Sider

fredag 27. juli 2012

Nr. 454: Skal vi tilbe eller be til Jesus på lik linje som Faderen?

Nr. 454:

Skal vi tilbe eller be til Jesus på lik linje som Faderen?

Disiplene henvendte seg til Jesus om alt, tror det samme gjelder for oss i dag og vi kan forvente og tro at han hører oss og gir oss det vi trenger til for ånd, sjel og legeme. Da vi kommer til det nye Jerusalem skal vi tilbe Lammet lærer skriften og vi skal synge og rope noe vi kan og skal begynne med allerede her på jorden og i menigheten: « Verdig er Lammet som ble slaktet, verdig til å få all makt og rikdom, visdom og styrke, ære og pris og takk!» Jesus selv sang lovsanger og elsket det, skulle ikke vi også gjøre og praktisere det?



Matt. 28. 17 Og da de så ham, tilbad de ham; men nogen tvilte. Rom. 10. 13 for hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.

Fra mine bibelkommentarer Kolossenserbrevet 1. 18 Han er hodet for kroppen, som er menigheten. Han er opphavet, den førstefødte av de døde, så han i ett og alt kan være den fremste. Det er ikke Paven, Presten eller Forstanderen eller noen andre mennesker som er menighetens hode, men Jesus Kristus. Når det står opphavet menes det er Jesus er selve Guds mønsterbilde. Det mønsteret Gud selv vil ha, finnes kun i Jesus Kristus. 1 m er 1 m, men skulle det bli diskusjon hvor mye 1 m er ligger originalen i Paris, Frankrike. Originalen og mønsteret etter alt Gud gjør finnes kun i Jesus Kristus om det har vært mange mennesker som har vært fylt av Guds Ånd gjennom tidene 19 For i ham ville Gud la hele sin fylde ta bolig, Gud Fader har bestemt ut i fra seg selv at Jesus skulle komme som et menneske og her skulle Gud selv ta bolig fylt ut i ham med sin Ånd. Inkarnasjonen er et mysterium men allikevel et faktum. I Jesus Kristus ble Gud «menneske» da ved at Jesus viste oss hvem Gud er om han ikke er eller var den eneste sanne Gud. Når tok Gud selv bolig i Jesus? Fra evighets dager. Men Jesus både gav avkall på herligheten, fikk den igjen og skal ha den i all evighet. Joh.e.17. 4 Jeg har forherliget deg på jorden da jeg fullførte den gjerning du gav meg å gjøre. 5 Og nå ber jeg at du, Far, vil gi meg den herlighet som jeg hadde hos deg før verden ble til. 20 og ved ham ville Gud forsone alt med seg selv, det som er på jorden, og det som er i himmelen, da han skapte fred ved hans blod på korset. Når mennesket falt hadde det skjedd et fall i engleverden før mennesket falt. Når både englene falt, 1\3 av dem og menneskene, fikk selv skaperverket den samme dom. Når Jesus sonet synden gjenopprettet han alt og mer til. Selve universet og alt det skapte har fått del i forløsningen. Rom.8. 19 Alt som er skapt, venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20 For det som er skapt, ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som gjorde det slik. Likevel var det håp, 21 for det skapte skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få del i den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. 22 Vi vet at alt som er skapt, stønner og lider som i fødselsveer helt til denne dag. 23 Og ikke bare det, men også vi som har fått Ånden, den første frukt av den kommende høst, vi sukker med oss selv og lengter etter den dag da vårt legeme blir fridd ut, og vi blir Guds barn helt og fullt. 21 Også dere var en gang fremmede og fiender av Gud i sinn og tanke med deres onde gjerninger. En gang var vi i mørke og sikker for de fleste, vi var ikke klar over det. Vi må ikke glemme at ”kua har vært kalv”. En dag ble det en stor forandring. For noen var det veldig åpenbart, for andre ikke så åpenbart. Men allikevel beskriver Guds ord det som like stort, avgjørende og herlig om forskjellen var veldig merkbar og synlig eller ikke. Vi var alle fiender av Gud i sinn, tanke og gjerning. 22 Men nå har han forsonet dere med seg, da Kristus led døden i sin kropp av kjøtt og blod. Hellige, uten feil og uangripelige ville han føre dere fram for seg. Men nå er Gud forsonet og vi med i Kristus Jesus. Loven kunne ikke frelse, den viste kun at vi var syndere. Men Jesus gjorde forskjellen. Han led døden i sitt legeme for oss. Vi døde med Jesus, i dåpen ble vi begraves med han og når Jesus sto opp igjen sto vi opp med ham. Når vi ser og tror dette, vil helliggjørings prosessen skyte fart som sola om våren får blomstene og trærne til å springe ut etter vinterens dvale og mørke. 23 Dere må bare bli stående i troen, grunnfestet og stødige, uten å la dere rive bort fra det håpet som evangeliet gir. Og evangeliet har dere hørt, for det er blitt forkynt for alle skapninger under himmelen, og jeg, Paulus, er blitt en tjener for det. I Kristus er vi alltid i en tilstand av fullkommenhet. Hvordan vandre som troende? Vi må bare bli stående i Kristus, og la han dekke oss. Vår seier er betinget av han, og ikke oss. Satan vil vi skal miste fokus, men vi har kun et fokus; Kristus. Når evangeliet er blitt forkynt for alle skapninger under himmelen tror jeg det siktes til hvor omfattende Kristus seier er. Selv de onde ånder vet at spille er tapt, men vet du det som en troende? Da kan du senke skuldrene og hvile i ham som din sjel elsker. Paulus nevner igjen og igjen at han er en tjener, kan vi få en høyere og bedre posisjon en å være en tjener?! 24 Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere, og det som ennå mangler i Kristi lidelser, det utfyller jeg med min egen kropp; jeg lider for hans kropp, som er menigheten. Jesus gikk igjennom det utroligste, selv om han var fullkommen ren, god og kjærlighetsfull. Men Paulus selv hadde vært en forfølger og når Stefanus, den første kristne martyr ble steinet holdt han klærne til dem som gjorde denne ugjerningen. På bakgrunn av det følte han at uansett hva han gikk igjennom kunne han ikke få betalt tilbake på hva han hadde vært med på før. Derfor sier han; det utfyller jeg med min egen kropp. Dette er biledelig tale, men å føle på sin egen ufortjenthet og tilkortkommenhet er sunt og ikke til skade for noen. Vi leser i Esekiel 33 om at uansett hvor mye godt vi har gjort men faller i synd i dag, vil vi gå evig fortapt. Ingen mennesker er fritatt og står over Guds dom. 25 Jeg er blitt en tjener for menigheten i kraft av det forvalteroppdraget Gud har gitt meg hos dere: å fullføre tjenesten med Guds ord, Med den bakgrunn han hadde, ikke minst med hans dype kunnskap til Guds ord og alle Jødiske forskrifter var han ideell til sitt store oppdrag; å fullføre tjenesten med Guds ord. Eller som det står i 1930 oversettelsen; det vil si å fullføre Guds ord. Det var mange sider ved Paulus undervisning\forkynnelse som ikke var åpenbart før han brakte det frem i lyset. Bl.a. menigheten, bortrykkelsen av menigheten, nådegavene, tjenestegavene og mange andre sannheter. 26 det mysteriet som har vært skjult gjennom alle tider og for alle slekter, men som nå er blitt åpenbart for hans hellige. Hva er dette mysteriet? Kan vi vite det eller skal vi gjette oss frem? Tror at svaret er meget enkelt og klart. Kol.2.2b. Guds hemmelighet, som er Kristus. Eller som det også står Guds mysterium. Vi leser et lignede vers i 1.Tim.3. 16 Og som enhver må bekjenne, stor er den gudsfryktens hemmelighet: Han som blev åpenbaret i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt iblandt folkeslag, trodd i verden, opptatt i herlighet (1930 oversettelsen). Jesus er Guds svar på absolutt alt! 27 Gud ville kunngjøre for dem hvor rikt og herlig dette mysteriet er for folkeslagene: Kristus er blant dere, håpet om herligheten! Men dette mysterium går lengre om det er dette samme. Hele tiden er det Kristus, men nå er det noe helt nytt; Kristus i dere, håpet om herlighet som det kan også oversettes. Hedegård sier: at Kristus selv bor i dere. Nå har Jesus selv flyttet inn ved troen. Når skjedde dette første gang? Etter Jesu oppstandelse må være det riktige og si. Ikke i GT for da var den Hellige Ånd over dem, men ikke iboende selv om de hadde Kristi Ånd. Joh.e.20. 22 Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den Hellige Ånd. » 28 Det er ham vi forkynner, og vi rettleder og underviser alle mennesker i den fulle visdom, for å føre hvert menneske fram til modenhet i Kristus. Paulus gikk aldri trett og mistet fokus. Fokuset var og er fremdeles; Det er ham vi forkynner (Kristus). Paulus snakker om dette som i et kjærlighetsforhold. Kristus i alle fasonger og fasetter. Kristus i oss, ved oss, i ham osv var noe som gikk igjen og igjen. Den fulle visdom og forståelse vil en aldri få uten en ser Kristus som midtpunktet og det er han som er midtpunkter i hver bok i bibelen. Den fulle visdom er knuttet opp til Kristi person og gjerning. 29 For å nå dette målet arbeider og kjemper jeg i hans kraft, den som virker i meg med styrke. I hans kraft er selve nøkkelordet og begrepet. Ta seg i sammen, en må og skal, du må holde loven og mer du må vil aldri fungere. Kanskje en tid men aldri over et større tidsperspektiv, det er i hans kraft vi kan utføre Guds gjerning. Den virker i meg med styrke kan forstås på flere måter. Paulus trengte ekstra mye styrke for å stå kampen ut. Og vi får ikke mer en det vi åpner oss opp for. Åpner du deg opp for lite av Jesus får du lite. Åpner du deg opp for mye, får du mye av Jesus. Men utgangspunktet er at han vil gi oss akkurat det vi trenger til i enhver situasjon og ved enhver anledning! 2.1. Jeg vil dere skal vite hvor hardt jeg kjemper for dere og for dem i Laodikea og for alle de andre som ikke selv har sett meg. Her nevner Apostelen igjen at han ikke personlig har vært i Kolossæ eller Laodikea. Men kampen for de hellige også der sto sterkt for ham. Alle menigheter var et indirekte frukt av hans virksomhet, spesielt i Efesus (Ap.gj.19-20). Han hadde satt seg inn i hver menighet sitt anliggende gjennom andre. Og tatt sine slutninger og sendt brev til de forskjellige menigheter. Gjennom dette ville de forhåpentligvis få den rette trøst, formaning og oppmuntring som vi alle er avhengig av for å gå rett på veien med Herren. 2 Det jeg ønsker for dem, er at de skal få nytt mot, bli knyttet sammen i kjærlighet og nå fram til hele rikdommen av overbevisning og innsikt, så de kan fatte Guds hemmelighet, som er Kristus. Det er dybder og sider ved Kristus som en må tilegne seg for å få den fulle glede og utbytte over alt hva Kristus er. Dette forsto Paulus og han underviser om viktigheten av å bli knuttet sammen i kjærlighet. Slik jeg forstår denne teksten sikter det også til omgang med andre troende er en avhengig av for å oppnå det fulle potensielle det er i Kristus Jesus. Nå frem til taler han det er en vei å gå. Å fatte Guds hemmelighet, som er Kristus. Vil vi nok trenge en hel evighet for å trenge fullt ut inn i, men Guds ord oppfordrer oss til å begynne her og nå. 3 For i ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede. Jesaja 45. 3 Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket, og rikdommer, gjemt på hemmelige steder, for at du skal vite at jeg er Herren, Israels Gud, som har kalt deg ved navn. Han kjenner oss men kjenner vi ham? Det er skjult til stede sier Paulus. Det er noe en må ofre for å få. Jesaja taler om skatter skjult i mørket og rikdommer gjemt på hemmelige steder. Vi vet at det er Kristus men da må en sette seg ned med Guds ord, be og komme i sammen med andre troende for å finne og få tak i disse rikdommene.

Vi skal og kan ikke be til Jesus på lik linje med Faderen da Jesus er ikke på samme «nivå» som Faderen. Jesus sier det selv i Joh. e. 10. 29a Min Fader, som har gitt mig dem, er større enn alle.

Vi kan ikke be eller tilbe Den hellige ånd, men Jesus!

I kraft av at Jesus har vist oss hvem Gud er og at han har sonet synden på Golgata, noe som ingen andre kunne og ville. Så er det han har gjort på Golgata så stort og unikt av vi kan simpelten aldri gjøre noe annet enn å tilbe ham og han går i forbønn for oss troende innforbi vår Far, det er også god nok grunn til å be til ham. Vi har samfunn med Faderen og sønnen lærer skriften, da må vi også samtale med Jesus som vi gjør med Faderen eller så virker Guds ord selvmotsigende. Det er hemmeligheter skult til stede i skriften, vi må prøve å få tak i hva Gud selv mener med sitt eget ord. Og det står at vi skal påkalle Herrens navn som er Jesus og da skal vi bli frelst, er det ikke å be????? Jo, selvfølgelig.

Her fra mine bibelkommentarer Hebreerbrevet 7. 24 Men Jesus har et prestedømme som ikke tar slutt, fordi han er og blir til evig tid. Her må vi bare ta av oss hatten for Gud hvor overmåte godt og vidunderlig han har gjort det. Vi må bryte ut som Paulus i Rom. 11 når en ser Herrens vei og uransakelige visdom. Rom.11. 33 Å, dyp av rikdom og visdom og innsikt hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor ufattelige hans veier! 34 Hvem kjente Herrens tanke, eller hvem var hans rådgiver? 35 Hvem gav ham noe først, så han skulle få vederlag? 36 Fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i evighet! Amen. 25 Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem. Dette at Jesus døde og stod opp igjen legger grunnlaget for hans vedvarende prestetjeneste. Hans største og viktigste tjeneste for oss er at han ber for den troende og taler vår sak innforbi Faderen. At dette blir så lite undervist om er en tragedie. Joh. e. 17. 9 Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine. 1. Joh. b. 2. 1. Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en som taler vår sak hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. 26 Ja, en slik øversteprest var det vi måtte ha: hellig, god og ren, skilt ut fra syndere og opphøyd over himlene. Vi leser om den store forsoningsdagen i 3. Mosebok 16. at Ypperste presten også måtte gjøre soning for sin egen synd. v. 11 Når Aron fører fram sin egen syndofferokse og gjør soning for seg og sin husstand, skal han slakte oksen. Vi kan aldri finne noen slike svakheter med Jesus, selv Satan måtte gi tapt her. Joh. e. 14. 30 Jeg skal ikke si mye til dere etter dette, for denne verdens fyrste kommer. Han har ingen rett over meg. 27 Han trenger ikke, slik som andre øversteprester, å bære fram offer hver dag, først for sine egne og dernest for hele folkets synder. Offeret har han båret fram én gang for alle da han ofret seg selv. Selve hovedhensikten med Jesu tjeneste og liv var ikke bare å etterlatte seg en lære. Ei heller helbrede, drive ut onde ånder og refse Fariseerne og de skriftlærde. Men at han led og død. Markus 9. 30 De brøt opp derfra og la veien gjennom Galilea. Han ville ikke at noen skulle få vite det, 31 for han var opptatt med å lære disiplene. Da sa han til dem: «Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, og de skal slå ham i hjel, og tre dager etter skal han oppstå.» 32 Dette skjønte de ikke, og de våget ikke å spørre ham. 28 De som loven innsetter til øversteprester, er svake mennesker. Men det ordet som ble stadfestet med ed, og som kom senere enn loven, innsetter Sønnen, han som har nådd fullendelse til evig tid. Jesu liv og gjerning var helt annerledes da forut setningene var totalt annerledes. Loven var som å gå med krykker. En person som ikke kan bære sin egen vekt vil en ikke se hvor skrøpelig en er før en prøver å gjøre noe. Slik er det med de som vil prøve å følge loven, det er dømt til å mislykkes til mer som en prøver. Men Jesus både fjerner vår synd og gir oss muligheter til å behage Gud ved at hans Ånd er sett og kjøre reglene finner vi i de nytestamentlige skrifter. Joh. e. 3. 31 Han som kommer ovenfra, står over alle. Den som kommer fra jorden, er av jorden og taler jordisk. Han som kommer fra himmelen, står over alle.

Her fra mine bibelkommentarer Johannes Åpenbaring 5. 1. Og jeg så at han som satt på tronen, hadde en bokrull i sin høyre hånd. Det var skrevet både inne i den og utenpå, og den var forseglet med sju segl. Her sitter Faderen på tronen. Her er en bokrull som er forseglet med sju segl. Den er skrevet på både innvendig og utvendig. Hva som er skrevet og innholdet vet vi ikke. Men Gud vet mye, mye mer om absolutt alt en de vi finner i bibelen. Gud er uendelig, ufattelig stor, innholdsrik og han er uransakelig. 2 Da så jeg en mektig engel som ropte ut med høy røst: «Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene på den?» Men denne innholdsrike og viktige bokrullen er noen verdige å åpne den og bryte seglene? Her må vi se på hva Gud ser på når det gjelder oss mennesker. Rom. 3. 10 For det står skrevet: Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste. 11 Det finnes ikke én som er forstandig, ikke én som søker Gud. 12 Alle er kommet på avveier, alle er fordervet, det finnes ikke én som gjør det gode, ikke en eneste. 13 Deres strupe er som en åpen grav, de har falske ord på tungen, under leppene har de ormegift, 14 i munnen forbannelser og harde ord. 15 De er raske på foten når de vil utøse blod, 16 ødeleggelse og elendighet følger i deres spor. 17 Fredens vei kjenner de ikke, 18 og frykt for Gud vet de ikke av. 3 Men verken i himmelen eller på jorden eller under jorden var det noen som kunne åpne boken eller se i den. For Apostelen virket alt nå håpløst. Ikke en kan få lov å åpne boken eller se i den. Verken i himmelen, på jorden eller under jorden. Jeremias 30. 21 Deres høvding skal være en av deres egne, deres hersker skal utgå fra dem selv. Jeg lar ham komme og tre fram for meg. For hvem vil ellers våge livet ved å nærme seg meg? sier Herren. 4 Da gråt jeg sårt, fordi ingen var funnet verdig til å åpne boken eller se i den. Hvis Gud ikke har en løsning så har ingen andre det heller. Her gråter Apostelen sårt fordi ingen er funnet verdig å åpne boken. Verden har mange flotte personer som Gandhi, Buddha, og mange andre. Religionsstiftere som Muhammed, Vardhamana Mahavira og mange andre. Men ingen av dem er verdige! 5 Men en av de eldste sa til meg: «Gråt ikke! For løven av Juda stamme, Davids rotskudd, han har seiret og er den som kan åpne boken og de sju segl.» Men en av de tjuefire eldste kom med et gledesbudskap. Det var en som er funnet verdig. Han er verdig til åpne boken og de sju segl. Løven av Juda stamme er Jesus. Jesus kom av Juda stamme og levde Gud Fader til behag i 100 % og er funnet verdig. Davids rotskudd er han også da Kong David gjennom Josef hans ste Far kom av Davids hus og ætt. 6 Og jeg så et lam: Det stod midt i kretsen, mellom tronen og de fire vesener og de eldste, og Lammet så ut som det var slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, og øynene er Guds sju ånder som er sendt ut over hele jorden. Her noe underlig, et lam som er blitt slaktet er i sentrum. At det har sju horn, sju øyne og sju Guds Ånder som går med vitner om Jesu fullkommenhet derfor hans verdighet. Jesus er fullkommen styrke, visdom og han har Ånden uten mål. Syv står også for syv sider og syv står for fullkommenhet eller fullendt, At de sju Guds ånder var sendt utover jorden må en se på at alt det som Gud tilveiebrakte i Kristus skulle og ville Gud skulle komme oss menneskebarn til del. Joh. e. 3. 16 For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 7 Lammet kom bort til ham som satt på tronen, og tok imot boken av hans høyre hånd. Ingen kan komme nær Gud og leve. Men Sønnen kan da Gud vedkjenner seg ham fullt ut. Det er ingenting urent og gjenstridig i ham. Kun verdighet, storhet, skjønnhet og godhet. 8 Da det tok boken, falt de fire vesener og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gullskåler fulle av røkelse, det er de helliges bønner. Når Lammet tar boken, falt de fire vesener og de tjuefire eldste ned for Lammet. Det er ikke bare Faderen som får tilbedelse og beundring, men også Sønnen. Men jeg tror at også når vi kommer til himmelen, som på jorden. Er det kun Faderen og Sønnen som skal bes til, tilbedes og æres og tilbedes. 9 De sang en ny sang: Verdig er du til å ta imot boken og åpne seglene på den. For du ble slaktet og har med ditt blod frikjøpt for Gud mennesker av alle stammer og tungemål, av alle folk og nasjoner. Her skulle Sønnen tilbedes og æres som Faderen, da han er verdig. Og det er ut av alle stammer og tungemål, av alle folk og nasjoner. Men inngangsporten for dem alle er det samme; med ditt blod frikjøpt for Gud. 10 Til et kongerike har du gjort dem, til prester for vår Gud, og de skal herske på jorden. I Israel under den gamle pakt var kun noen få prester ut av en stamme, Levi stamme. Men i menighetens tid og under det kommende 1000-årsriket er alle gjenfødte prester for den levende Gud. 1. Pet. 2. 5 Vær selv levende steiner som bygges opp til et åndelig tempel! Bli et hellig presteskap, og bær fram åndelige offer som Gud gjerne tar imot, ved Jesus Kristus. 11 Og i mitt syn hørte jeg koret av de mange engler som stod omkring tronen og de fire vesener og de eldste – det var titusener på titusener, tusener på tusener av dem. Vi leser i Hebr. 12. 22 til ti tusener av engler. Eller som det også står; engelens myriader. Det finnes et utall med engler men nå er det ikke plass til dem alle foran tronen. Nå er ikke bare de firetyve Representantene for alle frelste for tronen. Men også alle frelste gjennom tiden derfor blir det få engler nå foran tronen. De frelste gjennom tidene blir så mange at englene må vike. 12 De ropte med høy røst: Verdig er Lammet som ble slaktet, verdig til å få all makt og rikdom, visdom og styrke, ære og pris og takk. Igjen ropes det med høy røst. I himmelen blir det ropt høyt fordi Jesus er funnet verdig av Faderen. Hadde ikke Jesus blitt funnet verdig ville vi alle gått evig fortapt og blitt utslettet i sammen med alle ikke troende og alle falne engler. 13 Og hver skapning i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, ja, alt som der finnes, hørte jeg si: Han som sitter på tronen, han og Lammet skal ha all takk og ære, pris og makt i all evighet. Her er det to som skal prises og æres; han som sitter på tronen, han og Lammet skal ha all takk og ære, pris og makt i all evighet. Å be til den Hellige Ånd og tro at den Hellige Ånd er en egen gudeperson er nonsens og 100 % ubibelsk. 14 De fire vesener svarte: Amen. Og de eldste kastet seg ned og tilbad. Vi leser i Esekiel om disse livsvesne. Esekiel 1. 14 Skikkelsene fór fram og tilbake og var som lyn å se til. Så kaster de firetyve eldste ned og tilber Faderen og Sønnen. Fil. 2. 9 Derfor har Gud høyt opphøyet ham og gitt ham navnet over alle navn, 10 for at hvert kne skal bøye seg i Jesu navn, i himmelen, på jorden og under jorden, 11 og hver tunge bekjenne: Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære! Å be til og tilbe Faderen og Sønnen er å ta ”himmelen” på forskudd!

Sluttkommentar: For min del er mine bønner først og fremst rettet imot Gud Fader, og min tilbedelse. Men det er ganger og stunder at jeg også ber til og tilber Jesus, da han er det verd! Har vært noen ganger oppe i vanskelige situasjoner og da har jeg automatiske påkalt Jesu navn. Senest for 1 uke siden var jeg i en foss i Telemark og mistet grepet og falt ned over i fossen. Automatisk ropte jeg: «Jesus hjelp meg». Og han hjalp meg på vidunderlig vis at jeg klarte som et lite mirakel å snu meg rundt og ble hindret fra å skade meg noe veldig om jeg falt lodrett ned noen meter. Alt gikk godt lovet være Herrens navn. Be til Gud i Jesu navn, det er den bønn det nye testamente anbefaler, men det er også godt og rett å be og tilbe Jesus. Noe vi skal gjøre både her i tiden og da vi kommer hjem til det nye Jerusalem!

Relaterte linker: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=bonnen-nokkelrollen-i-den-troendes-liv http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=dode-gud-paa-korset http://blog.janchristensen.net/2012/06/nr-438-navnet-jesus.html http://blog.janchristensen.net/2012/05/nr-402-hvordan-be-eller-tilbe-rett-hva.html http://blog.janchristensen.net/2012/03/nr-383-gjorde-jesus-noen-under-i-kraft.html http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-328-er-gud-kristus.html http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-312-hva-skjedde-med-jesus-fra-korset.html http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-294-tilbedelse-av-den-hellige-and.html http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-290-jesus-navn-er-strre-alle-andre.html http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-324-treenighetslren-bygger-pa-lgn.html

Ingen kommentarer: