onsdag 27. august 2014

Nr. 849: Erstatnings teolog Finn Arne Lauvås er blitt som Kong Saul der Guds ånd har forlatt ham og en annen ånd er kommet!



Nr. 849:
Erstatnings teolog Finn Arne Lauvås er blitt som Kong Saul der Guds ånd har forlatt ham og en annen ånd er kommet!

Bilde av erstatnings teolog Finn Arne Lauvås som er blitt som Kong Saul, frafallen og uten Guds ånd og salvelse




Er det sant det vi tror på?

Det er ganger der vi har det som Asaf på en eller flere måter. Slik har jeg også tenkt, er det så nøye med å følge Guds ord? De som ikke følger Guds ord har mange ganger «større» fremgang en de som holder fast på Guds ord. Men er dette sant? Min subjektive og objektive opplevelse av ting kan være veldig sprikende. Men jeg tror, vet og er sikker på, det lønner seg alltid å stole på Guds ord om mine følelser, tanker og meninger går på akkord med Guds ord.

Hva er erstatnings teolog?

Det er en måte å lese Bibelen på som annullerer/gjør ugyldig eller åndeliggjør løfter og profetier i Bibelen som er gitt til jødene og landet Israel.

Særlig gjelder dette fornektelse av gyldigheten i dag av Guds løfter til Israels folk, jødene, og løftene som Gud gav dem når det gjelder landet Israel, erez Israel. Dette omfatter også profetiene om adspredelsen av jødene til alle kanter av verden og jødenes samling og hjemkomst til landet Israel, og jødenes Bibelske rett til landet Israel og Israels frelse ved Jesu gjenkomst.

Erstatningsteologien fornekter at Guds landløfter til jødene gjelder i dag/i vår tid (Nytestamentlig tid og til vår tid/framtiden).

Erstatningsteologien fornekter at Bibelske profetier som oppfylles i dag - i vår tid - med jødene og deres hjemkomst til landet: Jeremias 31,10

Erstatningsteologien fornekter Bibelens beskrivelse og profeti om Guds fienders onde råd og sammenslutning mot jødenes land (= Israels fjell, dvs Samaria og Judea = "Vestbredden"), og jødenes bosetting i vår tid i Samaria og Judea: Esekiel 36 og Salme 83

Erstatningsteologien fornekter profetiene om Jerusalem som skal komme i verdens fokus og bli et kjerneproblem i vår tid: Sakarias 12,2 flg Erstatningsteologien fornekter og fordreier profetiene om - og forventningene til Riket for Israel (Apg 1,6) og gjenreisningen av Davids falne hytte Apg 15,14-18).

Kong Saul

Hva ble Kong Sauls bane? Han hadde ikke evne til å vente på Gud og stole på Guds ord. Hva ble resultatet av dette? Tragisk, vi leser i Samuelsbøkene om dette.

1 Kong. Sam. 16. 14 Men Herrens Ånd vek fra Saul, og en ond ånd fra Herren forferdet ham. 15 Da sa Sauls tjenere til ham: Vi ser at en ond ånd fra Gud forferder dig. 16 Herre, byd bare dine tjenere som står for ditt ansikt, å opsøke en mann som er kyndig i å spille på harpe. Når da en ond ånd fra Gud kommer over dig, skal han spille på sin harpe; da vil det bli bedre med dig. 17 Da sa Saul til sine tjenere: Ja, finn mig en mann som spiller godt, og før ham hit til mig! 18 En av de unge menn svarte og sa: Jeg har sett en sønn av betlehemitten Isai som er kyndig i å spille, en djerv mann og en stridsmann, god til å tale for sig og en vakker mann, og Herren er med ham. 19 Da sendte Saul bud til Isai og lot si: Send hit til mig din sønn David, han som er med småfeet! 20 Så tok Isai et asen, som han lesste brød på, og en skinnsekk med vin og et kje og sendte det med sin sønn David til Saul. 21 Således kom David til Saul, og han blev i hans tjeneste; og Saul fikk ham meget kjær, og han blev hans våbensvenn. 22 Og Saul sendte bud til Isai og lot si: Kjære, la David bli i min tjeneste! For han har funnet nåde for mine øine. 23 Når da den onde ånd fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte på den, og Saul fikk lindring, og det blev bedre med ham, og den onde ånd vek fra ham.

Ulydighet har sine følger!

For Kong Sauls ble Guds ånd byttet ut med demonisk aktivitet, slik er det også blitt for Evangelist og bibellærer Finn Arne Lauvås.

Finn Arne Lauvås døpte meg, men etter hva han skrev på nettet ville han druknet meg da han døpte meg. Bare å si noe slikt, vitner om sterk demonisk aktivitet.

Lauvås taler nå også veldig dårlig. Hørte opptak fra ham på stevne på Maranta her i sommer. Han åpnet talen fint, men så ble den bare dårligere og dårligere. Etter hvert så minte han meg om en fyllik, hvorfor? Han er ulydig imot Herren og har forkastet Israel i profetiene og opptrer som en vanhellig person.

Hva er botemidlet?

Botemidlet er som alltid, omvendelse, anger, bot og «bedring»! dette kan misforståes, som alt annet. Men er en kommet inn på et sidespor, eller som her, villfarelse. Så må omvendelse og anger til.

Omvendelse betyr at vi er bedrøvet over synden og vender oss bort fra den. Vi vil ikke avstå fra synden før vi innser hvor avskyelig den er. Og før vi vender oss bort fra den av hele vårt hjerte, vil det ikke skje noen virkelig forandring i vårt liv. Her må bedrøvelsen over å ha forkastet Israel som Guds eiendomsfolk komme inn!

Mange forstår ikke hva sann omvendelse er. En mengde mennesker sørger over at de har syndet og kan til og med gjøre ytre forandringer til det bedre, fordi de er redde for at deres onde gjerninger vil påføre dem lidelse. Men det er ikke omvendelse i bibelsk forstand. De beklager lidelsen i stedet for å sørge over synden. Slik var Esaus bedrøvelse da han forstod at han for alltid hadde mistet sin førstefødselsrett. Da Bileam ble forferdet ved synet av engelen som stod i veien for ham med draget sverd, innrømmet han sin synd for ikke å bli slått i hjel. Men det var ingen sann anger, ingen forandring i hans beslutning, ingen avsky for det onde. Da Judas hadde forrådt sin herre, utbrøt han: «Jeg syndet da jeg forrådte en uskyldig og sendte ham i døden» (Matt 27,4). Det som gjorde at han kom med denne bekjennelsen fra sitt skyldbetyngede sinn, var en fryktelig følelse av fordømmelse og en forferdelig redsel for dommen. De følger som hans handling ville føre til, fylte forræderen med skrekk. Men i hans sinn var det ingen dyp, sønderknusende sorg fordi han hadde forrådt Guds plettfrie Sønn og fornektet Israels hellige. Farao erkjente sin synd for å unngå flere ulykker da han led under Guds straffedommer. Men han fortsatte sin tross mot himmelens Gud så snart plagene stanset. Alle disse sørget over syndens følger. Synden selv fremkalte imidlertid ingen sorg hos dem.

Når hjertet gir etter for Guds Ånds påvirkning, blir samvittigheten vakt til live, og synderen begynner å forstå noe av dybden og helligheten i Guds lov, som danner grunnlaget for hans styre i himmelen og på jorden. «Det sanne lys, som lyser for hvert menneske» (Joh 1,9) skinner inn i menneskets indre, og det som er skjult i mørket, blir åpenbart. Sinn og hjerte blir overbevist. Synderen kommer til å forstå Herrens rettferdighet, og idet han erkjenner sin egen skyld og urenhet, blir han grepet av frykt for å tre frem for ham som kjenner hjertene. Han ser Guds kjærlighet, hellighetens skjønnhet og gleden ved å leve rent. Han lengter etter å bli renset, etter igjen å oppleve samfunn med himmelen.

Den bønnen David ba etter sitt fall, viser hva sann bedrøvelse over synd er. Hans anger var oppriktig og dyp. Han gjorde ikke noe forsøk på å skjule sin synd. Hans bønn var ikke preget av noe ønske om å unngå den straff som truet ham. Han innså hvor fryktelig hans overtredelse var. Han så hvor urent sinnet hans var, og følte avsky for synden. Han ba ikke bare om tilgivelse, men om et rent hjerte. Han lengtet etter hellighetens glede, etter igjen å være i harmoni og samfunn med Gud. Hans innerste ønske finner vi uttrykt i disse ord:

«Salig er den som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult. Salig er det menneske som Herren ikke tilregner skyld, og som er uten svik i sin ånd.»

«Vær meg nådig, Gud, i din trofasthet, slett ut mine overtredelser i din store barmhjertighet! … For mine overtredelser kjenner jeg, min synd står alltid for meg. … Rens meg for synd med isop, vask meg, så jeg blir hvitere enn snø. … Skap i meg et rent hjerte, Gud, gi meg en ny og stø ånd! Kast meg ikke bort fra ditt åsyn, ta ikke fra meg din Hellige Ånd! La meg atter fryde meg over din frelse, hold meg oppe med en villig ånd! … Fri meg, Gud, fra blodskyld – du Gud som er min frelser! Så skal jeg juble over din rettferd» (Sal 32,1.2; 51,3-16).


Ingen kommentarer: