Nr. 447: Et profetisk miljø!

Nr. 447:

Et profetisk miljø!

Ap.gj. 13. 1. I Antiokia, i menigheten der, var det profeter og lærere: Barnabas og Simeon, som kaltes Niger, og Lukius fra Kyrene og Manaen, fosterbror til fjerdingsfyrsten Herodes, og Saulus. 2 Mens de holdt gudstjeneste og fastet, sa den Hellige Ånd: Ta ut for mig Barnabas og Saulus til den gjerning som jeg har kalt dem til! 3 Da lot de dem dra ut efterat de hadde fastet og bedt og lagt hendene på dem. 4 Da de nu således var utsendt av den Hellige Ånd, drog de ned til Seleukia og seilte derfra til Kypern.

En profet er en røst av en som roper, og den som roper «bak» profeten er Gud Herren selv

Et profetisk miljø er som et åndelig verksted eller veksthus

Vi trenger varme, lys, vann og god matjord for å frem planter. For å få et bord eller stol frem må det også ting til, slik som materiale, verkstedsutstyr og en arbeider. Slik er det også på det åndelige planet. Det må ting til. Slik som er godt og vakkert hjerte for Guds ord og Guds ånd. Dernest andre troende som en kan dele samfunn med. Skal det bli åndelig vekst og modning, er vi alle avhengige av den rette vekst og utviklingsmuligheter for vårt åndelige liv.

I menigheten i Antiokia var det de rett vekstvilkår for å få utviklet seg sunt, rett og godt



Profet- og Aposteltjenesten var utbredt blant de første kristne, i GT skal det også være intakt i dag da Gud satte (dette er et verb på hebraisk der det skulle stått at han setter hele tiden) i menigheten apostler, profeter etc.

Apostelen Andreas var også profet. Dette vet vi da han først var profeten Johannes' (døperen) profet-disippel. (Joh.1.37,41.). I de dagene kom det noen profeter ned til Antiokia fra Jerusalem. (Ap.11.27.). Agabus nevnes som en av flere profeter fra Jerusalem. (Ap.11.27-28+21.10-11.). Judas og Silas var også profeter fra Jerusalem. (Ap.15.32,22,4.). Det var altså flere profeter i den ny-testamentelige menighet i Jerusalem. Andreas var jo også i Jerusalem som profet og apostel. I Antiokia, i menigheten der, var det profeter og lærere: (Ap.13.1b.). I resten av verset blir det ramset opp en gruppe profeter: Barnabas, Simeon, Lukius, Manaen og Paulus. Noen av disse var også lærere. Bibelen ramser oftest opp de største tjenestene først. Profeten betones foran læreren. (1. Kor.12.28.). Dette viser at Barnabas var profet. Paulus hadde store åpenbaringer på et tidlig tidspunkt. Dermed var nok også han profet. De som er ramset opp før Paulus hadde nok ikke mindre tjenester. For da ville de trolig blitt ramset opp etter Paulus. Kort og greit: Det var minst fem profeter i den menigheten på det tidspunktet. Apostelen Johannes har skrevet den mest profetiske bok i Det Nye Testamentet. (Johannes åpenbaring.). Ingen tviler vel på at han var profet? En av dem (kreterne), en profet av deres eget folk, .... (Tit.1.12.). På Kreta var det profeter. (Så er dere .... , v.19.) bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, .... (Ef.2.20.). Efesermenigheten var betjent av flere profeter. NT viser minst tyve profeter i urmenigheten! Ovenfor skrevne bibeldokumentasjon viser følgende: 1. Det var minst 20 profeter i den ny-testamentelige menighet. 2. Det var flere i hver menighet. (da omtalt men det var selvfølgelig langt flere som også ikke er omtalt, vi får stort sett bare et innblikk i den hedning-kristne menighet ikke blant troende jøder der profet tjenesten helt sikker var enda rikere og større?). Dette må få følger for lederteologier i hver menighet om man har respekt for Bibelen som modell for menighetsliv. De fleste har forkastet Bibelen som modell på dette området, selv om de ikke vil innrømme det for seg selv. De er kun villige til å ta med litt av Bibelens modell. Denne store mengde profeter har sin motsvarighet i Det Gamle Testamentet: Det var flere profeter med mange profetdisipler på Elia og Elisa sin tid. (2. Kong.2.3,5; 6.1; 9.1.). Slik var det også på Samuels tid. (1. Sam.10.5; 19.20.). David konfererte seg med to profeter: Natan og Gad. (2. Sam.7.2; 24.11.). I tillegg var David profet selv. (Ap.2.29-30.). Dermed må vi innse at profetmengden i Det Nye Testamentet har sin modell i Det Gamle Testamentet. Profetene er som før, også i mengde.

Gud gjør ingenting før han har meddelt det til en eller flere av hans tjenere profetene på denne jorden, det er slik Gud «arbeider»!

1 Mosebok 18. 1. Og Herren åpenbarte sig for ham i Mamres terebinte-lund, mens han satt i døren til sitt telt midt på heteste dagen. 17 Da sa Herren: Skulde jeg vel dølge for Abraham det som jeg tenker å gjøre? Ap.gj. 7. 2 Han svarte: Brødre og fedre! Hør på mig: Herlighetens Gud åpenbarte sig for vår far Abraham mens han var i Mesopotamia, før han hadde bosatt sig i Karan, Amos 3. 7 For Herren, Israels Gud, gjør ikke noget uten at han har åpenbaret sitt lønnlige råd for sine tjenere profetene.

Vi ser her et avgjørende og viktig trekk hos Abraham, at Gud selv åpenbarte seg for ham igjen og igjen. Men hvorfor? Det er flere grunner for det. Den ene er utvelgelsen, det hadde ikke Abraham noe selv med. At han var tatt ut til en spesiell tjeneste.

1 Mosebok 12. 1. Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det land som jeg vil vise dig! (Her tok Gud insentivet) 6b-9. Da de kom til Kanaan, drog Abram gjennom landet helt til helligstedet Sikem, til More-eika. Kanaaneerne bodde den gang i landet. Da viste Herren seg for Abram og sa: "Din ætt vil jeg gi dette landet." Og der bygde Abram et alter for Herren som hadde vist seg for ham. Derfra flyttet han opp i fjellet øst for Betel og slo opp sitt telt mellom Betel i vest og Ai i øst. Der bygde han et alter for Herren og påkalte Herrens navn. Siden dro Abram videre, fra sted til sted, til Negev. (her la Abraham alt til rette for at Gud kunne få tale og meddele seg til ham).

Det andre og like viktige var at han selv la alt til rette i sitt liv for Gud ved å stadigvek bygge et alter for ham. Overalt der Abraham bodde, så satte han opp et alter for Gud. Det var de to klare, enkle og avgjørende trekken ved Abraham som gjorde ham til den han ble. Stamfar for alle troende og de troendes forbilde. Gjør du dette i ditt liv? Legger alt til rette for Gud slik at han kan tale og meddele seg til deg? Reis et alter i ditt liv og forvent, tro og be om at Gud vil og skal åpenbare seg for deg, og han vil og kommer garantert til å gjøre det. Vi skal ta for oss 20 forskjellige sider hvordan det profetiske miljø både i ditt og mitt sitt liv kan få komme frem, modnes og utvikle seg. Og være til stor hjelp og velsignelse for de troende og hele verden!

1.) Det første og viktigste med den profetiske tjeneste er at en tror at den er for i dag. Dessverre så tror de aller fleste kirkesamfunn og menigheter at de tjenestegavene som vi finner omtalt i Efes. 4. 11 er noe som hører en svunnen tid til. Og tror de på dem, så er apostel og profet tjenesten utelatt. Noe som Guds ord ikke lærer. Alle de fem forskjellige tjenestegavene er for i dag. Tror på dette er forutsetningen for å gå inn i en profet tjeneste og inneha en profetisk gave. Ap.gj. 2. 39 For løftet hører eder til og eders barn og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til.

2.) Den som ønsker en profet tjeneste og inneha den må være ekstremt nøye med sitt liv i henhold til synd, Gud tåler ikke synd. 1 Tim. 4. 16 Gi akt på dig selv og på læren, hold ved med det! for når du det gjør, da skal du frelse både dig selv og dem som hører dig. Jakob sier i sitt brev kapittel 3:1: «Mine brødre! Ikke mange av dere må bli lærere! For vi vet at vi skal få desto strengere dom». Ansvaret er meget stort å være profet eller å inneha en profet tjeneste i sitt kall og forkynner gjerning. Det er en stor forskjell å være et vanlig menighetsmedlem og å være profet. Men det er ikke dermed sakt at en er mer elsket av Gud, men det har med å være tro over det ansvarsområde Gud har gitt en. Jeg tror at Gud vil tilgi alle enhver synd. Men her er det andre ting som må komme i betraktning, som profet innehar man et spesielt ansvar. Ville noen i en profan sammenheng tillatt en pedofil å arbeide med barn? Nei. Like klar er Skriften på at vi ikke skal tillate at en gjengiftet forkynner skal forkynne for andre mennesker med et Pastoral- og læreansvar. At en er Evangelist som bl.a. Frank Mangs var etter han ble fraskilt, kan vi tillate. Men ikke bli innsatt som Pastor, Hyrde, profet eller eldste. En skal ikke være leder for flokken og hjorden, men være selv under en form for tilsyn. Men når en innehar et embete som profet, så kreves det mye. Derfor sier Jakob at ikke mange skal være lærere (les profeter). Derfor kan ikke en profet ta seg friheter bare på egen bekostning, han har et spesielt ansvar over Gud og sine medmennesker. Når det gjelder ekteskapet, så er det ikke tillatt for en forkynner å gifte seg opp igjen under noen omstendighet, da diskvalifiserer han seg for det embete han har fått. Det er som en idrettsmann hogger bena av seg, han er ikke lengre skikket til å være idrettsmann, om han så gjerne vil. En forkynner skal være èn kvinnes mann ser vi Paulus underviser om gang etter gang. (1. Tim. 3.2 og Titus 1:6). Skulle noe være uklart her, så anbefaler jeg å sende inn et spørsmål til bloggen vår eller skrive noe selv der. Dette burde og skulle vært en felleskristen forståelse der ikke gjengiftetde fikk og kunne dra land og strand runde. Det er åndsmakter, demoniske sådanne som følger i fotsporet av løs seksual- og moral liv. 1. Tim. 4. 1. Ånden sier med klare ord at i de siste tider skal noen falle fra troen. De skal holde seg til ånder som fører vill, og til lærdommer som stammer fra onde makter. 2 De blir bedratt av løgnaktige hyklere som er brennemerket i sin samvittighet. 3 Disse nekter folk å gifte seg og krever at en skal holde seg borte fra visse slag mat, enda Gud har skapt dette for at de som tror og kjenner sannheten, skal ta imot det med takk. 4 For alt det Gud har skapt, er godt, og ingen ting er forkastelig når det mottas med takk. 5 Det blir helliget ved Guds ord og bønn. Det er ikke snakk om A og B kristne. Ekteskapet er en Gudgitt ordning som også viser forholdet mellom Kristus og menigheten. Derfor ligger det i selve naturen her, at det stilles så store krav. Gud står bak sitt ord, derfor er dette et forbilde på noe enda større og rikere. Vårt forhold til Jesus og hans forhold til oss. Vær derfor nøye med både den du gifter deg med og at du ikke tilsøler ditt liv her. Ved at du lever i samsvar med Guds ord her, er den beste forutsettingen at du vokser som troende.

3.) Den som ønsker en profet tjeneste og inneha den må være ekstremt nøye med læren. Det heter i skriften å gi akt på seg selv og på læren. 1 Tim. 4. 16 Gi akt på dig selv og på læren, hold ved med det! for når du det gjør, da skal du frelse både dig selv og dem som hører dig. Den store forskjellen på pinsebevegelsen i begynnelsen og i dag, det er at en ikke gir akt på seg selv og læren. Det gjorde enn før og levde rent og hellig. I dag gir en akt på alt annet en Guds ord og læren, derfor er det ikke lenger pinsevekkelse, men karismatikken som råder grunnen. Vi kommer ikke bort i fra at en klar og ren lære er av en avgjørende betydning, ikke minst for en som ønsker og har en av de fem tjeneste gavene omtalt i Efeserbrevet 4. 11 Og det er han som gav oss nogen til apostler, nogen til profeter, nogen til evangelister, nogen til hyrder og lærere.

4.) Den som ønsker en profet tjeneste må søke Gud for om det er dette Herren vil for en. Et ønske er velbehagelig for Herren, men vi skal også spørre Herren til råds. 1 Tim. 3. 1. Det er et troverdig ord: Om nogen attrår et tilsyns-embede, da har han lyst til en god gjerning. Det å ønske og ville noe for Gud, det er velbehagelig for Herren. Men spør alltid Herren, og gjerne mennesker, hva vil du Herre. Det kan være at Herren har bedre og annerledes planer for deg, en du tror. Gud Herren vet alltid best vær du sikker!

5.) Den som ønsker en tjeneste, uansett hva det er må be om konkrete tegn og ledelse. Jonatan hadde fått et profetisk tegn som klarsignal fra Gud (1.Sam.14.9-10), gikk han til angrep, og felte alle 20 soldatene. Her ser vi at Jonatan hadde klar kontakt med Gud, og at han fikk guddommelig kraft. Det er nemlig ikke normalt at en 16-åring alene bekjemper 20 voksne soldater i nærkamp! Virkningen av denne seieren var formidabel. Først begynte jorden å skjelve (.15) og så spredde det seg en frykt blant Filistrene som var så voldsom at de begynte å drepe hverandre (.20)

6.) Den som ønsker og som går inn i en profet tjeneste må regne med motstand, forakt og misforståelse. Profet tjenesten har aldri vært den tjenestegaven som har blitt mest anerkjent og likt blant flertallet av mennesker om det er troende eller ikke troende. Ap.gj 14:22 idet de styrket disiplenes sjeler og formante dem til å holde fast ved troen og sa: Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler. Filippenserne 1:29 For eder blev det unt, for Kristi skyld - ikke bare å tro på ham, men og å lide for hans skyld, 2 Timoteus 3:12 Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt. 1 Peters 5:9 stå ham imot, faste i troen, for I vet at de samme lidelser er lagt på eders brødre i verden. Klart dokumentert at prøvelser, vanskelighet og t.o.m. lidelser er det «normale» for en troende. Selv om vi selv er uskyldige må vi som troende «regne» med å bli svertet og stemplet. Vi kan ikke annet enn å slå fast at lidelser er en realitet som fremdeles eksisterer 2000 år etter at Jesus avvæpnet makter og myndigheter og stilte dem åpenlyst til skue idet han viste seg som seierherre over dem på korset. Gud har all makt i Himmel og på Jord, og kunne uten videre anstrengelse fjerne all lidelse hvis den ikke hadde en funksjon i hans evige plan. Mange vil gjerne renvaske Gud ved å hevde at han ikke har noe med våre lidelser å gjøre, men ærlig talt finner jeg ikke særlig trøst i den tanken. Tilber vi virkelig en Gud som ikke vet om våre lidelser? Eller en som er en maktesløs tilskuer til Djevelens herjinger med sine barn? Nei la oss slå fast med en gang at Gud ikke bare vet om, men er nøye involvert i våre lidelser. La oss da gå til Bibelen for å se hva vi kan lære om Guds hensikt med lidelse: I elskede! undre eder ikke over den ild som kommer over eder til prøvelse, som om det hendte eder noget underlig; men i samme mon som I har del i Kristi lidelser, skal I glede eder, forat I også i hans herlighets åpenbarelse kan glede eder med jubel. 1Pet 4:12-13 Vers 12 sier vi ikke skal undre oss når vi havner i prøvelser, som om det var noe merkelig. Når du opplever en prøvelse er ikke dette noe utenom det Gud har foreskrevet som normalt. Det er en integrert del i Guds plan for den kristne, for at vår glede skal være fullkommen. I vers 13 vil jeg du skal legge merke til ordene «i samme mål». Disse ordene er nøkkelord til å forstå meningen i dette avsnittet. Vi skal glede oss «i samme mål» som vi har del i Kristi lidelser. Om vi har liten del i hans lidelser skal vi altså glede oss litt. Om vi har stor del i hans lidelser skal vi glede oss tilsvarende stort. Dette fordi vi skal glede oss med jubel i hans herlighets åpenbarelse. Betyr ikke dette med andre ord at når vi lærer å kjenne Jesus i samfunnet med hans lidelser, så påvirker dette vår glede i hans herlighets åpenbarelse tilsvarende i positiv retning? Jo, det er også ved måten vi takler vanskeligheter, prøvelser og lidelser som viser hvor vi står som troende og hvem vi virkelig er. Siterer igjen fra Ordspråks boka et av mine «favoritt» vers i Guds ord. Ordspr 24:10 Viser du dig motløs på trengselens dag, så er din kraft ringe. Trosbevegelsen lære hevder at vi som troende skal ikke ha vanskeligheter eller noe negativt da Gud er bare «god»! Dette høres på mange måter riktig ut. Men vi har et kjød å stri med som alle andre mennesker har og det som er den største og vanskeligste sannhet er at denne verdens Gud er ikke Gud Fader men Satan. Og den som har en profet tjeneste står på mange måter fremst i rekken imot Satan, verden, det religiøse og alt hva mørke innbefatter og har.

7.) Drømmer, syner, engelåpenbaresler etc. og det overnaturlige hører med i det å ha en profet tjeneste og være under den profetiske ånd. Ved utgytelsen av Den hellige ånd over alle troende, der profeten og den som har den profetiske ånd. Da kan og må en regne med at det overnaturlige med drømmer, syner, engelåpenbaresler og annet hører med som det «normale». Les Apostelgjerningene for øye der alt som ikke har en naturlig menneskelig forklaring på ting, og du vil se at hele Apostelgjerningene er preget av det overnaturlige. Det overnaturlige – som ikke har en menneskelig forklaring – hører med til den profetiske tjeneste og den profetiske ånd.

8.) Utvikle et profetisk miljø handler å forløse de gavene den enkelte har. Forje gang vi drev Smyrna Oslo på 90-tallet var det ei søster i menigheten med et lite fysisk handicap som forløste gaver hos flere i menigheten når hun ba og priste Herren. Det å være i sammen med andre som lever for Herren, det er med å forløse ting og gaver hos den enkelte. Broder Åge Samuelsen sa ofte til den eller den; «pris Herren» og vedkommende gikk igjennom ofte til Åndens dåp og andre herlige åndelige opplevelser. Den profetiske salvelse forløser gaver og ting hos den enkelte, all ære til Herren.

9.) Utvikle et profetisk miljø handler å foredle de gavene den enkelte har. Det gjelder ikke bare å få gaver, men å ta vare på dem og foredle dem. Får en et nytt hus eller en ny bil, da gjør en alt en kan for å ta vare på det eller så går det fort ned over. Slik er det også med å få noe fra Gud, og å få gaver. Det gjelder å foredle og ta vare på dem. Vi har en fiende som hele tiden vil så sitt ugress i våre liv, som virker ødeleggende. Men lukk bort ugresset, ta vare på det som Gud har gitt deg og bruk det jevnlig. Til menighetens oppbyggelse og velsignelse. 1 Kor. 14. 1. Jag efter kjærligheten! Streb efter de åndelige gaver, men mest efter å tale profetisk! 2 For den som taler med tunge, taler ikke for mennesker, men for Gud; for ingen skjønner det, men han taler hemmeligheter i Ånden; 3 den derimot som taler profetisk, taler for mennesker til opbyggelse og formaning og trøst. 4 Den som taler med tunge, opbygger sig selv; men den som taler profetisk, opbygger menigheten. 5 Allikevel ønsker jeg at I alle talte med tunger, men heller at I talte profetisk; den som taler profetisk, er større enn den som taler med tunger, medmindre han tyder det, så at menigheten kan få opbyggelse av det. 26 Hvorledes er det altså, brødre? Når I kommer sammen, så har hver av eder en salme eller en lære eller en åpenbaring eller en tunge eller en tydning: la alt skje til opbyggelse! 30 og får en annen en åpenbaring mens han sitter der, da skal den første tie. 31 For I kan alle tale profetisk, én ad gangen, så alle kan lære og alle formanes; 32 og profeters ånder er profeter lydige; 33 for Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud. 39 Derfor, brødre, streb efter å tale profetisk, og hindre ikke nogen i å tale med tunger; 40 men la alt skje sømmelig og med orden!

10.) Utvikle et profetisk miljø handler å «passe på» når den enkelte har en gave og bruker den slik at han blir testet og prøvet. Det er ikke særlig åndelig og sunt vi har sett de profetiske gaver og den profetiske gave har fungert her i Norge og ellers over hele verden de siste 50 årene med pinsevekkelsen og den karismatiske bevegelse. Toppen 1 % av alt som har blitt profetert har skjedd, og 99 % har ikke skjedd. Med andre ord, Gud har nesten ikke virket. Skriften taler igjen og igjen, ikke hindre profetisk tale, men la den som har et budskap få lov å komme frem med det, men test det og prøv det, dette er hva skriften lærer både i GT og NT. Enkelt? Ja, men slik lærer skriften oss. Prøv alt, hold fast på det gode og den som bringer frem en profetis tale eller en profeti, la hun eller han stå til regnskap for det. Og slår det ikke til, så ta det frem og ha en debatt og samtale rundt det, ikke fei det under teppet. Alt skal opp og frem i lyset. 1 Kor. 14. 29 Men av profeter tale to eller tre, og de andre prøve det! 30 og får en annen en åpenbaring mens han sitter der, da skal den første tie. 31 For I kan alle tale profetisk, én ad gangen, så alle kan lære og alle formanes; 32 og profeters ånder er profeter lydige; 33 for Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud 39 Derfor, brødre, streb efter å tale profetisk, og hindre ikke nogen i å tale med tunger; 40 men la alt skje sømmelig og med orden! 1 Tess. 5. 20 ringeakt ikke profetisk tale; 21 men prøv alt, hold fast på det gode.

11.) En menighet som ser på den profetiske gave og profet tjenesten som en del av menighetens mangfold har et apostolisk syn på menighetsliv slik som menigheten i Antiokia. Pinsehøvdingen Sverre Kornmo elsket å preke og å utlegge om menigheten i Antiokia for der var det mangfold i tjenestegavene. Og dette var ikke bare ord for Broder Kornmo. Da hele den Lutherske eliten forkastet Israel, så var det noen lekforkynnere med en profetisk gave som sa at Israel ville få landet sitt tilbake. Da Kornmo hørte dette på Radioen i 14. mai 1948 at Israel proklamerte seg som egen stat. Da falt han og kona ned i tilbedelse og takk til Herren. Dette vi her underviser og holder frem er ikke bare od, men en virkelighet!

12.) I en menighet er det som regel alt for mange tuktemestere men alltid for få åndelige fedre og mødre, slik var det også på apostelens tid. Det viser seg gang på gang i Guds menighet at det store flertallet er mennesker som har kristendommen i hode og ikke i hjerte. Slik var det også dessverre blant de først kristne. Derfor å søke menneskelig anerkjennelse for det en holder på med, ikke minst den som har en profetisk gave og en profetisk tjeneste må regne med mye rart, stygt og menneskelig tale og behandling av andre troende, og andre mennesker. Men fortvil ikke, dette er «normalen». Det er få fedre i Guds menighet som står med deg når du holder frem upopulære og nødvendige sannheter både fra Guds ord og som gjelder våre liv og menigheter. 1Kor 4: 15 For om I og har ti tusen læremestere i Kristus, så har I dog ikke mange fedre; for jeg har avlet eder i Kristus Jesus ved evangeliet.

13.) Menigheten som fostrer de åndelige gaven trenger å ha en åndelig temperatur for det hele, være et «åndelig drivhus». Likesom planter og annet trenger lys, sol, varme og plantejord for å utvikle seg. Slik trenger vi som mennesker et miljø i og rundt oss for å blomstre, trives og utvikle oss. Vi har vært innom menigheten i Antiokia. Det fantes også andre menigheter som var blomstrende menighet blant de første kristne som menigheten i Smyrna, Jerusalem, Efesus og andre.

14.) Joel Barsjø, en profet som fikk blant annet se Hans Nilsen Hauge. Første gang vi drev Smyrna Oslo på begynnelsen av 1990 tallet var det en som gikk i menigheten hos oss. En eldre broder som nå er død, Joel Barsjø. For en menighet som får en mann slik som han er det av uvurderlig betydning. Alt det jeg sa, gjorde og tenkte. Det «viste» han, og han formante, irettesatte og oppmuntret meg som om det skulle være Herren selv. Det å ha i sin midte en profet er i sannhet en stor velsignelse og must!

15.) Sang i ånden forløser ting og setter mennesker i frihet! Dette med enten synge i ånden og tyde etterpå. Eller å synge direkte profetisk er også en «glemt» side ved det profetiske. Profeten måtte ha en som sang for seg før han kunne profetere. I det profetiske miljø er også sangen, og sang i ånden som blir tydet noe som en finner både i GT og NT omtalt som en del av profet tjenesten. Det vil jeg oppmuntre og formane til å ta i bruk også i dag. Sang i ånden med tydning etterpå er når det praktiserer drevet av Herrens ånd, vidunderlig, herlig og himmelsk. 1. Kor. 14. 3 den derimot som taler profetisk, taler for mennesker til opbyggelse og formaning og trøst. 12 Således også med eder: Når I streber efter de åndelige gaver, så søk å få dem i rikelig mål til menighetens opbyggelse. 13 Derfor, den som taler med tunge, han bede om at han må kunne tyde det! 14 For dersom jeg beder med tunge, da beder min ånd, men min forstand er uten frukt. 15 Hvorledes er det altså? Jeg vil bede med ånden, men jeg vil også bede med forstanden; jeg vil lovsynge med ånden, men jeg vil også lovsynge med forstanden. I profetskolen i Rama opplevde profetenes disipler en voldsom kraft når de syngende og spillende kom ned fra haugen. Saul ble slått til jorden av denne kraften som var over profetdisiplene så han kom i profetisk henrykkelse. Vi finner i GT at det var disippelskoler for profeter. i Gillgal, Rama, Jeriko, Bethel, Jerusalem og mange andre steder i Israel der profetdisiplene ble trent og opplært av en kjent profet (Se 2. Kong. 2). En del av opplæringen måtte også ha omfattet sang, spill på instrumenter og dans siden dette er framtredende ved fortellingen i 1. Sam. 10:5. Den profetiske henrykkelse var her nettopp ledsaget av sang, musikk og dans, noe som også understrekes i andre deler av GT: 2. Mos. 15:20 (Mirjam), 2. Kg. 3:15 (Elisa) og 2. Mos. 15:20 (dans). Det er grunn til å anta at profetene opptrådte i forbindelse med religiøse fester og sammenkomster (1. Krøn. 25:1 ff.) Sangene de sang var nok både gamle sanger og salmer fra Israels historie, og nyere åndsinspirert sang og musikk (f. eks. Bileam kvadene i 4. Mos. 24:2 ff og Davids siste ord i 2. Sam. 23:1 ff.) Det er grunn til å tro at den vedvarende profetiske inspirasjonen som lå over profetene utløste det kreative – og det resulterte i nye komposisjoner og sanger som ble spilt, sunget og danset til. I DNT finner vi Sakarias som framførte sin profetiske jublende hymne i Luk 1:67 ff., og Marias lovsang i Luk 1: 46 ff. Dette var nye sanger som ble framført under profetisk inspirasjon og utøvelse. Sangen og musikkens profetiske dimensjon finner vi i Ef. 5:18 ff. ”...men bli fylt av Ånden så dere taler (profeterer – se definisjon over) til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger og spiller for Herren i deres hjerter”. Det er spesielt én hendelse fra Bibelen der det går fram at framkalling av det profetiske kom ved hjelp av musikk. I 2. Kongebok 3. 14-15 leser vi: ”... Men hent nå en harpespiller til meg! Da så harpespilleren begynte å spille, kom Herrens Ånd over ham”. Josephus sier det slik: ”…og da de, på hans [Elisjas] befaling hentet en mann som kunne spille på harpen, kom den Hellige [guddommelige] Ånd over ham når musikken ble spilt,”. Hos Elisja var musikken den direkte utløsende årsak til at Guds ånd kom over ham og han kunne profetere. Elisja var godt kjent med at musikken kunne utløse den profetiske ånd, og fordi han så resolutt bad om en harpespiller så tyder dette på at Elisja stadig vekk brukte musikk for å komme inn i Guds nærhet, under Hans salvelse og inn i den profetiske ånd. Profettjenesten og musikk er slik sett knyttet sammen på en spesiell måte.

16.) Faste forløser ting og setter mennesker i frihet! Matt. 17. 21. Men dette slag farer ikke ut uten ved bønn og faste. Matthew 17:21 New American Standard Bible (© 1995) "But this kind does not go out except by prayer and fasting." Vi leser I den engelska oversettelsen at det er tale om this kind eller denne type på norsk. Det er områder i Guds rike der en MÅ ha bønn og faste til for å innta det område i åndens verden. Jeg har fastet 1 dag, 3 dager, 7 dager, 10 dager, 21 dager og 40 dager. Det er områder i åndens verden der en MÅ ha bønn og faste til for å vinne seier og for å få et åndelige gjennombrudd. Her fra mine bibelkommentarer Efeserbrevet 6. 10 Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! Så er det som Paulus hopper over fra den menneskelig og naturlige delen til den åndelige. Men alt dette går i sammen. Guds ord oppfordrer oss til å bli sterke og være overvinner. Det blir vi ved å være lydig mot Guds org hans ord og ikle oss hans veldige kraft. Selv i GT var det mektige løfter på det å være lydig som vi finner bl.a. i 5. Mosebok 28, hvor mye mer i den nye pakt! 11 Ta på Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens lumske angrep. Her skal vi ikle oss Guds fulle rustning. Hva det er og innbefatter kommer i de neste versene. Vi skal ikke bare ikle oss noen deler av rustningen, men hele rustningen. Men det er så mange troende som aldri kommer ut eller går ut i åndskampen at dette er noe de ikke klarer helt å forholde seg til. Det er først når en har vært i kamper at en skjønner hvor viktig og livsnødvendig dette er. Har du vært i kamp og lid nederlag, så vil en gjøre alt en kan for å ikke lide nederlag i neste fight! 12 For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. De egentlige motstandere er onde ånder som står under ledelse av Djevelen. Det er onde åndsmakter av forskjellige størrelsesordener og posisjoner. Det er demoniske verdensherskere som opererer i dette mørke som verden befinner seg i. Det er en kamp mot ”ondskapens åndehær i himmelrommet”. Det vil si at de tilhører åndeverden, og dermed er de uhyggelig farlige og lumske. Satan opptrer på mange forskjellige måter, både som en lysets engel (2 Kor 11,14) og som en brølende løve (1 Pet 5,8). Han er farligst når han opptrer som en lysets engel, forkledd som en budbringer av evangeliet. Guds ord sier om de siste tider: ”Men Ånden sier med klare ord at i kommende tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og demoners lærdommer. Det skjer ved hykleri av falske lærere, som er brennmerket i sin egen samvittighet” 1 Tim 4,1-2. Vranglæren har følgelig sin opprinnelse i onde åndsmakter, og vranglærene er påvirket av, eller under innflytelse av onde åndsmakter. Derfor kan vi si at det ikke er en kamp mot mennesker i og for seg, men Djevelen og de onde åndsmakter bruker eller misbruker mennesker i sin kamp mot Gud og de kristne. Guds ord legger ikke skjul på at vi har en uhyggelig motstander som sammen med forferdelige onde åndsmakter vil gjøre alt som er mulig for å forføre Guds barn. Men vi skal vite at Jesus avvæpnet de onde åndsmakter da han seiret på Golgata (Kol 2,15). Selv om Djevelen og hans åndehær er beseiret, så er ikke dommen eksekvert ennå. Derfor har de ennå en tid til å forføre og friste oss mennesker, men dommen over dem er allerede avsagt. Men det er også forskjellige åndsmakter vi står ovenfor. Vi kan dele dem inn. 1.) Makter og myndigheter. 2.) Verdens herskere i dette mørke. 3.) Ondskapens åndehær i himmelrommet. Her møter vi tre forskjellige områder av fiendehærer som vil nedkjempe og forstyrre oss. To av hemmeligheten til å vinne seier er å kjenne oss selv og vår egen slagkraft. Og kjenne fienden og hans slagkraft. 1.) Her møter vi menneskene “Face to Face”. Hvorfor vil ikke massemedia og alt annet skrive og forholde seg saklig og objektiv til oss troende og objektivt? Satan står bak. 2.) Det er en Ånd som bibelen beskriver som Satans Ånd, Antikrist`s Ånd, den Ånd som er virksom i vantroens barn som virker og regjerer i denne verden. Motsatsen til Guds Ånd kan vi si. 3.) Her er demonene og de falne Englene. Demoner er gjerne “små” menn på 1\2 m hvis en skulle se dem synlig for øyet. De falne Englene er over demonene igjen og kan tom formere seg leser vi i 1. Mosebok 6. De har antagelsesvis vært med på å regjere denne verden før i sammen med Lucifer. Vi leser flere plasser i skriften at demonene innfiltrert og besatte menneskene. Mens de falne Englene gikk så langt som å ha samleie med kvinner og fikk barn med dem, de hadde muligheter til å forplante seg. Men de er åndsvesener som kan være både synlig og usynlig for det blote øye! 1. Mosebok 6. 4 På den tiden, og siden også, var det kjemper på jorden. For gudesønnene levde sammen med menneskedøtrene og fikk barn med dem. Det var de veldige menn fra eldgammel tid, de navngjetne. Menneskejentene føder kjemper, de er Gudesønnene har andre genetiske betingelser som er sterkere og annerledes enn menneskene etter syndefallet. Kong David utryddet dem som overlevde vannflommen, og i dag er de ånds personer og ikke kjøtt og blod, 2. Samuels bok 21. 18 Siden kom det til ny strid med filisterne, ved Gob. Der felte Sibbekai av Husja-ætten en mann som hette Saf og var en etterkommer av Rafa. 19 Enda en gang kom det til slag med filisterne ved Gob. Elkanan, sønn av Ja’are-Orgim fra Betlehem, felte da Goliat fra Gat, som hadde et spydskaft så tykt som en vevbom. 20 Siden kom det til slag ved Gat. Der var det en kjempestor mann som hadde seks fingrer på hver hånd og seks tær på hver fot, tjuefire fingrer og tær i alt. Han hørte også til Rafa-ætten. 21 Mannen hånte Israel. Men Jonatan, sønn av Davids bror Sjima, slo ham i hjel. 22 Disse fire hørte til Rafa-ætten i Gat. David og mennene hans felte dem. 23. 21 Han felte også en kjempestor egypter. Egypteren hadde et spyd i hånden, men Benaja gikk imot ham med en stav, rev spydet ut av hånden på egypteren og drepte ham med hans eget spyd. Det er først ved slutten av den store trengsel at disse åndelige størrelsene vil åpenbare sitt sanne jeg for alle mennesker. Inntil da er vi deres største motstandere og de er våre vanskeligste og største motstandere. Men Jeus har beseiret dem på korset en gang for alltid. Det er godt og betryggende å vite. Vil også ta med at Satan er veldig opptatt av dette derfor har han satt ut løgner som ikke er sanne om dette. Se her: Ifølge ZetaTalk hadde Davids oldemor blitt voldtatt eller misbrukt som sex-slave av en anunnaki-soldat, og hadde så gitt fødsel til en hybrid (Davids bestemor). Det var altså anunnaki-blod i Davids årer, og som barn hadde han av moren lært å hate gigantene. Dette er bare en gigantisk bløff! Her fra mine bibelkommentarer Kolossenserbrevet 2. 15 Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem fram til spott og spe da han triumferte over dem på korset. Satan og demone hadde has på våre liv. Vi var i mørke og trivdes i mørke og var Satans eiendom. Men de ble avvæpnet og stilt frem som løgnere, anklagere og uten reel makt. Satan og demonen hadde fått herjet lenge og grundig nok. Men ikke lengre, nå var de beseiret. Seieren er fullkommen. Gud Fader er tilfredsstilt gjennom Jesu verk på Golgata. Vi har fått syndene tilgitt og Gud kan ta oss til nåde og adoptere oss inn i sin familie som hans egne barn. Og Satan og demonen har ingen reel makt lengre, de lever på lånt tid! Jesus nullstilte loven for oss TROENDE. Den gjelder ikke lengre for oss, kun nåden i Kristus Jesus. 13 Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Derfor oppfordrer apostelen de troende til å ta Guds fulle rustning på slik at de kan gjøre motstand på den onde dag (v. 13). Dagene er forskjellige. Noen dager ser vi tilbake med glede, andre vil vi helst glemme. Dagene som kommer vet vi ikke noe om, men erfaringsmessig vil noen være gode andre onde. Vi skal merke oss at Djevelen er strateg og finner gjerne en dag da vi føler alt er vanskelig og tungt, da kommer han med sin list og fristelser for å prøve å føre oss til fall. Særlig onde dager for Guds folk er forfølgelsestider. I vår tid er det mange i verden som blir forfulgt for sin kristne tro, og verden opplever flere martyrer enn noen gang i historien. Forfølgelesetiden vil kulminere ved Antikrist komme og den store trengsel. Derfor er det viktig at vi tar på oss Guds fulle rustning, så vi kan bli stående.

17.) Vandre og leve i tro. Troens Apostel ble Smith Wiggelsworth kalt, hvorfor? Han levde det han prekte. Det er her hemmeligheten til et seirende og sterkt kristenliv er, ikke minst for den som har den profetiske gave og en profet tjeneste. Leve som en preker, og tror selv på det som står skrevet! En ung franskmann med navn Clement Le Cossec, pastor i Assambles of God i Frankrike. Én dag ringte det på hans dør. Utenfor sto et sigøynerpar med en traktat i hånden. Det skulle vise seg at den hadde de fått av en ivrig medarbeider fra hans menighet i en evangeliseringskampanje som menigheten hadde. I traktaten sto det å lese at Jesus kunne frelse og helbrede. De kunne fortelle at den enste sønnen deres lå på sykehuset, oppgitt av legene. Med tårer i øynene spurte de om han ikke kunne følge dem til sykehuset å be for sønnen. Nøden som lyste ut av øynene deres overbeviste Le Cossec om at dette var noe han måtte gjøre. Han ble med dem på sykehuset, hvor han la hendene på den dødssyke gutten, og miraklet skjedde. Gutten ble momentant helbredet. Underet skapte en tro hos foreldrene, som overga seg til Jesus.

18.) Profeter trengs å omgås profeter, i GT fantes det profet skoler. Vi leser i skriften om Elias hadde etablert en profetskole i Jeriko, og øyensynlig besøkte han og Elisa denne skolen. Noen av de unge, ferske profetene kom bort til Elisa og spurte: "Vet du at i dag vil Herren ta din herre bort fra deg over hodet på deg?" (2. Kong. 2:5). Elisa avbrøt dem hurtig og sa til dem: "Ti bare stille!" Nå drev disse unge, sterke Guds menn med studier av skriften. De hadde til og med noen profetiske syner, fordi de visste at Elias ville bli tatt opp den dagen. David var selv profet, men ble avslørt av en annen profet. Profeten Natan avslørte Natan. Selv om er profet, så trenger enn å ha med andre profeter.

19.) Tal ut det som bor i hjerte, det er med å forløse den profetiske gave. "Åpne din munn vidt opp, og Jeg skal fylle den." (Salme 81,11) Det er utrolig viktig at en ikke holder igjen, men «slipper» ut det som bor i ens hjerte. Det er bedre at det kommer noe ut, en ingenting. «Rop av strupen, spar ikke! Oppløft din røst som en basun og forkynn for mitt folk dets overtredelse og for Jakobs hus dets synder!» (Jes 58,1.) Rop at strupen og spar ikke, det er skriftens oppfordring. Det kan høres noe voldsomt ut, og det er det. Men skriften oppfordrer oss til å være frimodige, djerve og åpne opp for Herren i våre liv.

20.) Advarsel, at i endetiden skal det også være mange falske profeter. Dette har jeg tatt opp ved flere plasser både på bloggen og på hjemmesiden vår, men skriften taler igjen og igjen om at i endetiden skal det være mange falske profeter som skal stå frem (Matt. 24.11). Matt. 24. 11 Og mange falske profeter skal oppstå og føre mange vill. Vi lever i høy profetiske tider. Det som de første kristne profetert skulle skje i tiden før Herrens komme skjer nå like for våre øyne. Det er ikke noe som skal skje eller kommer til å skje. Men dette har skjedd og hender i dag. Mange falske profeter skal stå frem. Ikke få men mange. Hvem er disse falske profetene? Det er ikke noen utenforstående slik som mormonernere, JV og andre til dels ekstreme kristne grupperinger. Vi leser flere plasser at de skulle oppstå innforbi de såkalte evangelisk troende menigheter. Og deres lære skulle få fremgang og likeså dem selv og Jesus advarte mot endetids villfarelse. Det var det første og største tegnet på hans komme.

21.) Alene med Gud. 1. Timoteus 5,5-6. ”Den som da virkelig er enke og står alene, hun har satt sitt håp til Gud og lever i bønn og påkallelse natt og dag. Men den som bare vil nyte livet, hun er levende død.” Alle troende skal være som en enke, og i særdeleshet profeten eller de som har den profetiske gave. Det er særskilte løfter gitt til den eller de som gar avsides med Herren. Kunne ha skrevet mange artikler om dette emne, men alene med Gud er og forblir vår viktigste og største ressurs og mulighet som troende, om vi er profeter eller ikke!

22.) Hvem kan inneha en profet tjeneste? Kvinner kan inneha profet og Evangelist gjerningen såfremt hun er tildekket og underordner seg sin egen ektemann. Mannen er fri og har mulighet til å ha og inneha alle tjenestegaver. Da så fremt Gud kaller han og istandsetter ham. Lukas forteller at Filip «hadde fire ugifte døtre som hadde profetisk gave» (Apg 21,10). Disse døtrene hører vi ikke mer om verken før eller siden. De bidrar tilsynelatende heller ikke til historien på noen måte. Ingen ville lagt merke til det hvis Lukas hadde latt være å gi oss denne opplysningen. Hvorfor er da denne opplysningen gitt? Lukas må ha hatt en god grunn for å gi oss denne «overflødige» opplysningen. For det første kan man selvfølgelig tenke på hvilke personer disse jentene var. De var kvinner, de var ugifte og de var ganske sikkert unge. Hver av disse tingene - kvinne, ung, ugift - kan være nok til å diskvalifisere mennesker for tjeneste i visse kristne sammenhenger i dag. Lukas viser oss at slik var det ikke i den første menigheten. For det andre kan det være nyttig å meditere over hvilken effekt det hadde for disse jentene å vokse opp i et åndelig sterkt hjem. Vi vet jo en hel del om evangelisten Filip (Apg 6,1-6 +8,4-40) og har all grunn til å tro at barna hans fikk grundig opplæring i evangeliet, og at fars iver for Jesus smittet over på dem. Hva betyr det for utviklingen av tjenester i Guds menighet at det finnes slike åndelige hjem hvor barn får vokse opp? Imidlertid har alle de norske oversettelsene som jeg har sjekket en unøyaktig oversettelse av dette verset. Det sies at disse døtrene hadde en profetisk gave. I grunnteksten er ikke ordet «gave» brukt i det hele tatt. Det som står er at Filip hadde fire «profeterende døtre». Fra verbformen som er brukt på gresk (presens partisipp aktiv) kan vi forstå at dette var jenter som hadde for vane å profetere – dette var noe de stadig gjorde. Dette er mye mer dynamisk og levende enn bare å ha en gave. En gave kan du nemlig legge i en skuff og ta fram en gang i blant. Filips døtre derimot levde aktivt i det profetiske. Man kan lure på hvorfor norske bibeloversettelser bruker uttrykket «døtre med profetisk gave» i stedet for å skrive «profeterende døtre». Kan det være at fire aktive unge kvinnelige profeter blir for fjernt fra vår virkelighet? Blir det mindre utfordrende å si at de hadde en profetisk gave? Men dette er jo bare spekulasjoner. Poenget mitt er at vi må gjenvinne det dynamiske i den profetiske tjenesten. Derfor må vi studere profetene vi blir presentert for i Det nye testamentet – og blant dem hører Filips fire døtre til.

Sluttkommentar: Har prøvd å skrevet noen artikler der sider med det profetiske er blitt belyst, og har en artikkel igjen der jeg skal komme inn på mine erfaringer med det profetiske. Vil oppfordre enhver til å søke Gud for det profetiske. "Streb etter de største nådegavene!" (1.Kor.12.31) Ordet "strebe" synes negativt for oss, men det betyr at vi kan be inderlig og ivrig etter å få dem. Erfaring viser at mange mennesker har en eller flere av disse gavene uten å vite det. De har ikke "pakket dem ut". De har opplevd merkelige følelser og tanker i bestemte situasjoner som de ikke helt har forstått. Dette kan ofte være hint om at gaven ligger der, og at det er et spørsmål om å bevisstgjøre seg den, og ta den i bruk. Og for den som har begynt å ta det i bruk, fortsett med det og gå frem i tro og tillitt til og med Herren.

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-132-hvordan-lede-et-trossamfunn.html http://blog.janchristensen.net/2011/01/sprsmal-44-tror-du-pa-den-profetiske.html http://blog.janchristensen.net/2010/10/nr-22.html http://blog.janchristensen.net/2012/07/nr-444-den-profetiske-gave-og-profet.html http://blog.janchristensen.net/2012/07/nr-445-profet-tjenesten-er-intakt-i-dag.html