Nr. 861:
Jeg taler som
Apostelen Paulus sanne og sindige ord!
Ap.gj. 26. 25
Men han sier: Jeg er ikke vanvittig, mektigste Festus! men jeg taler sanne og
sindige ord. (1930 oversettelse).
Jeg har
gjennom årene blitt mindre og mindre opptatt med mennesker yndest og hyllest
(om det også kan varme til sine tider). Men mer og mer om Guds gunst og
velsignelse. Jeg kan si etter jeg har levd som en troende siden jeg var 16 år
og har nå passert 50. At jeg i motsetning til veldig mange har aldri unnskylt
meg for noe jeg eventuelt har gjort. Jeg er ikke vokst opp i et troende hjem,
men et vanlig verdslig hjem. Og at akkurat jeg fronter så mye av bibelens lære
er egentlig en motsigelse. De som har vokst opp med dette siden barnsben har
mange fortrinn forholdet meg. Men Gud har nå alltid utvalgt seg redskaper ikke
etter menneskelig skjønn og mening. Men etter sitt eget velbehag og hva han ser
i hjertes bunn.
Bilde av meg
og min skjønne kone Berit
Jeg er Guds
ord fordrer av en Herrens tjener
Evnen til å
kunne vurdere oss selv, arbeidet og tempoet som trengs, kan vi gi merkelappen
sindighet. Det er et ord som nesten er blitt borte på veien, og dermed mange
har sluttet å regne med. Men sindighet er en verdi vi ikke må miste. Hva betyr
det så å være sindig? Vi vil prøve å eksemplifisere dette begrepet ved noen
bibelsitater: Apostelen Paulus sier: Ved den nåde jeg har fått, sier jeg til
hver enkelt av dere: Tenk ikke for store tanker om deg selv, men tenk sindig!
Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham (Rom 12,3).
Den sindige er altså klok, ydmyk, og har lært seg selv å kjenne.
Om en
tilsynsmann i menigheten, sier Paulus at vedkommende skal være: En tilsynsmann
må ikke kunne anklages for noe. Han må være én kvinnes mann, nøktern(sindig),
forstandig, høflig, gjestfri, dyktig til å undervise, ikke drikkfeldig eller
voldelig, men mild, uten stridslyst og pengebegjær. (1 Tim 3,2-3). Sammenhengen
viser at den sindige (nøkterne) ikke ligger under for noen slags rus, av drikk,
penger, kvinner eller noe annet. Dermed vil en tre fram på en verdig måte.
Paulus ved
et tilfelle sto for retten, sa han: Paulus svarte: "Jeg er ikke fra
forstanden, ærede Festus, for alt jeg sier, er sant og vel gjennomtenkt"
(Apg. 26,25). I tidligere oversettelse (DNB-1930) sto det: .. men jeg taler
sanne og sindige ord. Med andre ord, sindigheten (det vel gjennomtenkte) og
sannheten hører sammen. Det er viktig i dag, føler jeg, når det er blitt så viktig
å bruke ironi og satire. Om vi snakker negativt om satire eller ironi, får vi
inntrykk av at folk synes vi har liten humoristisk sans. Men undersøker vi
nærmere, viser det seg ofte at folk tar ironi for god fisk og blir lurt. (Eks:
fleip eller fakta?: 'en skal ikke bruke fremmedord er ikke er adekvat med') Den
sindige snakker sant, unngår tvetydigheter og ironi. Vedkommende er også i
stand til å gjennomskue det overfladiske, halvsanne eller løgnaktige.
Bibelen ser
vi at oppfordringen til å være sindig rettes til både menighetsledere og andre
av alle aldre. Det betyr: Vær fornuftig, sunn, rimelig, seriøs, vis god moral
og selvdisiplin. Et kanskje ekstremt eksempel for å få fram det viktige med
sindighet: En mann som fikk ødelagt butikken sin i en brann, kommenterte det
som fartsdump på livets vei. -Det var nok bare for at jeg skulle sette ned
tempoet litt. Det er sindighet, lært i livets skole.
Når en selv
fører fornuftig og sunn tale, men blir møtt med løgner, forbannelser og alt for
å ramme en. Hva da?
Jeg har
debattert egentlig gjennom hele livet. Og tror jeg er rimelig flink både til å
svare og lytte. Men å møte de som egentlig ikke vil. Men som vet allikevel
best, hva da?
Jeg tror jeg
kan si som Apostelen Paulus: «jeg taler sanne og sindige ord».
Men når
motparten ikke er det, eller ønsker å være det, hva da? Da er mitt klare råd,
etter å ha vært gjennom mange feider. Det er å overlate disse menneskene i Guds
hender, riste støvet av egne føtter. Og gå videre med Gud. Aldri stå i det
uendelige å tale og overbevise urettferdige og vanskelige mennesker.
Apostelen
Paulus ord vil jeg gjøre til mine: Ap.gj. 28. 24 Og nogen blev overbevist ved
det han sa, men andre var vantro. 25 De gikk da fra hverandre i uenighet, idet
Paulus sa det ene ord: Rettelig talte den Hellige Ånd ved profeten Esaias til
eders fedre da han sa: 26 Gå til dette folk og si: I skal høre og høre og ikke
forstå, og se og se og ikke skjelne; 27 for dette folks hjerte er sløvet, og
med ørene hører de tungt, og sine øine lukker de, forat de ikke skal se med
øinene og høre med ørene og forstå med hjertet og omvende sig, så jeg kunde få
læge dem.
Noen vil
aldri bli overbevist, selv om Jesus, Paulus, Peter, Johannes eller noen andre
av Apostlene hadde forkynt dem sannheten! Mens andre, de lar seg overbevise, og
søk omgang og plei ditt åndelige liv med dem.
Salme 16. 2
Jeg sier til Herren: Du er min Herre; jeg har intet gode utenfor dig - 3 idet jeg holder mig til de hellige som er i
landet, og de herlige i hvem jeg har all min lyst.
Relaterte
linker:
2 kommentarer:
Bla bla bla bla din klovn. Egenrettferdig og stolt. Totalt blokket for innsikt. En sann kristen innrømmer feil og ber om tilgivelse. En egenrettferdig fariseer ser bare andres feil og skryter av seg selv. Hvem av disse er du? Ha ha :) Les selv. Hva du skriver.
Bjørn jeg har både selsinnsikt og er ingen klovn. Du kommer aldri med noe konstruktivt, bare er på den samme måten Saulus var. Du MÅ BLI FRELST OG FØDT PÅ NYTT, FOR Å SE INN I GUDS RIKE!
Legg inn en kommentar