Nr. 3126: Våre kamper som troende er ikke rettferdige, da det er omstendigheter som Gud tillater for vi skal bli likedannet med Guds Sønns bilde – samt at det som bor i oss, skal testes og komme frem!

 Nr. 3126:

Våre kamper som troende er ikke rettferdige, da det er omstendigheter som Gud tillater for vi skal bli likedannet med Guds Sønns bilde – samt at det som bor i oss, skal testes og komme frem!

 

Sadrak, Mesak og Abed-Nego i ildovnen, der Jesus i sin forut tilværelse kom dem til unnsetning, hallelujah

 

 

 

Det er mange beretninger i Guds ord som forteller om det bakenforliggende som skjer i den Åndelige verden

 

Det er også på andre måter vi får et innblikk i at hendelsene vi som troende erfarer, er iscenesatt av den onde, hans demoner og onde mennesker.

Dette er noe som Gud tillater og som hører med i vår fostring, dannelse og testing som troende.

Vi kommer ikke utenom kamper, testing og hendelser som på mange måter ikke er «velfortjente» eller rettferdige.

Dette lærer skriften oss, og vi kan se på noen slike hendelser.

Der vi starter med Job og Jobs bok.

 

Job ble tester og prøvet, vi leser at det var Gud og Job som «forhandlet» hvordan denne testingen og prøvingen skulle foregå

 

Job 1. 1. I landet Us var det en mann som hette Job; han var en ulastelig og rettskaffen mann, som fryktet Gud og vek fra det onde.

6 Så hendte det en dag at Guds sønner kom og stilte seg frem for Herren, og blandt dem kom også Satan.  7 Og Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Satan svarte Herren: Jeg har faret og flakket omkring på jorden.  8 Da sa Herren til Satan: Har du gitt akt på min tjener Job? For det er ingen på jorden som han - en ulastelig og rettskaffen mann, som frykter Gud og viker fra det onde.  9 Men Satan svarte Herren: Mon Job frykter Gud for intet? 10 Har du ikke hegnet om ham og om hans hus og om alt som hans er, på alle kanter? Hans henders gjerning har du velsignet, og hans hjorder har bredt seg vidt utover i landet. 11 Men rekk bare ut din hånd og rør ved alt som hans er! Da vil han visselig si dig farvel like i ditt ansikt. 12 Da sa Herren til Satan: Se, alt som hans er, er i din hånd; men mot ham selv må du ikke rekke ut din hånd. Så gikk Satan bort fra Herrens åsyn.

 

Det var akkurat dette som skjedde i Jobs liv, der du kan lese selv hele beretningen

 

Job ble testet og prøvd på den måten som Gud og Satan avtalte og ble enige om.

Job bestå testen, og da var ikke Satan fornøyd, og gikk til Gud enda en gang.

Dette var før Golgata, da Satan hadde en form for legitim adgang til dette, som han ble fratatt etter Jesu seier over han på Golgata. I dag er det ikke slik.

 

Job 2. 1. Så hendte det en dag at Guds sønner kom og stilte seg frem for Herren, og blandt dem kom også Satan og stilte seg frem for Herren.  2 Og Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Satan svarte Herren: Jeg har faret og flakket omkring på jorden.  3 Da sa Herren til Satan: Har du gitt akt på min tjener Job? For det er ingen på jorden som han - en ulastelig og rettskaffen mann, som frykter Gud og viker fra det onde; ennu er han like ulastelig, og du har uten grunn egget mig til å ødelegge ham.  4 Men Satan svarte Herren: Hud for hud, men alt det en mann har, gir han for sitt liv.  5 Men rekk bare ut din hånd og rør ved hans ben og hans kjøtt! Da vil han visselig si dig farvel like i ditt ansikt.  6 Da sa Herren til Satan: Se, han er i din hånd; spar bare hans liv!

 

Nå gikk Satan mye lengre i sin testing og prøving av Job. Nå mistet ikke Job bare sin eiendom og sønner

 

Det var selvsagt ille, men hadde klart og tålt det Job allerede hadde gått igjennom?

Nå skulle alt bli testet og prøvet, bortsett fra å ta Jobs liv. Ellers var det egentlig fritt frem for Satan.

Gud selv gir Satan tillatelse, men hans liv skal bli spart.

 

Men litt senere, etter også å ha blitt rammet av en pinefull hudsykdom, ønsker stakkars Job bare å dø. Noen venner som er kommet for å trøste ham, begynner i stedet å prøve å finne svar på «hvorfor». De mener at bare ugudelige mennesker blir rammet av nød som dette; årsaken til Jobs lidelser må derfor være en alvorlig, skjult synd. Men Job protesterer, selv om også han spør seg «hvorfor». Han vet ikke at Anklageren (djevelen) hadde vært aktiv i kulissene og påstått overfor Gud at Jobs gudsfrykt var falsk; den ville nok straks fordufte hvis han mistet alt det gode Herren hadde skjemt ham bort med. Da lot Gud fienden få frie hender. Men han satte en grense: Jobs liv måtte spares.

 

Etter prøvelsen tid var omme, der den forferdelige hudsykdommen Job fikk hadde fullstendig knekket ham. Så ble alt gjenopprettet og enda mer til.

Hva Job gikk igjennom, var først og fremst for at Gud ville se. Eller rettere sagt, alle fikk se hva som bodde i Jobs liv og hjerte. Dernest er det også Gud som tillater dette, da å tro på Gud er ikke slik at vi nødvendigvis i denne verden går fri for lidelser, prøvelser og smerte som troende.

Tvert imot, er det noen som virkelig blir prøvd, så er det vi troende!

 

Job 42. 0 Og Herren gjorde ende på Jobs ulykke, da han bad for sine venner; og Herren øket alt det Job hadde hatt, til det dobbelte. 11 Og alle hans brødre kom til ham, og alle hans søstre og alle som hadde kjent ham før, og de åt med ham i hans hus og viste ham medynk og trøstet ham for all den ulykke Herren hadde latt komme over ham; og de gav ham hver en kesitte og hver en gullring. / 12 Og Herren velsignet Jobs siste dager mere enn hans første, og han fikk fjorten tusen får og seks tusen kameler og tusen par okser og tusen aseninner. / 13 Og han fikk syv sønner og tre døtre. 14 Den ene datter kalte han Jemima, den annen Kesia og den tredje Keren-Happuk. 15 Så fagre kvinner som Jobs døtre fantes ikke i hele landet; og deres far gav dem arv blandt deres brødre. 16 Derefter levde Job hundre og firti år, og han så sine barn og barnebarn i fjerde ledd. 17 Og Job døde, gammel og mett av dager.

 

Vi møter også dette i Daniels bok. Både om Daniel, og hans venner Sadrak, Mesak og Abed-Nego. De ble også testet og prøvet, ikke på en rettferdig måte. Men med den hensikten at fienden – Satan ville døde og knuse dem!

 

Det er lærerikt hele Daniels bok, men vi stopper litt med kapitel 3 og 6, og begynner da med Daniel 3.

 

Daniel 3. 1. Kong Nebukadnesar gjorde et billede av gull, seksti alen høit og seks alen bredt, og stilte det op i Duradalen i landskapet Babel.  2 Og kong Nebukadnesar sendte ut folk som skulde stevne sammen satrapene, stattholderne og landshøvdingene, overdommerne, skattmesterne, de lovkyndige, dommerne og alle landskapenes embedsmenn og byde dem å komme til innvielsen av det billede kong Nebukadnesar hadde stilt op.  3 Da kom satrapene, stattholderne og landshøvdingene, overdommerne, skattmesterne, de lovkyndige, dommerne og alle landskapenes embedsmenn sammen til innvielsen av det billede kong Nebukadnesar hadde stilt op, og de trådte frem foran det billede Nebukadnesar hadde stilt op.  4 Og herolden ropte med høi røst: Det være eder sagt, I folk, ætter og tungemål: 5 Så snart I hører lyden av horn, fløite, citar, harpe, lutt og sekkepipe og alle andre slags strengelek, skal I falle ned og tilbede det gullbillede kong Nebukadnesar har stilt op.  6 Og den som ikke faller ned og tilbeder, skal i samme stund kastes i den brennende ildovn.

 

Her gikk som det ofte går i dag, toleransen en vei. Der alle måtte bøye seg for bildestøtten, hvis ikke. Så vanket den visse død, ildovnen!

Hva nå? Vi leser i skriften, at de fikk mulighet til å bøye seg, så ville de få nåde. Hvis ikke, så venter Ildovnen. Hva gjorde da Sadrak, Mesak og Abed-Nego?

Det står i den gode bok følgende:

Daniel 3. 16 Sadrak, Mesak og Abed-Nego svarte kongen: Nebukadnesar! Vi har ikke nødig å svare dig et ord på dette. 17 Vår Gud, som vi dyrker, er mektig til å frelse oss; av den brennende ildovn og av din hånd, konge, vil han frelse. 18 Men hvis ikke, da skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke dine guder eller tilbede det gullbillede du har stilt op. 19 Da blev Nebukadnesar full av harme, og uttrykket i hans ansikt forandret sig, idet han så på Sadrak, Mesak og Abed-Nego. Han tok til orde og sa at ovnen skulde gjøres syv ganger hetere enn de hadde funnet for godt å ophete den. 20 Og han bød nogen sterke menn i hans hær å binde Sadrak, Mesak og Abed-Nego og kaste dem i den brennende ildovn. 21 Da blev disse menn med sine skjorter, kjortler og kapper og sine andre klær bundet og kastet i den brennende ildovn. 22 Såsom nå kongens ord var så strengt, og ovnen var blitt så overmåte sterkt ophetet, drepte ildsluen de menn som hadde ført Sadrak, Mesak og Abed-Nego dit op.

 

Nå var vel alt håp ute for disse 3 jødene? Ingen kunne overleve noe slikt, da t.o.m. de som bar Sadrak, Mesak og Abed-Nego oppe i ildovnen, selv ble drept

 

Vi leser videre i den gode bok følgende:

Daniel 3. 23 Men disse tre menn, Sadrak, Mesak og Abed-Nego, blev kastet bundet ned i den brennende ildovn. 24 Da forferdedes kong Nebukadnesar og reiste sig hastig op. Han tok til orde og sa til sine rådsherrer: Kastet vi ikke tre menn bundet i ilden? De svarte kongen: Jo visselig, konge! 25 Han tok atter til orde og sa: Men jeg ser fire menn som går løse omkring inne i ilden, og det er ingen skade å se på dem, og den fjerde ser ut som en gudesønn. 26 Da gikk Nebukadnesar bort til døren på den brennende ildovn. Han tok til orde og sa: Sadrak, Mesak og Abed-Nego, I den høieste guds tjenere! Kom hit ut! Da gikk Sadrak, Mesak og Abed-Nego ut av ilden. 27 Og satrapene, stattholderne, landshøvdingene og kongens rådsherrer kom sammen; de så at ilden ikke hadde hatt nogen makt over disse menns legemer, og at håret på deres hoder ikke var svidd, og at deres skjorter ikke hadde lidt nogen skade; det kunde ikke engang kjennes lukt av noget brent på dem.

 

Vi synger i en sang, at underes tid er ikke forbi. Det var akkurat dette som skjedde.

Sadrak, Mesak og Abed-Nego, blev kastet bundet ned i den brennende ildovn.

Hva skjedde da? Brant de opp? Nei, det kom en ekstra person og de ble ikke svidd eller brent et eneste sted. For et under, i den oven som åpenbart må holdt minst 1000 grader.

 

Vi leser videre reaksjonen på dette.

Daniel 3. 28 Da tok Nebukadnesar til orde og sa: Lovet være Sadraks, Mesaks og Abed-Negos gud, som sendte sin engel og frelste sine tjenere, som satte sin lit til ham og gjorde mot kongens ord og vågde sitt liv for ikke å dyrke eller tilbede nogen gud uten sin gud. 29 Så gir jeg da nu det bud at den som i sine ord forser sig mot Sadraks, Mesaks og Abed-Negos gud, hvad folk eller ætt eller tungemål han så hører til, han skal hugges i stykker, og hans hus gjøres til en møkkdynge; for det er ingen annen gud som makter å frelse således. 30 Så ophøiet kongen Sadrak, Mesak og Abed-Nego til ære og verdighet i landskapet Babel.

 

Disse som trosset både Kongen, hans befaling og straffen for dette. De vant seier, ble utfridd og opphøyet. Samt, Israels Gud fikk ingen lov til å sette til side.

Og de som hadde være onde imot Sadraks, Mesaks og Abed-Negos. De ble straffet med døden!

 

Det er en virkelighet å tjene og tilhøre den levende og sanne Gud. Gud er med, hvem kan da være imot?

 

 

Vi leser i Daniel 6 om det samme mot, tro og evne til å stå imot fienden og det onde hos Daniel. Som det var Sadraks, Mesaks og Abed-Nego også evnet å stå imot det onde, og Gud var med!

Vi leser om Daniel at han utmerket seg. Daniel 6. 4 Men Daniel utmerket sig fremfor riksrådene og satrapene, fordi det var en høi ånd i ham, og kongen tenkte på å sette ham over hele riket.

 

Dette igjen skapte misunnelse og hat hos de som da ble satt til side av Darius, som da var enehersker i det medio-persiske riket som hadde overtatt for det Babyloniske riket.

Da fant disse som var hatefulle og misunnelige på Daniel på noe, som virkelig ville ramme Daniel veldig, veldig hardt.

Vi leser i Daniel 6.  5 Da søkte riksrådene og satrapene å finne skyld hos Daniel vedkommende rikets styrelse, men de kunde ikke finne nogen skyld eller nogen urett, eftersom han var tro, og det ikke fantes nogen forseelse eller nogen urett hos ham.  6 Så sa disse menn: Vi finner ingen skyld hos denne Daniel, det skulde da være at vi kunde finne noget å anklage ham for i hans gudsdyrkelse.  7 Da stormet disse riksråder og satraper inn til kongen og sa til ham: Kong Darius leve evindelig!  8 Alle riksrådene, stattholderne og satrapene, rådsherrene og landshøvdingene har rådslått om at det burde utstedes en kongelig forordning og gis et strengt forbud, at hver den som i løpet av tretti dager beder til nogen gud eller noget menneske uten til dig, konge, skal kastes i løvehulen.  9 Så utsted nu, konge, et sådant forbud, og la det sette op skriftlig, så det efter medernes og persernes uforanderlige lov ikke kan tilbakekalles. 10 I overensstemmelse hermed lot kong Darius sette op en skrivelse med et sådant forbud.

 

Her var alternativet klart. Skulle du tilbe noen i løpet av 30 dager, så var èneste kong Darius som en kunne tilbe.

Hva gjorde Daniel da? Skriften sier følgende.

 

Daniel 6. 11 Men så snart Daniel fikk vite at skrivelsen var satt op, gikk han inn i sitt hus; der hadde han i sin sal åpne vinduer som vendte mot Jerusalem, og tre ganger om dagen bøide han sine knær med bønn og lovprisning for sin Guds åsyn, aldeles som han hadde gjort før. 12 Da stormet disse menn inn og fant Daniel bedende og bønnfallende for sin Gud. 13 Så gikk de frem for kongen og spurte med tanke på det kongelige forbud: Har du ikke latt sette op et forbud, at hvert menneske som i løpet av tretti dager beder til nogen gud eller noget menneske uten til dig, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Det ord står fast efter medernes og persernes uforanderlige lov. 14 Da tok de til orde og sa der de stod foran kongen: Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, har ikke aktet på dig, konge, eller på det forbud du har latt sette op; tre ganger om dagen holder han bønn. 15 Da kongen hørte dette, blev han meget bedrøvet og tenkte på hvorledes han skulde kunne frelse Daniel, og helt til solen gikk ned, gjorde han sig umak for å utfri ham. 16 Da stormet disse menn inn på kongen og sa til ham: Vit, konge, at det gjelder den lov hos mederne og perserne at intet forbud og ingen forordning som kongen utsteder, kan forandres.

 

Her var nå Daniel satt i en vanskelighet. Han var «tatt» på fersken i å bryte den Kongelige og Media-Persias sin lov. Dommen var klar, å bli kastet levende til de sultne løvene. Her var utgangen kun en ting. Spist levende av de sultne løvene.

 

Det fantes en utvei som vi leser om videre i kapitlet

 

Vi leser videre hva som skjedde.

 

Daniel 6. 17 Så bød kongen at Daniel skulde hentes og kastes i løvehulen. Og kongen tok til orde og sa til Daniel: Din Gud, som du stadig dyrker, han frelse dig! 18 Så blev en sten ført frem og lagt over hulens åpning, og kongen forseglet den med sitt eget og sine stormenns segl, så det ikke skulde kunne skje nogen forandring i det som var gjort med Daniel. 19 Derefter gikk kongen hjem til sitt palass og fastet hele natten, og han lot ikke nogen av sine medhustruer komme inn til sig, og søvnen flydde fra ham.

 

Nå var vel alt håpe ute? Daniel var spist levende av disse sultne løvene?

Eller hadde det skjedd noe utenom det vanlige?

Vi vet at Gud – vår Gud - er underets Gud i alle situasjoner!

Skriften sier følgende:

 

Salme 68. 20. Gud er oss en Gud til frelse, og hos Herren, Israels Gud, er det utganger fra døden.

 

Var det dette for Daniel? Var han død eller levende?

 

Daniel 6. 20 Tidlig om morgenen, så snart det lysnet, stod kongen op og skyndte seg til løvehulen. 21 Og da han kom nær til hulen, ropte han med sorgfull røst på Daniel. Han tok til orde og sa til Daniel: Daniel, du den levende Guds tjener! Har din Gud, som du stadig har dyrket, maktet å frelse dig fra løvene? 22 Da svarte Daniel kongen: Kongen leve evindelig! 23 Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har gjort mig nogen skade, fordi jeg er funnet uskyldig for ham, og heller ikke mot dig, konge, har jeg gjort noget galt. 24 Da blev kongen meget glad og bød at Daniel skulde dras op av hulen; og da Daniel var dradd op av hulen, fantes det ingen skade på ham, fordi han hadde trodd på sin Gud.

 

Hallelujah, Gud berget Daniel ifra Løvens gap. Skriften sier:

«Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har gjort mig nogen skade, fordi jeg er funnet uskyldig for ham, og heller ikke mot dig, konge, har jeg gjort noget galt.»

 

Her gjorde Gud et under for Daniel, det vil han egentlig gjøre for oss alle!

Daniel hadde døden i vente, og det var de som påførte Daniel disse lidelsene. Som til slutt endte hos løvene.

 

Daniel 6. 25 Og kongen bød at de menn som hadde klaget på Daniel, skulde hentes, og de blev med sine barn og hustruer kastet i løvehulen; og før de nådde bunnen i hulen, falt løvene over dem og knuste alle deres ben. 26 Derefter skrev kong Darius til alle folk, ætter og tungemål som fantes på den hele jord: Alt godt bli eder i rikt mål til del! 27 Jeg gir hermed det bud at alle folk i hele mitt kongerikes område skal skjelve og frykte for Daniels Gud; for han er den levende Gud og blir i evighet, og hans rike ødelegges ikke, og hans herredømme varer inntil enden. 28 Han frelser og utfrir og gjør tegn og under i himmelen og på jorden - han som frelste Daniel av løvenes vold. 29 Og Daniel levde æret og lykkelig både under Darius' og perseren Kyros' regjering.

 

Gud utfrir alltid sine barn – spesielt når vi søker han. Gud ord sier så klart og tydelig. Mange, mange plasser, her er to eksempler:

 

Salme 50. 15 og kall på mig på nødens dag, så vil jeg utfri dig, og du skal prise mig.

Salme 34. 5 Jeg søkte Herren, og han svarte mig, og han fridde mig fra alt det som forferdet mig.  6 De så op til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam.  7 Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler.  8 Herrens engel leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem.  9 Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham. 10 Frykt Herren, I hans hellige! For intet fattes dem som frykter ham. 16 Herrens øine er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop. 17 Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde deres ihukommelse av jorden. 18 Hine roper, og Herren hører, og av alle deres trengsler utfrir han dem. 19 Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd. 20 Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle. 21 Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir sønderbrutt. 22 Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige. 23 Herren forløser sine tjeneres sjel, og ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.

 

Sluttkommentar

 

Det er noe ekstremt vidunderlig og herlig å gå med Gud og Jesus.

Det er som ikke noe av det negative, mørke, verden og den onde sine angrep og løgner biter på. Det er seier på ethvert område selv ganger det oppleves som helt håpløst og mørke har fått fotfeste og overtaket. Seier alltid i Jesus, over fienden, det mørke og verden. Har her fremlagt hva skriften sier og tatt med mange skriftsteder slik at du kan få tygge og grunne på skriftens ord.

De herlige og vidunderlige erfaringene de hellige fikk erfare i fordums dager. Gud er den samme, Jesus er den samme.

 

Hebreerbrevet 13. 8 For Jesus Kristus er den samme i dag som i går, og i tider.

 

Ja, dette er så sterkt og herlig. Bedre enn dette kan det ikke bli 

 

Vil avslutte med en sang, en herlig sang.

 

I skyggen av det Kors der vil jeg stå. Der er balsam for min sjel å få

 

Så titt mine tanker til Golgata går,

der hvile og styrke for sjelen jeg får.

Iblant når jeg tynges av sorg og besvær:

jeg iler til Korset, den plass er meg kjær.

 

I skyggen av det Kors, der vil jeg stå,

der er balsam for min sjel å få.

Mange tusener står der, men der er plass for en og hver.

Så kom til Golgata med hjertets begjær.

 

Se, smertenes mann tok min synd og min skam.

I hjertet det høres en lovsang til Ham.

Og synden som tynget meg hver dag, hvert sekund,

bar Han på Korset, og jeg jubler hver stund.

 

Mitt liv er nå skjult i Hans vunder og sår.

Inn for Guds åsyn frimodig jeg står.

Om verden omkring meg i angst nå forgår:

på Golgatahøyden så sikkert jeg står.