Nr. 2403:
Norsk rettsvesen
fremstår for meg som direkte korrupte i den forstand at dommeren og dommen kan
selv lyve og omgås sannheten lemfeldig, men skulle en mening mann gjøre det er
han kriminell!
Bilde Adolph Tidemand: «Haugianerne», der vi ser kanskje det
beste og mest troverdige bilde av Hans Nielsen Hauge? Bildet viser en forkynner
som holder møte – kristent møte – der han senere blir arrestert, dømt og må
sitte 11 år i fengsel for å ha møter uten å ha spurt sognepresten.
Det var Hauges store «synd» og som gjorde han kriminell.
Slik har alltid det vært, at en blir løyet, straffet og forfulgt for det
utroligste bare for en har med den levende Gud å gjøre!
Har nå vært i tre rettsaker, der jeg virkelig har fått
erfare ting som jeg ikke trodde var sanne.
Jeg har trodd at i en rettsak så ville ting være noe
høytidelig, med respekt for retten og at Dommeren eller Dommerne var
interessert i å felle en mest mulig riktig dom.
Selv om alle tre rettsaken jeg har vært igjennom har vært
egentlig en form for forfølgelse og ondskap i fra myndighetens side imot meg og
min familie. Så har jeg/vi mitt oppe i det hele trodd at en rettsak ville tross
alt bringe rettferdighet. Sannheten ville komme frem, og da ville en kunne
legge dette bak seg og gå videre.
Rettsak 1.
Den første rettsaken jeg/vi var i som «tiltalt» vant vi
fullstendig seier, ikke minst p.g.a. at vi hadde en meget god Advokat,
Gullbrand Kjos.
Foranledningen til denne rettsaken var følgende.
En senvinterdag i 2004 ble jeg oppringt på jobben av min
kone.
Hun var helt ute av seg, ungene våre var tatt av barnevernet
mens vi var på jobb.
Hvorfor?
Selvfølgelig var det bare falske rykter som barnevernet
spant på, disse mørkets tjenere.
Hvis det hadde vært noen hold i dette, så kun alt vært løst
med en enkel samtale.
Det var alt som hadde vært nødvendig.
Men her gjorde de et akuttvedtak, satte det ut i livet for å
prøve å knekke familien Christensen. De lykkes overhode ikke, jeg visste hvem
som sto bak. Det var ikke av det gode, eller Gud. Det var selvfølgelig Satan
som sto bak disse damene som gikk imot oss. Det var vel en fem stykker med ei
prestefrue i spissen, Marta Elisabeth Åtland Førsvoll. Hun var tvers igjennom
råtten!
Etter hvert så prøvde de å forhandle seg frem med lyving,
truing og alt som er mulig. Barnevernet er slik, hvis du innrømmer noe. som du
aldri må gjøre, så bruker de det imot deg. Innrømmer du ingenting, så
fantaserer de fritt om både det ene og det andre. Sier du imot dem, så sier de:
"Jeg hører hva du sier!" og gjør akkurat som de selv vil og har
bestemt. Barnevernet i Norge er overmodent for avvikling slik det fungerer i
dag!
For å unngå rettsak, men vi visste at dette sto Satan bak.
Da vi hadde vært verdens beste og mest kjærlige foreldre!
Heldigvis hadde vi en veldig god advokat, den nå avdøde
Gullbrann Kjos fra Haugesund.
Samt at dommeren og meddommeren var en mann som skjønte fort
at dette var galskap!
De sa bl.a. hvis de fikk minstemann, så skulle vi få ha de
to største. Og annet løgn og Satans formuleringer. Rettsaken kom da på
forsommeren 2004 og vi vant på alle punkter. Det har ikke vært i Norges
historien en rettsak vel der barnevernet så til de grader er blitt avslørt og
ikke vunnet frem på noen punkter?!
Rettsak nr. 2.
Nå skal jeg ikke skrive så
mye om denne farse rettsaken imot meg. Har egen blogg opprettet for den, se
her:
Jeg ble siktet for en ting,
og faktisk dømt for noe som ikke ble behandlet i retten. Det som ble behandlet
i retten, og som var min Advokat sitt hovedfokus. Det var lovanvendelse. Det
viser seg nå 1 år etter saken er avsluttet at Brynjar Meling hadde rett.
Faktumet er at dommen har null betydning, da jeg kan skrive og tale akkurat som
før.
Hadde den vært reel, så hadde
også de andre lovene vært tilpasset dommen, noe det ikke er. Dette ble påpekt
fra dag en av andre Advokater også.
Nå etter å ha gjennomgått tre rettsinstanser her i Norge er det med en
trist følelse over hvor dårlig det er mulig å bli behandlet i det Norske
rettssystemet!
Samt forsøkt fremmet til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i
Frankrike der vi fikk avslag.
Når en tenker på Hans Nielsen Hauge så er det hva jeg og min familie har
gått igjennom som blåbær.
Men allikevel, det vi har gått og går igjennom er et overgrep og ikke en
rettstat verdig!
Jeg har faktisk tenkt på hva Hans Nielsen Hauge gikk igjennom for 200 år
siden. Hans Nielsens Hauge navn lyser den dag i dag frem som det mest redelige
og gode menneske som Norge noen gang har fostret frem. Men allikevel, ble han
så dårlig behandlet, det som jeg opplever er bare det samme. Det er historien
som gjentar seg, og de som gikk imot Hauge har for ettertiden blitt stående som
mennesker som sto både Gud og Hauge imot. Slik er jeg overbevist vil ettertiden
se også denne saken mellom meg og Meling på den ene siden. Og rampen som har
gått imot meg og den Himmelske blogg, vil for alltid bli stående som noen
tapere og utskudd.
Nå er selvfølgelig ikke det noe blåkopi som kan settes på meg og Hans
Nielsen Hauge. Jeg har egentlig hatt 53 strålende år. Mens Hans Nielsen Hauge
døde kun 53 år, etter 10 – 11 år i fengsel der han hadde blitt så ille
behandlet at han egentlig aldri ble helt frisk etter fengsel oppholdet. Men det
var som før slik som i dag at en prøver å stoppe Guds menn og kvinner ved en
lov som dypest sett er for å stoppe en for å forkynne og meddele Guds ord og de
åpenbaringer og tanker som Gud har gitt en. Her er historien lik, det var ved
bl.a. konventikkelplakaten. På denne tiden var det forbudt ved lov for andre
enn prester å holde oppbyggelige møter. Hans Nielsen Hauge kom derfor i
myndighetenes søkelys. Han trosset loven, og ble fengslet. Vekkelseskristendom
ble sett på som en trussel ikke bare for kirken men også for det verdslige
maktapparatet. Vekkelse var en form for folkebevegelse som staten ikke hadde
kontroll over, og det fantes derfor en rekke restriksjoner for fri
livsutfoldelse for allmuen; Innskrenket trykkefrihet, forbud mot
utenomkirkelige religiøse samlinger, og begrensninger for folks reiser og
ferdsel. Hauge ble fengslet første gang i 1797. På grunn av alle
fengselsoppholdene og den dårlige behandlingen de ga han, fikk han i ung alder
dårlig helse. I fengslet fikk han ikke snakke med noen, han satt uvirksom, og
han fikk heller ikke komme ut i frisk luft. Dette gjorde at han fikk både gikt
og skjørbuk, og han mistet tennene og håret. I 1811 ble Hauge satt fri ved
hjelp av sine innflytelsesrike venner.
Hva så med meg?
Her er jeg dømt for noe som bl.a. Brynjar Meling og mange andre mener er
feil lovanvendelse. Det som er så spesielt med min sak, det er at jeg er siktet
for å kalle Jan Aage Torp for spedalsk og horkarl. Under drøftelsene i både
Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett har drøftelsene nesten utelukkende
vært lovanvendelse. Hør her fra YouTube der Meling forklarer seg:
Men hva skjer? Jeg blir dømt for å ha skrevet «for mye» om det samme noe
som retten ikke har tatt stilling til eller drøftet. Kun noen løse
udokumenterte tall i fra Jan Aage Torp og som ikke er nevnt i siktelsen. Med
andre ord så kan en si at dommeren i Oslo tingrett som var Malin Strømberg
Amble. I Borgarting lagmannsrett var det lagdommer Øystein Hermansen. Foruten
var det lagdommer Bjørn Edvard Engstrøm og lagdommer Leiv Robberstad var tredje
mann. Disse er egentlig dommere i fra «helvete» da de holder på med en
fabrikkert og stygg dom imot meg og den Himmelske blogg.
Alle disse dommerne, spesielt i Borgarting lagmannsrett gav klart utrykk
til Brynjar Meling under rettforhandlingene at de fulgte hans resonnement.
Men hva gjør de?
Det som ikke er i siktelsen, og som ikke har vært gjenstand for
drøftelsen i retten.
At det er skrevet mye, ikke lite. Det legger de til grunn for å dømme
meg.
Da Brynjar Meling argumenterte for feil lovanvendelse.
Brukte all sin tid og hele sin prosedyre på dette. Og dommerne gav utrykk
for at dette var de enig med. Da, hvis de hadde vært noenlunde redelige og
fair.
Så hadde de gitt utrykk for at dette var de ikke helt enig med ham, og
gått på det som åpenbart har vært viktig i denne saken. Det er hvorfor vi har
brukt så mye spalteplass. Men det gjør de ikke, som bare beviser at i mine øyne
er politiet, retten og Torp er tre kriminelle som holder med hverandre for å ta
«to rettskafne»!
Min familie som har holdt dette ut i nå over 5 år, fortjener også all
beundring og støtte. De er fenomenale og herlige som har stått med meg 120 %
gjennom hele denne prosessen, selv om den har vært stygg og ille imot meg og
min familie!
Jeg vil rose min advokat Brynjar Meling for at han har en agenda, et
prinsipp som han holder fast ved. Det er at det er brukt feil lovanvendelse
imot meg, og det viker han ikke i fra.
Dette har flere andre uttalt seg om, noe som gjør at han ikke er alene om
å mene dette. Som igjen gjør at kampen som vi kjemper tror jeg har gode
muligheter å vinne frem om både Jan Aage Torp, Oslo politiet og domstolene har
til dels vært ufine og holdt oss for narr og laget et skuespill ut av denne
saken.
Det samme har advokat Jon Wessel Aas sagt ved flere
anledninger. Her er noe av hva Wessel Aas har svart journalister:
Medierettsadvokat Jon Wessel-Aas reagerer på at brudd på Straffelovens
paragraf 390a «for ved plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd å ha
krenket en annens fred» ligger til grunn i saken mot pastor Jan Kåre
Christensen.
– Jeg kan ikke kommentere detaljene i saken, men jeg synes i prinsippet
at det er spesielt at denne paragrafen blir brukt, fordi det her er snakk om
ytringer i en blogg. Christensen oppsøker altså ikke Torp på telefon,
tekstmelding eller på annen måte direkte, men skriver hva han mener om ham som
pastor i bloggen. Det ligger utenfor kjerneområdet den aktuelle bestemmelsen,
sier Wessel-Aas, som understreker at han kun kjenner saken gjennom opplag i
Vårt Land og ved å ha lest selve tiltalebeslutningen.
Wessel-Aas viser til at den nevnte bestemmelsen i straffeloven fra
gammelt av er blitt kalt «telefonsjikaneloven».
– Det er klart at mobbing og trakassering i sosiale medier over tid kan
gjøre at folk ikke orker å være der mer. Men jeg synes likevel det er viktig at
domstolen ikke utvider straffebestemmelsen til å omfatte for mye. Det er et
poeng å være så konkret som mulig når en skal begrense ytringsfrihet gjennom lovgivning,
sier Wessel-Aas.
Utsagn som «å leve i hor» gjør det mer nærliggende å bruke injurieretten,
mener advokaten. Injurier er avkriminalisert i den nye straffeloven og kan
dermed kun danne grunnlag for sivilt søksmål. Det virker mer relevant i denne saken,
ifølge ham.
– Jeg mener det er fare på ferde dersom paragrafen i straffeloven blir
utvidet ved å legge til noe som ikke lenger er kriminelt, sier Wessel-Aas.
Offentlig person. – Hvilke konsekvenser kan en eventuell dom få?
– Dersom det blir en straffedom i tråd med tiltalen, mener jeg mye annet
kan dømmes på samme måte. Det vil gjøre grensene for ytringsfrihet lite
tydelige, noe som igjen kan føre til at folk unngår å ytre seg, svarer
Wessel-Aas og viser til at det uansett finnes bestemmelser til vern mot usanne
beskyldninger, krenkelser av privatlivets fred, trusler og oppfordring til
vold.
Wessel-Aas peker på at Torp er en kjent skikkelse i Kristen-Norge og
langt på vei i samme posisjon som mange politikere.
– Rommet må være større når det dreier seg om ytringer om offentlig
personer.
Christensen er uenig i hvordan Torp praktiserer forholdet mellom liv og
lære, altså hans tolkning av bibelske tekster, fremhever Wessel-Aas.
– Også der skal takhøyden være stor.
Ja til høyesterett.
Medierts- og ytringsfrihet ekspert, advokat Jon Wessel-Aas mener at
uttalelsene til Christensen ikke er straffbare.
- Det spesielle i denne saken
er at man bruker straff etter en straffebestemmelse som i alle fall historisk
og i sin kjerne skal ramme de mer direkte fredkrenkelser, sier han.
Wessel Aas mener det er mer naturlig å vurdere om blogginnleggene er
ærekrenkelser?
Han viser til at Stortinget har en intensjon at ærekrenkelser skal være
en sak mellom partene og derfor må forfølges gjennom sivilt søksmål med krav om
erstatning.
Slike saker er ikke lenger en sak for politiet og påtalemyndigheter.
I prinsippet innebærer lagmannsrettens syn også pressens alminnelige
publikasjoner kan straffeforfølges etter bestemmelsen om fredkrenkelser.
Han ser gjerne at Høyesterett tar tak i saken.
- Dette prinsipielle
lovtolkningsspørsmålet bør ideelt sett få sin avklaring i Høyesterett mener
Wessel Aas.
(sitat slutt).
Nå viser det seg i ettertid
at dette var rett, at lovanvendelsen brukt imot meg var kun for å få meg
domfelt og prøve å skremme meg og likesinnede til taushet. Da den Norske Stat
har ingen reel makt på nettet da jeg skriver egentlig på en Amerikansk blogg
som er styrt av lovverket i USA, ikke Norge.
Rettsak 3
Det er denne saken jeg nå står
i. Nå var dette tredje gang jeg er blitt dradd til retten for egentlig
ingenting. Hovedpunktet under disse forhandlingene passet jeg på å at var
«vanntett» da jeg også skrev på forhånd om dette, og snakket vel og lenge om
det i retten. Men hva gjør Dommeren? Dette var den uredelige dommer Edvards Os.
Jo, han dikter inne en løgnhistorie at jeg ikke har forstått hva jeg er blitt
fortalt. Det minner meg om hva Jesus og disiplene ble utsatt for av løgner. Da
Jesus hadde stått opp så ble vaktene som «sov» betalt å betale for å si at hans
disipler hadde stjålet hans legeme. Løgnene til vaktene til graven for Jesus og
tingrettsdommer Edvards Os er av samme alen.
Matt. 28. Men ved enden av
sabbaten, da det lysnet mot den første dag i uken, kom Maria Magdalena og den
andre Maria for å se til graven. 2 Og
se, det kom et stort jordskjelv; for en Herrens engel fór ned fra himmelen og
trådte til og veltet stenen fra og satte sig på den. 3 Og han var som et lyn å se til, og hans
klædning var hvit som sne; 4 og av frykt for ham skalv de som holdt vakt, og de
blev som døde. 5 Men engelen tok til
orde og sa til kvinnene: Frykt ikke! jeg vet at I søker efter Jesus, den
korsfestede; 6 han er ikke her; han er opstanden, som han sa; kom og se stedet
hvor han lå! 7 Og gå avsted i hast og si
til hans disipler at han er opstanden fra de døde. Og se, han går i forveien
for eder til Galilea; der skal I se ham. Se, jeg har sagt eder det! 8 Og de gikk i hast bort fra graven med frykt
og stor glede, og løp avsted for å fortelle hans disipler det. 9 Og se, Jesus møtte dem og sa: Fred være med
eder! Men de gikk frem og omfavnet hans føtter og tilbad ham. 10 Da sa Jesus
til dem: Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea; der
skal de få se mig. 11 Men mens de var på veien, se, da kom nogen av vakten inn
i byen og fortalte yppersteprestene alt det som var skjedd. 12 Da kom disse
sammen med de eldste og rådslo, og de gav stridsmennene mange penger 13 og sa:
I skal si: Hans disipler kom om natten og stjal ham bort mens vi sov. 14 Og om
det skulde komme landshøvdingen for øre, da skal vi tale vel med ham, og lage
det så at I kan være trygge. 15 De tok da pengene, og gjorde som de blev lært;
og dette rykte kom ut blandt jødene, og har holdt seg til denne dag.
Jesus hadde stått opp, men
for at dette ikke skulle komme ut. Så ble det en motaksjon på dette. Da med
løgner at disiplene hadde stjålet hans legeme. Dette ble vitnet av noe som sov.
I vårt tilfelle er det tilsvarende løgner da det er mennesker som ikke har hørt
samtalen min med vår saksbehandler, som sier at den aldri har funnet sted. Og
har den funnet sted, så vet de hva som er blitt sagt, men ikke meg.
Her skriver jeg om saken:
Edvards Os
skriver:
DOM fra Oslo tingrett 11 desember
2018
Saken gjelder gyldigheten av avslag på dispensasjon etter
plan- og bygningsloven § 19-2 annet ledd.
Til støtte for påstanden har saksøkte i det vesentlige
anført:
Klager viser til at muren ikke medfører vesentlig ulempe. Vi
er ikke enige i dette, siden det må anses som en vesentlig ulempe at hensynene
bak planen vesentlig tilsidesettes. Det er for øvrig heller ikke et selvstendig
argument for dispensasjon at ulempene er små, se Sivilombudsmannens uttalelse i
SOM-2011-1023. Det må foreligge klare og relevante fordeler ved tiltaket for at
det skal kunne gis dispensasjon. Fravær av ulemper er ikke nok.
Betydning av veiledningen fra kommunen. Tiltakshaver har
oppfattet kommunens veiledning slik at støttemuren ikke var søknadspliktig.
Slik veiledning gis på grunnlag av den informasjonen som tiltakshaver gir, og
muntlig veiledning på telefon har ikke bindende virkning for kommunen. I dette
tilfellet er det et stort avvik mellom hva som er tillatt etter regelverket, og
hva som er oppført. Vi kan ikke se at det er sannsynliggjort at kommunen har
gitt samtykke til en mur av denne størrelsen, plassert i regulert veigrunn.
Tiltakshaver må selv bære risikoen for å ha oppført søknadspliktige tiltak uten
tillatelse.
(sitat slutt).
Her er en triade av løgner, usannheter og fordreininger av
sannheten. At en seriøs dommer kan skrive slik skjønner jeg ikke i det hele
tatt.
For å ikke gå inn på alt her, så legger jeg ved mitt skriv
til Oslo tingrett som Edvards Os overhode ikke tror på.
Sluttinnlegg/dokumentasjon til Oslo
Tingrett, vedrørende sak imot PBE i Oslo, Staten v/Kommunal- og
moderniseringsdepartementet
Oslo 21/11-2018
Rent juridisk er det Fylkesmannen
stadfestelse av PBE vedtak vi klager på og vil ha omgjort til at vi får beholde
bod, trapp og mur som det står i dag. At ikke PBE vedtak om vandalisering av
vår eiendom ikke blir opprettholdt. Men omgjort til at alt skal bli stående
uten forandring.
Mvh
Jan Kåre Christensen
1.) Oslo kommune skriver dette i sitt vedtak.
Staten bestrider at det
foreligger brudd på veiledningsplikten etter fvl. § 11.
Saksøker
hevder å ha fått muntlig godkjenning til å oppføre støttemuren fra kommunen
flere ganger. Staten viser til Plan- og bygningsetatens brev av 30. januar
2017 til Byrådsavdeling for byutvikling hvor det angis at saksbehandleren det
henvises til ikke har sagt at en mur av denne størrelsen plassert i regulert
veigrunn er unntatt søknadsplikt. Det kan imidlertid ha blitt sagt at
utbedring/tilbakeføring av opprinnelig mur langs veien ikke ville være
søknadspliktig. Den eksisterende muren det vises til var en lav mur i
stablestein og kan ikke sammenlignes med den oppførte muren.
Forvaltningens veiledningsplikt
må ses i lys av at veiledning i hovedsak foregår muntlig over telefon, og at
opplysninger gis på et generelt grunnlag på bakgrunn av den informasjonen som
tiltakshaver gir. Muntlig veiledning på telefon har ikke bindende virkning for
kommunen, og tiltakshaver må selv bære risikoen for å ha oppført
søknadspliktige tiltak uten tillatelse.
(sitat slutt).
Legg merke til at denne prosessen med veilederplikten som Oslo kommune
mener de har gjort riktig, er stadfestet av Fylkesmannen og Sivilombudsmannen.
A.) «Saksøker hevder å ha fått muntlig
godkjenning til å oppføre støttemuren fra kommunen flere ganger.»
Ja, jeg har fått veiledning flere
ganger, her er hva som faktisk skjedde.
Vi flyttet inn
her i 2012. I 2013 ringte vi ned til vår daværende saksbehandler
Kaja Lange Aubert. Det ble ringt ned 2 – 3 ganger, for
å være sikker på at vi gjorde det riktige.
Det er ikke
lett å gjengi dette fem år etterpå, og når det var flere telefonsamtaler føles
det som en når det er fem år etterpå.
Samt, at Oslo
kommune har overhode ikke vært interessert å høre vår versjon, de hadde bestemt
seg for 3 – 4 år siden at vi skulle få nei på alt.
Hva skjedde
da med de telefonsamtalene vi hadde med vår daværende veileder Kaja Lange Aubert?
Mener å huske
at vi ringte ned medio mai og august 2013? Det ligger fem år tilbake i tid, det
er lenge siden og vanskelig å huske detaljert hvert ord slik det ble sagt, men
etter min erindring svarte hun slik som dette.
Da spurte jeg
om følgende, vi har satt opp trapp og har lyst å sette opp mur. Trapp mener jeg
vi satte opp 2013, da vi før dette hadde hatt et tau som vi slengte oss ned på
i Stormyrveien, og tro det eller ei, det er til dette nivået Oslo kommune har
gitt oss pålegg om å gå tilbake til, at vi skal bruke et tau å slenge oss ned
på veien med. Du tror det ikke, men slik hadde vi det før vi bygget trappa som
Oslo kommune har gitt oss pålegg om å rive, fatte det den som kan.
Jeg spurte om hva som skal til for å bygge
en mur, til det fikk jeg til svar at om det var bygget en mur der fra før, så
var det ikke søknadspliktig å bygge en oppå den. Dette svarte Kaja Lange
Aubert.
Jeg sa ja, og da svarte Kaja Lange Aubert
at da var det ikke SØKNADSPLIKTIG DA DET VAR BYGGET EN MUR FRA FØR!
DETTE GÅR NOK BRA!
Jeg sa videre
at vi ser for oss en mur på 1.5 meter og 1 meter gjerde.
Dette var ikke
noe problem sa hun, da andre fra før av har høyere mur enn dere.
I 2013 ringte jeg til og med en ekstra
gang, sånn for sikkerhets skyld og spurte om det samme, og de samme svarene ble
gitt.
BYGGING OPPÅ GAMMEL MUR VAR IKKE
SØKNADSPLIKTIG.
Så lenge det var en mur der fra før, så
slapp vi å søke selv om muren ble annerledes. Med andre ord, vi fikk tillatelse
i forkant av vår bygging av mur, Oslo kommune bryter Norsk lov ved å bestride
dette.
PBE sier imidlertid noe annet nå,
nemlig:
b.) «Det kan imidlertid ha blitt sagt at utbedring/tilbakeføring av
opprinnelig mur langs veien ikke ville være søknadspliktig. Den eksisterende
muren det vises til var en lav mur i stablestein og kan ikke sammenlignes med
den oppførte muren.»
Oslo kommune har ikke overhørt
denne samtalen.
Når Oslo kommune begir seg ut på
å forklare hva som er blitt sagt i en telefonsamtale som de ikke har overhørt.
Så gjør de to store feil her.
For det første så lyver de, og
etterpå fantaserer de noe som de mener er blitt sagt. Dette i seg selv, gjør at
hverken Oslo kommune, Fylkesmannen eller Sivilombudsmannen har noen
troverdighet når de kan tillatte seg å begå slike brølere. Dette er også imot
Norsk lov og vanlig anstendighet å dikte ting inn i et dokument.
Hadde den oppdiktede og løgnaktige
fremstillingen som PBE her gir vært sann, så hadde vi selvfølgelig aldri satt
opp mur.
Det er selvfølgelig renspikka
løgn som PBE driver med.
Dessverre har både Fylkesmannen
og Sivilombudsmannen latt dette passere, det forteller bare at deres troverdig
i denne saken er lik null.
Hva har egentlig både Oslo
Kommune, Fylkesmannen og Sivilombudsmannen gjort her? Når det kan fastslås med
stor sikkerhet at alle offentlige etater ikke snakker sant og ikke er villige å
ta innover seg at vi har fått muntlig godkjennelse, så innebærer det at deres
generelle troverdighet slår helt avgjørende sprekker!
Ja, de svarer ikke på våre
henvendelser angående dette, og når de det gjør så har de enten fabrikert enten
en «sannhet» eller snakker usant og dikter opp hva som eventuelt kunne og er
blitt sagt i flere telefonsamtaler de aldri har overhørt eller referert tilbake
til Kaja Lange Aubert som gav oss muntlig tillatelse til å bygge.
Sluttkommentar:
Tenk, jeg er sikkert «Norges»
snilleste og minst farlige mann, men til retten blir mann dradd. Dette er noe
som følger med, å tjene Herren og leve med Gud.
Det er som det står i David
sier det i en av sine salmer.
Salme 2. Hvorfor larmer
hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er? 2 Jordens konger reiser seg, og fyrstene
rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede: 3 La oss sprenge deres bånd og
kaste deres rep av oss! 4 Han som troner
i himmelen, ler, Herren spotter dem.
Så drar de meg for domstolene
med falske anklager og fiktiv anmeldelse etc. Det er ikke noe annet enn
bibelens ord som går i oppfyllelse.
Matt. 10. 16 Se, jeg sender
eder som får midt iblandt ulver; vær derfor kloke som slanger og enfoldige som
duer! 17 Men vokt eder for menneskene! for de skal overgi eder til domstolene
og hudstryke eder i sine synagoger; 18 og I skal føres frem for landshøvdinger
og konger for min skyld, til vidnesbyrd for dem og for hedningene. 19 Men når
de overgir eder, da vær ikke bekymret for hvorledes eller hvad I skal tale; for
det skal gis eder i samme stund hvad I skal tale. 20 For det er ikke I som
taler, men det er eders Faders Ånd som taler i eder. 21 Og bror skal overgi
bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal reise sig mot foreldre og
volde deres død; 22 og I skal hates av alle for mitt navns skyld; men den som
holder ut til enden, han skal bli frelst.
Legg merke til hva det står:
«Men vokt eder for menneskene! for de skal overgi eder til domstolene og
hudstryke eder i sine synagoger».
Det samme møter vi her hos
Markus. «9 Men ta eder i vare! De skal overgi eder til domstolene, til
vidnesbyrd for dem.»
Markus 13. 9 Men ta eder i
vare! De skal overgi eder til domstolene, og I skal hudstrykes i synagoger og
stilles for landshøvdinger og konger for min skyld, til vidnesbyrd for dem. 10
Og først må evangeliet forkynnes for alle folkeslag. 11 Og når de fører eder
frem og overgir eder, da vær ikke forut bekymret for hvad I skal tale! men det
som gis eder i samme stund, det skal I tale; for det er ikke I som taler, men
den Hellige Ånd.
Selv Jakob, Herrens bror sier
det samme. «Er det ikke de rike som underkuer eder, og som drar eder for
domstolene?»
Jakob 2. 6 Men I har vanæret
den fattige. Er det ikke de rike som underkuer eder, og som drar eder for
domstolene? 7 Er det ikke de som spotter
det gode navn I er nevnt med?
