Sider

fredag 16. mars 2012

Nr. 373: ER DET NORSKE FOLK I FERD MED Å BLI SOM ROMERNE FØR ROMERRIKET GIKK UNDER?

Nr. 373:

ER DET NORSKE FOLK I FERD MED Å BLI SOM ROMERNE FØR ROMERRIKET GIKK UNDER?

Ord. 14. 34 Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.














Hvis vi ser på Romerriket som er det desidert største, mest omfattende og det riket som har styrt verden lengst. Så kom de også til en slutt. Vi leser om dette flere plasser. Her et utdrag fra Store Norske Leksikon: Odovaker, germansk hærfører i tjeneste hos den vestromerske keiser i Ravenna. I 476 gjorde de germanske leietroppene opprør, avsatte keiseren Romulus Augustulus og tok Odovaker til konge. Han ble godkjent som styrer i Italia av den østromerske keiser, men denne fikk 489 den ostrogotiske konge Theoderik til å gå mot Italia. Etter tre års kamp kom det til forlik mellom Odovaker og Theoderik, men Theoderik brøt avtalen og drepte Odovaker. Odovaker var en dyktig administrator og respekterte den katolske kirke skjønt han selv var arianer. Året for Odovakers kupp, 476, har tidligere gjerne markert det vestromerske rikes undergang og dermed tidsskiftet oldtid–middelalder.

Her også om det samme tema: Konstantin opplevde kristenforfølgelsene under Diokletian og Galerius på nært hold og er antagelig blitt imponert over den nye religionens styrke og den nye gudens makt. Derfor ønsket han å gjøre kristendommen til en støtte for imperiet. Sammen med Licinius utstedte han i 313 det såkalte Milano-ediktet, som sikret allmenn religionsfrihet og medførte en viss begunstigelse av de kristne. I årene som fulgte, gikk Konstantin i vest stadig lenger i denne retning: kirken fikk motta testamentariske gaver, søndag ble helligdag (321), mynt fikk kristne symboler osv. Licinius i sin riksdel derimot forfulgte de kristne igjen. Som hersker i øst fra 314 virket Konstantin enda mer åpenbart til kirkens fordel. Han ønsket kirkens enhet for rikets skyld, og engasjerte seg i striden mot donatismen og arianismen; kirkemøtet i Nikaia (Nicaea) i 325 ble sammenkalt av Konstantin, hvis holdning har sin naturlige fortsettelse i kristendommens overgang til statsreligion og i caesaropapismen. Det er vanskelig å bedømme Konstantins personlige religiøsitet. Som pontifex maximus forble han leder for det hedenske religionsvesen. Han lot seg først døpe på dødsleiet, men det var ikke uvanlig. Sikkert var han ingen kyniker som bare utnyttet kristendommen; som tidens mennesker var han levende opptatt av guder og det overnaturlige, og fra 312 har han antagelig følt seg utpekt av de kristnes gud til å styre riket. Konstantin knyttet gjerne geistlige til seg, og var en venn av biskopen og kirkehistorikeren Evsebios fra Caesarea, som har skrevet en sterkt flatterende biografi over Konstantin. (sitat slutt).

Selv om kristendommen ble anerkjent og godkjent falt Romerriket i sammen!

Hvorfor? For det første var det navn kristendom, de sanne troende ble forfulgt, drept og utfrosset av den Katolske Kirka og statsmakten. Er det paralleller til Norge i dag? Ja, mange. Det gjelder bare å få øynene opp for det. La meg ta noen eksempler:

1.) Det er Statskirken som var rådende under Romerriket etter ca. år 324, 150 år før Romerriket falt i år 476 da Keiseren Romulus Augustulus faller for germaneren Odovaker. I Norge er det en frafallen og lunken Statskirke som er dominerende i det offentlige rom. Akkurat like lite som den Romersk Katolske kirke bragt vekkelse til Romerriket vil den Norske Lutherske kirke bringe vekkelse til Norge. For de første kristne var det mange doktriner som den Katolske Kirka innførte ganske tidlig i sin historie om disse ble mer og mer utkrystallisert utenkelig og helt uforenlig med en sann kristen tro. Slike doktriner som en treenig Gud, sjelens udødelighet, Pave dømme og kirkelig hierarki, et brennende helvete etc. Dette var ikke Apostlenes og Profetens lære, langt mindre Jesus sin lære og forkynnelse som forkynte troen på èn Gud, mennesket er kun udødelig ved troen på Jesus, vi troende er brødre blant brødre der alle har noe å si og ingen står over hverandre og kan påberope seg å stå over noen.

Matt. 23. 8 Men I skal ikke la eder kalle rabbi; for en er eders mester, men I er alle brødre. 9 Og I skal ikke kalle nogen på jorden eders far; for en er eders far, han som er i himmelen. 10 Heller ikke skal I la eder kalle lærere; for en er eders lærer, Kristus. 11 Men den største blandt eder skal være eders tjener.

2.) Romerriket hadde p.g.a. sine veier og ellers utrolige utvikling, omfang og kunnskap en rikdom og luksus som var usedvanlig stor for et helt folk. Slik er det også i Norge i dag at vi blir rikere og rikere. Men allikevel mer og mer avkristnet etter som den materielle rikdommen øker og vokser. Jeg sier ikke at det går an å ha det godt og også være en troende, men vi ser her i Norge som under Romerriket at rikdommen og velstand virker negativt og kvelende på det åndelige livet.

3.) Norm oppløsningen ble mer og mer synlig og tiltagende i Romerriket. Der en før hadde vært nøye under Romerrikets oppbygning og storhets tid, ble byttet ut mot at alt var tillatt. Bordeller og annet vokste. Slik er det også i Norge. At nordmenn tror at frihet er å være styrt av sine egne lyster, men virkelig frihet er å være underlagt Kristus i et og alt.

4.) Det vil alltid være noen fiender som vil overta. For Romerriket ved en forholdsvis liten hærmakt som gjorde slutt på deres storhets tid for de tok ikke seg selv i vare. Slik er jeg redd for at det samme kan skje her i Norge hvis vi ikke tar oss i vare. Jeg vet ikke hva som vil skje til det fulle. Men avsetter vi Jesus i dette landet enda mer vil noe annet overta da menneske er hjelpeløse religiøst anlagt, vi må ha noe som er større enn oss selv. Hva det neste blir vet jeg ikke, får ikke håpe det blir Islam for det er Satans religion og hans «tro».

5.) Vi leser om de første kristne som inntok hele Romerriket med evangeliets glade budskap. Det gikk sin seiersgang og når Keiser Konstantin innførte kristendommen 324–337 så var det egentlig fordi at kristendommen hadde vunnet så stor forfeste at det var umulig å stoppe kristendommens seiersgang. Men ved å innføre kristendommen og gjøre den anerkjent så kunne han og Romerrikets utrydde de sanne troende som ikke ville slutte seg til den Katolske kirka som trodde på det meste som ikke var forenlig med en sann kristen tro. Slik er det også i Norge i dag at de sanne evangelisk kristne blir holdt utenforbi. Mens navn kristne, hyklerne og de som er lunkne og som sover på det åndelige område er «innforbi». Mens de sanne evangelisk troende blir holdt «utenforbi». Det samme som skjedde med Romerriket vil nok skje med Norge hvis vi ikke omvender oss i tide. Det vil bli den samme katastrofale konsekvensen for oss i Norge å vende Gud ryggen og velge vår egen vei!

6.) Kultur og underholdning var Romernes store varemerke, men det frelser ingen. Det er kun troen på Jesus og han død og oppstanden som frelser. Derfor blir det Norske folket forført som Romerne ble det ved å tro at kultur og underholdning løfter en nasjon i seg selv. Det er ingenting annet en troen på Jesus som virkelig løfter en nasjon. Alt annet er supplement og aktiviteter som kan være gode ting, men uten troen på Jesus og Guds ord, så vil det aldri føre frem,

Rom. 10. 6 men rettferdigheten av troen sier så: Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal fare op til himmelen - det vil si: for å hente Kristus ned -? 7 eller: Hvem skal fare ned i avgrunnen - det vil si: for å hente Kristus op fra de døde -? 8 Men hvad sier den? Ordet er dig nær, i din munn og i ditt hjerte; det er troens ord, det som vi forkynner, 9 for dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud opvakte ham fra de døde, da skal du bli frelst; 10 for med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.

7.) Romerne var velutdannede, de fremste når det gjaldt å bygge veier, infrastruktur og mye mer. De var forut for sin tid. Vi ser her i Norge p.g.a. oljerikdommene at vi i Norge også bygger, planter og får til det meste. Men Romerne «glemte» Gud og dyrket seg selv og det ble deres undergang. Vi får håpe, tro og be at det ikke skjer med oss i Norge men at det kommer vekkelse og fremgang for evangeliet!

Konklusjon:

Norge vil hvis vi ikke omvender oss (som troende) aldri få oppleve vekkelse og åndsutgytelse. Her kunne jeg ha skrevet mye mer, men vil si at det Norske folk trenger omvendelse fra synd og komme til tro igjen på Jesus og Guds ord! Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.

Relaterte linker: http://snl.no/Romerriket http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-301-norge-blir-ikke-spart.html

Ingen kommentarer: