Nr. 3125: Israels barns utgang i fra Egypt gjennom det Røde Havet – viser at Gud gjør det umulige mulig – han er underets Gud!

 Nr. 3125:

Israels barns utgang i fra Egypt gjennom det Røde Havet – viser at Gud gjør det umulige mulig – han er underets Gud!

 

Bilde av Jesus – vår frelser og Herre, som er likedan i dag. Skriften sier:

Hebr. 13. 8 For Jesus Kristus er den samme i dag som i går, og i tider.

https://blog.janchristensen.net/2021/03/nr-2830-hvert-sted-i-setter-eders-fot.html

https://blog.janchristensen.net/2020/09/nr-2748-alle-guds-lfter-guds.html

 

Salme 136. 10 ham som slo egypterne i deres førstefødte, for hans miskunnhet varer evindelig, 11 og førte Israel ut fra dem, for hans miskunnhet varer evindelig, 12 med sterk hånd og med utrakt arm, for hans miskunnhet varer evindelig; 13 ham som skar det Røde Hav i stykker, for hans miskunnhet varer evindelig, 14 og lot Israel gå midt gjennem det, for hans miskunnhet varer evindelig, 15 Og kastet Farao og hans hær i det Røde Hav, for hans miskunnhet varer evindelig; 16 ham som førte sitt folk gjennem ørkenen, for hans miskunnhet varer evindelig; 17 ham som slo store konger, for hans miskunnhet varer evindelig, 18 og drepte herlige konger, for hans miskunnhet varer evindelig,

 

Vi møter denne beretningen i 2 Mosebok gjennom flere kapitler. Samt dette er kanskje det største underet sett som Gud gjorde med Israels barn samlet sett. Som et mirakel der hele folket fikk ta del i Guds enorme undergjerning!

 

Foranledningen til dette – var at Gud sendte sin dødsengel gjennom hele Egypten. Der alle førstefødte sønner av mennesker og budskapet, døde hvis ikke Lammets blod hadde vernet og berget dem i fra Døden og Dødsengelen!

Skriften sier at de skulle slakte et lyteløst lam, og ta blodet derifra. Og smøre det på dørbjelken og øverste dørtre. Så skulle Dødsengelen gå den forbi.

 

Det var her Påskelammet og selve ofringen av Lammet ble innstiftet, om det hadde vært skyggebilder og forløper på dette før.

Bl.a. gjennom Kains og Abels ofringer.

 

Men etter dette, fikk Israels barn lov av Farao å forlate Egypten som et samlet folk. Da Dødsengelen hadde lamslått hele Egypt, og Gud hadde beskyttet alle jødene gjennom blodet i fra alle de lammene som var blitt ofret. Blodet som de hadde tatt derifra og smøret det på dørene der jødene feiret den første påsken.

 

1 Kor. 10. 1 Brødre, jeg vil ikke at dere skal være uvitende om at våre fedre var under skyen og at alle gikk gjennom havet.

 

Det var et samlet folk, som ble veiledet av Gud og Moses.

Samt skriften sier også følgende:

 

1 Kor. 10. ² Alle ble døpt til Moses ved skyen og havet.

³ Alle åt av den samme åndelige maten.

⁴ Og alle drakk av den samme åndelige drikken, for de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem. Og Klippen var Kristus

 

Men det som var forunderlig, og meget spesielt. Gud ledet de ikke på den enkleste veien, men på den vanskeligste. Slik Gud ofte gjør med sine barn. Dette sier skriften:

 

2 Mosebok 14. 1. Og Herren talte til Moses og sa: 2 Si til Israels barn at de skal vende om og slå leir foran Pi-Hakirot, mellem Migdol og havet; midt imot Ba'al-Sefon, der skal I slå leir ved havet.  3 Farao vil da si om Israels barn: De farer vill i landet, ørkenen har lukket dem inne.  4 Og jeg vil forherde Faraos hjerte, så han forfølger dem, og jeg vil åpenbare min herlighet på Farao og hele hans hær, og egypterne skal kjenne at jeg er Herren. Og de gjorde så.

 

Her gjorde Gud noe som skjer veldig ofte for oss troende, Gud leder oss inn i prøvelser og vanskeligheter. For at Gud både vil teste oss, og vise hvem han er.

 

Etter Israels barn hadde fått dra ut av Egypt, ombestemte Farao seg. Han ville ha slavene sine tilbake.

Dette var noe ikke han ønsket seg, at Israels barn skulle få forlate Egypt.

 

2 Mosebok 14.  5 Da det nå blev meldt kongen i Egypten at folket var flyktet, skiftet Farao og hans tjenere sinn mot folket, og de sa: Hvorledes kunde vi gjøre dette og la Israel dra bort fra vår tjeneste?  6 Så lot han spenne for sin vogn og tok sitt hærfolk med sig.  7 Han tok seks hundre utvalgte vogner og alle de andre vogner i Egypten, og krigsmenn var det på dem alle.  8 For Herren forherdet Faraos, egypterkongens, hjerte, så han forfulgte Israels barn; men Israels barn drog ut med løftet hånd.  9 Så forfulgte egypterne dem og nådde dem igjen da de lå i leir ved havet, alle Faraos vogner og hestfolk og hele hans hær, ved Pi-Hakirot, foran Ba'al-Sefon. 10 Og Farao kom nærmere og nærmere, og da Israels barn så sig om, fikk de se egypterne komme settende efter dem; da kom det stor redsel over Israels barn, og de ropte til Herren.

 

Nå var Israels barn virkelig ille ute. Datidens hær, for ca. 3400 år siden. Var dette militært sett, datidens sterke hær.

Israels barn var slaver i fra Egypt, som var blitt utfridd på mirakuløs måte i fra denne Hæren og Farao. Ved at de hadde strøket Lammets blod på dørstolpene og øverste dørtre. Det var det som utgjorde denne enorme forskjellen på disse to folkeslagene.

Lammets blod!

 

Men nå var den samme hæren som de hadde unnsluppet, på vei etter dem igjen. Hva nå?

Det å gå med Gud, er helt imot alt det menneskelige. Der våre odds ligger langt bak, hva vi ønsker. Og fiendes odds for å vinne, er alltid større enn våre.

Dette er Guds vei – alltid!

 

1 Kor. 1. ²⁶ Når jeg ser på deres kall, brødre, var ikke mange vise etter kjøttet. Og ikke mange var mektige eller av høy adel.

²⁷ Men Gud har utvalgt de tåpelige i verden for å gjøre de vise til skamme. Og Gud har utvalgt de svake i verden for å gjøre de sterke til skamme.

²⁸ De lavtstående i verden, de uten innflytelse, utvalgte han, dem som ikke var noe.

²⁹ Det var for at ikke noe kjøtt skulle rose seg fremfor ham.

 

Her var det også med Israels barn, de var nå ille ute.

Fienden var såpass nære, at det var ingen vei ut av det hele.

Situasjonen var helt fastlåst.

Egypteren var bak dem og foran dem var det Rødehavet der ingen kunne gå over og overleve. Aller minst et helt folk med kvinner og barn.

Situasjonen var fastlåst.

 

Slik er det også for oss, derfor er dette her skrevet. For at vi skal ta lærdom, for Satan eller Gud har ikke forandret seg siden dette skjedde. Det er mye av det samme som skjer i våre liv, der fiende vil på en eller annen måte forkludre våre liv og tjenester. Og Gud vil lede oss enten igjennom, eller utfri oss, hallelujah!

 

Rom. 15. ⁴ Det som tidligere er skrevet, skal være til lærdom for oss, for at vi i utholdenhet, og med trøst fra Skriften, skal ha et håp.

 

Forkynneren 3. 15 Hvad der er, det var allerede før, og hvad der skal bli, det har også vært før; Gud søker frem igjen det forgangne.

 

Hva var Guds svar til Israels barn og Moses?

Drive med en helt forsvarskrig, det de yngste mennene skulle forsvare og sloss imot datidens sterkeste hær? Hva skulle de gjøre? Her var gode råd dyre.

Vi leser hva Gud talte i beretningen i fra bibelen.

 

2 Mosebok 14. 13 Da sa Moses til folket: Frykt ikke, stå nå her og se Herrens frelse, som han vil sende eder idag! For som I ser egypterne idag, skal I aldri i evighet se dem mere. 14 Herren skal stride for eder, og I skal være stille.

 

Legg merke til Guds ord og løfter, HAN SKAL STRIDE!!!!

DERE SKAL VÆRE STILLE!!!!!!!!!!!!!

 

I grunnteksten står det slik, noe fritt oversatt.

Jehova/Jahve skal kjempe i deres sted, og dere skal forholde dere i ro eller i taushet!

 

Dette var nå ikke lengre deres strid – men Herren Jehova Gud Amen!

 

Vi har mange eksempler ifra skriften, da Guds menn og kvinner kom opp i vanskeligheter.

Det tårnet seg opp ting som gjorde at de hadde ingen naturlige veier ut av det hele!

 

Veldig ofte når vi står i kamp, gjør vi alle som feil gang etter gang. Det er at vi vil prøve på en eller annen måte løse situasjonen selv. Selv da Gud har sagt, ikke gjør noe. Jeg tenker på en beretning i fra Jesus selv, da han hadde sagt til disiplene. Vi går over til den andre siden.

 

Markus 4. ³⁵ Da det var blitt kveld den samme dagen, kom han og sa til dem: “La oss dra over til den andre siden.”

³⁶ Da dro de bort fra menneskemengden og gikk ombord i en båt. Også andre båter var med dem.

³⁷ Da blåste det opp med høye stormbølger som slo så kraftig over båten at den var i ferd med å fylles.

³⁸ Men Jesus lå i akterstavnen og sov på en pute. Disiplene vekte ham og sa: “Lærer, er du ikke redd for at vi skal gå under?”

³⁹ Da reiste han seg, truet vinden og sa til havet: “Stille. Vær rolig.” Så løyet vinden av til det ble blikk stille.

⁴⁰ Og han sa til dem: “Hvorfor ble dere så redde? Har dere ingen tro?”

⁴¹ Da ble de veldig engstelige og sa til hverandre: “Hvem kan dette være som både vinden og havet adlyder!”

 

Etter en hektisk dag med mye folk og mye undervisning ville Jesus og disiplene være for seg selv. De drog over til den andre siden av Genesaretsjøen. Det er fullt mulig å komme over på kort tid da sjøen er en innsjø som i dag er 13 km bred på det bredeste og 21 km lang.

Men legge merke til hva Guds Sønn sa, han som er veien, SANNHETEN og livet.

“La oss dra over til den andre siden.”

Jesus selv hadde dermed ansvaret, han sa at de skulle dra over til den andre siden.

Det er åpenbart at her var det Satan og demonene som på en eller annen måte forårsaket dette uværet.

Jesus sov står det, og da hadde fienden en anledning å komme inn som han benyttet seg av.

Skriften sier om Gud, samme gjelder Jesus.

 

Salme 33. 9 For han talte, og det skjedde; han bød, og det stod der.

 

Når Gud har sagt noe, så skal vi stole på dette eller?

Her ble disiplene urolige, fordi følgende skjedde:

«Da blåste det opp med høye stormbølger som slo så kraftig over båten at den var i ferd med å fylles.»

Fremdeles gjaldt Jesus sine ord, at de skulle over til den andre siden.

De trengte ikke uroe seg, Jesus selv sov.

 

Disiplene uroet Mesteren, men han hadde kontroll.

Jesus sier om seg selv følgende:

 

Matteus. 28. 18 Og Jesus trådte frem, talte til dem og sa: Mig er gitt all makt i himmel og på jord; (1930 oversettelsen.)

 

Tilbake til Israels barns vei gjennom det røde havet. Gud talte til Moses og Israels barn at han skulle kjempe for dem, og de skulle være stille.

Det er også slik i dag, at det Gud sier til oss. Det må vi og skal vi innrette oss etter, så er seieren innen rekkevidde.

Ingen er som Herren i krig, han er uovervinnelig!

 

2 Mosebok 15. 3. Herren er en stridsmann, Herren er hans navn.

 

Nå står det at de var kommet til et kritisk punkt, skriften sier:

 

2 Mosebok 14. 19 Og Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet sig og gikk bakefter dem; skystøtten, som var foran dem, flyttet sig og stilte seg bak dem, 20 så den kom imellem egypternes leir og Israels leir; på den ene side var den sky og mørke, og på den annen side lyste den op natten; og den ene leir kom ikke inn på den andre hele natten.

 

Dette var som en Herrens «Time-out» der hverken Egypterne eller Israels barn kunne gjøre stort. Da fikk Gud sin anledning, som vi skal se på.

Vi leser:

 

2 Mosebok 14. 21 Da rakte Moses ut sin hånd over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østenvind, som blåste hele natten, og han gjorde havet til tørt land, og vannet skiltes at. 22 Og Israels barn gikk midt igjennem havet på det tørre, og vannet stod som en mur på deres høire og på deres venstre side.

 

Her gjorde Gud et under for Israels barn. En østavind – en sterk – blåste hele natten. Slik at det ble en «tunnel» fri ifra vann for hele det Jødiske folket. De kunne gå over ifra den ene siden – berget – til den andre siden.

De fikk i sannhet se Herrens frelse.

 

Men hva skjedde med Egypterne? Fikk de oppleve Guds under?

Ja, men til dom, undergang og katastrofe.

 

Salme 106. 7 Våre fedre i Egypten aktet ikke på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav.  8 Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde, 9 og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken, 10 og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd, 11 og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake. 12 Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.

 

Det som viser seg gang etter gang, vi som troende er uovervinnelige når vi går med Gud. De tapene og nederlagene vi får. Kommer av enten vår vantro, ulydighet eller vi rett og slett ikke evner eller vil høre på vår Gud og Far.

 

Dette finnes det utrolig mange eksempler på i skriften. Et er med Kong David, som vi leser om i 1 Krøn. 14. 13 Men filistrene kom igjen og spredte sig utover i dalen. 14 Og David spurte atter Gud, og Gud sa til ham: Du skal ikke dra op efter dem; vend dig fra dem og ta en omvei, så du kommer over dem midt for baka-trærne, 15 og når du hører lyden av skritt i baka-trærnes topper, da skal du dra ut i striden; for Gud har draget ut foran dig for å slå filistrenes hær. 16 David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filistrenes hær og forfulgte dem fra Gibeon og like til Geser. 17 Og Davids navn kom ut i alle landene, og Herren lot frykt for ham komme over alle folkene.

 

Første gang hadde Kong David gått på Filisterne.

1 Krøn. 14. 10 Da spurte David Gud: Skal jeg dra ut mot filistrene, og vil du gi dem i min hånd? Og Herren svarte: Dra ut! Så vil jeg gi dem i din hånd.

 

Det gjorde Kong David og Israel. Men andre gang skulle de ikke storme på, de skulle bruke list og klokskap. Gå med Herren er ikke som å kjøre på en motorvei, at alt går rett frem. Her gjelder det fremfor alt, å lytte. Så gjøre. Skriften er veldig klar på dette, at å høre og gjøre er tingen. Ikke gjøre bare, men høre og gjøre.

 

1 Sam. 15. 22 Da sa Samuel: Har vel Herren like så meget behag i brennoffer og slaktoffer som i lydighet mot Herrens ord? Nei, lydighet er bedre enn slaktoffer, hørsomhet bedre enn fettet av værer; 23 for gjenstridighet er ikke bedre enn trolldoms-synd, og trossighet er som avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet Herrens ord, har han forkastet dig, så du ikke skal være konge.

 

Det er dette som ble Kong Sauls bane, han handlet alltid.

I verden går dette an, men ikke i Guds menighet. Det er vår undergang med for mye energi, for menneskelig muskelkraft.

Det er ikke her seieren ligger for oss troende. Men i Herren og han alene.

Skriften sier:

 

Sakarja 4.  6 Da tok han til orde og sa til mig: Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud.

 

Israels barn vant seier over Egypterne, hvorfor? Herren stred for Israels barn. Men de hadde også tålmodighet og evne til å lytte etter Herren, uten det. Ingen virkelig seier. De gikk med Herren, da ble det seier. Skriften sier følgende:

 

2 Mosebok 15. 16 Forferdelse og redsel faller over dem, ved din arms velde blir de målløse som sten, mens ditt folk drar frem, Herre, mens det folk drar frem som du har vunnet dig. 17 Du fører dem inn og planter dem på din arvs berg, det sted du har skapt dig til bolig, Herre, den helligdom, Herre, som dine hender har grunnlagt. 18 Herren skal være konge i all evighet. 19 For da Faraos hester med hans vogner og menn for ut i havet, da lot Herren havets vann vende tilbake over dem, mens Israels barn gikk på det tørre midt igjennem havet.

 

Vi leser så vidunderlig, at Herren virkelig stred for Moses og Israels barn. De ble nedkjempet av Herren og hans engler.

 

2 Mosebok 14. 22 Og Israels barn gikk midt igjennem havet på det tørre, og vannet stod som en mur på deres høire og på deres venstre side. 23 Og egypterne satte efter og fulgte dem til midt ut i havet, alle Faraos hester, hans vogner og hestfolk. 24 Men ved morgenvaktens tid skuet Herren fra ild- og skystøtten ned på egypternes leir, og han forvirret egypternes leir, 25 og han slo hjulene av deres vogner, så det blev tungt for dem å komme frem. Da sa egypterne: La oss flykte for Israel; for Herren strider for dem imot egypterne. 26 Da sa Herren til Moses: Rekk ut din hånd over havet, så skal vannet vende tilbake over egypterne, over deres vogner og deres hestfolk. 27 Så rakte Moses ut sin hånd over havet, og da det led mot morgenen, vendte havet tilbake til sitt vanlige leie, og egypterne flyktet like mot det; og Herren styrtet egypterne midt ut i havet. 28 Vannet vendte tilbake og skjulte vognene og hestfolket i hele Faraos hær, som var kommet efter dem ut i havet; det blev ikke en eneste tilbake av dem. 29 Men Israels barn gikk på det tørre midt igjennem havet, og vannet stod som en mur på deres høire og på deres venstre side. 30 Således frelste Herren den dag Israel av egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde på havstranden. 31 Og da Israel så den veldige gjerning Herren hadde gjort med egypterne, da fryktet folket Herren; og de trodde på Herren og på hans tjener Moses.

 

Ved Herren – er vi som troende uovervinnelig.

For i Kristus Jesus, har vi alltid seier, uansett oddsen.

Sluttkommentar:

De står nå ved glasshavet og ”--- de synger Guds tjener Moses' sang og Lammets sang,” 

 

Hva er Moses sin sang? Det var den som ble sunget da de ble befridd ut fra fangenskapet, og den vonde tiden i Egypt. Da de kom til Rødehavet skjedde det noe underlig. ”Da rakte Moses sin hånd ut over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østavind som blåste hele natten. Han gjorde havet til tørt land, og vannet skiltes at. Og Israels barn gikk midt gjennom havet på tørr grunn. Vannet stod som en mur på deres høyre og på deres venstre side.” (2 M 14,21-22). 

 

Da egypterne prøvde å gå gjennom havet, ”--- vendte vannet tilbake til sitt leie.” (2M14,27). Og alle egypterne druknet. ”Da sang Moses og Israels barn denne lovsang for Herren: Jeg vil lovsynge Herren, for han er høyt opphøyet. Hest og rytter styrtet han i havet. Herren er min styrke og min lovsang, han ble meg til frelse. Han er min Gud, og jeg vil prise ham, min fars Gud, og jeg vil opphøye ham.” (2 M,15,1-2). 

 

Det er den samme Gud vi tjener i dag som Moses og Israels barn gjorde.

Det er fullt mulig å vinne seier og at for Gud er alt mulig.

Den Gud som var på Moses tid, er likedan i dag.
Herren, JHVH, åpenbarte seg for sin utvalgte tjener, Moses, og meddelte ham hvem han var og ga Moses oppdrag med å føre folket ut fra trelldommen i Egypt. Fra slekt til slekt skulle Israels barn kalle ham Herren og ikke ha andre guder foruten han (2 Mos 20,3) og heller ikke tilbe og tjene dem (2 Mos 20,5).

 

Fiende kan leire seg rundt oss, enkelte ganger på alle kanter.

Men Guds ord og Guds løfte, er at Herren skal utfri oss i fra alle trengsler og alle onde mennesker!

 

Salme 34. 7 Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler. 

8 Herrens engel leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem.

20 Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle. 21 Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir sønderbrutt.

22 Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige.

23 Herren forløser sine tjeneres sjel, og ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.

 

Likesom Gud var med Moses og Israels barn, er han med oss i dag.

Det er ikke en trengsel eller vanskelighet som er for stor for han.

Alle situasjoner i våre liv, hadde Gud en vei ut av for Moses og Israel.

Det samme har han for alle troende til alle tider under alle forhold.

 

Hebr. 11. ²³ Ved tro gjemte Moses’

²⁴ Ved tro, etter at han var blitt voksen, nektet Moses å si at han var sønn av faraos datter.

²⁵ Han foretrakk heller å måtte lide sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig glede av syndens nytelse.

²⁶ Han tenkte at å nærme seg Kristus var en større rikdom enn Egypts skatter, og han så frem til belønningen.

²⁷ Ved tro dro han ut fra Egypt uten å frykte kongens vrede. Og han holdt ut fordi han så for seg ham som er usynlig.

²⁸ Ved tro utførte han forbigangen og blodspåstrykelsen for at han som ødela de andres førstefødte, ikke skulle røre deres.

²⁹ Ved tro krysset de Rødehavet på tørt land, men da egypterne forsøkte det samme, fikk de en oversvømmelse over seg.