemanerne og sannsigerne av landet, og hvorfor setter du da en snare for mitt liv, så du fører død over mig?
10 Da svor Saul henne en ed ved Herren og sa: Så sant Herren lever, skal ingen skyld komme på deg i denne sak.
11 Da sa kvinnen: Hvem skal jeg hente op til dig? Han svarte: Hent Samuel op til mig!
12 Men da kvinnen så Samuel, skrek hun høit; og hun sa til Saul: Hvorfor har du narret mig? Du er jo Saul.
13 Da sa kongen til henne: Vær ikke redd! Men hvad så du? Og kvinnen sa til Saul: Jeg så en gud stige op av jorden.
14 Han spurte henne: Hvorledes ser han ut? Hun svarte: En gammel mann stiger op, og han er svøpt i en kappe. Da forstod Saul at det var Samuel, og han kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
15 Og Samuel sa til Saul: Hvorfor har du urodd mig og hentet mig op? Saul svarte: Jeg er i stor trengsel; filistrene strider mot mig, og Gud er veket fra mig og svarer mig ikke mere, hverken ved profeter eller ved drømmer; så kalte jeg på deg, forat du skulde la mig vite hvad jeg skal gjøre.
16 Da sa Samuel: Hvorfor spør du da mig, når Herren er veket fra dig og er blitt din fiende? 17 Herren har nå gjort således som han sa gjennem mig – Herren har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til en annen, til David. 18 Fordi du ikke lød Herrens ord og ikke fullbyrdet hans brennende vrede på Amalek, derfor har Herren gjort dette mot deg idag. 19 Og sammen med deg vil Herren også gi Israel i filistrenes hånd, og imorgen skal du og dine sønner være hos mig; også Israels leir skal Herren gi i filistrenes hånd.
20 Og straks falt Saul til jorden så lang han var, så forferdet blev han over Samuels ord; og ikke var det nogen kraft i ham heller, for han hadde ikke smakt mat hele dagen og hele natten.
21 Kvinnen kom nu bort til Saul, og da hun så hvor forferdet han var, sa hun til ham: Din tjenerinne lød ditt ord og satte mitt liv på spill og gjorde som du sa til meg.
Vi som mennesker må akseptere at når noen dør, så vil vi ikke møte dem igjen før oppstandelsesmorgen. Da Jesus kommer og henter oss.
Omtalt bl.a i 1 Tess. 4.13-18 og 1 Kor. 15.
Kong Saul gikk til en spiritist, og da før Jesus opprettet Paradis.
Så kunne en hente frem de troende døde også.
Dette advarer skriften på det sterkeste å søke slik kontakt.
Kong David sa det så klart her:
2 Sam. 12. 18 På den syvende dag døde barnet; men Davids tjenere torde ikke fortelle ham at barnet var død; de tenkte: Mens barnet var i live, talte vi til ham, men han hørte ikke på oss; hvorledes kan vi da nu si til ham at barnet er død? Han kunde gjøre en ulykke på sig.
19 Da David så at hans tjenere hvisket sig imellem, skjønte han at barnet var død; og han sa til sine tjenere: Er barnet død? De svarte: Ja, han er død.
20 Da stod David op fra jorden og tvettet seg og salvet seg og skiftet klær og gikk inn i Herrens hus og tilbad. Så gikk han hjem igjen og bad om mat, og de satte mat frem for ham, og han åt.
21 Da sa hans tjenere til ham: Hvorledes er det du bærer dig at? Mens barnet var i live, fastet du og gråt for ham; men nå som barnet er død, står du op og eter.
22 Han svarte: Så lenge barnet var i live, fastet jeg og gråt; for jeg tenkte: Hvem vet om ikke Herren forbarmer seg over meg, så barnet blir i live?
Kong David hadde fått en «løsunge» med Batseba.
Der dommen var hard både ovenfor David og barnet.
Batsebas barn – en sønn – med David ble syk.
Da søkte Kong David Herren i inderlig bønn om nåde og helbredelse som jeg og Berit gjorde for henne.
Hverken David eller vi ble bønnhørt her.
https://blog.janchristensen.net/2025/11/nr-3509-jeg-og-min-kone-berit-nyland.html
Da sønnen døde, så ble de forundret over Davids oppførsel.
At han ville da spise og godtok at sønnen var død.
Da sa han noe som vi alle må forholde oss til:
«Nå som han er død, hvorfor skulde jeg nå faste? Kan jeg hente ham tilbake igjen? Jeg går til ham, men han vender ikke tilbake til meg.»
Slik er det også med Berit. Hun er nå i Paradis, og er skilt fra sitt legeme som ligger begravet her i Oslo på Østre Aker Kirkes Gravlund.
At hun selv er nå i Paradis, og lever og er der.
Det er slik jeg tror det er, og som jeg forstår ut i fra Guds ord det er.
Hun er nå i Guds nærhet, i sammen med Jesus og millioner av andre som venter på at Jesus skal hente oss troende hjem.
Da vil hun og de millioner av som er i Paradis.
Og de troende som er på jorden, få et nytt og herliggjort legeme.
Det som skriften kaller for herliggjørelse som er selve sluttfrelsen.
Hva innbefatter så å være i Paradis?
Paradis er ikke det endelige målet.
Det er først etter 1000 årsriket når Gud gjør alt nytt.
Men før dette, skal alle vi troende møtes.
Bli Jesus lik, og få et nytt og herliggjort legeme.
Da vil jeg møte Berit, hvis jeg lever til den dagen og er i troen når Jesus kommer.
Berit har nådd målet, og vil aldri kunne gå fortapt.
For meg og alle troende som er på denne jorden, så har vi faktisk mulighet hver dag å komme ut av nåden.
Det er kun den som holder ut inntil enden, som blir frelst og berget for tid og evighet.
Jeg ser virkelig frem til å møte Berit igjen.
Og alle andre troende.
Dette skrev jeg for 10 år siden om dette emne.
Da uten å tenke på Berit.
https://blog.janchristensen.net/2015/09/nr-1214-hvis-jeg-jan-kare-christensen.html
For meg er livet Kristus sier Apostelen Paulus. Men han er også Guds ord, derfor er mitt håp og mitt alt knyttet til Guds ord. Alt dreier seg om å ha et håp og en fortapelse ut i fra skriften, som gir en tyngde og balast i livet, noe å leve og noe å dø for. Moses opplevde noe av det samme leser vi i Hebreerbrevet 11. 27 Ved tro forlot han Egypten, uten å frykte for kongens vrede; for han holdt ut, som om han så den usynlige.
Det å se den «usynlige» og leve ut i fra det, det er vårt kristne håp. Nå kan en også si at vårt kristne håp er knyttet til Jesu gjenkomst, men det er hva som venter oss etter jordlivet som gir vårt kristne liv mening. Uten det hadde vi vært de tåpeligste av alle mennesker sier den samme Apostel Paulus.
1 Kor. 15. 16 For dersom de døde ikke opstår, da er heller ikke Kristus opstanden; 17 men er Kristus ikke opstanden, da er eders tro unyttig, da er I ennu i eders synder, 18 da er altså også de fortapt som er hensovet i Kristus. 19 Har vi bare i dette liv satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker. 20 Men nå er Kristus opstanden fra de døde og er blitt førstegrøden av de hensovede.
Derfor det jeg lever for i dag – er det jeg skal dø på en dag!
Vår forståelse for hva som venter oss – ikke minst lønnen for å være tro i dag imot Herren og Guds ord. Det er avgjørende for egentlig alt. Det er dette jeg vil prøve å si litt om i denne artikkelen. Samt hva jeg har etter min oppfatning hva som venter meg og alle gjenfødte sjeler.
Lønnen!
Uten at det hadde være både en lønningsdag, og en «frelsesdag» for oss troende, hadde jeg aldri orket å stått slik på angående Guds ord. Det er klart, det å bli frelst, det er det aller største og viktigste, men det vil også være muligheter at vårt livsverk som troende ikke holder mål.
1 Kor. 3. 10 Efter den Guds nåde som er mig gitt, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre; men enhver se til hvorledes han bygger videre! 11 For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. 12 Men om nogen på denne grunnvoll bygger med gull, sølv, kostelige stener, tre, høi, strå, 13 da skal enhvers verk bli åpenbart; for dagen skal vise det, for den åpenbares med ild, og hvordan enhvers verk er, det skal ilden prøve. 14 Om det verk som en har bygget, står sig, da skal han få lønn; 15 om ens verk brenner op, da skal han tape lønnen, men selv skal han bli frelst, dog således som gjennem ild.
Legg merke til at det står at ingen kan legge en annen grunnvoll enn Kristus. Men det står også følgende: «om ens verk brenner op, da skal han tape lønnen, men selv skal han bli frelst, dog således som gjennem ild.»
http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-176-guds-domstol.html
Med andre ord, enn kan få full lønn, eller tape lønnen lærer skriften.
2 Joh. 8 Ta eder i vare at I ikke mister det I har vunnet ved eders arbeide, men at I kan få full lønn!
Jeg ønsker og satser på å få full lønn, gjøre ikke du? Alt er av nåde, men da nåden er så stor, hvorfor ikke prøve og å satse på å få mest mulig ut av frelsen og livet med Kristus Jesus?
Hvis jeg da hadde død, i dag, hva hadde da skjedd som en frelst og forløst sjel?
Da hadde jeg gått direkte til Paradis, i påvente av Jesu gjenkomst. Slik tror jeg Guds ord taler om dette. Paradis en mellomtilstand mellom liv og død. Mellom jordlivet her og «himmel-livet» som kommer!
http://blog.janchristensen.net/2011/07/nr-111-hva-mter-en-bak-dd-og-grav.html
Her noen tanker om Paradis!
Lukas 23. 43 Og han sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag skal du være med mig i Paradis.
Grunnteksten står det følgende: Og han sa til ham: Sannelig sier jeg deg I dag. Du skal du være med mig i Paradis.
Paradis ble opprettet først etter oppstandelsen, etter Jesus hadde båret sitt blod fremfor Faderen. I Paradis er alle frelste sjeler i dag, der de er i påvente på Jesu gjenkomst som skal ta de med til det nye Jerusalem. Vi finer ordet Paradis brukt to ganger til i det nye testamente, og utelukkende taler det ikke om et jordliv, men et liv i en lavere avdeling en Guds Himmel der Gud er.
1 Kor. 12. 4 han blev rykket inn i Paradis og hørte usigelige ord, som det ikke er et menneske tillatt å tale.
Joh. Åpenb. 2. 7 Den som har øre, han høre hvad Ånden sier til menighetene: Den som seirer, ham vil jeg gi å ete av livsens tre, som er i Guds Paradis!
Guds paradis er ikke lengre på jorden, men det er da et sted som Paulus var bortenfor jordlivet, der han ikke viste om han var i legemet eller ikke.
Jesu gjenkomst, bedømmelse ved Kristis domstol og feire Bryllup i Himmelen vi vi som troende oppleve mens den store trengsel går over jorden.
Jeg tar meg ikke tid til å gå i detaljer her, da jeg har skrevet om dette så inngående i mine bibelkommentarer for Johannes Åpenbaring og i mange andre artikler. Men det som vil ta oss med videre og ut av Paradis, samt alle troende som lever på jorden. Det er da Jesus kommer og henter oss alle hjem til Himmelen. Eller rettere sagt, det nye Jerusalem. Dette finner vi flere plasser i Guds ord omtalt, men kanskje klarest her:
1 Tess. 4. 13 Men vi vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om de hensovede, forat I ikke skal sørge således som de andre, som ikke har håp. 14 For så sant Vi tror at Jesus døde og stod op, så skal og Gud ved Jesus føre de hensovede sammen med ham. 15 For dette sier vi eder med et ord av Herren at vi som lever, som blir tilbake inntil Herren kommer, skal ingenlunde komme i forveien for de hensovede; 16 for Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først opstå; 17 derefter skal vi som lever, som blir tilbake, sammen med dem rykkes i skyer op i luften for å møte Herren, og så skal vi alltid være med Herren. 18 Trøst da hverandre med disse ord!
Da vil vi få et nytt og herlig herlighets legeme som vi vil ha for alltid!
1 Kor. 15. 49 og likesom vi har båret den jordiskes billede, så skal vi og bære den himmelskes billede. 50 Men dette sier jeg, brødre, at kjød og blod kan ikke arve Guds rike, heller ikke arver forgjengelighet uforgjengelighet. 51 Se, jeg sier eder en hemmelighet: Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles, 52 i et nu, i et øieblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal opstå uforgjengelige, og vi skal forvandles. 53 For dette forgjengelige skal bli iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige bli iklædd udødelighet. 54 Og når dette forgjengelige er iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige er iklædd udødelighet, da opfylles det ord som er skrevet: Døden er opslukt til seier. 55 Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?
