Sider

mandag 2. juli 2012

Nr. 444: Den profetiske gave og profet tjenesten ut i fra det nye testamente!

Nr. 444:

Den profetiske gave og profet tjenesten ut i fra det nye testamente!

Den profetiske gave er en del av min tjeneste



1. Kor. 12. 7 Men Åndens åpenbarelse gis enhver til det som er gagnlig. 10 en annen kraft til å gjøre undergjerninger; en annen profetisk gave, en annen evne til å prøve ånder, en annen forskjellige slags tunger, en annen tydning av tunger. Fra mine bibelkommentarer Efeserbrevet 4. 11 Det er han som gav sine gaver: Han satte noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere. Den profetiske gave virker ved Guds Ånd som meddeler seg til en åndsfylt person som er åpen og istand til å la seg bli brukt av Gud og som selv ønsker og lengter etter å bli brukt av Herren. Jeg tror på Apostel tjenesten når det innbefatter i å være utsendt. Som ordet Apostel betyr: Ordet kommer av det greske ordet ”apostolos” (απόστολος) som betyr «en som er utsendt». Ordet innebærer at man er sendt med en fullmakt og opptrer med autoritet på vegne av den som har sendt en. Dette i motsetning til en budbærer eller herold som bare fremfører et budskap på vegne av en annen. I latinske bibler er ordet oversatt med «misjonær». Begrepene apostel og misjonær brukes i dag – og gjennom kirkehistorien - likevel om ulike funksjoner, selv om det formelt sett er samme ord på to ulike språk. I noen tilfeller er det dog en overlapping mellom funksjonene til apostel og misjonær. Profet er å tale under Guds inspirasjon, til trøst, formaning og veiledning! Hyrde er å være Pastor, eldste eller Forstander. Det ligger i disse tjenesteoppgavene. Evangelist er den som peker på Kristus i forkynnelsen og som når de ikke troende. Lærer gaven er viktig, det leser vi flere plasser i Guds ord og lærerne skal ta vare på Guds ord og bringe balanse inn i menigheten. Rom. 12. 6 Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Den som har profetisk gave, skal bruke den slik som troen tilsier; 7 den som har diakontjeneste, skal ta seg av sin tjeneste. Den som er lærer, skal ta seg av læren, 8 og den som rettleder, skal ta seg av dette; den som gir av det han eier, skal gjøre det av et udelt hjerte. Den som er forstander, skal være det med iver, og den som gjør barmhjertighet, skal gjøre det med glede. Gud vil aldri opprette Lammets Apostler igjen og gamle testamentelige Profeter som forkynner Guds ord på nytt igjen. Det er Apostler i dag, men ikke “rene” Apostler. Det er Profeter i dag, men ikke “rene” Profeter. Det vil være en del av deres utrustning og vi finner eksempler både på Apostler i Guds ord foruten de 12, likeså med Profeter. Her er eksempler på Apostler: 1. Kor. 1.1. 12. 28. 9. 6 (Paulus omtaler Barnabas som en Apostel som seg selv og Peter). Ap.gj. 14.14. Her er eksempler på Profeter: Ap.gj. 11.27. 13.1. 21.10 og 1. Kor. 12. 28. Og Ap.gj. 21. 10 Vi slo oss til her for flere dager, og da kom det ned fra Judea en profet som hette Agabus. Dette er en profet som ikke var blant Apostlene!

Det er forskjell på den profetiske gave og profetisk tjeneste

Ja. Den profetiske gave er tilknyttet en «vanlig» troende som taler til trøst, formaning og oppbyggelse. Mens profeten tjenesten er en del av en tjenestegave som er tilknyttet en som er forkynner.

Det er forskjell på den den gammel testamentelige profet tjeneste og den nytestamentlige

Ja. Likesom det er en enorm stor forskjell på den gamle og den nye pakt er også profet tjenesten tilknyttet det som er sentralt og det som er forskjellig i de to paktene eller ordningene. I GT ble profet tjenesten som en pekefinger rettet imot de valgene som Israel som nasjon gjorde. I NT er det å bringe opp og frem åpenbaring som Guds folk og Guds menighet må og trenger å ta stilling til. Under den gamle pakt ble det veldig ofte knyttet dom og straff til budskapet. Men under den nye testamentes profet tjenesten er det åpenbaring, veiledning, korrigering og oppmuntring tilknyttet profet tjenesten. Og under det nye testamente er det ytterst sjelden at en taler til en hel nasjon, men under den gamle pakt var Israel en nasjon under og for Gud.

Hvordan virker gavene i og for meg?

Når jeg taler profetisk så er det veldig ofte hjertebank jeg får og har. Eller jeg får noen ord eller tanker konkret rettet inn imot en situasjon eller en eller flere personer. Og under forkynnelsen når profet gaven virker, så kan jeg f.eks. tale i 50 minutter, men «profet» delen av budskapet kan gjerne ofte være i 10-15 minutter, resten er mer lære og forkynnelse. Det er også flere nådegaver som virker i sammen med det å tale profetisk, f.eks. evne til å prøve ånder. Under forkynnelsen kan jeg erfare at det er profet tjenesten er bare en del av budskapet, ikke hele budskapet!

Eksempler på ekte profeter, de som hadde profet tjenesten som en del av sin tjeneste er mange. Og de falske profeter skal i endetiden vinne mer og mer terreng. Liksom de som forkynner det som klør i øret! Det som ødelegger mest for en profet tjeneste er mangel på innvielse, det å kunne være i stillhet, slapp moral og ikke nøye med læren. En profet trenger å leve helt med Gud da hans oppgave og gjerning virker slik motstand både i åndens verden og blant mennesker. Profet tjenesten i den nye pakt er først og fremst for menigheten, de troende. Men den har også et snev av å avsløre og å peke på nasjonene, vanlige mennesker ve og vel etc. En profet kan også søke Gud for enkelte ting, og forvente og få rettledning for videre vei. 1Kor 14:32-33 og profeters ånder er profeter lydige; for Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud.

Her er noen avsnitt fra Apostelgjerningene der vi ser profetens gjerning. Tar også med noen avsnitt fra GT for å se hvordan profeten virket der, slik at du kan få en forståelse av at profettjenesten under den gamle pakt og den nye pakt ikke helt kan sammenlignes og sidestilles.

Fra GT: 1. Sam. 7. 7 Så snart filisterne fikk greie på at israelittene hadde samlet seg i Mispa, dro filisternes byhøvdinger opp mot Israel. Da israelittene hørte det, ble de redde for filisterne 8 og sa til Samuel: «Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han berger oss fra filisternes hånd.» 9 Da tok Samuel et dielam og ofret det som heloffer til Herren. Han ropte til Herren for Israel, og Herren svarte ham. 10 Mens Samuel bar fram brennofferet, rykket filisterne fram til kamp mot israelittene. Men den dagen sendte Herren et veldig tordenvær over filisterne og gjorde dem så forvirret at de tapte for israelittene. 11 Israelittenes hær dro ut fra Mispa; de forfulgte filisterne til nedenfor Bet-Kar og slo dem. 12 Der tok Samuel en stein og satte den opp mellom Mispa og Sjen. Han kalte steinen Eben-Eser – «Hjelpesteinen» – og sa: «Så langt har Herren hjulpet oss.» 2. Kongebok 1. 2 Ahasja falt ut gjennom gittervinduet i sin loftssal i Samaria og ble hardt skadet. Da sendte han bud av sted og sa: «Gå og spør Baal-Sebub, guden i Ekron, om jeg vil overleve denne skaden.» 3 Men Herrens engel sa til Elia fra Tisjbe: «Stå opp og gå i møte med sendebudene fra kongen i Samaria og si til dem: Er det ingen Gud i Israel siden dere går for å rådspørre Baal-Sebub, guden i Ekron? 4 Derfor sier Herren: Du skal ikke stå opp fra den sengen du har lagt deg i. Du skal dø.» Så gikk Elia. 5 Sendebudene vendte da tilbake til kongen. «Hvorfor kommer dere alt tilbake?» spurte han. 6 De svarte: «Det kom en mann imot oss, og han sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det ingen Gud i Israel siden du sender bud for å rådspørre Baal-Sebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stå opp fra den sengen du har lagt deg i. Du skal dø.» 7 Kongen spurte dem: «Hvordan så han ut, den mannen som kom imot dere og snakket slik til dere?» 8 De svarte: «Det var en hårete mann med et skinnklede bundet om livet.» Da sa han: «Det var Elia fra Tisjbe!» 9 Nå sendte kongen en femtimannsfører med sine menn av sted til Elia. Da han nådde toppen av berget hvor Elia satt, sa han til ham: «Gudsmann, kongen sier: Kom ned!» 10 Elia svarte: «Så sant jeg er en gudsmann: Ild skal fare ned fra himmelen og fortære deg og dine femti menn!» Og ild fór ned fra himmelen og fortærte føreren og hans femti menn. 11 Så sendte kongen en annen femtimannsfører og hans menn, og han sa til Elia: «Gudsmann, så sier kongen: Skynd deg og kom ned!» 12 Men Elia svarte: «Så sant jeg er en gudsmann, skal ild fare ned fra himmelen og fortære deg og dine femti menn!» Og Guds ild fór ned fra himmelen og fortærte ham og hans menn. 13 For tredje gang sendte kongen en femtimannsfører og hans menn til ham. Da denne tredje føreren var kommet opp, falt han på kne foran Elia og bønnfalt ham: «Gudsmann», sa han, «tenk på hvor dyrebart livet er for meg og disse femti tjenerne dine. 14 Ild fór ned fra himmelen og fortærte de to forrige førerne og deres menn. Nå må mitt liv være dyrebart i dine øyne!» 15 Herrens engel sa til Elia: «Gå ned med ham og vær ikke redd ham!» Da sto han opp, fulgte med føreren ned til kongen 16 og sa til ham: «Så sier Herren: Fordi du sendte bud for å rådspørre Baal-Sebub, guden i Ekron, som om det ikke var noen Gud å spørre i Israel, skal du ikke stå opp fra den sengen du har lagt deg i. Du skal dø.» 17 Og Ahasja døde, slik som Herren hadde sagt gjennom Elia. Ahasja hadde ingen sønn, derfor ble hans bror Joram konge etter ham. Dette skjedde i det andre året Joram, sønn av Josjafat, var konge i Juda. 18 Det som ellers er å fortelle om Ahasja og det han utrettet, står skrevet i Israels-kongenes krønike. Haggai 2. 1. I den syvende måned, på den en og tyvende dag i måneden, kom Herrens ord ved profeten Haggai, og det lød så: 2 Si til Serubabel, Sealtiels sønn, stattholderen over Juda, og til Josva, Jehosadaks sønn, ypperstepresten, og til dem som er igjen av folket: 3 Har nogen blandt eder som er blitt igjen, sett dette hus i dets første herlighet? Og hvad synes I om det nu? Er det ikke som ingenting i eders øine? 4 Men vær nu frimodig, Serubabel, sier Herren, vær frimodig, Josva, Jehosadaks sønn, du yppersteprest, vær frimodig, alt landets folk, sier Herren, og arbeid! For jeg er med eder, sier Herren, hærskarenes Gud. 5 Den pakt jeg gjorde med eder da I drog ut av Egypten, skal stå fast, og min Ånd skal bo blandt eder; frykt ikke! 6 For så sier Herren, hærskarenes Gud: Ennu én gang, om en liten stund, vil jeg ryste himmelen og jorden og havet og det tørre land. 7 Og jeg vil ryste alle folkene, og alle folkenes kostelige skatter skal komme hit, og jeg vil fylle dette hus med herlighet, sier Herren, hærskarenes Gud. 8 Mig hører sølvet, og mig hører gullet til, sier Herren, hærskarenes Gud. 9 Dette siste hus skal bli herligere enn det første, sier Herren, hærskarenes Gud; og på dette sted vil jeg gi fred, sier Herren, hærskarenes Gud. 10 På den fire og tyvende dag i den niende måned i Darius' annet år kom Herrens ord ved profeten Haggai, og det lød så: 11 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Spør prestene om loven og si: 12 Om nogen bærer hellig kjøtt i folden av sin kappe og med den kommer nær noget brød eller noget kokt eller vin eller olje eller noget slags mat, blir det da hellig? Prestene svarte: Nei. 13 Så sa Haggai: Om en som er blitt uren ved lik, kommer nær noget av dette, blir det da urent? Prestene svarte: Ja, det blir urent. 14 Da tok Haggai til orde og sa: Således er det med dette folk, og således er det med disse mennesker i mine øine, sier Herren, og således er det med all deres henders gjerning; og det de ofrer der, det er urent. / 15 Og gi nu akt på tiden fra denne dag og tilbake, før det blev lagt sten på sten i Herrens tempel! 16 Kom nogen i den tid til en haug med kornbånd som han tenkte skulde gi tyve mål, så blev det bare ti; kom nogen til persekaret for å øse op femti spann, så blev det bare tyve. 17 Jeg slo eder med kornbrand og rust og hagl i all eders henders gjerning; men I vendte eder ikke til mig, sier Herren. 18 Gi da akt på tiden fra denne dag og tilbake, fra den fire og tyvende dag i den niende måned like til den dag da Herrens tempel blev grunnlagt! Gi akt! 19 Er det ennu sæd i kornboden? Ennu har hverken vintreet eller fikentreet eller granatepletreet eller oljetreet båret noget. Men fra denne dag vil jeg velsigne. 20 Og Herrens ord kom annen gang til Haggai på den fire og tyvende dag i måneden, og det lød så: 21 Si til Serubabel, stattholderen over Juda: Jeg vil ryste himmelen og jorden, 22 og jeg vil omstyrte kongerikers troner og tilintetgjøre hedningerikenes makt; jeg vil velte vognene og dem som kjører på dem, og hestene skal styrte, og de som rider på dem; den ene skal falle for den andres sverd. 23 På den dag, sier Herren, hærskarenes Gud, vil jeg ta dig, Serubabel, Sealtiels sønn, min tjener, sier Herren, og gjøre med dig som med en signetring; for dig har jeg utvalgt, sier Herren, hærskarenes Gud.

Fra Ap.gj.: 11. 26 Og et helt år var de sammen der i menigheten og lærte en stor skare, og i Antiokia fikk disiplene først navnet kristne. 27 I disse dager kom det nogen profeter ned fra Jerusalem til Antiokia, 28 og en av dem, ved navn Agabus, stod op og varslet ved Ånden at det skulde komme en stor hungersnød over hele jorderike; den kom også under Klaudius. 29 Disiplene vedtok da, alt efter som enhver av dem hadde råd til, å sende noget til hjelp for de brødre som bodde i Judea. 30 Dette gjorde de også, og de sendte det med Barnabas og Saulus til de eldste. 13. 1. I Antiokia, i menigheten der, var det profeter og lærere: Barnabas og Simeon, som kaltes Niger, og Lukius fra Kyrene og Manaen, fosterbror til fjerdingsfyrsten Herodes, og Saulus. 2 Mens de holdt gudstjeneste og fastet, sa den Hellige Ånd: Ta ut for mig Barnabas og Saulus til den gjerning som jeg har kalt dem til! 3 Da lot de dem dra ut efterat de hadde fastet og bedt og lagt hendene på dem. 4 Da de nu således var utsendt av den Hellige Ånd, drog de ned til Seleukia og seilte derfra til Kypern, 5 og da de var kommet til Salamis, forkynte de Guds ord i jødenes synagoger; de hadde også Johannes med, som skulde gå dem til hånde. 14. 21 Og efterat de hadde forkynt evangeliet der i byen og gjort mange disipler, vendte de tilbake til Lystra og Ikonium og Antiokia, 22 idet de styrket disiplenes sjeler og formante dem til å holde fast ved troen og sa: Vi må gå inn i Guds rike gjennem mange trengsler. 23 Og efterat de hadde valgt eldste for dem i hver menighet, overgav de dem med bønn og faste til den Herre som de hadde satt sin tro til. 24 Efterat de så hadde draget igjennem Pisidia, kom de til Pamfylia, 25 og da de hadde talt ordet i Perge, drog de ned til Attalia, 26 og seilte derfra til Antiokia, det sted hvor de var blitt overgitt til Guds nåde for å gjøre den gjerning som de nu hadde fullført. 27 Da de nu kom dit, samlet de menigheten og fortalte hvor store ting Gud hadde gjort ved dem, og at han hadde åpnet troens dør for hedningene. 28 Og så blev de en ikke så kort tid hos disiplene. 21. 4 Vi opsøkte da disiplene og blev der i syv dager; de sa til Paulus ved Ånden at han ikke måtte dra til Jerusalem. 5 Da nu disse dager var til ende, drog vi derfra og fór videre, og de fulgte oss alle med kvinner og barn helt utenfor byen; vi falt da på kne på stranden og bad; 6 så bød vi hverandre farvel, og vi gikk ombord på skibet; men de vendte tilbake til sitt. 7 Vi endte nu sjøferden og kom fra Tyrus til Ptolemais; der hilste vi på brødrene og blev en dag hos dem. 8 Næste dag drog vi derfra og kom til Cesarea; der tok vi inn hos Filip, evangelisten, som var en av de syv, og blev hos ham. 9 Han hadde fire ugifte døtre som hadde profetisk gave. 10 Mens vi nu blev der i flere dager, kom en profet ved navn Agabus ned fra Judea; 11 han kom til oss og tok Paulus' belte og bandt sig selv på hender og føtter og sa: Så sier den Hellige Ånd: Den mann som eier dette belte, ham skal jødene binde således i Jerusalem og overgi i hedningenes hender. 12 Da vi hørte dette, bad vi ham, både vi og de der på stedet, at han ikke måtte dra op til Jerusalem. 13 Men Paulus svarte: Hvorfor gråter I og sønderriver mitt hjerte? Jeg er rede ikke bare til å bindes, men også til å dø i Jerusalem for den Herre Jesu navn. 14 Da han nu ikke lot sig overtale, slo vi oss til ro og sa: Skje Herrens vilje!

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-138-hvem-var-bileam-og-hva-star-hans.html http://blog.janchristensen.net/2010/10/nr-28.html http://blog.janchristensen.net/2012/06/nr-433-dr-og-evangelist-emanuel-minos.html http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-77-hva-kjennetegner-en-sann-kristen.html http://blog.janchristensen.net/2011/01/sprsmal-44-tror-du-pa-den-profetiske.html http://blog.janchristensen.net/2010/10/nr-31.html

Ingen kommentarer: